Bergljot Larsson - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenker og kat.

2020-06-29T21:16:01Z

lenker og kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2020 kl. 21:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Bergljot Larsson foto.jpg\|Bergljot Larsson fotografert i 1946.\|[[Leif Ørnelund]]/Oslo Museum.}}		{{thumb \|Bergljot Larsson foto.jpg\|Bergljot Larsson fotografert i 1946.\|[[Leif Ørnelund]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Bergljot Larsson]]''' (født 9. juli 1883 i [[Kristiania]], død 29. desember 1968 i Oslo) var sykepleier og organisasjonskvinne, kjent som en aktiv forkjemper for kvinnenes stilling og for forbedring av folkehelsen. Hun var med på å stifte Norsk Sykepleierforbund i 1912, hvor hun var en markant leder fram til 1936, og var også ~~leder av Sykepleierforbundets~~ fortsettelsesskole i sykepleie og sosialt helsearbeid 1925-1947 og redaktør av tidsskriftet ''Sykepleien'' 1912-1947.		'''[[Bergljot Larsson]]''' (født 9. juli 1883 i [[Kristiania]], død 29. desember 1968 i Oslo) var sykepleier og organisasjonskvinne, kjent som en aktiv forkjemper for kvinnenes stilling og for forbedring av folkehelsen. Hun var med på å stifte [[Norsk Sykepleierforbund]] (NSF) i 1912, hvor hun var en markant leder fram til 1936, og var også forstanderinne for [[Norges sykepleierhøgskole\|NSFs fortsettelsesskole i sykepleie og sosialt helsearbeid]] 1925-1947 og redaktør av tidsskriftet ''[[Sykepleien (tidsskrift)\|Sykepleien]]'' 1912-1947.

	== Familie ==		== Familie ==
	Bergljot Larsson var datter av tegnelærer Ludvig Gustav Larsson (1857-1911) og Hilma Kristiane Hansen (1860-1937), og forble ugift.		Bergljot Larsson var datter av tegnelærer [[Ludvig Gustav Larsson (1857-1911)\|Ludvig Gustav Larsson]] (1857-1911) og [[Hilma Kristiane Larsson (1860-1937)\|Hilma Kristiane Hansen]] (1860-1937), og forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur. Deretter dro hun til Finnmark, hvor hun var guvernante på en prestegård i to år.		Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur. Deretter dro hun til [[Finnmark]], hvor hun var guvernante på en prestegård i to år.

	I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.		I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved [[Ullevål sykepleierhøgskole\|Kristiania Kommunale Sykepleieskole]] (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.

	I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]] - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.		I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.

	I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under andre verdenskrig nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. Hun oppholdt seg i [[Oppdal]] store deler av krigen.		I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under andre verdenskrig nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. Hun oppholdt seg i [[Oppdal]] store deler av krigen.

	Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening.		Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for [[Sykepleiernes Samarbeid i Norden]] og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], [[Folkehelseforeningen]], [[Norsk Mentalhygienisk Forening]] og [[Den norske sykehusforening\|Den norske Sykehusforening]].

	Bergljot Larsson var æresmedlem i International Council of Nurses, nordiske sykepleieorganisasjoner og Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun mottok Røde Kors' høyeste utmerkelse, Florence Nightingale-medaljen. I 1919 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og i 1949 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].		Bergljot Larsson var æresmedlem i International Council of Nurses, nordiske sykepleieorganisasjoner og Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun mottok Røde Kors' høyeste utmerkelse, [[Florence Nightingale-medaljen]]. I 1919 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og i 1949 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}
			[[Kategori:Fagforeningsledere]]
			[[Kategori:Redaktører]]

Cnyborg: Kategori:Kongens fortjenstmedalje

2018-03-05T08:55:12Z

Kategori:Kongens fortjenstmedalje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 08:55
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1883]]		[[Kategori:Fødsler i 1883]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1968]]		[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje ~~i gull~~]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg: hbr

2015-12-16T14:12:12Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 14:12
Linje 40:		Linje 40:
	*{{folketelling\|pf01053257128764\|Bergljot Larsson\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257128764\|Bergljot Larsson\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01037045189990\|Bergljot Larsson\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045189990\|Bergljot Larsson\|1900\|Kristiania kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037045189990\|Bergljot Larsson}}.

	{{DEFAULTSORT:Larsson,Bergljot}}		{{DEFAULTSORT:Larsson,Bergljot}}

Stigrp: /* Enkelte bosteder */ oppvokst på Rodeløakka

2015-11-22T10:38:23Z

Enkelte bosteder: oppvokst på Rodeløakka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 10:38
Linje 19:		Linje 19:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	I folketellingen for Kristiania for 1885 er Bergljot Larsson oppført sammen med foreldrene og broren Sverre Brynjulf (f. 1881) på adressen [[Hammerfestgata (Oslo)\|Hammerfestgata]] 13. Ved folketellingen for 1900 er familien oppført på samme adresse, da også med søsteren Aagot (f. 1886). I adresseboka for Oslo for 1927 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] 12, der også Sykepleierforbundet hadde lokaler. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført i [[Bogstadveien]] 31b, og den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1950. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er hun oppført i [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 8.		I folketellingen for Kristiania for 1885 er Bergljot Larsson oppført sammen med foreldrene og broren Sverre Brynjulf (f. 1881) på adressen [[Hammerfestgata (Oslo)\|Hammerfestgata]] 13 på Rodeløkka. Ved folketellingen for 1900 er familien oppført på samme adresse, da også med søsteren Aagot (f. 1886). I adresseboka for Oslo for 1927 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] 12, der også Sykepleierforbundet hadde lokaler. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført i [[Bogstadveien]] 31b, og den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1950. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er hun oppført i [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 8.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */ til Finnmark etter middelskolen

2015-11-22T02:53:11Z

Liv og virke: til Finnmark etter middelskolen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 02:53
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur.		Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur. Deretter dro hun til Finnmark, hvor hun var guvernante på en prestegård i to år.

	I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.		I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.

Stigrp: /* Kilder */

2015-11-22T02:35:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 02:35
Linje 37:		Linje 37:
	*Aftenposten 30. desember 1968: nekrolog over Bergljot Larsson (usignert).		*Aftenposten 30. desember 1968: nekrolog over Bergljot Larsson (usignert).
	*[https://nbl.snl.no/Bergljot_Larsson Jorunn Mathisen om Bergljot Larsson i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Bergljot_Larsson Jorunn Mathisen om Bergljot Larsson i Norsk biografisk leksikon]
			*Festskrift til Bergljot Larssons 85 årsdag : 9. juli 1968. Norsk sykepleierforbund, 1968. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052004027}}
	*{{folketelling\|pf01053257128764\|Bergljot Larsson\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257128764\|Bergljot Larsson\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01037045189990\|Bergljot Larsson\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045189990\|Bergljot Larsson\|1900\|Kristiania kjøpstad}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-22T02:32:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 02:32
Linje 12:		Linje 12:
	I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]] - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.		I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]] - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.

	I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under ~~krigen~~ nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet.		I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under andre verdenskrig nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. Hun oppholdt seg i [[Oppdal]] store deler av krigen.

	Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening.		Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-22T02:29:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 02:29
Linje 10:		Linje 10:
	I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.		I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.

	I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]]). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.		I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]] - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.

	I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under krigen nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet.		I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under krigen nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-22T02:26:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 02:26
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Bergljot Larsson vokste opp i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur.		Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur.

	I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.		I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2015-11-22T02:26:25Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2015 kl. 02:26
Linje 19:		Linje 19:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	I folketellingen for Kristiania for 1885 er Bergljot Larsson oppført sammen med foreldrene og broren Sverre Brynjulf (f. 1881) på adressen [[Hammerfestgata (Oslo)\|Hammerfestgata]] 13. Ved folketellingen for ~~1910~~ er familien oppført på samme adresse, da også med søsteren Aagot (f. 1886). I adresseboka for Oslo for 1927 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] 12, der også Sykepleierforbundet hadde lokaler. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført i [[Bogstadveien]] 31b, og den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1950. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er hun oppført i [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 8.		I folketellingen for Kristiania for 1885 er Bergljot Larsson oppført sammen med foreldrene og broren Sverre Brynjulf (f. 1881) på adressen [[Hammerfestgata (Oslo)\|Hammerfestgata]] 13. Ved folketellingen for 1900 er familien oppført på samme adresse, da også med søsteren Aagot (f. 1886). I adresseboka for Oslo for 1927 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]] 12, der også Sykepleierforbundet hadde lokaler. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført i [[Bogstadveien]] 31b, og den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1950. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er hun oppført i [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 8.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==