Bergverksslekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 07:03

2023-08-30T07:03:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 07:03
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Samfunnsklasser]]		[[Kategori:Samfunnsklasser]]
	~~[[Kategori:Bergverksfolk]]~~
	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
			[[Kategori:Bergverk]]

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 11:51

2023-02-28T11:51:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 11:51
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Samfunnsklasser]]		[[Kategori:Samfunnsklasser]]
	[[Kategori:Bergverksfolk]]		[[Kategori:Bergverksfolk]]
			[[Kategori:Slektshistorie]]

Marianne Wiig: korr., lenker, kat.

2023-02-07T14:21:24Z

korr., lenker, kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 14:21
Linje 2:		Linje 2:

	==Historisk bakgrunn==		==Historisk bakgrunn==
	Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, ~~som~~ som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.		Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter, som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.

	Bergverkssamfunnene skilte seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer, den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter stiger, altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. Håndverket som ble utøvet ved bergverkene var teknisk avansert og ~~f.eks.~~ en bergsmed hadde en høy sosial posisjon ved bergverket. Bergverkene var også attraktive arbeidsgivere i seg selv. Den sosiale mobiliteten skjedde også i større grad internt ved bergverkene, gjennom ~~å gå~~ gradene og få praktisk erfaring. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet, der skillet mellom ~~f.eks.~~ bønder og embetsmenn var langt skarpere.		Bergverkssamfunnene skilte seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli [[borhauer]], den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter [[stiger]], altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. Håndverket som ble utøvet ved bergverkene var teknisk avansert og for eksempel en bergsmed hadde en høy sosial posisjon ved bergverket. Bergverkene var også attraktive arbeidsgivere i seg selv. Den sosiale mobiliteten skjedde også i større grad internt ved bergverkene, gjennom at man gikk gradene og fikk praktisk erfaring. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet, der skillet mellom for eksempel bønder og embetsmenn var langt skarpere.

	==Bergverksslekter==		==Bergverksslekter==
	Noen kjente bergverksslekter er:		Noen kjente bergverksslekter er:
	*Bryn (Kongsberg)		*[[Bryn (slekt)\|Bryn]] (Kongsberg)
	*Finne (Kongsberg)		*[[Finne (slekt)\|Finne]] (Kongsberg)
	*Frisch (Kongsberg)		*[[Frisch]] (Kongsberg)
	*Nolt (Kongsberg)		*[[Nolt]] (Kongsberg)
	*Prytz (Røros, Kongsberg)		*[[Prytz]] (Røros, Kongsberg)
	*Riegels (Kongsberg)		*[[Riegels]] (Kongsberg)
	*Schlanbusch (Kongsberg)		*[[Schlanbusch]] (Kongsberg)
	*Tax (Kongsberg, Røros)		*[[Tax]] (Kongsberg, Røros)
	*Ziener (Kongsberg)		*[[Ziener]] (Kongsberg)

	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Samfunnsklasser]]		[[Kategori:Samfunnsklasser]]
			[[Kategori:Bergverksfolk]]

Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 23:02

2023-01-20T23:02:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 23:02
Linje 2:		Linje 2:

	==Historisk bakgrunn==		==Historisk bakgrunn==
	Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. ~~Samtidig~~ skilte ~~bergverkssamfunnene~~ seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer, den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter stiger, altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet, der skillet mellom f.eks. bønder og embetsmenn var langt skarpere. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.		Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.

			Bergverkssamfunnene skilte seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer, den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter stiger, altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. Håndverket som ble utøvet ved bergverkene var teknisk avansert og f.eks. en bergsmed hadde en høy sosial posisjon ved bergverket. Bergverkene var også attraktive arbeidsgivere i seg selv. Den sosiale mobiliteten skjedde også i større grad internt ved bergverkene, gjennom å gå gradene og få praktisk erfaring. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet, der skillet mellom f.eks. bønder og embetsmenn var langt skarpere.

	==Bergverksslekter==		==Bergverksslekter==

Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 22:54

2023-01-20T22:54:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 22:54
Linje 2:		Linje 2:

	==Historisk bakgrunn==		==Historisk bakgrunn==
	Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Samtidig skilte bergverkssamfunnene seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer, den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter stiger, altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.		Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Samtidig skilte bergverkssamfunnene seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer, den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter stiger, altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet, der skillet mellom f.eks. bønder og embetsmenn var langt skarpere. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.

	==Bergverksslekter==		==Bergverksslekter==

Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 22:53

2023-01-20T22:53:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 22:53
Linje 2:		Linje 2:

	==Historisk bakgrunn==		==Historisk bakgrunn==
	Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Samtidig skilte bergverkssamfunnene seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer og deretter stiger, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.		Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Samtidig skilte bergverkssamfunnene seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer, den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter stiger, altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.

	==Bergverksslekter==		==Bergverksslekter==

Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 22:52

2023-01-20T22:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 22:52
Linje 2:		Linje 2:

	==Historisk bakgrunn==		==Historisk bakgrunn==
	Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Samtidig skilte bergverkssamfunnene seg på mange ~~måte~~ fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og også gjennom muligheten for sosial mobilitet. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en ~~erfaren~~ bergverksarbeider kunne ~~avansere~~ til stiger og bli en del av lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.		Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Samtidig skilte bergverkssamfunnene seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer og deretter stiger, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.

	==Bergverksslekter==		==Bergverksslekter==

Lhaugen: Ny side: '''Bergverksslekt''' er et begrep som brukes om familier som var knyttet til bergverkene, særlig Kongsberg Sølvverk, Røros Kobberverk og Blaafarveværket. ==Historisk…

2023-01-20T22:49:46Z

Ny side: '''Bergverksslekt''' er et begrep som brukes om familier som var knyttet til bergverkene, særlig Kongsberg Sølvverk, Røros Kobberverk og Blaafarveværket. ==Historisk…

Ny side

'''Bergverksslekt''' er et begrep som brukes om familier som var knyttet til [[bergverk]]ene, særlig [[Kongsberg Sølvverk]], [[Røros Kobberverk]] og [[Blaafarveværket]].

==Historisk bakgrunn==
Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, [[Kongsberg Sølvverk]] (1623), senere også [[Røros Kobberverk]] (1644) og [[Blaafarveværket]] (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Samtidig skilte bergverkssamfunnene seg på mange måte fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og også gjennom muligheten for sosial mobilitet. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en erfaren bergverksarbeider kunne avansere til stiger og bli en del av lederklassen ved bergverkene. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet. Samtidig var bergverkene attraktive arbeidsgivere i seg selv. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.

==Bergverksslekter==
Noen kjente bergverksslekter er:
*Bryn (Kongsberg)
*Finne (Kongsberg)
*Frisch (Kongsberg)
*Nolt (Kongsberg)
*Prytz (Røros, Kongsberg)
*Riegels (Kongsberg)
*Schlanbusch (Kongsberg)
*Tax (Kongsberg, Røros)
*Ziener (Kongsberg)

==Litteratur==

* Berg, Bjørn Ivar. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022805018 Tyskere ved norske bergverk på 1500-tallet]'', Kongsberg: Norsk bergverksmuseum, 2000.
* Bergwitz, Joh. K. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071208076 Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924]'', bind 1, Kristiania: Grøndahl, 1924.
* Bergwitz, Joh. K. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082124002 Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924]'', bind 2, Kristiania: Grøndahl, 1924.
* Huhnhäuser, Alfred. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102208055 Die deutsche Einwanderung in Kongsberg]'', Oslo: 1944.

[[Kategori:Samfunnsklasser]]