Bergenske Kongeveg (Hole) - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til info om Granbakken

2023-06-30T23:49:14Z

Lagt til info om Granbakken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 23:49
Linje 21:		Linje 21:
	=== Løytnantsbakken ===		=== Løytnantsbakken ===
	[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.		[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.
			=== Granbakken ===
			{{:Granbakken (Bærum gnr 102/2)}}
	=== Øvre Jonsrud ===		=== Øvre Jonsrud ===
	{{:Øvre Jonsrud}}		{{:Øvre Jonsrud}}

Leharu på 30. jun. 2023 kl. 23:37

2023-06-30T23:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 23:37
Linje 25:		Linje 25:
	=== Bærums Verk ===		=== Bærums Verk ===
	{{:Bærums Verk}}		{{:Bærums Verk}}
	==Tradisjoner og ~~aktiviteter~~ i tidligere tider==		==Tradisjoner, aktiviteter og folketro i tidligere tider==
	===Middelaldervei og setervei===		===Middelaldervei og setervei===
	Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.		Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

Leharu: Ryddet i teksten og lagt til bilde

2023-06-30T23:36:00Z

Ryddet i teksten og lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 23:36
Linje 13:		Linje 13:
	===Bureheim===		===Bureheim===
	{{:Bureheim (Hole)\|Bureheim)}}		{{:Bureheim (Hole)\|Bureheim)}}
	~~===Middelaldervei og setervei===~~
	Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

	~~Bønder fra Hole har hatt [[seter\|setre]] her i området siden middelalderen, eller kanskje lengre. Et [[spinnehjul]] som kan være mer enn 500 år gammelt ble funnet på Retthella.~~

	===Midtskogen===		===Midtskogen===
	{{:Midtskogen}}		{{:Midtskogen}}

	===Benteplassen===		===Benteplassen===
	{{:Benteplassen (Hole)}}		{{:Benteplassen (Hole)}}

	=== Langebru ===		=== Langebru ===
	{{:Langebru (Hole)}}		{{:Langebru (Hole)}}
			=== Løytnantsbakken ===
			[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.
			=== Øvre Jonsrud ===
			{{:Øvre Jonsrud}}
			=== Bærums Verk ===
			{{:Bærums Verk}}
			==Tradisjoner og aktiviteter i tidligere tider==
			===Middelaldervei og setervei===
			Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

			Bønder fra Hole har hatt [[seter\|setre]] her i området siden middelalderen, eller kanskje lengre. Et [[spinnehjul]] som kan være mer enn 500 år gammelt ble funnet på Retthella.

	===Seterdrift ===		===Seterdrift ===
	{{:Seterdrift på Krokskogen}}		{{:Seterdrift på Krokskogen}}

	===Kullbrenning===		===Kullbrenning===
	Rundt 1600 ble fire jernverk grunnlagt i området rundt Oslo, [[Bærums Jernverk]] i Lommedalen, [[Fossum Verk (Bærum)\|Fossum Verk]] ved [[Bogstadvannet]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], [[Dikemark Verk]] i [[Asker kommune\|Asker]] og [[Hakadal Verk]] i [[Nittedal kommune\|Nittedal]]. Alle trengte de kull for å smelte jern i masovnene. Rundt hvert verk ble det angitt en «circumferens» - et større skogsområde der bøndene måtte levere kull til verket mot betaling. Kullbrenning var en viktig inntektskilde for ringerikinger i mer enn 250 år.		Rundt 1600 ble fire jernverk grunnlagt i området rundt Oslo, [[Bærums Jernverk]] i Lommedalen, [[Fossum Verk (Bærum)\|Fossum Verk]] ved [[Bogstadvannet]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], [[Dikemark Verk]] i [[Asker kommune\|Asker]] og [[Hakadal Verk]] i [[Nittedal kommune\|Nittedal]]. Alle trengte de kull for å smelte jern i masovnene. Rundt hvert verk ble det angitt en «circumferens» - et større skogsområde der bøndene måtte levere kull til verket mot betaling. Kullbrenning var en viktig inntektskilde for ringerikinger i mer enn 250 år.

	===Olavskilder ===		===Olavskilder ===
	En teori sier at [[Olav den Hellige]] kan ha blitt født på Bønsnes i Hole i 995. En av hans evner skal ha vært å få vann til å velle frem fra hardt fjell - disse kildene kalles ''Olavskilder''. Tre kilder skal det ha vært på Krokskogen, men det er bare to av disse som det er kjent hvor ligger. Den ene, som ble nevnt av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, ligger ved [[Midtskogen]] og den andre på Retthella. Den siste ble omtalt av [[fut]]en Iwer Wiel i 1743. Den tredje skal ha ligget i Krokkleiva.		En teori sier at [[Olav den Hellige]] kan ha blitt født på Bønsnes i Hole i 995. En av hans evner skal ha vært å få vann til å velle frem fra hardt fjell - disse kildene kalles ''Olavskilder''. Tre kilder skal det ha vært på Krokskogen, men det er bare to av disse som det er kjent hvor ligger. Den ene, som ble nevnt av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, ligger ved [[Midtskogen]] og den andre på Retthella. Den siste ble omtalt av [[fut]]en Iwer Wiel i 1743. Den tredje skal ha ligget i Krokkleiva.

	~~=== Løytnantsbakken ===~~
	[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.

	~~=== Øvre Jonsrud ===~~
	~~{{:Øvre Jonsrud}}~~
	~~=== Bærums Verk ===~~
	~~{{:Bærums Verk}}~~

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Hole kommune]]		[[Kategori:Hole kommune]]

Leharu på 30. jun. 2023 kl. 22:54

2023-06-30T22:54:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 22:54
Linje 12:		Linje 12:
	{{:Kleivstua}}		{{:Kleivstua}}
	===Bureheim===		===Bureheim===
	{{:Bureheim (Hole)}}		{{:Bureheim (Hole)\|Bureheim)}}
	===Middelaldervei og setervei===		===Middelaldervei og setervei===
	Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.		Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

Leharu på 30. jun. 2023 kl. 22:52

2023-06-30T22:52:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 22:52
Linje 11:		Linje 11:
	===Kleivstua===		===Kleivstua===
	{{:Kleivstua}}		{{:Kleivstua}}
			===Bureheim===
			{{:Bureheim (Hole)}}
	===Middelaldervei og setervei===		===Middelaldervei og setervei===
	Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.		Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

Leharu på 30. jun. 2023 kl. 17:18

2023-06-30T17:18:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Hole kommune]] i [[~~Viken~~ fylke]]. Den følger ~~den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]]~~ i ~~Hole opp [[Krokkleiva]]~~ og ~~over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. Partiet mellom [[Kleivstua]] og kommunegrensen sør for Langebru,~~ som ~~i sin helhet ligger i~~ Hole, har ~~fått~~ det offisielle navnet [[Kongeveien over Krokskogen]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Hole kommune]] i [[Buskerud fylke]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som Hole kommune har gitt det offisielle navnet [[Kongeveien over Krokskogen]].

	I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].		<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole i [[Buskerud]] følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].

	Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.		Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude>

	==Stoppesteder underveis==		==Stoppesteder underveis==
Linje 11:		Linje 11:
	===Kleivstua===		===Kleivstua===
	{{:Kleivstua}}		{{:Kleivstua}}
	===~~Bureheim~~===		===Middelaldervei og setervei===
	~~Drøyt halvannen kilometer sør for Kleivstua ligger den store tømmerhytta~~ som ~~tidligere var serveringsstedet~~ [[~~Bureheim (Hole)~~\|~~Bureheim~~]]~~. Den ble oppført av Signe Bure (1901–1994)~~ i ~~1950~~, ~~og samme~~ år ~~åpnet hun for servering og overnatting. Driften tok slutt omkring 1980~~.		Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

			Bønder fra Hole har hatt [[seter\|setre]] her i området siden middelalderen, eller kanskje lengre. Et [[spinnehjul]] som kan være mer enn 500 år gammelt ble funnet på Retthella.

	===Midtskogen===		===Midtskogen===
	{{:Midtskogen}}		{{:Midtskogen}}

	===Benteplassen===		===Benteplassen===
	{{:Benteplassen (Hole)}}		{{:Benteplassen (Hole)}}

	=== Langebru ===		=== Langebru ===
	{{:Langebru (Hole)}}		{{:Langebru (Hole)}}
	~~=== Løytnantsbakken ===~~
	[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.
	~~=== Granbakken ===~~
	~~{{:Granbakken (Bærum gnr 102/2)}}~~
	~~=== Øvre Jonsrud ===~~
	~~{{:Øvre Jonsrud}}~~
	~~=== Bærums Verk ===~~
	~~{{:Bærums Verk}}~~

	~~==Gamle tradisjoner knyttet til veien==~~
	===Seterdrift ===		===Seterdrift ===
	{{:Seterdrift på Krokskogen}}		{{:Seterdrift på Krokskogen}}

	~~===Middelaldervei og setervei===~~
	Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

	~~Bønder fra Hole har hatt [[seter\|setre]] her i området siden middelalderen, eller kanskje lengre. Et [[spinnehjul]] som kan være mer enn 500 år gammelt ble funnet på Retthella.~~

	===Kullbrenning===		===Kullbrenning===
Linje 43:		Linje 34:
	En teori sier at [[Olav den Hellige]] kan ha blitt født på Bønsnes i Hole i 995. En av hans evner skal ha vært å få vann til å velle frem fra hardt fjell - disse kildene kalles ''Olavskilder''. Tre kilder skal det ha vært på Krokskogen, men det er bare to av disse som det er kjent hvor ligger. Den ene, som ble nevnt av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, ligger ved [[Midtskogen]] og den andre på Retthella. Den siste ble omtalt av [[fut]]en Iwer Wiel i 1743. Den tredje skal ha ligget i Krokkleiva.		En teori sier at [[Olav den Hellige]] kan ha blitt født på Bønsnes i Hole i 995. En av hans evner skal ha vært å få vann til å velle frem fra hardt fjell - disse kildene kalles ''Olavskilder''. Tre kilder skal det ha vært på Krokskogen, men det er bare to av disse som det er kjent hvor ligger. Den ene, som ble nevnt av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, ligger ved [[Midtskogen]] og den andre på Retthella. Den siste ble omtalt av [[fut]]en Iwer Wiel i 1743. Den tredje skal ha ligget i Krokkleiva.

	==~~Kilder~~=		=== Løytnantsbakken ===
	*Nettbiblioteket: [~~https://www~~.nb.~~no/items/7e30c5b2215461ef4b21c11203e19b28?page~~=~~0&searchText~~=~~%22Signe%20Bure%22 Hole bygdebok bind 5~~: ~~Bygda og folket - bosettingshistorie for østsida av fjorden og Krokskogen]~~		[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.

			=== Øvre Jonsrud ===
			{{:Øvre Jonsrud}}
			=== Bærums Verk ===
			{{:Bærums Verk}}

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Leharu på 30. jun. 2023 kl. 16:27

2023-06-30T16:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 16:27
Linje 22:		Linje 22:
	[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.		[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.
	=== Granbakken ===		=== Granbakken ===
	{{:Granbakken (Bærum gnr 102/2)~~\|Granbakken~~}}		{{:Granbakken (Bærum gnr 102/2)}}
	=== Øvre Jonsrud ===		=== Øvre Jonsrud ===
	{{:Øvre Jonsrud}}		{{:Øvre Jonsrud}}

Leharu: Ryddet i teksten

2023-06-30T16:22:51Z

Ryddet i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 16:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Hole kommune]] i [[~~Buskerud~~ fylke]]. Den følger i ~~det store~~ og ~~hele det veiløpet~~ som Hole ~~kommune~~ har ~~gitt~~ det offisielle navnet [[Kongeveien over Krokskogen]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Hole kommune]] i [[Viken fylke]]. Den følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. Partiet mellom [[Kleivstua]] og kommunegrensen sør for Langebru, som i sin helhet ligger i Hole, har fått det offisielle navnet [[Kongeveien over Krokskogen]].

	<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole i [[Buskerud]] følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].		I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].

	Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.~~</onlyinclude>~~		Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.

	==Stoppesteder underveis==		==Stoppesteder underveis==

Leharu på 30. jun. 2023 kl. 16:15

2023-06-30T16:15:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 16:15
Linje 22:		Linje 22:
	[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.		[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.
	=== Granbakken ===		=== Granbakken ===
	{{:Granbakken}}		{{:Granbakken (Bærum gnr 102/2)\|Granbakken}}

	=== Øvre Jonsrud ===		=== Øvre Jonsrud ===
	{{:Øvre Jonsrud}}		{{:Øvre Jonsrud}}
	=== Bærums Verk ===		=== Bærums Verk ===
	{{:Bærums Verk}}		{{:Bærums Verk}}


	==Gamle tradisjoner knyttet til veien==		==Gamle tradisjoner knyttet til veien==

Leharu: /* Granbakken */

2023-06-30T16:14:21Z

Granbakken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2023 kl. 16:14
Linje 22:		Linje 22:
	[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.		[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere.
	=== Granbakken ===		=== Granbakken ===
	{{:~~Granbakken (Bærum)\|~~Granbakken}}		{{:Granbakken}}

	=== Øvre Jonsrud ===		=== Øvre Jonsrud ===
	{{:Øvre Jonsrud}}		{{:Øvre Jonsrud}}