Bergsgruvene - Sideversjonshistorikk

Bent: Bytteet ut foto med dublett av bedre kvalitet og høyere oppløsning

2022-03-19T05:01:55Z

Bytteet ut foto med dublett av bedre kvalitet og høyere oppløsning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 05:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Bergsgruvene~~ (~~sf0704~~).jpg\|[[Leksikon:Stiger\|Stiger]]boligen ved Ekers Kobberværk\|Ukjent / Eiker Arkiv.}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eiker kobberverk (oeb-228644).jpg\|[[Leksikon:Stiger\|Stiger]]boligen ved Ekers Kobberværk\|Ukjent / Eiker Arkiv.}} </onlyinclude>
	{{thumb\|Gruver på Øvre Eiker (oeb-250257).jpg\|Den midterste av de tre mennene er Lauritz Larsen Berg. Bildet er antagelig tatt i forbindelse med nedleggelsen av Ekers Kobberværk i 1889. Stigerboligen står til venstre for mennene.\|Ukjent / Eiker Arkiv.}}		{{thumb\|Gruver på Øvre Eiker (oeb-250257).jpg\|Den midterste av de tre mennene er Lauritz Larsen Berg. Bildet er antagelig tatt i forbindelse med nedleggelsen av Ekers Kobberværk i 1889. Stigerboligen står til venstre for mennene.\|Ukjent / Eiker Arkiv.}}
	<onlyinclude>'''[[Bergsgruvene]]''' er et gruvefelt i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gruvene er drevet inn i en høy ås, [[Gruveåsen]], like ved tettstedet [[Ormåsen]]. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket».		<onlyinclude>'''[[Bergsgruvene]]''' er et gruvefelt i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gruvene er drevet inn i en høy ås, [[Gruveåsen]], like ved tettstedet [[Ormåsen]]. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket».

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 09:09

2019-02-28T09:09:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:09
Linje 6:		Linje 6:

	===1600- og 1700-tallet===		===1600- og 1700-tallet===
	<onlyinclude>Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent. Det kan ha vært ett av de stedene der [[Tobias Kupfer]] skjerpet etter malm på 1620-og 30-tallet, og det var i dette området at [[Gregers Sinclair]] drev bergverksdrift på 1680-tallet. Smeltehytta på [[Hyttevollen]] skriver seg kanskje fra denne eldste perioden. Området var i drift under [[Kongsberg Sølvverk]] på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820.</onlyinclude>		<onlyinclude>Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent. Det kan ha vært ett av de stedene der [[Tobias Kupfer]] skjerpet etter malm på 1620-og 30-tallet, og det var i dette området at [[Gregers Sinclair]] drev bergverksdrift på 1680-tallet. [[Smeltehytte\|Smeltehytta]] på [[Hyttevollen]] skriver seg kanskje fra denne eldste perioden. Området var i drift under [[Kongsberg Sølvverk]] på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820.</onlyinclude>

	===Ekers Kobberværk (1848-1878)===		===Ekers Kobberværk (1848-1878)===

Bent: /* Ekers Kobberværk (1848-1878) */

2019-02-27T06:43:48Z

Ekers Kobberværk (1848-1878)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 06:43
Linje 9:		Linje 9:

	===Ekers Kobberværk (1848-1878)===		===Ekers Kobberværk (1848-1878)===
	I 1848 ble interessentskapet [[~~Ekers Kobberværk (1848-1878)\|~~Ekers Kobberværk]] startet av hyttemester [[Carl Weltz]] i samarbeid med kjøpmennene [[Jacob Borch]], [[Andreas Martinius Tandberg]] og [[Bernhard Allum]]. Samtidig ble det anlagt smeltehytte ved [[Hyttefossen]] i [[Hoenselva]]. Regnskap for perioden 1853-60 er bevart og viser at driften hadde en betydelig omfang. Det er uklart hvor lenge driften varte, men selskapet ble avviklet først i [[1878]], da verkets eiendommer med gruver og skjerp, bygninger, vannfall og beholdninger av malm og kull ble solgt på auksjon til et nytt selskap.		I 1848 ble interessentskapet [[Ekers Kobberværk]] startet av hyttemester [[Carl Weltz]] i samarbeid med kjøpmennene [[Jacob Borch]], [[Andreas Martinius Tandberg]] og [[Bernhard Allum]]. Samtidig ble det anlagt smeltehytte ved [[Hyttefossen]] i [[Hoenselva]]. Regnskap for perioden 1853-60 er bevart og viser at driften hadde en betydelig omfang. Det er uklart hvor lenge driften varte, men selskapet ble avviklet først i [[1878]], da verkets eiendommer med gruver og skjerp, bygninger, vannfall og beholdninger av malm og kull ble solgt på auksjon til et nytt selskap.

	===Haugsunds Kobberværk (1874-1880)===		===Haugsunds Kobberværk (1874-1880)===

Bent: /* Ekers Kobberværk (1848-1878) */

2019-02-27T06:38:21Z

Ekers Kobberværk (1848-1878)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 06:38
Linje 9:		Linje 9:

	===Ekers Kobberværk (1848-1878)===		===Ekers Kobberværk (1848-1878)===
	I 1848 ble interessentskapet [[Ekers Kobberværk]] startet av hyttemester [[Carl Weltz]] i samarbeid med kjøpmennene [[Jacob Borch]], [[Andreas Martinius Tandberg]] og [[Bernhard Allum]]. Samtidig ble det anlagt smeltehytte ved [[Hyttefossen]] i [[Hoenselva]]. Regnskap for perioden 1853-60 er bevart og viser at driften hadde en betydelig omfang. Det er uklart hvor lenge driften varte, men selskapet ble avviklet først i [[1878]], da verkets eiendommer med gruver og skjerp, bygninger, vannfall og beholdninger av malm og kull ble solgt på auksjon til et nytt selskap.		I 1848 ble interessentskapet [[Ekers Kobberværk (1848-1878)\|Ekers Kobberværk]] startet av hyttemester [[Carl Weltz]] i samarbeid med kjøpmennene [[Jacob Borch]], [[Andreas Martinius Tandberg]] og [[Bernhard Allum]]. Samtidig ble det anlagt smeltehytte ved [[Hyttefossen]] i [[Hoenselva]]. Regnskap for perioden 1853-60 er bevart og viser at driften hadde en betydelig omfang. Det er uklart hvor lenge driften varte, men selskapet ble avviklet først i [[1878]], da verkets eiendommer med gruver og skjerp, bygninger, vannfall og beholdninger av malm og kull ble solgt på auksjon til et nytt selskap.

	===Haugsunds Kobberværk (1874-1880)===		===Haugsunds Kobberværk (1874-1880)===

Cnyborg på 17. apr. 2018 kl. 13:20

2018-04-17T13:20:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bergsgruvene (sf0704).jpg\|[[Leksikon:Stiger\|Stiger]]boligen ved Ekers Kobberværk\|Ukjent / Eiker Arkiv.}} </onlyinclude>
	{{thumb\|Bergsgruvene (sf0704).jpg\|[[Leksikon:Stiger\|Stiger]]boligen ved Ekers Kobberværk}} '''[[Bergsgruvene]]''' er et gruvefelt i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gruvene er drevet inn i en høy ås, [[Gruveåsen]], like ved tettstedet [[Ormåsen]]. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket». </onlyinclude>		{{thumb\|Gruver på Øvre Eiker (oeb-250257).jpg\|Den midterste av de tre mennene er Lauritz Larsen Berg. Bildet er antagelig tatt i forbindelse med nedleggelsen av Ekers Kobberværk i 1889. Stigerboligen står til venstre for mennene.\|Ukjent / Eiker Arkiv.}}
			<onlyinclude>'''[[Bergsgruvene]]''' er et gruvefelt i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gruvene er drevet inn i en høy ås, [[Gruveåsen]], like ved tettstedet [[Ormåsen]]. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket».
			</onlyinclude>
	==Historie==		==Historie==

Bent: /* Haugsunds Kobberværk (1874-1880) */

2018-01-22T06:54:58Z

Haugsunds Kobberværk (1874-1880)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2018 kl. 06:54
Linje 11:		Linje 11:

	===Haugsunds Kobberværk (1874-1880)===		===Haugsunds Kobberværk (1874-1880)===
	Selskapet [[Haugsunds Kobberværk]] skal ha startet drift verk Bergsgruvene alt i [[1874]], og fire år seinere kjøpte det alle eiendommene etter det nedlagte Ekers Kobberværk. I denne perioden skal det også ha blitt installert en dampmaskin på 12 hk ved gruvene. Ifølge Nils Johnsens bygdebok skal driften ha nådd et høydepunkt i 1877, da det arbeidet 73 mann ved gruvene og 33 ved smeltehytta. Det ble da utvunnet 1665 tonn kobber. Driften ble imidlertid innstilt i [[1879]], og i januar [[1880]] tok Christiania Bank-og Kreditkasse]] pant i verkets eiendommer. Kartene over verket, som er datert [[1881]], er trolig laget i forbindelse med et forsøk på å skaffe investorer slik at driften kunne gjenopptas.		Selskapet [[Haugsunds Kobberværk]] skal ha startet drift verk Bergsgruvene alt i [[1874]], og fire år seinere kjøpte det alle eiendommene etter det nedlagte Ekers Kobberværk. I denne perioden skal det også ha blitt installert en dampmaskin på 12 hk ved gruvene. Ifølge Nils Johnsens bygdebok skal driften ha nådd et høydepunkt i 1877, da det arbeidet 73 mann ved gruvene og 33 ved smeltehytta. Det ble da utvunnet 1665 tonn kobber. Driften ble imidlertid innstilt i [[1879]], og i januar [[1880]] tok [[Christiania Bank- og Kreditkasse]] pant i verkets eiendommer. Kartene over verket, som er datert [[1881]], er trolig laget i forbindelse med et forsøk på å skaffe investorer slik at driften kunne gjenopptas.

	===Ekers Kobberværk (1885-1889)===		===Ekers Kobberværk (1885-1889)===

Bent: /* Kilder */

2016-11-11T16:58:42Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 16:58
Linje 27:		Linje 27:

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: «Ekers Kobberværk» i ''[[Bibliografi:Eker. Træk av en storbygds saga\|Eker. Træk av en storbygds saga]]'', s.277-280		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: «Ekers Kobberværk» i ''[[Bibliografi:Eker. Træk av en storbygds saga\|Eker. Træk av en storbygds saga]]'', s.277-280. Utg.1914
	*[[Bent Ek]]/Olav Homlebekk ~~(1997)~~: ''Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen''.		*[[Bent Ek]]/[[Olav Homlebekk]]: ''[[Bibliografi:Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen\|Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen]]''. Utg.1997
	*Eiker-Modum-Sigdal sorenskriveri, Panteregister III-2, fol.167b og 174a		*Eiker-Modum-Sigdal sorenskriveri, Panteregister III-2, fol.167b og 174a
	*Statsarkivet på Kongsberg, Privatarkiv nr.163 (Eiker kobberverk)		*Statsarkivet på Kongsberg, Privatarkiv nr.163 (Eiker kobberverk)

Bent: /* Kilder */

2016-11-11T16:57:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 16:57
Linje 27:		Linje 27:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Nils Johnsen~~: «Ekers Kobberværk.»~~ (~~s.277~~-~~280~~) i ''Eker ~~- træk~~ av en storbygds saga''		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: «Ekers Kobberværk» i ''[[Bibliografi:Eker. Træk av en storbygds saga\|Eker. Træk av en storbygds saga]]'', s.277-280
	*[[Bent Ek]]/Olav Homlebekk (1997): ''Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen''.		*[[Bent Ek]]/Olav Homlebekk (1997): ''Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen''.
	*Eiker-Modum-Sigdal sorenskriveri, Panteregister III-2, fol.167b og 174a		*Eiker-Modum-Sigdal sorenskriveri, Panteregister III-2, fol.167b og 174a

Bent: /* A/S Mermine (1993) */

2016-11-11T16:55:29Z

A/S Mermine (1993)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 16:55
Linje 18:		Linje 18:
	===A/S Mermine (1993)===		===A/S Mermine (1993)===
	I 1993 ble Bergsgruvene mutet av selskapet [[A/S Mermine]], som ville bruke ny teknologi for å utvinne metaller og mineraler fra berghallene i området. Virksomheten ble imidlertid innstilt etter kort tid.		I 1993 ble Bergsgruvene mutet av selskapet [[A/S Mermine]], som ville bruke ny teknologi for å utvinne metaller og mineraler fra berghallene i området. Virksomheten ble imidlertid innstilt etter kort tid.
			<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Beskrivelse */

2016-11-11T16:55:17Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 16:55
Linje 21:		Linje 21:

	==Beskrivelse==		==Beskrivelse==
	Gruveommrådet består av 6-7 [[skjerp]] som ligger på rekke og rad ved foten av Gruveåsen. Hovedgruven skal ved nedleggelsen i 1889 ha vært 138 meter dyp. [[Stiger]]boligen ved gruvene står fremdeles og brukes som privat hytte. Det er ruiner etter flere bygninger, sannsynligvis [[sakkerhus]], materialhus og hestegjøpel, samt fundamentene for maskinhusene, der dampmaskinene sto. En gammel ferdselsvei kan følges gjennom hele området og er enkelte steder bygd opp med steinmurer. Mange av de gamle berghallene i området ble ødelagt av virksomheten på begynnelsen av 1990-tallet.		Gruveommrådet består av 6-7 [[skjerp]] som ligger på rekke og rad ved foten av Gruveåsen. Hovedgruven skal ved nedleggelsen i 1889 ha vært 138 meter dyp. [[Stiger]]boligen ved gruvene står fremdeles og brukes som privat hytte. Det er ruiner etter flere bygninger, sannsynligvis [[sakkerhus]], materialhus og hestegjøpel, samt fundamentene for maskinhusene, der dampmaskinene sto. En gammel ferdselsvei kan følges gjennom hele området og er enkelte steder bygd opp med steinmurer. Mange av de gamle berghallene i området ble ødelagt av virksomheten på begynnelsen av 1990-tallet.
			<br />
			<br />

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 05:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Bergsgruvene~~ (~~sf0704~~).jpg\|[[Leksikon:Stiger\|Stiger]]boligen ved Ekers Kobberværk\|Ukjent / Eiker Arkiv.}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eiker kobberverk (oeb-228644).jpg\|[[Leksikon:Stiger\|Stiger]]boligen ved Ekers Kobberværk\|Ukjent / Eiker Arkiv.}} </onlyinclude>
	{{thumb\|Gruver på Øvre Eiker (oeb-250257).jpg\|Den midterste av de tre mennene er Lauritz Larsen Berg. Bildet er antagelig tatt i forbindelse med nedleggelsen av Ekers Kobberværk i 1889. Stigerboligen står til venstre for mennene.\|Ukjent / Eiker Arkiv.}}		{{thumb\|Gruver på Øvre Eiker (oeb-250257).jpg\|Den midterste av de tre mennene er Lauritz Larsen Berg. Bildet er antagelig tatt i forbindelse med nedleggelsen av Ekers Kobberværk i 1889. Stigerboligen står til venstre for mennene.\|Ukjent / Eiker Arkiv.}}
	<onlyinclude>'''[[Bergsgruvene]]''' er et gruvefelt i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gruvene er drevet inn i en høy ås, [[Gruveåsen]], like ved tettstedet [[Ormåsen]]. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket».		<onlyinclude>'''[[Bergsgruvene]]''' er et gruvefelt i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Gruvene er drevet inn i en høy ås, [[Gruveåsen]], like ved tettstedet [[Ormåsen]]. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket».