Bernhard Herre - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T10:17:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 10:17
Linje 27:		Linje 27:

	==Kilder==		==Kilder==

	* Amundsen, Leif: «Bernhard Herre» i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934.		* Amundsen, Leif: «Bernhard Herre» i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934.
	* Nettum, Rolf Nyboe: [https://nbl.snl.no/Bernhard_Herre «Bernhard Herre»] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nettum, Rolf Nyboe: [https://nbl.snl.no/Bernhard_Herre «Bernhard Herre»] i ''Norsk biografisk leksikon''.
Linje 42:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1812]]		[[Kategori:Fødsler i 1812]]
	[[kategori:Dødsfall i 1849]]		[[kategori:Dødsfall i 1849]]
			{{bm}}

Cnyborg på 13. apr. 2022 kl. 09:12

2022-04-13T09:12:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2022 kl. 09:12
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av kjøpmann Christian Friedrich Gottlieb Herre og Maria Haagensen.		Han var sønn av kjøpmann Christian Friedrich Gottlieb Herre og Maria Haagensen.

	Sel ble han ikke gift, men i 1848 fikk han sønnen [[Alfred Emil Herre\|Alfred Emil]] utafor ekteskap med Caroline Kirstine Pedersdatter.		Sel ble han ikke gift, men i 1848 fikk han sønnen [[Alfred Emil Herre Vold\|Alfred Emil]] utafor ekteskap med Caroline Kirstine Pedersdatter.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 13. apr. 2022 kl. 09:10

2022-04-13T09:10:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2022 kl. 09:10
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bernhard Herre\|Bernhard Mogens Herre]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[København]], død [[15. juli]] [[1849]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]]) var kopist og forfatter. Han er særlig kjent som en av de første som skrev om Nordmarka, og for sin ulykkelige kjærlighet til [[Camilla Collett]].		'''[[Bernhard Herre\|Bernhard Mogens Herre]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[København]], død [[15. juli]] [[1849]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]]) var kopist og forfatter. Han er særlig kjent som en av de første som skrev om Nordmarka, og for sin ulykkelige kjærlighet til [[Camilla Collett]].

	Han var sønn av kjøpmann Christian Friedrich Gottlieb Herre og Maria Haagensen. Kort tid etter at Bernhard Herre ble født bosatte familien seg i [[Oslo\|Christiania]], hvor han vokste opp i gode økonomiske kår. Han og broren fikk den unge studenten [[Johan Sebastian Welhaven]] som privatlærer, og det utvikla seg et nært vennskap mellom Herre og Welhaven.		== Slekt og familie ==
			Han var sønn av kjøpmann Christian Friedrich Gottlieb Herre og Maria Haagensen.

			Sel ble han ikke gift, men i 1848 fikk han sønnen [[Alfred Emil Herre\|Alfred Emil]] utafor ekteskap med Caroline Kirstine Pedersdatter.

			== Liv og virke ==
			Kort tid etter at Bernhard Herre ble født bosatte familien seg i [[Oslo\|Christiania]], hvor han vokste opp i gode økonomiske kår. Han og broren fikk den unge studenten [[Johan Sebastian Welhaven]] som privatlærer, og det utvikla seg et nært vennskap mellom Herre og Welhaven.

	Gjennom prokurator Praëm på [[Eidsvoll]] ble Bernhard Herre kjent med familien [[Wergeland (slekt)\|Wergeland]]. Camilla Wergeland bodde ved noen tilfeller i flere måneder i strekk hos familien Herre, og hennes nedtegnelser og brev forteller mye om familien og om Bernhard Herre i unge år. Hun ble kjent med Welhaven der, ettersom han var en hyppig gjest også etter at han hadde slutta som privatlærer.		Gjennom prokurator Praëm på [[Eidsvoll]] ble Bernhard Herre kjent med familien [[Wergeland (slekt)\|Wergeland]]. Camilla Wergeland bodde ved noen tilfeller i flere måneder i strekk hos familien Herre, og hennes nedtegnelser og brev forteller mye om familien og om Bernhard Herre i unge år. Hun ble kjent med Welhaven der, ettersom han var en hyppig gjest også etter at han hadde slutta som privatlærer.
Linje 24:		Linje 30:
	* Amundsen, Leif: «Bernhard Herre» i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934.		* Amundsen, Leif: «Bernhard Herre» i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934.
	* Nettum, Rolf Nyboe: [https://nbl.snl.no/Bernhard_Herre «Bernhard Herre»] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nettum, Rolf Nyboe: [https://nbl.snl.no/Bernhard_Herre «Bernhard Herre»] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{Hbr1-1\|pd00000036896340\|Bernhard Herre}}{{Hbr1-1}}.

	{{DEFAULTSORT:Herre, Bernhard}}		{{DEFAULTSORT:Herre, Bernhard}}

Cnyborg på 2. des. 2020 kl. 11:57

2020-12-02T11:57:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 11:57
Linje 8:		Linje 8:
	Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.		Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.

	Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han bære uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks (1810–1843)\|Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.		Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han bære uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks (1810–1843)\|Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl (1807–1877)\|Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.

	Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.		Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.

Cnyborg på 4. mar. 2020 kl. 12:23

2020-03-04T12:23:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 12:23
Linje 8:		Linje 8:
	Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.		Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.

	Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han bære uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.		Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han bære uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks (1810–1843)\|Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.

	Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.		Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.

Vidariv: korr

2018-01-25T12:49:08Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 12:49
Linje 8:		Linje 8:
	Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.		Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.

	Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han ~~være~~ uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.		Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han bære uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.

	Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.		Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.

	Utover i 1840-åra ble han venn med [[Peter ~~Christian~~ Asbjørnsen]], som tilhørte kretsen som samla seg hos Camilla og Peter Jonas Collett. Da Herre var på en reise i [[Trøndelag]] for Diskonteringskommisjonen vinteren 1847/48 samla han inn eventyr og sagn for Asbjørnsen, og dette skal han også ha gjort ved andre anledninger.		Utover i 1840-åra ble han venn med [[Peter Christen Asbjørnsen]], som tilhørte kretsen som samla seg hos Camilla og Peter Jonas Collett. Da Herre var på en reise i [[Trøndelag]] for Diskonteringskommisjonen vinteren 1847/48 samla han inn eventyr og sagn for Asbjørnsen, og dette skal han også ha gjort ved andre anledninger.

	I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)\|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord.		I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)\|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord.

Cnyborg: /* Kilder */

2015-04-22T10:34:00Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 10:34
Linje 22:		Linje 22:
	==Kilder==		==Kilder==

	* Amundsen, Leif: ~~"Bernhard Herre"~~ i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934.		* Amundsen, Leif: «Bernhard Herre» i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934.
			* Nettum, Rolf Nyboe: [https://nbl.snl.no/Bernhard_Herre «Bernhard Herre»] i ''Norsk biografisk leksikon''.

	{{DEFAULTSORT:Herre, Bernhard}}		{{DEFAULTSORT:Herre, Bernhard}}

Cnyborg på 22. apr. 2015 kl. 08:41

2015-04-22T08:41:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 08:41
Linje 16:		Linje 16:
	I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)\|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord.		I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)\|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord.

	Asbjørnsen og Welhaven sørga i desember 1849 for å få utgitt Herres ''En Jægers Erindringer''. Inntekten gikk til hans mor. De to redigerte språket noe, for Herres skrivestil lå nærmere norsk talemål enn det som var akseptabelt. Også noen andre tekster ble utgitt, og novellen ''Carl'' ble omkomponert og forkorta av Welhaven før utgivelsen.		Asbjørnsen og Welhaven sørga i desember 1849 for å få utgitt Herres ''En Jægers Erindringer''. Inntekten gikk til hans mor. De to redigerte språket noe, for Herres skrivestil lå nærmere norsk talemål enn det som var akseptabelt. Også noen andre tekster ble utgitt, og novellen ''Carl'' ble omkomponert og forkorta av Welhaven før utgivelsen.

			[[Bernhard Herres vei]] i [[Bydel Vestre Aker]] i Oslo fikk navn etter ham i 1930.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: bilde

2015-04-22T08:34:38Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Markaskilt Bernhard Herre.JPG\|Det er satt opp et informasjonsskilt på stedet hvor Bernhard Herre ble funnet død i 1849, ved Mellomkollen i Nordmarka.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Bernhard Herre\|Bernhard Mogens Herre]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[København]], død [[15. juli]] [[1849]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]]) var kopist og forfatter. Han er særlig kjent som en av de første som skrev om Nordmarka, og for sin ulykkelige kjærlighet til [[Camilla Collett]].		'''[[Bernhard Herre\|Bernhard Mogens Herre]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[København]], død [[15. juli]] [[1849]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]]) var kopist og forfatter. Han er særlig kjent som en av de første som skrev om Nordmarka, og for sin ulykkelige kjærlighet til [[Camilla Collett]].

Linje 7:		Linje 8:
	Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.		Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)\|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.

	Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han være uåpna tilbake~~, for nå var~~ [[~~J.P.~~ Collett]] ~~kommet inn i bildet~~. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.		Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han være uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.

	Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - ~~"Sæterpigen~~ og ~~Jægeren"~~, ~~"Fostertiden"~~ og ~~"Krogkleven"~~ - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.		Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.

	Utover i 1840-åra ble han venn med [[Peter Christian Asbjørnsen]], som tilhørte kretsen som samla seg hos Camilla og ~~J.P.~~ Collett. Da Herre var på en reise i [[Trøndelag]] for Diskonteringskommisjonen vinteren 1847/48 samla han inn eventyr og sagn for Asbjørnsen, og dette skal han også ha gjort ved andre anledninger.		Utover i 1840-åra ble han venn med [[Peter Christian Asbjørnsen]], som tilhørte kretsen som samla seg hos Camilla og Peter Jonas Collett. Da Herre var på en reise i [[Trøndelag]] for Diskonteringskommisjonen vinteren 1847/48 samla han inn eventyr og sagn for Asbjørnsen, og dette skal han også ha gjort ved andre anledninger.

	I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)\|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord.		I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)\|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord.

Cnyborg: Ny side: '''Bernhard Mogens Herre''' (født 28. november 1812 i København, død 15. juli 1849 i Nordmarka (Oslo)|) var kopist og forfatter. Han er sær...

2015-04-22T08:28:45Z

Ny side: '''Bernhard Mogens Herre''' (født 28. november 1812 i København, død 15. juli 1849 i Nordmarka (Oslo)) var kopist og forfatter. Han er sær...

Ny side

'''[[Bernhard Herre|Bernhard Mogens Herre]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[København]], død [[15. juli]] [[1849]] i [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]]) var kopist og forfatter. Han er særlig kjent som en av de første som skrev om Nordmarka, og for sin ulykkelige kjærlighet til [[Camilla Collett]].

Han var sønn av kjøpmann Christian Friedrich Gottlieb Herre og Maria Haagensen. Kort tid etter at Bernhard Herre ble født bosatte familien seg i [[Oslo|Christiania]], hvor han vokste opp i gode økonomiske kår. Han og broren fikk den unge studenten [[Johan Sebastian Welhaven]] som privatlærer, og det utvikla seg et nært vennskap mellom Herre og Welhaven.

Gjennom prokurator Praëm på [[Eidsvoll]] ble Bernhard Herre kjent med familien [[Wergeland (slekt)|Wergeland]]. Camilla Wergeland bodde ved noen tilfeller i flere måneder i strekk hos familien Herre, og hennes nedtegnelser og brev forteller mye om familien og om Bernhard Herre i unge år. Hun ble kjent med Welhaven der, ettersom han var en hyppig gjest også etter at han hadde slutta som privatlærer.

Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk.

Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han være uåpna tilbake, for nå var [[J.P. Collett]] kommet inn i bildet. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen.

Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - "Sæterpigen og Jægeren", "Fostertiden" og "Krogkleven" - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort.

Utover i 1840-åra ble han venn med [[Peter Christian Asbjørnsen]], som tilhørte kretsen som samla seg hos Camilla og J.P. Collett. Da Herre var på en reise i [[Trøndelag]] for Diskonteringskommisjonen vinteren 1847/48 samla han inn eventyr og sagn for Asbjørnsen, og dette skal han også ha gjort ved andre anledninger.

I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord.

Asbjørnsen og Welhaven sørga i desember 1849 for å få utgitt Herres ''En Jægers Erindringer''. Inntekten gikk til hans mor. De to redigerte språket noe, for Herres skrivestil lå nærmere norsk talemål enn det som var akseptabelt. Også noen andre tekster ble utgitt, og novellen ''Carl'' ble omkomponert og forkorta av Welhaven før utgivelsen.

==Kilder==

* Amundsen, Leif: "Bernhard Herre" i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934.

{{DEFAULTSORT:Herre, Bernhard}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jegere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Fødsler i 1812]]
[[kategori:Dødsfall i 1849]]