Bergljot Holte Bjørkenes - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: Kasfjord

2020-11-16T11:40:01Z

Ny kategori: Kasfjord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bergljot Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Bergljot Holte Bjørkenes. Ukjent fotograf]]		[[Fil:Bergljot Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Bergljot Holte Bjørkenes. Ukjent fotograf]]
	'''[[Bergljot Holte Bjørkenes]]''' (født 13. august [[1921]] i Kasfjord, som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], død i [[Harstad]] 20. juni [[2004]]) var yngste datter av los [[Anders Nikolai Holte]] og hans andre kone, [[Indianna Elise Holte]]. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes'' som hun ga ut på eget forlag sammen med [[Margareth Jensen]].		'''[[Bergljot Holte Bjørkenes]]''' (født 13. august [[1921]] i [[Kasfjord]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], død i [[Harstad]] 20. juni [[2004]]) var yngste datter av los [[Anders Nikolai Holte]] og hans andre kone, [[Indianna Elise Holte]]. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes'' som hun ga ut på eget forlag sammen med [[Margareth Jensen]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 33:		Linje 33:
	Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,		Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,
	ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.		ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.
	Bokverket består av to bind på i alt 1162 sider, og omfatter alle som har bodd i det som ~~hadde vært~~ Trondenes ~~prestegjeld~~ fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.		Bokverket består av to bind på i alt 1162 sider, og omfatter alle som har bodd i det som ble Trondenes kommune fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.
	Bokverket ble utgitt på eget forlag i ~~1997~~.		Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1998.

	=== God kilde ===		=== God kilde ===
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Slektshistorikere]]		[[Kategori:Slektshistorikere]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Kasfjord]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{KL}}		{{KL}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Folk og slekt i gamle Trondenes */ Rettet litt

2020-11-16T11:36:03Z

Folk og slekt i gamle Trondenes: Rettet litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 11:36
Linje 33:		Linje 33:
	Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,		Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,
	ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.		ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.
	Bokverket består av to bind på i alt 1162 sider, og omfatter alle som har bodd i det som ~~ble~~ Trondenes ~~kommune~~ fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.		Bokverket består av to bind på i alt 1162 sider, og omfatter alle som har bodd i det som hadde vært Trondenes prestegjeld fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.
	Bokverket ble utgitt på eget forlag i ~~1998~~.		Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1997.

	=== God kilde ===		=== God kilde ===

Kallrustad: Kategorier + litt småtteri

2020-11-16T10:45:49Z

Kategorier + litt småtteri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bergljot Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Bergljot Holte Bjørkenes. Ukjent fotograf]]		[[Fil:Bergljot Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Bergljot Holte Bjørkenes. Ukjent fotograf]]
	'''[[Bergljot Holte Bjørkenes]]''' født 13. august [[1921]] i Kasfjord, som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], død i [[Harstad]] 20. juni [[2004]] var yngste datter av los [[Anders Nikolai Holte]] og hans andre kone, [[Indianna Elise Holte]]. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes'' som hun ga ut på eget forlag sammen med [[Margareth Jensen]].		'''[[Bergljot Holte Bjørkenes]]''' (født 13. august [[1921]] i Kasfjord, som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], død i [[Harstad]] 20. juni [[2004]]) var yngste datter av los [[Anders Nikolai Holte]] og hans andre kone, [[Indianna Elise Holte]]. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes'' som hun ga ut på eget forlag sammen med [[Margareth Jensen]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:
	[[Fil:Bergljot Holte.jpg\|miniatyr\|Unge frøken Holte. Ukjent fotograf]]		[[Fil:Bergljot Holte.jpg\|miniatyr\|Unge frøken Holte. Ukjent fotograf]]
	== Arbeidsliv ==		== Arbeidsliv ==
	Etter fullført middelskole ble Bergljot tilbudt friplass på ~~gymnaset~~ på grunn av gode karakterer, men det måtte hun takke nei til, fordi hennes far da var død og mor Indianna da bare hadde en liten enkepensjon. I 1940 ble hun ansatt i det som den gang het [[Telegrafverket i Harstad]], som seinere ble til Televerket og [[Telenor]]. Her arbeidet hun som sentralborddame ved rikstelefonen i Harstad, som telefonfullmektig og leder av telegrafverkets regningssentral for Nord-Norge.		Etter fullført [[middelskole]] ble Bergljot tilbudt friplass på [[gymnas]]et på grunn av gode karakterer, men det måtte hun takke nei til, fordi hennes far da var død og mor Indianna da bare hadde en liten enkepensjon. I 1940 ble hun ansatt i det som den gang het [[Telegrafverket i Harstad]], som seinere ble til Televerket og [[Telenor]]. Her arbeidet hun som sentralborddame ved rikstelefonen i Harstad, som telefonfullmektig og leder av telegrafverkets regningssentral for Nord-Norge.
	Så, i 1976 ble hun trafikksjef i det nyetablerte Harstad Teleområde. Seinere ble hun saksbehandler for klagesaker i [[Televerket]]. Ved ansettelsen i Telegrafverketverket gikk hun et halvt år på kurs i [[Målselv]].		Så, i 1976 ble hun trafikksjef i det nyetablerte Harstad Teleområde. Seinere ble hun saksbehandler for klagesaker i [[Televerket]]. Ved ansettelsen i Telegrafverketverket gikk hun et halvt år på kurs i [[Målselv]].

Linje 50:		Linje 50:
	*Jahren, Finn: ''Glimt fra Televerks-kulturen''. Utg.: Norsk Telemuseum 1996.		*Jahren, Finn: ''Glimt fra Televerks-kulturen''. Utg.: Norsk Telemuseum 1996.
	*Krokan, Lillian: ''De gjorde sin plikt - og mer enn det: Telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig'', Utg.: Norsk Telemuseum 2000.		*Krokan, Lillian: ''De gjorde sin plikt - og mer enn det: Telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig'', Utg.: Norsk Telemuseum 2000.

			{{DEFAULTSORT:BJØRKENES; BERGLJOT}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1921]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2004]]
			[[Kategori:Slektshistorikere]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			{{bm}}
			{{KL}}

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt + litt redigering

2020-11-14T09:47:57Z

Nytt avsnitt + litt redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2020 kl. 09:47
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Anders Holtes første ekteskap var med Else Marie Johansdatter, som var født i 1854 og døde i 1913. De hadde barna Johanne Margrethe (1879), Maren (1882), Johan (1884), Elise Andrea (1887-1888), Borghild (1895) og Anders (1897). I [[1917]] ble Anders gift med [[Indianna Elise Danielsen]] født 1891. Bergljots brødre; tvillingparet Einar og Elias var født fire år før henne. I [[1944]] ble Bergljot gift med [[Gudmund Eliseussen]]. Paret fikk døtrene Ingrid (1945), Ragnhild (1947), Solveig (1949) og Liv Randi (1950). I 1954 endret familien navn fra Eliseussen til Bjørkenes.		Anders Holtes første ekteskap var med [[Else Marie Johansdatter]], som var født i 1854 og døde i 1913. De hadde barna Johanne Margrethe (1879), Maren (1882), Johan (1884), Elise Andrea (1887-1888), Borghild (1895) og Anders (1897). I [[1917]] ble Anders gift med [[Indianna Elise Danielsen]] født 1891. Bergljots brødre; tvillingparet Einar og Elias var født fire år før henne. I [[1944]] ble Bergljot gift med [[Gudmund Eliseussen]]. Paret fikk døtrene Ingrid (1945), Ragnhild (1947), Solveig (1949) og Liv Randi (1950). I 1954 endret familien navn fra Eliseussen til Bjørkenes.
	[[Fil:Bergljot Holte.jpg\|miniatyr\|Unge frøken Holte. Ukjent fotograf]]		[[Fil:Bergljot Holte.jpg\|miniatyr\|Unge frøken Holte. Ukjent fotograf]]
	== Arbeidsliv ==		== Arbeidsliv ==
Linje 27:		Linje 27:
	[[Fil:Bebba.jpg\|miniatyr\|Bebba - slektsforsker og pensjonist. Foto: Familien]]		[[Fil:Bebba.jpg\|miniatyr\|Bebba - slektsforsker og pensjonist. Foto: Familien]]
	== Slektsforskning ==		== Slektsforskning ==
	Bergljot hadde hele livet interessert seg for slektsforskning, noe hun arvet etter sin far. Hun ble sett på som en kapasitet på området. Ja, hun ble kontaktet av folk fra hele verden som ville ha hjelp til å finne sine forfedre. Hun holdt foredrag og kurs om emnet. Etter at hun ble pensjonist tok hun initiativet til å stifte [[~~Slektshistoriskforening~~ i Harstad]] i 1992, hvor hun ble foreningens formann de første årene.		Bergljot hadde hele livet interessert seg for slektsforskning, noe hun arvet etter sin far. Hun ble sett på som en kapasitet på området. Ja, hun ble kontaktet av folk fra hele verden som ville ha hjelp til å finne sine forfedre. Hun holdt foredrag og kurs om emnet. Etter at hun ble pensjonist tok hun initiativet til å stifte [[Slektshistorisk forening i Harstad]] i 1992, hvor hun ble foreningens formann de første årene.
	I 1997 var hun, i egenskap av å representere Slektshistoriskforening i Harstad, med å stifte [[Troms historielag]] hvor hun ble fylkeslagets første sekretær.		I 1997 var hun, i egenskap av å representere Slektshistoriskforening i Harstad, med å stifte [[Troms historielag]] hvor hun ble fylkeslagets første sekretær.

Linje 33:		Linje 33:
	Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,		Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,
	ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.		ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.
	Bokverket består av to bind og omfatter alle som har bodd i det som ble Trondenes kommune fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.		Bokverket består av to bind på i alt 1162 sider, og omfatter alle som har bodd i det som ble Trondenes kommune fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.
	Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1998.		Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1998.

			=== God kilde ===
			Lokalhistorikere av alle slag og validiteter gjør bruk av dette verket. I den regionen bøkene har sitt "grunnfjell" benyttes verket av nær alle skrivende som befatter seg med lokalhistorie.
			I de følgende bøker er verket angitt som en av kildene:
			* ''Ved egne krefter : Harstads historie'', [[Kristian Steinnes]], utg: [[Harstad kommune]] 2003 (619 s).
			* ''Et samisk samfunn på Hinnøya : Samisk bosetting i Harstadområdet fra vikingtida til 1900'', [[Tore Einar Johansen]] og [[Kjell Erland Pedersen]], utg: [[Trondarnes distriktsmuseum]] 2004 (132 s).
			* ''Gårdshistorie for Melvik : Fra istid til 2000'', [[Magnar Pettersen]], 2005 (334 s).
			* ''Kasfjord etter 1900'', [[Andreas Olsen]], 2006 (284 s).
			* ''Sáttiidvuopmi : ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii'', [[Olav Øivand]] og [[Randulf H. Olsen]], 2011 (156 s).
			* ''Samisk nærvær på Hinnøya'', redaksjon: Tore Einar Johansen og [[Sigurd Stenersen]], utg: [[Harstad historielag]], 2016 (85 s).

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Ny side med fotos

2020-11-12T17:13:49Z

Ny side med fotos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 17:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bergljot Holte Bjørkenes]]''' født 13. august [[1921]] i Kasfjord som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], død i [[Harstad]] 20. juni [[2004]]~~. Hun~~ var yngste datter av los [[Anders Nikolai Holte]] og hans andre kone, [[Indianna Elise Holte]]. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes'' som hun ga ut på eget forlag sammen med [[Margareth Jensen]].		[[Fil:Bergljot Bjørkenes.jpg\|miniatyr\|Bergljot Holte Bjørkenes. Ukjent fotograf]]
			'''[[Bergljot Holte Bjørkenes]]''' født 13. august [[1921]] i Kasfjord, som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], død i [[Harstad]] 20. juni [[2004]] var yngste datter av los [[Anders Nikolai Holte]] og hans andre kone, [[Indianna Elise Holte]]. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes'' som hun ga ut på eget forlag sammen med [[Margareth Jensen]].

	== Familie ==		== Familie ==
	Anders Holtes første ekteskap var med Else Marie Johansdatter, som var født i 1854 og døde i 1913. De hadde barna Johan, ~~Anders, Johanne~~, Borghild og ~~Maren~~. I [[1917]] ble Anders gift med [[Indianna Elise Danielsen]] født 1891. Bergljots brødre; tvillingparet Einar og Elias var født fire år før henne. I [[1944]] ble		Anders Holtes første ekteskap var med Else Marie Johansdatter, som var født i 1854 og døde i 1913. De hadde barna Johanne Margrethe (1879), Maren (1882), Johan (1884), Elise Andrea (1887-1888), Borghild (1895) og Anders (1897). I [[1917]] ble Anders gift med [[Indianna Elise Danielsen]] født 1891. Bergljots brødre; tvillingparet Einar og Elias var født fire år før henne. I [[1944]] ble Bergljot gift med [[Gudmund Eliseussen]]. Paret fikk døtrene Ingrid (1945), Ragnhild (1947), Solveig (1949) og Liv Randi (1950). I 1954 endret familien navn fra Eliseussen til Bjørkenes.
	Bergljot gift med [[Gudmund Eliseussen~~]] fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], som da var en del av [[Sandtorg kommune~~]]. Paret fikk døtrene Ingrid (1945), Ragnhild (1947), Solveig (1949) og Liv Randi (1950). I 1954 endret familien navn fra Eliseussen til Bjørkenes.		[[Fil:Bergljot Holte.jpg\|miniatyr\|Unge frøken Holte. Ukjent fotograf]]

	== Arbeidsliv ==		== Arbeidsliv ==
	Etter fullført middelskole ble Bergljot tilbudt friplass på gymnaset på grunn av gode karakterer, men det måtte hun takke nei til, fordi hennes far da var død og mor Indianna da bare hadde en liten enkepensjon. I 1940 ble hun ansatt i det som den gang het [[Telegrafverket i Harstad]], som seinere ble til Televerket og [[Telenor]]. Her arbeidet hun som sentralborddame ved rikstelefonen i Harstad, som telefonfullmektig og leder av telegrafverkets regningssentral for Nord-Norge.		Etter fullført middelskole ble Bergljot tilbudt friplass på gymnaset på grunn av gode karakterer, men det måtte hun takke nei til, fordi hennes far da var død og mor Indianna da bare hadde en liten enkepensjon. I 1940 ble hun ansatt i det som den gang het [[Telegrafverket i Harstad]], som seinere ble til Televerket og [[Telenor]]. Her arbeidet hun som sentralborddame ved rikstelefonen i Harstad, som telefonfullmektig og leder av telegrafverkets regningssentral for Nord-Norge.
Linje 19:		Linje 19:
	På telegrafstasjonen mista man forbindelsen med [[Narvik]] allerede 9. april. Dette gjorde at Harstad mista forbindelsen sør-over, som den gang gikk via Narvik. Det var dog fortsatt mulig å komme til [[Bodø]], idet forbindelsen dit gikk via [[Svolvær]]. [[Vesterålen]] var og tilgjengelig, samt nordover til [[Senja]], [[Troms innland]], [[Tromsø]] og [[Finnmark]].		På telegrafstasjonen mista man forbindelsen med [[Narvik]] allerede 9. april. Dette gjorde at Harstad mista forbindelsen sør-over, som den gang gikk via Narvik. Det var dog fortsatt mulig å komme til [[Bodø]], idet forbindelsen dit gikk via [[Svolvær]]. [[Vesterålen]] var og tilgjengelig, samt nordover til [[Senja]], [[Troms innland]], [[Tromsø]] og [[Finnmark]].
	Plasseringen av telegrafen i Harstad var svært utsatt, den var da i det som på folkemunne het Bothner-gården, midt i sentrum og nært havna med de allierte krigsskipene, som var bombeflyenes primære mål. Derfor ble det etablert en provisorisk rikstelefon på loftet i et lite hus ved [[Sama skole]]. Her var det plass til to - tre ekspedienter; tilstrekkelig til å formidle de få samtalene som kunne ekspederes. Det ble jo raskt stopp med all trafikk som ikke var livsviktig og av militær betydning.		Plasseringen av telegrafen i Harstad var svært utsatt, den var da i det som på folkemunne het Bothner-gården, midt i sentrum og nært havna med de allierte krigsskipene, som var bombeflyenes primære mål. Derfor ble det etablert en provisorisk rikstelefon på loftet i et lite hus ved [[Sama skole]]. Her var det plass til to - tre ekspedienter; tilstrekkelig til å formidle de få samtalene som kunne ekspederes. Det ble jo raskt stopp med all trafikk som ikke var livsviktig og av militær betydning.
	Og NB, når militære samtaler ble ekspedert måtte det ikke brukes navn på stasjonene - ja, ikke et eneste navn måtte nevnes med navns nevnelse. Elevene ble ikke spurt om å gjøre tjenesten her, men Bebba gikk til sjefen og spurte om jobb, joda - hun ble tatt inn.		Og NB., når militære samtaler ble ekspedert måtte det ikke brukes navn på stasjonene - ja, ikke et eneste navn måtte nevnes med navns nevnelse. Elevene ble ikke spurt om å gjøre tjenesten her, men Bebba gikk til sjefen og spurte om jobb, joda - hun ble tatt inn.
	Den gang var det vanlig å bli ekspedert etter navn, 700 abbonent-navn måtte derfor læres utenat - og etter som tida gikk økte abbonnentene til det dobbelte!		Den gang var det vanlig å bli ekspedert etter navn, 700 abbonent-navn måtte derfor læres utenat - og etter som tida gikk økte abbonnentene til det dobbelte!

	Bergljot ble ferdig med elevtida først etter tre måneder på telefonsentralen, og 1. november 1940 ble hun sendt til Målselv for å bli kurset. En måned seinere fikk hun si første lønn!		Bergljot ble ferdig med elevtida først etter tre måneder på telefonsentralen, og like lenge på «riksen». 1. november 1940 ble hun sendt til Målselv for å bli kurset. En måned seinere fikk hun si første lønn!

	Etter krigen ble hun altså - sammen med flere av damene på sentralen tildelt deltagermedaljen for sin innsats i de to månedene med direkte krigshandlinger.		Etter krigen ble hun altså - sammen med flere av damene på sentralen tildelt deltagermedaljen for sin innsats i de to månedene med direkte krigshandlinger.
			[[Fil:Bebba.jpg\|miniatyr\|Bebba - slektsforsker og pensjonist. Foto: Familien]]
	== Slektsforskning ==		== Slektsforskning ==
	Bergljot hadde hele livet interessert seg for slektsforskning, og hun ble sett på som en kapasitet på området. Ja, hun ble kontaktet av folk fra hele verden som ville ha hjelp til å finne sine forfedre. Hun holdt foredrag og kurs om emnet. Etter at hun ble pensjonist tok hun initiativet til å stifte [[Slektshistoriskforening i Harstad]] i 1992, hvor hun ble foreningens formann de første årene.		Bergljot hadde hele livet interessert seg for slektsforskning, noe hun arvet etter sin far. Hun ble sett på som en kapasitet på området. Ja, hun ble kontaktet av folk fra hele verden som ville ha hjelp til å finne sine forfedre. Hun holdt foredrag og kurs om emnet. Etter at hun ble pensjonist tok hun initiativet til å stifte [[Slektshistoriskforening i Harstad]] i 1992, hvor hun ble foreningens formann de første årene.
			I 1997 var hun, i egenskap av å representere Slektshistoriskforening i Harstad, med å stifte [[Troms historielag]] hvor hun ble fylkeslagets første sekretær.

	=== Folk og slekt i gamle Trondenes ===		=== Folk og slekt i gamle Trondenes ===
	Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,		Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,
	ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.		ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.
	Bokverket består av to bind og omfatter alle som har bodd i det som ble Trondenes kommune fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det ~~fans~~ frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.		Bokverket består av to bind og omfatter alle som har bodd i det som ble Trondenes kommune fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fantes frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.
	Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1998.		Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1998.

Gunnar E. Kristiansen: Ny side - UNDER ARBEID

2020-11-12T15:41:35Z

Ny side - UNDER ARBEID

Ny side

'''[[Bergljot Holte Bjørkenes]]''' født 13. august [[1921]] i Kasfjord som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], død i [[Harstad]] 20. juni [[2004]]. Hun var yngste datter av los [[Anders Nikolai Holte]] og hans andre kone, [[Indianna Elise Holte]]. Hennes store lidenskap skulle bli slektsforskning, og i 1997 kom to-bindsverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes'' som hun ga ut på eget forlag sammen med [[Margareth Jensen]].

== Familie ==
Anders Holtes første ekteskap var med Else Marie Johansdatter, som var født i 1854 og døde i 1913. De hadde barna Johan, Anders, Johanne, Borghild og Maren. I [[1917]] ble Anders gift med [[Indianna Elise Danielsen]] født 1891. Bergljots brødre; tvillingparet Einar og Elias var født fire år før henne. I [[1944]] ble
Bergljot gift med [[Gudmund Eliseussen]] fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]], som da var en del av [[Sandtorg kommune]]. Paret fikk døtrene Ingrid (1945), Ragnhild (1947), Solveig (1949) og Liv Randi (1950). I 1954 endret familien navn fra Eliseussen til Bjørkenes.

== Arbeidsliv ==
Etter fullført middelskole ble Bergljot tilbudt friplass på gymnaset på grunn av gode karakterer, men det måtte hun takke nei til, fordi hennes far da var død og mor Indianna da bare hadde en liten enkepensjon. I 1940 ble hun ansatt i det som den gang het [[Telegrafverket i Harstad]], som seinere ble til Televerket og [[Telenor]]. Her arbeidet hun som sentralborddame ved rikstelefonen i Harstad, som telefonfullmektig og leder av telegrafverkets regningssentral for Nord-Norge.
Så, i 1976 ble hun trafikksjef i det nyetablerte Harstad Teleområde. Seinere ble hun saksbehandler for klagesaker i [[Televerket]]. Ved ansettelsen i Telegrafverketverket gikk hun et halvt år på kurs i [[Målselv]].

Hun ble på samme arbeidsplass i 52 år, og gikk av med pensjon etter fylte 70 år i 1991. Bergljot, eller Bebba som hun ble kalt på jobb, var opptatt av fagforeningsarbeid med spesiell vekt på likestilling, velferd og rettigheter for de som mistet jobben ved automatisering og rasjonalisering. Hun var i alle år medlem av KTTL ([[Kvinnelige Telegraf- og Telefonfunksjonærers Landsforening]]), og var i en periode kontaktperson/leder for KTTL i Harstad, og formann for Troms Krets av KTTL i årene 1971-1976.

Etter fylte 60 år tok hun examen artium som privatist for så å ta Televerkets høyskolekurs i Oslo.

== Krigsinnsats ==
Den da 18 år gamle Bergljot var altså ansatt på rikstelefonsentralen i Harstad ved krigsutbruddet i 1940. Under de mange bombingene av byen tok hun vakter ved sentralbordet mens resten av befolkningen i Harstad søkte tilflukt i kjellere og bomberom. Sentralen måtte jo holdes åpent for å formidle viktige meldinger mellom norske og allierte styrker og [[6. Divisjon]]. For denne innsatsen mottok hun etter krigen deltagermedaljen med diplom.

9. april 1940 husket hun godt; da hadde hun vært elev i televerkets tjeneste i 14 dager. Hun ble vekket med ordene «Det er krig, stå opp». Harstad ble ikke angrepet 9. april, men da engelske skip og soldater kom, kom tyskerne og. Fra 16. april 1940 ble det en nær konstant bombing i og rundt Harstad i ca. to måneder.
På telegrafstasjonen mista man forbindelsen med [[Narvik]] allerede 9. april. Dette gjorde at Harstad mista forbindelsen sør-over, som den gang gikk via Narvik. Det var dog fortsatt mulig å komme til [[Bodø]], idet forbindelsen dit gikk via [[Svolvær]]. [[Vesterålen]] var og tilgjengelig, samt nordover til [[Senja]], [[Troms innland]], [[Tromsø]] og [[Finnmark]].
Plasseringen av telegrafen i Harstad var svært utsatt, den var da i det som på folkemunne het Bothner-gården, midt i sentrum og nært havna med de allierte krigsskipene, som var bombeflyenes primære mål. Derfor ble det etablert en provisorisk rikstelefon på loftet i et lite hus ved [[Sama skole]]. Her var det plass til to - tre ekspedienter; tilstrekkelig til å formidle de få samtalene som kunne ekspederes. Det ble jo raskt stopp med all trafikk som ikke var livsviktig og av militær betydning.
Og NB, når militære samtaler ble ekspedert måtte det ikke brukes navn på stasjonene - ja, ikke et eneste navn måtte nevnes med navns nevnelse. Elevene ble ikke spurt om å gjøre tjenesten her, men Bebba gikk til sjefen og spurte om jobb, joda - hun ble tatt inn.
Den gang var det vanlig å bli ekspedert etter navn, 700 abbonent-navn måtte derfor læres utenat - og etter som tida gikk økte abbonnentene til det dobbelte!

Bergljot ble ferdig med elevtida først etter tre måneder på telefonsentralen, og 1. november 1940 ble hun sendt til Målselv for å bli kurset. En måned seinere fikk hun si første lønn!

Etter krigen ble hun altså - sammen med flere av damene på sentralen tildelt deltagermedaljen for sin innsats i de to månedene med direkte krigshandlinger.

== Slektsforskning ==
Bergljot hadde hele livet interessert seg for slektsforskning, og hun ble sett på som en kapasitet på området. Ja, hun ble kontaktet av folk fra hele verden som ville ha hjelp til å finne sine forfedre. Hun holdt foredrag og kurs om emnet. Etter at hun ble pensjonist tok hun initiativet til å stifte [[Slektshistoriskforening i Harstad]] i 1992, hvor hun ble foreningens formann de første årene.

=== Folk og slekt i gamle Trondenes ===
Gjennom årene hadde Bergljot samlet et enormt materiale om Harstad-slekter, og som pensjonist systematiserte hun dette og kompletterte med alt tilgjengelig materiell fra bygdebøker og andre kilder. Fra statsarkivene hentet hun ut alt som fantes av lister over folketellinger, fødsler, dåp, konfirmasjoner,
ekteskap, dødsfall/begravelser, skifteprotokoller og rettsprotokoller, og fikk tilslutt samlet alt i bokverket ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Til å hjelpe seg hadde hun Margareth Jensen, som også står som forfatter av bokverket.
Bokverket består av to bind og omfatter alle som har bodd i det som ble Trondenes kommune fra de første skrevne opptegnelsene på femten-sekstenhundretallet og så langt inn i det tyvende århundre som det fans frigitte opptegnelser. Ved hjelp av parnummer for foreldre er det enkelt å lete seg fram til slekten sin bakover, eller ta utgangspunkt i en person og finne etterslekten hans. Fra før fantes [[Trygve Lysaker]]s bygdebøker, men de omfattet bare de som hadde eid jord. I Folk og slekt i Trondenes er alle tatt med; leilendinger, inderster, strandsittere, gårdsgutter, hushjelper, håndtverkere, forretningsdrivende og lærere - kort sagt alle.
Bokverket ble utgitt på eget forlag i 1998.

== Kilder ==
*Bjørkenes, Liv Randi: «Bergljot Holte Bjørkenes» - et råmanus.
*Jahren, Finn: ''Glimt fra Televerks-kulturen''. Utg.: Norsk Telemuseum 1996.
*Krokan, Lillian: ''De gjorde sin plikt - og mer enn det: Telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig'', Utg.: Norsk Telemuseum 2000.