Bergfjerdingen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:25:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:25
Linje 15:		Linje 15:
	* [http://bergfjerdingen.blogspot.no/ Bergfjerdingen Vel]		* [http://bergfjerdingen.blogspot.no/ Bergfjerdingen Vel]

	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	{{artikkelkoord\|59.92003\|N\|10.74808\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.92003\|N\|10.74808\|Ø}}

Cnyborg: koordinater

2013-11-20T12:15:28Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2013 kl. 12:15
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
			{{artikkelkoord\|59.92003\|N\|10.74808\|Ø}}

Cnyborg på 17. apr. 2013 kl. 10:44

2013-04-17T10:44:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 10:44
Linje 15:		Linje 15:
	* [http://bergfjerdingen.blogspot.no/ Bergfjerdingen Vel]		* [http://bergfjerdingen.blogspot.no/ Bergfjerdingen Vel]

	[[Kategori:~~Strøk i~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Bystrøk]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

Stigrp på 20. jan. 2013 kl. 00:21

2013-01-20T00:21:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2013 kl. 00:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}		{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet (Oslo)\|Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

	Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.		Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.

Cnyborg på 11. jan. 2013 kl. 13:49

2013-01-11T13:49:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2013 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}		{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

Cnyborg på 11. jan. 2013 kl. 13:48

2013-01-11T13:48:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2013 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}		{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

Cnyborg på 11. jan. 2013 kl. 13:48

2013-01-11T13:48:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2013 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|~~Damstredet (Oslo) 3.jpg\|Stallen hvor Henrik Wergeland hadde hesten «Veslebrunen» står fortsatt~~ i ~~Damstredet~~. {{byline\|~~Stig Rune Pedersen~~}}}}		{{thumb høyre\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

Cnyborg på 10. jan. 2013 kl. 07:06

2013-01-10T07:06:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2013 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo) 3.jpg\|Stallen hvor Henrik Wergeland hadde hesten «Veslebrunen» står fortsatt i Damstredet. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo) 3.jpg\|Stallen hvor Henrik Wergeland hadde hesten «Veslebrunen» står fortsatt i Damstredet. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[~~1857~~]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

	Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.		Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.

Cnyborg på 9. jan. 2013 kl. 21:26

2013-01-09T21:26:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 21:26
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
			{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo) 3.jpg\|Stallen hvor Henrik Wergeland hadde hesten «Veslebrunen» står fortsatt i Damstredet. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1857]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1857]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

Cnyborg på 9. jan. 2013 kl. 21:11

2013-01-09T21:11:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 21:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1857]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1857]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

	Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.		Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.

	På grunn av parkregulering ved Damstredet ble mye av den gamle bebyggelsen bevart, og Bergfjerdingen er et av de få områdene i Oslo hvor man fortsatt kan se bebyggelse fra en av Christianias forsteder. Andre beryktede forsteder som [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] er forlengst revet og erstattet av moderne bygninger. Mange av husene har blitt restaurert.		På grunn av parkregulering ved Damstredet ble mye av den gamle bebyggelsen bevart, og Bergfjerdingen er et av de få områdene i Oslo hvor man fortsatt kan se bebyggelse fra en av Christianias forsteder. Andre beryktede forsteder som [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] er forlengst revet og erstattet av moderne bygninger. Mange av husene har blitt restaurert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2013 kl. 00:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}		{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet (Oslo)\|Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

	Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.		Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2013 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}		{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2013 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}		{{thumb høyre\|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2013 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|~~Damstredet (Oslo) 3.jpg\|Stallen hvor Henrik Wergeland hadde hesten «Veslebrunen» står fortsatt~~ i ~~Damstredet~~. {{byline\|~~Stig Rune Pedersen~~}}}}		{{thumb høyre\|Slik så det ut i 1925, trangt og tettpakket. {{byline\|K. Almås (1925)}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2013 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo).jpg\|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo) 3.jpg\|Stallen hvor Henrik Wergeland hadde hesten «Veslebrunen» står fortsatt i Damstredet. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Damstredet (Oslo) 3.jpg\|Stallen hvor Henrik Wergeland hadde hesten «Veslebrunen» står fortsatt i Damstredet. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[~~1857~~]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.		'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen.

	Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.		Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)\|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.