Bergen - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 14. mai 2023 kl. 10:45

2023-05-14T10:45:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:45
Linje 42:		Linje 42:
	==Middelalderen==		==Middelalderen==
	[[Bilde:Bergenhus1.JPG\|thumb\|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]]		[[Bilde:Bergenhus1.JPG\|thumb\|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]]
	~~{{thumb\|Kumlokk Bergen 950 år 2020.jpg\|Kumlokk fra 2020 til minne om Bergens 950-årsjubileum.\|Elin Olsen}}~~
	En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek\|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.		En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek\|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
Linje 52:		Linje 51:

	==Nyere tid==		==Nyere tid==
			{{thumb\|Kumlokk Bergen 950 år 2020.jpg\|Kumlokk fra 2020 til minne om Bergens 950-årsjubileum.\|Elin Olsen}}
	Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg.		Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg.

Stigrp: /* Det 20. århundret */

2023-05-14T10:45:00Z

Det 20. århundret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:45
Linje 62:		Linje 62:

	==Det 20. århundret==		==Det 20. århundret==
			[[Bilde:Moske i Bergen.JPG\|thumb\|Moské i Bergen]]
	I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915.		I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915.

	Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1\|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.		Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1\|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.

	~~[[Bilde:Moske i Bergen.JPG\|thumb\|Moské i Bergen]]~~
	Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.		Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.

Stigrp: /* Middelalderen */ kumlokk til minne om 950-årsjibileet

2023-05-14T10:44:24Z

Middelalderen: kumlokk til minne om 950-årsjibileet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:44
Linje 41:		Linje 41:

	==Middelalderen==		==Middelalderen==

	[[Bilde:Bergenhus1.JPG\|thumb\|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]]		[[Bilde:Bergenhus1.JPG\|thumb\|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]]
			{{thumb\|Kumlokk Bergen 950 år 2020.jpg\|Kumlokk fra 2020 til minne om Bergens 950-årsjubileum.\|Elin Olsen}}
	En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek\|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.		En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek\|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
	<onlyinclude>		<onlyinclude>

Kallrustad: /* Kommunen */

2020-02-07T10:23:38Z

Kommunen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2020 kl. 10:23
Linje 29:		Linje 29:
	Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge\|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd\|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].		Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge\|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd\|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].

	Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune\|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune\|Øygarden]], [[Askøy]], [[Alver kommune\|Alver]] og [[Osterøy kommune\|Osterøy]].		Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal kommune\|Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune\|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune\|Øygarden]], [[Askøy kommune\|Askøy]], [[Alver kommune\|Alver]] og [[Osterøy kommune\|Osterøy]].

	Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)\|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].		Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)\|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].

Kallrustad: En del oppdatering etter fylkes- og kommunereformen, trengs muligens mer

2020-02-07T10:23:02Z

En del oppdatering etter fylkes- og kommunereformen, trengs muligens mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2020 kl. 10:23
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{thumb\|Bergen1.JPG\|Utsikt fra Fløyen over Vågen.\|Kristian Hunskaar.}}		{{thumb\|Bergen1.JPG\|Utsikt fra Fløyen over Vågen.\|Kristian Hunskaar.}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og ~~var i 2011~~ [[Norge]]s nest største by med ~~ca. 260 392~~ innbyggere. Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Vestland fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Hordaland]]) og er [[Norge]]s nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men [[Fylkesmannen i Vestland]] har hovedkontor i [[Leikanger]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell\|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>		<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell\|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>
Linje 29:		Linje 29:
	Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge\|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd\|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].		Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge\|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd\|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].

	Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[~~Os i Hordaland~~\|Os]], sjøgrenser i sør og ~~vest~~ mot øykommunene [[Austevoll]], [[~~Sund]], [[Fjell~~ kommune\|~~Fjell~~]], [[Askøy~~]] og [[Meland~~]], ~~og sjøgrenser i nord mot~~ [[~~Lindås~~]] og [[Osterøy]].		Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune\|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune\|Øygarden]], [[Askøy]], [[Alver kommune\|Alver]] og [[Osterøy kommune\|Osterøy]].

	Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)\|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].		Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)\|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].
Linje 198:		Linje 198:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]		[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
			{{bm}}

Cnyborg: nytt kommunenr

2020-01-27T10:31:51Z

nytt kommunenr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 10:31
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| kommunenummer = ~~1201~~		\| kommunenummer = 4601
	\| fylke = [[~~Hordaland~~]]		\| fylke = [[Vestland fylke\|Vestland]]
	\| administrasjonssenter = Bergen		\| administrasjonssenter = Bergen
	<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->		<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->

Atlege: Det er nok litt strid omkring hvilke fjell som er de 7 fjell, men Sandviksfjellet har aldri vært ett av dem.

2018-09-30T17:10:17Z

Det er nok litt strid omkring hvilke fjell som er de 7 fjell, men Sandviksfjellet har aldri vært ett av dem.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 17:10
Linje 20:		Linje 20:
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og var i 2011 [[Norge]]s nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og var i 2011 [[Norge]]s nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell\|de syv fjell]]'', som er [[~~Sandviksfjellet~~]], [[~~Fløyen~~]], [[~~Ulriken~~]], [[~~Løvstakken~~]], [[~~Damsgårdsfjellet~~]], [[~~Lyderhorn~~]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte ~~erstattes i blant med~~ [[~~Rundemanen~~]] ~~bak eller [[Blåmanen]] på Fløyfjellet~~. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>		<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell\|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>

	Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.		Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */ Bergens Tidende på Nettbiblioteket

2018-09-28T08:55:03Z

Eksterne lenker: Bergens Tidende på Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 08:55
Linje 182:		Linje 182:
	*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]		*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
	*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]		*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]
			*{{avis-nb\|Hordaland\|Bergens%20Tidende\|Bergens Tidende}} (tilgang i norske bibliotek)
	*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]		*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
	*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]		*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]

PaulVIF: /* I og fra Bergen */

2017-12-31T09:11:42Z

I og fra Bergen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2017 kl. 09:11
Linje 104:		Linje 104:
	*[[Den Nationale Scene]]		*[[Den Nationale Scene]]
	*[[Fantoft stavkirke]]		*[[Fantoft stavkirke]]
			*[[Fjøsanger hovedgård]]
	*[[Fløyen]] og [[Fløibanen]]		*[[Fløyen]] og [[Fløibanen]]
	*[[Gamle Bergen]]		*[[Gamle Bergen]]

Cnyborg: /* I og fra Bergen */

2017-09-06T07:52:03Z

I og fra Bergen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2017 kl. 07:52
Linje 100:		Linje 100:
	*[[Buekorpsmuseet]]		*[[Buekorpsmuseet]]
	*[[Bymuseet i Bergen]]		*[[Bymuseet i Bergen]]
	*[[Corps de Garde]]		*[[Corps de Garde (Bergen)\|Corps de Garde]]
	*[[Damsgård hovedgård]]		*[[Damsgård hovedgård]]
	*[[Den Nationale Scene]]		*[[Den Nationale Scene]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2020 kl. 10:23
Linje 29:		Linje 29:
	Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge\|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd\|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].		Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge\|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd\|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].

	Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune\|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune\|Øygarden]], [[Askøy]], [[Alver kommune\|Alver]] og [[Osterøy kommune\|Osterøy]].		Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal kommune\|Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune\|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune\|Øygarden]], [[Askøy kommune\|Askøy]], [[Alver kommune\|Alver]] og [[Osterøy kommune\|Osterøy]].

	Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)\|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].		Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)\|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].