Bergeløkkene - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T20:14:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 20:14
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]
			{{bm}}

Kallrustad: thumb-mal på bilde

2015-10-22T10:44:32Z

thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2015 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~bergeløkkene.jpg~~\|thumb~~\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene ~~(foto:~~ Lågdalsmuseet~~)]]~~'''[[Bergeløkkene]]''' var som de andre [[Løkkene i Håvet\|løkkene i Håvet]] blant de større og bedre i bergstaden [[Kongsberg]]. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.		{{thumb\|bergeløkkene.jpg\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene.\|Lågdalsmuseet}}
			'''[[Bergeløkkene]]''' var som de andre [[Løkkene i Håvet\|løkkene i Håvet]] blant de større og bedre i bergstaden [[Kongsberg]]. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.

	Bergeløkkene var opprinnelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.		Bergeløkkene var opprinnelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.

Aslak Kittelsen: lagt inn igjen malen som forsvant i forrige revisjon. oops!

2011-12-20T12:30:13Z

lagt inn igjen malen som forsvant i forrige revisjon. oops!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2011 kl. 12:30
Linje 11:		Linje 11:
	== Se også ==		== Se også ==
	* [[Løkkene på Kongsberg]]		* [[Løkkene på Kongsberg]]

			{{Kulturminneløypa}}

	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]

Aslak Kittelsen: lagt til lenke til overordna artikkel, samt småfiks

2011-12-20T12:29:18Z

lagt til lenke til overordna artikkel, samt småfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2011 kl. 12:29
Linje 2:		Linje 2:

	Bergeløkkene var opprinnelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.		Bergeløkkene var opprinnelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.
	Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på [[Sandsværmoen]]. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.		Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av [[1800-tallet]] ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på [[1900-tallet]] ble de overtatt av baker Omholdt på [[Sandsværmoen]]. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.

	I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i [[Kongsberg]], Sandsvær Landbrukslag, [[Kongsberg sølvverk\|Sølvverket]]s Venner og [[Lågdalsmuseet]]s Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.		I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i [[Kongsberg]], Sandsvær Landbrukslag, [[Kongsberg sølvverk\|Sølvverket]]s Venner og [[Lågdalsmuseet]]s Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.

	== Kilde ==		== Kilde ==
			* [http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]

	~~[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]~~		== Se også ==
			* [[Løkkene på Kongsberg]]
	~~<br clear~~=~~"all"/>~~
	~~{\| align~~=~~"center" style~~=~~"width:70%; background-color:#f8f8f8; border:2px solid #e0e0e0; padding:5px;"~~
	~~\|align~~=~~"left" \|[[Bilde:Valknute Kaar 2009.gif]]~~
	~~\| align="center" \| Hele eller deler av ''{{PAGENAME}}'' er basert på en artikkel fra prosjektet~~ [[~~Kulturminneløypa]] publisert på nettstedet ''Kulturminneløypa.no'' og lagt ut~~ på {{SITENAME}} under lisensen [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ cc-by-sa]. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjerna seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.<br />Flere artikler finnes via [[:Kategori:Kulturminneløypa\|denne alfabetiske oversikten]].
	~~\|}<includeonly>[[Kategori:Kulturminneløypa]]</includeonly>~~
	~~<noinclude>[[Kategori:Kulturminneløypa]]~~
	~~[[Kategori:Navigasjonsmaler~~]]~~</noinclude>~~

	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]

Aslak Kittelsen: formatering og mal

2011-12-15T12:44:29Z

formatering og mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2011 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:bergeløkkene.jpg\|thumb\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)]]'''[[Bergeløkkene]]''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergstaden [[Kongsberg]]. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.		[[Bilde:bergeløkkene.jpg\|thumb\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)]]'''[[Bergeløkkene]]''' var som de andre [[Løkkene i Håvet\|løkkene i Håvet]] blant de større og bedre i bergstaden [[Kongsberg]]. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.

	Bergeløkkene var opprinnelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.		Bergeløkkene var opprinnelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.
	Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.		Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på [[Sandsværmoen]]. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.

	I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, ~~Sølvverkets~~ Venner og ~~Lågdalsmuseets~~ Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.		I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i [[Kongsberg]], Sandsvær Landbrukslag, [[Kongsberg sølvverk\|Sølvverket]]s Venner og [[Lågdalsmuseet]]s Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.

	== Kilde ==		== Kilde ==

	[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]		[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]

			<br clear="all"/>
			{\| align="center" style="width:70%; background-color:#f8f8f8; border:2px solid #e0e0e0; padding:5px;"
			\|align="left" \|[[Bilde:Valknute Kaar 2009.gif]]
			\| align="center" \| Hele eller deler av ''{{PAGENAME}}'' er basert på en artikkel fra prosjektet [[Kulturminneløypa]] publisert på nettstedet ''Kulturminneløypa.no'' og lagt ut på {{SITENAME}} under lisensen [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ cc-by-sa]. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjerna seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.<br />Flere artikler finnes via [[:Kategori:Kulturminneløypa\|denne alfabetiske oversikten]].
			\|}<includeonly>[[Kategori:Kulturminneløypa]]</includeonly>
			<noinclude>[[Kategori:Kulturminneløypa]]
			[[Kategori:Navigasjonsmaler]]</noinclude>

	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]

Kallrustad: kategoriserer og wikifiserer

2011-11-23T11:14:54Z

kategoriserer og wikifiserer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2011 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:bergeløkkene.jpg\|thumb\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)]]'''Bergeløkkene''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergstaden. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.		[[Bilde:bergeløkkene.jpg\|thumb\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)]]'''[[Bergeløkkene]]''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergstaden [[Kongsberg]]. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.
	Bergeløkkene var ~~opprinelig~~ fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.
			Bergeløkkene var opprinnelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.
	Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.		Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.

	I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.		I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.

			== Kilde ==

			[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]

	~~''Kilde~~: ''[~~http~~:~~//www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet~~]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
			[[Kategori:Slåttonn]]

Mette Martinsen på 22. nov. 2011 kl. 09:15

2011-11-22T09:15:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2011 kl. 09:15
Linje 2:		Linje 2:
	Bergeløkkene var opprinelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.		Bergeløkkene var opprinelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.
	Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.		Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.

	I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.		I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.


	''Kilde: ''[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]		''Kilde: ''[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]

Mette Martinsen på 22. nov. 2011 kl. 09:15

2011-11-22T09:15:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2011 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:bergeløkkene.jpg\|thumb\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)]]'''Bergeløkkene''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergstaden. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.		[[Bilde:bergeløkkene.jpg\|thumb\|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)]]'''Bergeløkkene''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergstaden. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.
	Bergeløkkene var opprinelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.		Bergeløkkene var opprinelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.
	Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.		Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.
	I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.		I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.


	''Kilde: ''[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]		''Kilde: ''[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]

Mette Martinsen på 22. nov. 2011 kl. 09:15

2011-11-22T09:15:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2011 kl. 09:15
Linje 3:		Linje 3:
	Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.		Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.
	I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.		I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.


			''Kilde: ''[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet]

Mette Martinsen: Ny side: Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)'''Bergeløkkene''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergst...

2011-11-22T09:13:15Z

Ny side: thumb|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)'''Bergeløkkene''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergst...

Ny side

[[Bilde:bergeløkkene.jpg|thumb|Ku, kalv og kvige på beite i Bergeløkkene (foto: Lågdalsmuseet)]]'''Bergeløkkene''' var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergstaden. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet.
Bergeløkkene var opprinelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart.
Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.
I juli hver sommer er det slåttedugnad på Bergeløkkene. Dette er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Kongsberg, Sandsvær Landbrukslag, Sølvverkets Venner og Lågdalsmuseets Venner. Disse foreningene har fra slutten av 1990-tallet også samarbeidet om inngjerding, rydding og annen skjøtsel av løkkene. Barnehager og skoler bruker området i undervisningssammenheng.