Berger (Asker gnr 32) - Sideversjonshistorikk

Karstenp: Div lenker

2023-03-05T21:33:36Z

Div lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2023 kl. 21:33
Linje 39:		Linje 39:
	I 1826 hadde bruket 280 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 10 småfe. 1939: 100 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 16 griser.		I 1826 hadde bruket 280 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 10 småfe. 1939: 100 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 16 griser.

	== Lahaugen (Nedre Berger) ==		== [[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)\|Lahaugen (Nedre Berger)]] ==

	[[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)\|Bruksnr. 32/3]], [[Olav Brunborgs vei (Asker)\|Olav Brunborgs vei]] 2, tidligere [[husmannsplass]], utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt.		[[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)\|Bruksnr. 32/3]], [[Olav Brunborgs vei (Asker)\|Olav Brunborgs vei]] 2, tidligere [[husmannsplass]], utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt.
Linje 45:		Linje 45:
	I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser.		I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser.

	== Slependen (Marienlyst) ==		== [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen (Marienlyst)]] ==

	[[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Bruksnr. 32/2, 4 og 5]], tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/1 før 1826 til husmannen Per Andersen. Bruket ble døpt om til Marienlyst og kjøpt av Hans Hansen Staver, som utvidet det med flere parseller av Berger. Etter hans død i 1873 overtok grosserer Johannes Lunde i Oslo eiendommen til bruk som feriested. En del av Marienlyst var eid av arkitekt [[Paul Due]] (1835–1919). Nå er Slependen gjennomskåret av veier og bebygd med næringsbygg.		[[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Bruksnr. 32/2, 4 og 5]], tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/1 før 1826 til husmannen Per Andersen. Bruket ble døpt om til Marienlyst og kjøpt av Hans Hansen Staver, som utvidet det med flere parseller av Berger. Etter hans død i 1873 overtok grosserer Johannes Lunde i Oslo eiendommen til bruk som feriested. En del av Marienlyst var eid av arkitekt [[Paul Due]] (1835–1919). Nå er Slependen gjennomskåret av veier og bebygd med næringsbygg.
Linje 51:		Linje 51:
	I 1826 hadde bruket 12 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 47 dekar dyrket jord, 1 hest.		I 1826 hadde bruket 12 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 47 dekar dyrket jord, 1 hest.

	== Askenga ==		== [[Askenga (Asker gnr 32/8)\|Askenga]] ==

	[[Askenga (Asker gnr 32/8)\|Bruksnr. 32/8]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 32/7 i 1855 til Andreas Larsen som siden kjøpte Groset. Inga Falsen Gjerdrum kjøpte bruket i 1909. Hun var medlem av kommunestyre og formannskap, først for Høyre, siden for Askers upolitiske liste. Bruket ble helt utparsellert 1972–80. Gårdstunet lå i [[Inga Falsen Gjerdrums vei]] 15.		[[Askenga (Asker gnr 32/8)\|Bruksnr. 32/8]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 32/7 i 1855 til Andreas Larsen som siden kjøpte Groset. Inga Falsen Gjerdrum kjøpte bruket i 1909. Hun var medlem av kommunestyre og formannskap, først for Høyre, siden for Askers upolitiske liste. Bruket ble helt utparsellert 1972–80. Gårdstunet lå i [[Inga Falsen Gjerdrums vei]] 15.
Linje 59:		Linje 59:
	== Husmannsplasser under Berger ==		== Husmannsplasser under Berger ==

	Følgende husmannsplasser lå under Berger: [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] (første gang registrert 1625), [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (1625), [[Grisebu under Berger\|Grisebu]] (1732), [[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)\|Lahaugen]] (1771), [[Askenga ~~under Berger~~\|Askenga]] (1825), [[Vestenga under Berger\|Vestenga]] (1835), [[Soldatbakken under Berger\|Soldatbakken]] (1835) og [[Sporvollen under Berger\|Sporvollen]] (1865, [[Nesbruveien (Asker)\|Nesbruveien]] 79).		Følgende husmannsplasser lå under Berger: [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] (første gang registrert 1625), [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (1625), [[Grisebu under Berger\|Grisebu]] (1732), [[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)\|Lahaugen]] (1771), [[Askenga (Asker gnr 32/8)\|Askenga]] (1825), [[Vestenga under Berger\|Vestenga]] (1835), [[Soldatbakken under Berger\|Soldatbakken]] (1835) og [[Sporvollen under Berger\|Sporvollen]] (1865, [[Nesbruveien (Asker)\|Nesbruveien]] 79).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Karstenp: Link til Lahaugen (Nedre Berger)

2023-03-05T21:28:33Z

Link til Lahaugen (Nedre Berger)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2023 kl. 21:28
Linje 59:		Linje 59:
	== Husmannsplasser under Berger ==		== Husmannsplasser under Berger ==

	Følgende husmannsplasser lå under Berger: [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] (første gang registrert 1625), [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (1625), [[Grisebu under Berger\|Grisebu]] (1732), [[Lahaugen (Asker gnr 32/3)\|Lahaugen]] (1771), [[Askenga under Berger\|Askenga]] (1825), [[Vestenga under Berger\|Vestenga]] (1835), [[Soldatbakken under Berger\|Soldatbakken]] (1835) og [[Sporvollen under Berger\|Sporvollen]] (1865, [[Nesbruveien (Asker)\|Nesbruveien]] 79).		Følgende husmannsplasser lå under Berger: [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] (første gang registrert 1625), [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (1625), [[Grisebu under Berger\|Grisebu]] (1732), [[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)\|Lahaugen]] (1771), [[Askenga under Berger\|Askenga]] (1825), [[Vestenga under Berger\|Vestenga]] (1835), [[Soldatbakken under Berger\|Soldatbakken]] (1835) og [[Sporvollen under Berger\|Sporvollen]] (1865, [[Nesbruveien (Asker)\|Nesbruveien]] 79).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Karstenp: Lagt til krysslinking

2023-03-05T21:23:49Z

Lagt til krysslinking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2023 kl. 21:23
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Berger (Asker gnr 32)\|Berger]]''' er gårdsnr. 32 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var /bærjer/. Gården strakte seg fra [[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]] til [[Slepengene (Asker)\|Slepengene]] (nå kalt [[Billingstadsletta]]). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1733 brukte gården kalkovner på [[Holmen (gård i Asker)\|Holmen]] og [[Syverstad (gård i Asker)\|Syverstad]].		'''[[Berger (Asker gnr 32)\|Berger]]''' er gårdsnr. 32 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var /bærjer/. Gården strakte seg fra [[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]] til [[Slepengene (Asker)\|Slepengene]] (nå kalt [[Billingstadsletta]]). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1733 brukte gården kalkovner på [[Holmen (gård i Asker)\|Holmen]] og [[Syverstad (gård i Asker)\|Syverstad]].

	Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)\|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)\|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)\|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)\|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).		Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)\|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)\|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)\|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)\|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] ([[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Marienlyst]]) gårdsnr. 32, mens [[Billingstadsletta]] har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).

	Berger [[Seter\|setret]] på [[Ringivollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]], nord for [[Grønland (Bærum)\|Grønland]].		Berger [[Seter\|setret]] på [[Ringivollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]], nord for [[Grønland (Bærum)\|Grønland]].

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:27Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 32		\| gnr = 32
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Lahaugen (Nedre Berger) */

2018-02-23T08:06:52Z

Lahaugen (Nedre Berger)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2018 kl. 08:06
Linje 41:		Linje 41:
	== Lahaugen (Nedre Berger) ==		== Lahaugen (Nedre Berger) ==

	[[Lahaugen (Asker gnr 32/3)\|Bruksnr. 32/3]], [[Olav Brunborgs vei (Asker)\|Olav Brunborgs vei]] 2, tidligere [[husmannsplass]], utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt.		[[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)\|Bruksnr. 32/3]], [[Olav Brunborgs vei (Asker)\|Olav Brunborgs vei]] 2, tidligere [[husmannsplass]], utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt.

	I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser.		I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser.

PaulVIF på 30. nov. 2016 kl. 09:44

2016-11-30T09:44:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2016 kl. 09:44
Linje 24:		Linje 24:

	Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)\|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)\|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)\|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)\|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).		Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)\|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)\|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)\|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)\|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).

			Berger [[Seter\|setret]] på [[Ringivollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]], nord for [[Grønland (Bærum)\|Grønland]].

	== Vestre Berger ==		== Vestre Berger ==

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 07:04

2016-07-07T07:04:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 07:04
Linje 1:		Linje 1:
	Berger, gårdsnr. 32 i Asker. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var bærjer. Gården strakte seg fra Skustadgata til Slepengene (nå kalt Billingstadsletta). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til Akershus festning. I 1733 brukte gården kalkovner på Holmen og Syverstad. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller Morten Lauritssøn Sand 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra Sem. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra Billingstad samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte Svarteboka. I 1783 kjøpte han plassen Hvitsten og Slepengene av Gustav Strømboe på Kjørbo. Området hørte opprinnelig til Nes. I vår tid har området ved Slependen (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Berger
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Bergar
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Asker kommune]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 32
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Berger (Asker gnr 32)\|Berger]]''' er gårdsnr. 32 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var /bærjer/. Gården strakte seg fra [[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]] til [[Slepengene (Asker)\|Slepengene]] (nå kalt [[Billingstadsletta]]). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1733 brukte gården kalkovner på [[Holmen (gård i Asker)\|Holmen]] og [[Syverstad (gård i Asker)\|Syverstad]].

			Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)\|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)\|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)\|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)\|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).

	== Vestre Berger ==		== Vestre Berger ==

	Bruksnr. 32/1 og 7 (del av Østre Berger), Halvard Torgersens vei 38. Vestre Berger er hovedbølet på Berger. Jon Pettersen døde i 1829, og gården ble overtatt av hans søstersønn Martin Wilhelmsen, Askers ordfører i 1841 og 1854–59. I 1879 kjøpte Halvard Torgersen fra Vestre Gaustad i Aker gården. Han fornyet bygningene og anla gartneri med veksthus for roser. Hans kone Frederikke drev husholdningsskole på gården 1889–1917. Torgersen var ordfører 1890–92. Han skrev Askers gårdshistorie, utgitt i 1917. Sønnen Halvard Torgersen jr. var leder for bygdas forsyningsnemd under krigen 1939–45 og ordfører 1951–58. Datteren Yvonne og hennes mann Ivar Skjulestad driver gården økologisk med korn, grønnsaker og melkeproduksjon og har gårdshotell og gårdsutsalg. Gårdstunet har våningshus som sies å være fra 1600-tallet, senere restaurert og påbygd, stabbur (1850), driftsbygning (1875) og drengestue (1880).		[[Vestre Berger (Asker gnr 32/1 og 7)\|Bruksnr. 32/1 og 7]] (del av Østre Berger), [[Halvard Torgersens vei (Asker)\|Halvard Torgersens vei]] 38. Vestre Berger er hovedbølet på Berger. Jon Pettersen døde i 1829, og gården ble overtatt av hans søstersønn Martin Wilhelmsen, Askers ordfører i 1841 og 1854–59. I 1879 kjøpte [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Halvard Torgersen]] fra [[Vestre Gaustad (Oslo)\|Vestre Gaustad]] i [[Aker herred\|Aker]] gården. Han fornyet bygningene og anla gartneri med veksthus for roser. Hans kone Frederikke drev husholdningsskole på gården 1889–1917. Torgersen var ordfører 1890–92. Han skrev Askers gårdshistorie, utgitt i 1917. Sønnen Halvard Torgersen jr. var leder for bygdas forsyningsnemd under krigen 1939–45 og ordfører 1951–58. Datteren Yvonne og hennes mann Ivar Skjulestad driver gården økologisk med korn, grønnsaker og melkeproduksjon og har gårdshotell og gårdsutsalg. Gårdstunet har våningshus som sies å være fra 1600-tallet, senere restaurert og påbygd, stabbur (1850), driftsbygning (1875) og drengestue (1880).

	I 1826 hadde bruket 247 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 8 småfe. 1939: 253 dekar dyrket jord, 2 hester, 20 storfe.		I 1826 hadde bruket 247 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 8 småfe. 1939: 253 dekar dyrket jord, 2 hester, 20 storfe.
Linje 9:		Linje 33:
	== Østre Berger ==		== Østre Berger ==

	~~Tidligere~~ gårdsbruk, bruksnr. 32/6, Halvard Torgersens vei 4. Søren Pettersen (1786–1836) fikk dette bruket ved delingen i 1813. I 1831 fikk han premie av Selskabet for Asker Præstegields Vel for planting av 120 frukttrær og 86 aske- og almetrær som skulle brukes til å produsere dyrefor. Bruket ble delt til sønnene i 1854. Petter Sørensen fikk bruksnr. 32/7 som han solgte til Vestre Berger i 1859. Jon Sørensen fikk bruksnr. 32/6. Flere salg under hans tid reduserte Østre Berger. Han solgte resten av bruket til lærer Thorvald Olsen (Holmen skole) i 1866, og sønnen Anton hadde det etter ham. På Antons gamle dager overtok Eilif Aaby, søstersønn av Antons kone Agnes Wettre, driften av bruket. I 1976 kjøpte Elektrisk Bureau bruket til næringsutbygging. Bare våningshuset står tilbake. Nesbru videregående skole ble bygd på brukets grunn i 1980.		[[Østre Berger (Asker gnr 32/6)\|Østre Berger]] er et tidligere gårdsbruk, bruksnr. 32/6, Halvard Torgersens vei 4. Søren Pettersen (1786–1836) fikk dette bruket ved delingen i 1813. I 1831 fikk han premie av [[Selskabet for Asker Præstegields Vel]] for planting av 120 frukttrær og 86 aske- og almetrær som skulle brukes til å produsere dyrefor. Bruket ble delt til sønnene i 1854. Petter Sørensen fikk bruksnr. 32/7 som han solgte til Vestre Berger i 1859. Jon Sørensen fikk bruksnr. 32/6. Flere salg under hans tid reduserte Østre Berger. Han solgte resten av bruket til lærer Thorvald Olsen (Holmen skole) i 1866, og sønnen Anton hadde det etter ham. På Antons gamle dager overtok Eilif Aaby, søstersønn av Antons kone Agnes Wettre, driften av bruket. I 1976 kjøpte Elektrisk Bureau bruket til næringsutbygging. Bare våningshuset står tilbake. Nesbru videregående skole ble bygd på brukets grunn i 1980.

	I 1826 hadde bruket 280 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 10 småfe. 1939: 100 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 16 griser.		I 1826 hadde bruket 280 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 10 småfe. 1939: 100 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 16 griser.
Linje 15:		Linje 39:
	== Lahaugen (Nedre Berger) ==		== Lahaugen (Nedre Berger) ==

	Bruksnr. 32/3, Olav Brunborgs vei 2, tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt.		[[Lahaugen (Asker gnr 32/3)\|Bruksnr. 32/3]], [[Olav Brunborgs vei (Asker)\|Olav Brunborgs vei]] 2, tidligere [[husmannsplass]], utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt.

	I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser.		I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser.
Linje 21:		Linje 45:
	== Slependen (Marienlyst) ==		== Slependen (Marienlyst) ==

	Bruksnr. 32/2, 4 og 5, tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/1 før 1826 til husmannen Per Andersen. Bruket ble døpt om til Marienlyst og kjøpt av Hans Hansen Staver, som utvidet det med flere parseller av Berger. Etter hans død i 1873 overtok grosserer Johannes Lunde i Oslo eiendommen til bruk som feriested. En del av Marienlyst var eid av arkitekt Paul Due (1835–1919). Nå er Slependen gjennomskåret av veier og bebygd med næringsbygg.		[[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Bruksnr. 32/2, 4 og 5]], tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/1 før 1826 til husmannen Per Andersen. Bruket ble døpt om til Marienlyst og kjøpt av Hans Hansen Staver, som utvidet det med flere parseller av Berger. Etter hans død i 1873 overtok grosserer Johannes Lunde i Oslo eiendommen til bruk som feriested. En del av Marienlyst var eid av arkitekt [[Paul Due]] (1835–1919). Nå er Slependen gjennomskåret av veier og bebygd med næringsbygg.

	I 1826 hadde bruket 12 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 47 dekar dyrket jord, 1 hest.		I 1826 hadde bruket 12 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 47 dekar dyrket jord, 1 hest.
Linje 27:		Linje 51:
	== Askenga ==		== Askenga ==

	Bruksnr. 32/8, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 32/7 i 1855 til Andreas Larsen som siden kjøpte Groset. Inga Falsen Gjerdrum kjøpte bruket i 1909. Hun var medlem av kommunestyre og formannskap, først for Høyre, siden for Askers upolitiske liste. Bruket ble helt utparsellert 1972–80. Gårdstunet lå i Inga Falsen Gjerdrums vei 15.		[[Askenga (Asker gnr 32/8)\|Bruksnr. 32/8]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 32/7 i 1855 til Andreas Larsen som siden kjøpte Groset. Inga Falsen Gjerdrum kjøpte bruket i 1909. Hun var medlem av kommunestyre og formannskap, først for Høyre, siden for Askers upolitiske liste. Bruket ble helt utparsellert 1972–80. Gårdstunet lå i [[Inga Falsen Gjerdrums vei]] 15.

	I 1826 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 7 småfe. 1939: ingen oppgave.		I 1826 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 7 småfe. 1939: ingen oppgave.
Linje 33:		Linje 57:
	== Husmannsplasser under Berger ==		== Husmannsplasser under Berger ==

	Følgende husmannsplasser lå under Berger: Hvitsten (første gang registrert 1625), Slependen (1625), Grisebu (1732), Lahaugen (1771), Askenga (1825), Vestenga (1835), Soldatbakken (1835) og Sporvollen (1865, Nesbruveien 79).		Følgende husmannsplasser lå under Berger: [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] (første gang registrert 1625), [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (1625), [[Grisebu under Berger\|Grisebu]] (1732), [[Lahaugen (Asker gnr 32/3)\|Lahaugen]] (1771), [[Askenga under Berger\|Askenga]] (1825), [[Vestenga under Berger\|Vestenga]] (1835), [[Soldatbakken under Berger\|Soldatbakken]] (1835) og [[Sporvollen under Berger\|Sporvollen]] (1865, [[Nesbruveien (Asker)\|Nesbruveien]] 79).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Ny side: Berger, gårdsnr. 32 i Asker. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var bærjer. Gården strakte seg fra Skustadgata til Slep...

2016-07-07T06:56:11Z

Ny side: Berger, gårdsnr. 32 i Asker. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var bærjer. Gården strakte seg fra Skustadgata til Slep...

Ny side

Berger, gårdsnr. 32 i Asker. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var bærjer. Gården strakte seg fra Skustadgata til Slepengene (nå kalt Billingstadsletta). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til Akershus festning. I 1733 brukte gården kalkovner på Holmen og Syverstad. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller Morten Lauritssøn Sand 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra Sem. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra Billingstad samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte Svarteboka. I 1783 kjøpte han plassen Hvitsten og Slepengene av Gustav Strømboe på Kjørbo. Området hørte opprinnelig til Nes. I vår tid har området ved Slependen (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).

== Vestre Berger ==

Bruksnr. 32/1 og 7 (del av Østre Berger), Halvard Torgersens vei 38. Vestre Berger er hovedbølet på Berger. Jon Pettersen døde i 1829, og gården ble overtatt av hans søstersønn Martin Wilhelmsen, Askers ordfører i 1841 og 1854–59. I 1879 kjøpte Halvard Torgersen fra Vestre Gaustad i Aker gården. Han fornyet bygningene og anla gartneri med veksthus for roser. Hans kone Frederikke drev husholdningsskole på gården 1889–1917. Torgersen var ordfører 1890–92. Han skrev Askers gårdshistorie, utgitt i 1917. Sønnen Halvard Torgersen jr. var leder for bygdas forsyningsnemd under krigen 1939–45 og ordfører 1951–58. Datteren Yvonne og hennes mann Ivar Skjulestad driver gården økologisk med korn, grønnsaker og melkeproduksjon og har gårdshotell og gårdsutsalg. Gårdstunet har våningshus som sies å være fra 1600-tallet, senere restaurert og påbygd, stabbur (1850), driftsbygning (1875) og drengestue (1880).

I 1826 hadde bruket 247 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 8 småfe. 1939: 253 dekar dyrket jord, 2 hester, 20 storfe.

== Østre Berger ==

Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 32/6, Halvard Torgersens vei 4. Søren Pettersen (1786–1836) fikk dette bruket ved delingen i 1813. I 1831 fikk han premie av Selskabet for Asker Præstegields Vel for planting av 120 frukttrær og 86 aske- og almetrær som skulle brukes til å produsere dyrefor. Bruket ble delt til sønnene i 1854. Petter Sørensen fikk bruksnr. 32/7 som han solgte til Vestre Berger i 1859. Jon Sørensen fikk bruksnr. 32/6. Flere salg under hans tid reduserte Østre Berger. Han solgte resten av bruket til lærer Thorvald Olsen (Holmen skole) i 1866, og sønnen Anton hadde det etter ham. På Antons gamle dager overtok Eilif Aaby, søstersønn av Antons kone Agnes Wettre, driften av bruket. I 1976 kjøpte Elektrisk Bureau bruket til næringsutbygging. Bare våningshuset står tilbake. Nesbru videregående skole ble bygd på brukets grunn i 1980.

I 1826 hadde bruket 280 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 10 småfe. 1939: 100 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 16 griser.

== Lahaugen (Nedre Berger) ==

Bruksnr. 32/3, Olav Brunborgs vei 2, tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt.

I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser.

== Slependen (Marienlyst) ==

Bruksnr. 32/2, 4 og 5, tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/1 før 1826 til husmannen Per Andersen. Bruket ble døpt om til Marienlyst og kjøpt av Hans Hansen Staver, som utvidet det med flere parseller av Berger. Etter hans død i 1873 overtok grosserer Johannes Lunde i Oslo eiendommen til bruk som feriested. En del av Marienlyst var eid av arkitekt Paul Due (1835–1919). Nå er Slependen gjennomskåret av veier og bebygd med næringsbygg.

I 1826 hadde bruket 12 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 47 dekar dyrket jord, 1 hest.

== Askenga ==

Bruksnr. 32/8, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 32/7 i 1855 til Andreas Larsen som siden kjøpte Groset. Inga Falsen Gjerdrum kjøpte bruket i 1909. Hun var medlem av kommunestyre og formannskap, først for Høyre, siden for Askers upolitiske liste. Bruket ble helt utparsellert 1972–80. Gårdstunet lå i Inga Falsen Gjerdrums vei 15.

I 1826 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 7 småfe. 1939: ingen oppgave.

== Husmannsplasser under Berger ==

Følgende husmannsplasser lå under Berger: Hvitsten (første gang registrert 1625), Slependen (1625), Grisebu (1732), Lahaugen (1771), Askenga (1825), Vestenga (1835), Soldatbakken (1835) og Sporvollen (1865, Nesbruveien 79).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Torstad (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.86451577247626|N|10.473070848596175|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2023 kl. 21:23
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Berger (Asker gnr 32)\|Berger]]''' er gårdsnr. 32 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var /bærjer/. Gården strakte seg fra [[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]] til [[Slepengene (Asker)\|Slepengene]] (nå kalt [[Billingstadsletta]]). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1733 brukte gården kalkovner på [[Holmen (gård i Asker)\|Holmen]] og [[Syverstad (gård i Asker)\|Syverstad]].		'''[[Berger (Asker gnr 32)\|Berger]]''' er gårdsnr. 32 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var /bærjer/. Gården strakte seg fra [[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]] til [[Slepengene (Asker)\|Slepengene]] (nå kalt [[Billingstadsletta]]). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1733 brukte gården kalkovner på [[Holmen (gård i Asker)\|Holmen]] og [[Syverstad (gård i Asker)\|Syverstad]].

	Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)\|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)\|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)\|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)\|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).		Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)\|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)\|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger\|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)\|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)\|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Slependen]] ([[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)\|Marienlyst]]) gårdsnr. 32, mens [[Billingstadsletta]] har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre).

	Berger [[Seter\|setret]] på [[Ringivollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]], nord for [[Grønland (Bærum)\|Grønland]].		Berger [[Seter\|setret]] på [[Ringivollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]], nord for [[Grønland (Bærum)\|Grønland]].