Bergsli (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: lenke

2021-06-01T08:55:10Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 08:55
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)\|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909.		Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)\|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen (Klæbu)\|Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909.

	I 1950 var arealet på 17 da, der 11 da var dyrket. Hovedbygningen er oppført i 1946 av reisverk og plank i 2 etasjer. Har en grunnflate på ca. 70 kvadratmeter. Fjøs, stall og låve ble bygget i 1922 av tømmer og bindingsverk. Dessuten er det både stabbur, smie og naust.		I 1950 var arealet på 17 da, der 11 da var dyrket. Hovedbygningen er oppført i 1946 av reisverk og plank i 2 etasjer. Har en grunnflate på ca. 70 kvadratmeter. Fjøs, stall og låve ble bygget i 1922 av tømmer og bindingsverk. Dessuten er det både stabbur, smie og naust.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Sør-Trøndelag» til «fylke = Trøndelag»

2020-05-13T07:23:07Z

Teksterstatting – «fylke = Sør-Trøndelag» til «fylke = Trøndelag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 07:23
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Klæbu kommune\|Klæbu]]		\| kommune = [[Klæbu kommune\|Klæbu]]
	\| fylke = [[~~Sør-~~Trøndelag]]		\| fylke = [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]
	\| gnr = 27		\| gnr = 27
	\| bnr = 5		\| bnr = 5

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-01-03T09:58:09Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:58
Linje 70:		Linje 70:

	*Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		*Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.
	~~<references/>~~Norges bebyggelse, herredsbindet for Sør-Trøndelag, østre del. Opptrykk 1978. Faglitteratur A/S Trondheim. 1432 sider.		*Norges bebyggelse, herredsbindet for Sør-Trøndelag, østre del. Opptrykk 1978. Faglitteratur A/S Trondheim. 1432 sider.
	*Folketellingen for Bakklandet i Trondheim i 1885.		*Folketellingen for Bakklandet i Trondheim i 1885.
	*Folketellinga for Trondheim i 1900.		*Folketellinga for Trondheim i 1900.

	[[Kategori: Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori: Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
			{{bm}}

Siri J: lenkefiks

2018-02-02T21:45:09Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2018 kl. 21:45
Linje 28:		Linje 28:

	===== Eiere =====		===== Eiere =====
	Hit kom Bernhard Theodor Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Grendstad på [[Teigtrøa]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har sammen barna, som da er Bernhards søsken og halvsøsken:		Hit kom Bernhard Theodor Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Grendstad på [[Teigtrøa]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har sammen barna, som da er Bernhards søsken og halvsøsken:
	1. Fritjov Ingvald f. 1879		1. Fritjov Ingvald f. 1879
	2. Sigurd Alfred f. 1882		2. Sigurd Alfred f. 1882

Snehvit1964: Ny informasjon om Bernhard Theodor f. 1885 sin slekt.

2016-11-10T12:21:51Z

Ny informasjon om Bernhard Theodor f. 1885 sin slekt.

@@ Linje 28: / Linje 28: @@
 ===== Eiere =====
-Hit kom Bernhard Theodor Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Grendstad på [[Teigtrøa]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på [[Lademoen.]] En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på [[Ørens mekaniske verksted]]. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra [[Stjørdal]], og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvisst, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snill av seg. Godt likt.
+Hit kom Bernhard Theodor Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Grendstad på [[Teigtrøa]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har sammen barna, som da er Bernhards søsken og halvsøsken:
 Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Annas foreldre hadde fra Engum i [[Nord-Fron]] i [[Guldbrandsdal]]. Bernhard var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna:

Snehvit1964: Rettet opp noen opplysninger, og lagt til noen nye om Bernhard.

2016-11-10T11:48:16Z

Rettet opp noen opplysninger, og lagt til noen nye om Bernhard.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 11:48
Linje 28:		Linje 28:

	===== Eiere =====		===== Eiere =====
	Hit kom Bernhard Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli ~~Målsjøås~~ på [[~~Målsjøås~~]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på [[Lademoen.]] En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på [[Ørens mekaniske verksted]]. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra [[Stjørdal]], og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvisst, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snill av seg. Godt likt.		Hit kom Bernhard Theodor Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Grendstad på [[Teigtrøa]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på [[Lademoen.]] En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på [[Ørens mekaniske verksted]]. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra [[Stjørdal]], og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvisst, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snill av seg. Godt likt.

	Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Annas foreldre hadde fra Engum i [[Nord-Fron]] i [[Guldbrandsdal]]. Bernhard var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna:		Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Annas foreldre hadde fra Engum i [[Nord-Fron]] i [[Guldbrandsdal]]. Bernhard var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna:
Linje 41:		Linje 41:
	# Frits (1923-1979), gift med Åse Tiller (1925-1990), bosatt på naboeiendommen til Bergsli.		# Frits (1923-1979), gift med Åse Tiller (1925-1990), bosatt på naboeiendommen til Bergsli.

	Familien er stor, da alle fikk mange barn etter seg~~. Det var bare Ida Johanne og Trond som var barnløse da de døde~~. To søstre giftet seg med brødrene Høiås. Når alle disse søskene møttes under samme tak, satt latteren løst. Mye humor, og historiene ~~satt løst~~. Eli Grendstad som var Bernhard sin morsfigur, var fadder på Simon Tanemsmo. Dette flere tiår før barnebarn av Eli, ble gift med datter av Astrid og Simon Tanemsmo. Det å være barn, reise med [[Klæburuta]] på besøk hos Anna og Bernhard var som en liten reise til noe godt. Opplevelsen har gitt sterke minner for alltid. Den familietilhørigheten som disse to var med på å legge grunnlaget for, har fulgt alle de som har kommet etter dem.		Familien er stor, da alle fikk mange barn etter seg. To søstre giftet seg med brødrene Høiås. Når alle disse søskene møttes under samme tak, satt latteren løst. Mye humor, og historiene var mange. Eli Grendstad som var Bernhard sin morsfigur, var fadder på Simon Tanemsmo. Dette flere tiår før barnebarn av Eli, ble gift med datter av Astrid og Simon Tanemsmo. Det å være barn, reise med [[Klæburuta]] på besøk hos Anna og Bernhard var som en liten reise til noe godt. Opplevelsen har gitt sterke minner for alltid. Den familietilhørigheten som disse to var med på å legge grunnlaget for, har fulgt alle de som har kommet etter dem.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: infoboks

2016-10-17T13:48:15Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Bergsli
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = [[Sjøbygda (Klæbu)\|Sjøbygda]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Klæbu kommune\|Klæbu]]
			\| fylke = [[Sør-Trøndelag]]
			\| gnr = 27
			\| bnr = 5
			\| areal = 17 dekar
			\| bruk =
			\| type = Småbruk
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
	Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)\|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909.		Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)\|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909.

Snehvit1964: Lagt til info om husa og referanse

2016-03-20T13:20:31Z

Lagt til info om husa og referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2016 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)\|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909.		Småbruket '''[[Bergsli (Klæbu)\|Bergsli]]''' (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i Sjøbygda i [[Klæbu kommune]]. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved [[Lekås]] på [[Brungmarka]] , og skar lauv om våren i [[Skavdalen]] . Eiendommen ble fraskilt fra [[Brøttem]] i 1909.

			I 1950 var arealet på 17 da, der 11 da var dyrket. Hovedbygningen er oppført i 1946 av reisverk og plank i 2 etasjer. Har en grunnflate på ca. 70 kvadratmeter. Fjøs, stall og låve ble bygget i 1922 av tømmer og bindingsverk. Dessuten er det både stabbur, smie og naust.

			Det er 1 ku, 1 hest og 1 gris på Bergsli i 1950. Johan hadde også harehund.

			===== Eiere =====
	Hit kom Bernhard Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Målsjøås på [[Målsjøås]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på [[Lademoen.]] En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på [[Ørens mekaniske verksted]]. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra [[Stjørdal]], og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvisst, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snill av seg. Godt likt.		Hit kom Bernhard Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Målsjøås på [[Målsjøås]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på [[Lademoen.]] En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på [[Ørens mekaniske verksted]]. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra [[Stjørdal]], og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvisst, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snill av seg. Godt likt.

Linje 19:		Linje 24:

	*Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		*Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.
			<references/>Norges bebyggelse, herredsbindet for Sør-Trøndelag, østre del. Opptrykk 1978. Faglitteratur A/S Trondheim. 1432 sider.
	*Folketellingen for Bakklandet i Trondheim i 1885.		*Folketellingen for Bakklandet i Trondheim i 1885.
	*Folketellinga for Trondheim i 1900.		*Folketellinga for Trondheim i 1900.

Aslak Kittelsen: organiserer

2014-05-05T08:12:24Z

organiserer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 08:12
Linje 4:		Linje 4:

	Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Annas foreldre hadde fra Engum i [[Nord-Fron]] i [[Guldbrandsdal]]. Bernhard var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna:		Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Annas foreldre hadde fra Engum i [[Nord-Fron]] i [[Guldbrandsdal]]. Bernhard var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna:
	1. Olaf (1900-1963), gift med Petrine Heggseth født i 1903 i Selbu og døde i 1986. Bosatt på [[Moen]] i Klæbu. Olaf var Anna sin sønn fra et tidligere bekjentskap.		# Olaf (1900-1963), gift med Petrine Heggseth født i 1903 i Selbu og døde i 1986. Bosatt på [[Moen]] i Klæbu. Olaf var Anna sin sønn fra et tidligere bekjentskap.
	2. Ida Johanne (1908-1963), gift med Trond Hansen (1904-1982). Ida og Trond bodde lenge på Hyttfossen på [[Tøfte-rommet]].		# Ida Johanne (1908-1963), gift med Trond Hansen (1904-1982). Ida og Trond bodde lenge på Hyttfossen på [[Tøfte-rommet]].
	3. Martha (1909-1994), gift med Anders Skjenald fra [[Råbygda]] i Orkdal (1905-1992). Bosatt på Hyttfossen i Klæbu.		# Martha (1909-1994), gift med Anders Skjenald fra [[Råbygda]] i Orkdal (1905-1992). Bosatt på Hyttfossen i Klæbu.
	4. Astrid (1911-1989), gift med Simon Tanemsmo (1909-2000). Bosatt på [[Tanemskleiv]] i Klæbu.		# Astrid (1911-1989), gift med Simon Tanemsmo (1909-2000). Bosatt på [[Tanemskleiv]] i Klæbu.
	5. Johan (1914-1994), neste bruker.		# Johan (1914-1994), neste bruker.
	6. Målfrid (1916-1985), gift med Ivar H. Ler (1897-1983). Bosatt på [[Ler]] i Melhus.		# Målfrid (1916-1985), gift med Ivar H. Ler (1897-1983). Bosatt på [[Ler]] i Melhus.
	7. Inger (1919-1987), gift med Ingvar Høiås (1915-2011). Bosatt på Høiås på [[Moen]] i Klæbu.		# Inger (1919-1987), gift med Ingvar Høiås (1915-2011). Bosatt på Høiås på [[Moen]] i Klæbu.
	8. Borghild (1921- ), gift med Olav Høiås (1914-2003). Bosatt på Tovås på Hyttfossen i Klæbu.		# Borghild (1921- ), gift med Olav Høiås (1914-2003). Bosatt på Tovås på Hyttfossen i Klæbu.
	9. Frits (1923-1979), gift med Åse Tiller (1925-1990), bosatt på naboeiendommen til Bergsli.		# Frits (1923-1979), gift med Åse Tiller (1925-1990), bosatt på naboeiendommen til Bergsli.

	Familien er stor, da alle fikk mange barn etter seg. Det var bare Ida Johanne og Trond som var barnløse da de døde. To søstre giftet seg med brødrene Høiås. Når alle disse søskene møttes under samme tak, satt latteren løst. Mye humor, og historiene satt løst. Eli Grendstad som var Bernhard sin morsfigur, var fadder på Simon Tanemsmo. Dette flere tiår før barnebarn av Eli, ble gift med datter av Astrid og Simon Tanemsmo. Det å være barn, reise med [[Klæburuta]] på besøk hos Anna og Bernhard var som en liten reise til noe godt. Opplevelsen har gitt sterke minner for alltid. Den familietilhørigheten som disse to var med på å legge grunnlaget for, har fulgt alle de som har kommet etter dem.		Familien er stor, da alle fikk mange barn etter seg. Det var bare Ida Johanne og Trond som var barnløse da de døde. To søstre giftet seg med brødrene Høiås. Når alle disse søskene møttes under samme tak, satt latteren løst. Mye humor, og historiene satt løst. Eli Grendstad som var Bernhard sin morsfigur, var fadder på Simon Tanemsmo. Dette flere tiår før barnebarn av Eli, ble gift med datter av Astrid og Simon Tanemsmo. Det å være barn, reise med [[Klæburuta]] på besøk hos Anna og Bernhard var som en liten reise til noe godt. Opplevelsen har gitt sterke minner for alltid. Den familietilhørigheten som disse to var med på å legge grunnlaget for, har fulgt alle de som har kommet etter dem.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Bergsli til Bergsli (Klæbu): flertydig navn

2014-04-07T07:28:42Z

Kallrustad flyttet siden Bergsli til Bergsli (Klæbu): flertydig navn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. apr. 2014 kl. 07:28