Bernt Aalseth - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 17:57

2020-12-07T17:57:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og frontkjemper.		'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

	I januar 1941 meldte han seg som frontkjemper til [[Regiment Nordland]] og gjorde fronttjeneste. Han kom hjem, men dro seinere på Junkerschule, visstnok fra mars til desember 1944. Fra nyttår 1944 var han dessuten fungerende stormfører for [[Germanske SS Norge]] i Oppland. Han skreiv seinere appell i ''[[Germaneren]]''.		I januar 1941 meldte han seg som frontkjemper til [[Regiment Nordland]] og gjorde fronttjeneste. Han kom hjem, men dro seinere på Junkerschule, visstnok fra mars til desember 1944. Fra nyttår 1944 var han dessuten fungerende stormfører for [[Germanske SS Norge]] i Oppland. Han skreiv seinere appell i ''[[Germaneren]]''.

	Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til 6 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.		Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til seks års [[tvangsarbeid]], 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.

	Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Lie (Nordre Land)\|Lie]] i Nordre Land.		Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Lie (Nordre Land)\|Lie]] i Nordre Land.

PaulVIF på 30. mai 2020 kl. 12:36

2020-05-30T12:36:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2020 kl. 12:36
Linje 5:		Linje 5:
	I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

	I januar 1941 meldte han seg som frontkjemper til [[Regiment ~~Norge~~]] og gjorde fronttjeneste. Han kom hjem, men dro seinere på Junkerschule, visstnok fra mars til desember 1944. Fra nyttår 1944 var han dessuten fungerende stormfører for [[Germanske SS Norge]] i Oppland. Han skreiv seinere appell i ''[[Germaneren]]''.		I januar 1941 meldte han seg som frontkjemper til [[Regiment Nordland]] og gjorde fronttjeneste. Han kom hjem, men dro seinere på Junkerschule, visstnok fra mars til desember 1944. Fra nyttår 1944 var han dessuten fungerende stormfører for [[Germanske SS Norge]] i Oppland. Han skreiv seinere appell i ''[[Germaneren]]''.

	Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til 6 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.		Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til 6 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.

MortenHV: noe mer

2020-02-20T09:02:53Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og frontkjemper.		'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og frontkjemper.

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»
Linje 14:		Linje 14:

	==Kilder==		==Kilder==
			*«Middelskoleeksamen ved distriktets skoler», ''Oppland Arbeiderblad'' 20. juni 1938
	*«Snertingdal hird» ''Fritt Folk'' 14. september 1940		*«Snertingdal hird» ''Fritt Folk'' 14. september 1940
	*«Bernt Aalseth» ''Laagen'' 24. januar 1944		*«Bernt Aalseth» ''Laagen'' 24. januar 1944

Kallrustad på 17. jan. 2020 kl. 10:44

2020-01-17T10:44:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og frontkjemper.		'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og frontkjemper.

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole og [[Jønsberg ~~landsbruksskole~~]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

MortenHV: Gjøvik-historie

2020-01-17T09:57:18Z

Gjøvik-historie

Ny side

'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og frontkjemper.

Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole og [[Jønsberg landsbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

I januar 1941 meldte han seg som frontkjemper til [[Regiment Norge]] og gjorde fronttjeneste. Han kom hjem, men dro seinere på Junkerschule, visstnok fra mars til desember 1944. Fra nyttår 1944 var han dessuten fungerende stormfører for [[Germanske SS Norge]] i Oppland. Han skreiv seinere appell i ''[[Germaneren]]''.

Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til 6 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.

Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Lie (Nordre Land)|Lie]] i Nordre Land.

Bernt ble i hvert fall gift med Marit Kolstad i 1953 og fikk en datter året etter. Han døde i 1977 og er begravet på Nykirke.

==Kilder==
*«Snertingdal hird» ''Fritt Folk'' 14. september 1940
*«Bernt Aalseth» ''Laagen'' 24. januar 1944
*«Skulde vi ikke skape en virkelig heimefront?», ''Germaneren'' 22. juli 1944
*«Bernt Aalseth fikk 6 års tvangsarbeid» ''Velgeren'' 29. november 1945
*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951
*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 722, 831
*DIS-Norge gravminnedatabase

{{DEFAULTSORT:Ålseth, Bernt}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:NS-politikere]]
{{bm}}