Berte Neegård (1854–1929) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: illustrasjon

2023-03-15T14:34:05Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Berte Neegård (1854–1929)\|Berte Neegård]]''' (født 8. februar 1854 i [[Østre Toten]], død 5. oktober 1929 i [[Vestre Toten]]) var husmor og gardkone på [[Negard (Vestre Toten gnr. 10)\|Søndre Negard]] (gnr. 10/8), som lå like ved tettstedet [[Raufoss]] i Vestre Toten kommune. Hun fikk seks barn, men bare fire levde opp.		{{thumb\|Utparsellering Negard Raufoss 1915.png\|Søndre Negard lå like ved fabrikk- og stasjonsbyen Raufoss, og i 1915 begynte Martin og Berte Neegård å selge fra jord til boligtomter og arbeiderbruk. Annonse i ''Ny Dag'', fredag 2. juli 1915.}}
			'''[[Berte Neegård (1854–1929)\|Berte Neegård]]''' (født 8. februar 1854 i [[Østre Toten]], død 5. oktober 1929 i [[Vestre Toten]]) var husmor og gardkone på [[Negard (Vestre Toten gnr. 10)\|Søndre Negard]] (gnr. 10/8), som lå like ved tettstedet [[Raufoss]] i Vestre Toten kommune. Hun og mannen Martin fikk seks barn, men bare fire levde opp.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad: /* Ekteskap og barn */ dødsår datter

2023-02-15T15:32:05Z

Ekteskap og barn: dødsår datter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 15:32
Linje 11:		Linje 11:
	Den 9. november 1881, 27 år gammal, gifta hun seg i [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] i Vestre Toten med Martin Martinsen Negaard, som var sønn av tidligere gardbruker Martin Gundersen Negaard.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001950204\|Berthe Fredriksdatter (brur)\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894}}.</ref>		Den 9. november 1881, 27 år gammal, gifta hun seg i [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] i Vestre Toten med Martin Martinsen Negaard, som var sønn av tidligere gardbruker Martin Gundersen Negaard.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001950204\|Berthe Fredriksdatter (brur)\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894}}.</ref>

	*(Berthe) Marie (~~1882~~), gardkone på [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]].		*(Berthe) Marie (1882–1944), gardkone på [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]].
	*Bolly Fredrikke (1884–1887)		*Bolly Fredrikke (1884–1887)
	*Bolly Fredrikke (1888–1889)		*Bolly Fredrikke (1888–1889)

Kallrustad: /* Søndre Negard */

2023-02-14T14:07:33Z

Søndre Negard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:07
Linje 21:		Linje 21:
	Ekteparet tok over garden Søndre Negard etter Martins bror, Ole Jakob. I folketellinga 1900 står det om Berte at hun har husstellet. På den tida var det for øvrig tre husholdninger på garden: Blant de andre beboerne på Negard var det to leietakere som jobba på [[Rødfos Patronfabrik]] og to som dreiv som jernbanearbeidere.<ref>{{folketelling\|pf01037092001620\|Berte Fredriksdtr\|1900\|Vestre Toten herred}}.</ref>		Ekteparet tok over garden Søndre Negard etter Martins bror, Ole Jakob. I folketellinga 1900 står det om Berte at hun har husstellet. På den tida var det for øvrig tre husholdninger på garden: Blant de andre beboerne på Negard var det to leietakere som jobba på [[Rødfos Patronfabrik]] og to som dreiv som jernbanearbeidere.<ref>{{folketelling\|pf01037092001620\|Berte Fredriksdtr\|1900\|Vestre Toten herred}}.</ref>

	Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter. I 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O. Blichseth på [[Nordliens Meieri]] fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>		Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter. I 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O. Blichseth på [[Nordliens Meieri]], fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>

	Hun døde 5. oktober 1929, 75 år gammal. Ifølge dødsannonsen sovnet hun «stille i troen på sin Frelser».<ref>''Aftenposten'', fredag 11. oktober 1929: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291011_70_513_1}}.</ref>		Hun døde 5. oktober 1929, 75 år gammal. Ifølge dødsannonsen sovnet hun «stille i troen på sin Frelser».<ref>''Aftenposten'', fredag 11. oktober 1929: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291011_70_513_1}}.</ref>

Kallrustad: /* Søndre Negard */

2023-02-14T14:07:09Z

Søndre Negard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:07
Linje 23:		Linje 23:
	Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter. I 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O. Blichseth på [[Nordliens Meieri]] fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>		Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter. I 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O. Blichseth på [[Nordliens Meieri]] fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>

	Hun døde 5. oktober 1929, ~~nesten 76~~ år gammal. Ifølge dødsannonsen sovnet hun «stille i troen på sin Frelser».<ref>''Aftenposten'', fredag 11. oktober 1929: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291011_70_513_1}}.		Hun døde 5. oktober 1929, 75 år gammal. Ifølge dødsannonsen sovnet hun «stille i troen på sin Frelser».<ref>''Aftenposten'', fredag 11. oktober 1929: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291011_70_513_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Søndre Negard */

2023-02-14T14:06:31Z

Søndre Negard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:06
Linje 22:		Linje 22:

	Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter. I 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O. Blichseth på [[Nordliens Meieri]] fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>		Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter. I 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O. Blichseth på [[Nordliens Meieri]] fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>

			Hun døde 5. oktober 1929, nesten 76 år gammal. Ifølge dødsannonsen sovnet hun «stille i troen på sin Frelser».<ref>''Aftenposten'', fredag 11. oktober 1929: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291011_70_513_1}}.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Gardkone */

2023-02-14T14:03:08Z

Gardkone

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:03
Linje 18:		Linje 18:
	*Signe Mathea (1897).		*Signe Mathea (1897).

	== ~~Gardkone~~ ==		== Søndre Negard ==
	Ekteparet tok over garden Søndre Negard etter Martins bror, Ole Jakob. I folketellinga 1900 står det om Berte at hun har husstellet. På den tida var det for øvrig tre husholdninger på garden: Blant de andre beboerne på Negard var det to leietakere som jobba på [[Rødfos Patronfabrik]] og to som dreiv som jernbanearbeidere.<ref>{{folketelling\|pf01037092001620\|Berte Fredriksdtr\|1900\|Vestre Toten herred}}.</ref>		Ekteparet tok over garden Søndre Negard etter Martins bror, Ole Jakob. I folketellinga 1900 står det om Berte at hun har husstellet. På den tida var det for øvrig tre husholdninger på garden: Blant de andre beboerne på Negard var det to leietakere som jobba på [[Rødfos Patronfabrik]] og to som dreiv som jernbanearbeidere.<ref>{{folketelling\|pf01037092001620\|Berte Fredriksdtr\|1900\|Vestre Toten herred}}.</ref>

Kallrustad: /* Bakgrunn */

2023-02-14T14:02:31Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:02
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Hun vokste opp på småbruket [[Bliksetstuggua]] (gnr. 134/8) på [[Nordlihøgda]] i Østre Toten, som datter av [[Fredrik Olsen Bliksetstuen\|Fredrik Olsen]] (1817–1899) og Berte Andersdatter (1819–1901). Attåt bruket dreiv faren som [[Treskjemakerne på Toten\|skjemaker]].		Hun vokste opp på småbruket [[Bliksetstuggua]] (gnr. 134/8) på [[Nordlihøgda]] i Østre Toten, som datter av [[Fredrik Olsen Bliksetstuen\|Fredrik Olsen]] (1817–1899) og Berte Andersdatter (1819–1901). Attåt bruket dreiv faren som [[Treskjemakerne på Toten\|skjemaker]], i likhet med mange andre i nabolaget.

	Berte var nummer seks i en søskenflokk på ti. Den 4. oktober 1868 ble hun konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]] med karakteren «God».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000165121\|Berte Blixetstuen (konfirmant)\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877}}.</ref>		Berte var nummer seks i en søskenflokk på ti. Den 4. oktober 1868 ble hun konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]] med karakteren «God».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000165121\|Berte Blixetstuen (konfirmant)\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877}}.</ref>

Kallrustad på 14. feb. 2023 kl. 14:02

2023-02-14T14:02:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Berte Neegård (1854–1929)\|Berte Neegård]]''' (født 8. februar 1854 i [[Østre Toten]], død 5. oktober 1929 i [[Vestre Toten]]) var husmor og gardkone på [[Negard (Vestre Toten gnr. 10)\|Søndre Negard]] (gnr. 10/8), som lå like ved tettstedet [[Raufoss]] i Vestre Toten kommune.		'''[[Berte Neegård (1854–1929)\|Berte Neegård]]''' (født 8. februar 1854 i [[Østre Toten]], død 5. oktober 1929 i [[Vestre Toten]]) var husmor og gardkone på [[Negard (Vestre Toten gnr. 10)\|Søndre Negard]] (gnr. 10/8), som lå like ved tettstedet [[Raufoss]] i Vestre Toten kommune. Hun fikk seks barn, men bare fire levde opp.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad på 14. feb. 2023 kl. 13:56

2023-02-14T13:56:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Berte Neegård (1854–1929)\|Berte Neegård]]''' (født 8. februar 1854 i [[Østre Toten]], død 5. oktober 1929 i [[Vestre Toten]]) var husmor og gardkone på [[Negard (Vestre Toten gnr. 10)\|Søndre Negard]] (gnr. 10/8), som lå like ved tettstedet [[Raufoss]] i Vestre Toten kommune.
	'''[[Berte Neegård (1854–1929)\|Berte Neegård]]''' (født 8. februar 1854 i [[Østre Toten]], død 5. oktober 1929 i [[Vestre Toten]]) var gardkone på [[Negard (Vestre Toten gnr. 10)\|Søndre Negard]] (gnr. 10/8), som lå like ved tettstedet [[Raufoss]] i Vestre Toten kommune.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad: /* Gardkone */

2023-02-14T13:55:48Z

Gardkone

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 13:55
Linje 22:		Linje 22:
	Ekteparet tok over garden Søndre Negard etter Martins bror, Ole Jakob. I folketellinga 1900 står det om Berte at hun har husstellet. På den tida var det for øvrig tre husholdninger på garden: Blant de andre beboerne på Negard var det to leietakere som jobba på [[Rødfos Patronfabrik]] og to som dreiv som jernbanearbeidere.<ref>{{folketelling\|pf01037092001620\|Berte Fredriksdtr\|1900\|Vestre Toten herred}}.</ref>		Ekteparet tok over garden Søndre Negard etter Martins bror, Ole Jakob. I folketellinga 1900 står det om Berte at hun har husstellet. På den tida var det for øvrig tre husholdninger på garden: Blant de andre beboerne på Negard var det to leietakere som jobba på [[Rødfos Patronfabrik]] og to som dreiv som jernbanearbeidere.<ref>{{folketelling\|pf01037092001620\|Berte Fredriksdtr\|1900\|Vestre Toten herred}}.</ref>

	Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter~~; i~~ 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O.Blichseth på [[Nordliens Meieri]] fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>		Garden lå sentralt, like ved både patronfabrikken og traseen til [[Gjøvikbanen]], som da var under bygging. I 1899 ble det ekspropriert grunn fra Søndre Negard til jernbanen. Seinere solgte Berte og Martin også boligtomter. I 1916 fikk Bertes nevø, landhandler Even O. Blichseth på [[Nordliens Meieri]] fullmakt «til å utstede skjøter på bnr. 23-33 med senere utskilte parceller av d.b. [altså gnr. 10/8].» <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515350580 Toten sorenskriveri: panteregister 40, side 73a.]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==