Bertha Meldal (1833–1916) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korr.

2022-08-25T12:29:43Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2022 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	Bertha Meldal (født 7. oktober 1834 i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]], død 28. januar 1916 i [[Trondheim]]) drev ~~homøopatisk~~ praksis i [[Stavanger]] og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen [[Jørgen Peter Meldal (1821-1880)\|Jørgen Peter]].		Bertha Meldal (født 7. oktober 1834 i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]], død 28. januar 1916 i [[Trondheim]]) drev homeopatisk praksis i [[Stavanger]] og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen [[Jørgen Peter Meldal (1821-1880)\|Jørgen Peter]].

	== Oppvekst og familie ==		== Oppvekst og familie ==
Linje 8:		Linje 8:
	Ti år etter viste folketellingen at familien var midlertidig bosatt på gården [[Pålsberg (gnr. 20/1 Romedal)\|Pålsberg]] i [[Romedal]], Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.<ref>Romedalsboka s. 494</ref> Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter [[Hanna Meldal (f. 1866)\|Hanna]] (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta [[Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856)\|Eline Olsdatter Larssveen]] (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken [[Randine Thomle (f. 1837)\|Randine Thomle]], som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.<ref>Romedalsboka, s. 494</ref> (I folketellingen oppgis fødselen hennes til 1850, mens kirkeboka oppgir 1837).		Ti år etter viste folketellingen at familien var midlertidig bosatt på gården [[Pålsberg (gnr. 20/1 Romedal)\|Pålsberg]] i [[Romedal]], Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.<ref>Romedalsboka s. 494</ref> Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter [[Hanna Meldal (f. 1866)\|Hanna]] (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta [[Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856)\|Eline Olsdatter Larssveen]] (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken [[Randine Thomle (f. 1837)\|Randine Thomle]], som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.<ref>Romedalsboka, s. 494</ref> (I folketellingen oppgis fødselen hennes til 1850, mens kirkeboka oppgir 1837).

	== Virke som ~~homøopat~~ ==		== Virke som homeopat ==
	Folketellingen viser at Jørgen Peter senest fra 1865 jobbet som ~~homøopat~~ med “indskrænket” legevirksomhet, en praksis han fortsatte etter at familien flyttet til Romedal. Berthas yrkestittel "hustru" i folketellingen for 1875 røper lite om hennes faktiske virke. På gården hadde de i alle fall tre kyr, en kalv og en gris og dyrket dessuten korn, grønnsaker, poteter m.m.		Folketellingen viser at Jørgen Peter senest fra 1865 jobbet som homeopat med “indskrænket” legevirksomhet, en praksis han fortsatte etter at familien flyttet til Romedal. Berthas yrkestittel "hustru" i folketellingen for 1875 røper lite om hennes faktiske virke. På gården hadde de i alle fall tre kyr, en kalv og en gris og dyrket dessuten korn, grønnsaker, poteter m.m.

	Da Jørgen Peter døde i Trondheim i 1880, bekjentgjorde Bertha i Oplandenes avis “At det behagede Herren at bortkalde” hennes elskede mann. Bekjentgjøringen var undertegnet på Paulsberg.<ref>Oplandenes Avis s. 2</ref> Før 1885 flyttet Bertha og datteren Hanna til Stavanger. I folketellingen for dette året var Bertha oppført som privatpraktiserende ~~homøopatisk~~ lege.		Da Jørgen Peter døde i Trondheim i 1880, bekjentgjorde Bertha i Oplandenes avis “At det behagede Herren at bortkalde” hennes elskede mann. Bekjentgjøringen var undertegnet på Paulsberg.<ref>Oplandenes Avis s. 2</ref> Før 1885 flyttet Bertha og datteren Hanna til Stavanger. I folketellingen for dette året var Bertha oppført som privatpraktiserende homeopatisk lege.

	I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin ~~homøopatiske~~ Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.<ref>Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3</ref> En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”<ref>Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3</ref>		I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøpatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.<ref>Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3</ref> En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”<ref>Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3</ref>

	Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket [[Norges læger]]. Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893). Jørgen Peter tok eksamen ved [[Stord seminar]] i 1841<ref>Evensen, s. 48</ref> og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen, før han ble skolestyrer.		Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket [[Norges læger]]. Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893). Jørgen Peter tok eksamen ved [[Stord seminar]] i 1841<ref>Evensen, s. 48</ref> og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen, før han ble skolestyrer.

Marianne Wiig: defaultsort

2022-03-07T09:39:59Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 09:39
Linje 40:		Linje 40:
	*''Valdres bygdebok''. Utg. Valdres bygdeboks forl. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091929001}}.		*''Valdres bygdebok''. Utg. Valdres bygdeboks forl. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091929001}}.
	*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}.		*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}.
	~~{{Kvinner i lokalhistoria}}~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
Linje 46:		Linje 45:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
			[[Kategori:Homøopater]]
			{{DEFAULTSORT:Meldal, Bertha}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Homøopater]]~~

Marianne Wiig: kat.

2021-09-21T15:01:58Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 15:01
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	~~[[Kategori:Helsepersonell]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Homøopater]]

JhsBot: JhsBot flyttet siden Bertha Meldal (1833-1916) til Bertha Meldal (1833–1916): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:26:53Z

JhsBot flyttet siden Bertha Meldal (1833-1916) til Bertha Meldal (1833–1916): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:26
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: fødsels- og dødsdato

2020-09-24T13:19:12Z

fødsels- og dødsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	Bertha Meldal (født i 1834 i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]], død 1916 i [[Trondheim]]) drev homøopatisk praksis i [[Stavanger]] og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen [[Jørgen Peter Meldal (1821-1880)\|Jørgen Peter]].		Bertha Meldal (født 7. oktober 1834 i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]], død 28. januar 1916 i [[Trondheim]]) drev homøopatisk praksis i [[Stavanger]] og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen [[Jørgen Peter Meldal (1821-1880)\|Jørgen Peter]].

	== Oppvekst og familie ==		== Oppvekst og familie ==

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-14T22:03:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 22:03
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Helsepersonell]]		[[Kategori:Helsepersonell]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kl-mal

2020-09-01T11:34:38Z

kl-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 11:34
Linje 40:		Linje 40:
	*''Valdres bygdebok''. Utg. Valdres bygdeboks forl. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091929001}}.		*''Valdres bygdebok''. Utg. Valdres bygdeboks forl. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091929001}}.
	*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}.		*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}.
	~~[[Kategori:~~Kvinner i lokalhistoria]]		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]

Marianne Wiig: kat.

2020-06-22T20:43:00Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 20:43
Linje 40:		Linje 40:
	*''Valdres bygdebok''. Utg. Valdres bygdeboks forl. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091929001}}.		*''Valdres bygdebok''. Utg. Valdres bygdeboks forl. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091929001}}.
	*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}.		*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}.
			[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Stange kommune]]
			[[Kategori:Helsepersonell]]

Marianne Wiig: språk

2020-06-22T20:36:55Z

språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 20:36
Linje 2:		Linje 2:

	== Oppvekst og familie ==		== Oppvekst og familie ==
	Bertha ble født på husmannsplassen Heggjikjørr under [[Ulnes (gnr. 41 Nord-Aurdal)\|Ulnes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Foreldrene var [[Per Knutsson Syndei (f. 1794)\|Per Knutsson (f. 1794)]] og [[Randi Knutsdotter Ulsneshagen (1800-1890)\|Randi Knutsdotter]] (1800-1890).<ref>Valdres bygdebok, s. 234</ref> Familien flyttet til gården [[Søndre Thomle]] på Nordre Land i 1838. Bertha hadde da tre eldre søstre, Ingeborg (f. 1821), Anne (f. ca. 1824) og Siri (f. 1830), og en yngre ~~søster~~, Randi (f. 1837).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603940180.jpg Kirkebokside for familiens flytting til Romedal]</ref>		Bertha ble født på husmannsplassen Heggjikjørr under [[Ulnes (gnr. 41 Nord-Aurdal)\|Ulnes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Foreldrene var [[Per Knutsson Syndei (f. 1794)\|Per Knutsson (f. 1794)]] og [[Randi Knutsdotter Ulsneshagen (1800-1890)\|Randi Knutsdotter]] (1800-1890).<ref>Valdres bygdebok, s. 234</ref> Familien flyttet til gården [[Søndre Thomle]] på Nordre Land i 1838. Bertha hadde da tre eldre søstre, Ingeborg (f. 1821), Anne (f. ca. 1824) og Siri (f. 1830), og en yngre, Randi (f. 1837).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603940180.jpg Kirkebokside for familiens flytting til Romedal]</ref>

	I folketellingen for [[Drammen]] 1864 finner vi Bertha Tomle som mor til Eivin Peter Qvam. Han døde før hjemmedåpen var bekreftet i kirken. Faren var skolestyrer Jørgen (Georg) Peter Meldal (1821-1880), født på [[Klokkargarden Heimdal (gnr 17/5 Volda)\|Klokkargarden Heimdal]] på Klepp i [[Volda sentrum\|Volda]].<ref>Øyralandet - Volda sentrum, s. 623</ref> ~~De to~~ hadde giftet seg i 1862. Jørgen ~~Peter hadde tidligere vært gift (1848) med~~ [[Amalie Petrine Næss (1831-1861)\|Amalie Petrine Næss]] ~~(1830-1861), som~~ han ~~hadde~~ døtrene [[Drude Margarethe Reutz (f. 1850)\|Drude]] (f. 1850), [[Ignate Johanne Carlsen (1852-1924)\|Ignate Johanne]] (1852-1924, som ble avholdsleder), og [[Georgine Amalie Wieberg (f. 1857)\|Jørgine (Georgine) Amalie]] (f. 1856) ~~med~~. Ifølge Norsk biografisk leksikon skal familien ha blitt oppløst da Amalie Petrine døde i 1861 og Jørgen Peter flyttet fra Bergen.<ref>[https://nbl.snl.no/Ignate_Carlsen Ignate Carlsen i Norsk biografisk leksikon, lest 18. juni 2020]</ref> I folketellingen for 1865 bodde imidlertid Ignete på 14 og Jørgine på 10 år sammen med faren sin og Bertha i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] i [[Kristiania]].		I folketellingen for [[Drammen]] 1864 finner vi Bertha Tomle som mor til Eivin Peter Qvam. Han døde før hjemmedåpen var bekreftet i kirken. Faren var skolestyrer Jørgen (Georg) Peter Meldal (1821-1880), født på [[Klokkargarden Heimdal (gnr 17/5 Volda)\|Klokkargarden Heimdal]] på Klepp i [[Volda sentrum\|Volda]].<ref>Øyralandet - Volda sentrum, s. 623</ref> Paret hadde giftet seg i 1862, året etter at Jørgen Peters første kone [[Amalie Petrine Næss (1831-1861)\|Amalie Petrine Næss]] døde. Med henne hadde han døtrene [[Drude Margarethe Reutz (f. 1850)\|Drude]] (f. 1850), [[Ignate Johanne Carlsen (1852-1924)\|Ignate Johanne]] (1852-1924, som ble avholdsleder), og [[Georgine Amalie Wieberg (f. 1857)\|Jørgine (Georgine) Amalie]] (f. 1856). Ifølge Norsk biografisk leksikon skal familien ha blitt oppløst da Amalie Petrine døde i 1861 og Jørgen Peter flyttet fra Bergen.<ref>[https://nbl.snl.no/Ignate_Carlsen Ignate Carlsen i Norsk biografisk leksikon, lest 18. juni 2020]</ref> I folketellingen for 1865 bodde imidlertid Ignete på 14 og Jørgine på 10 år sammen med faren sin og Bertha i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] i [[Kristiania]].

	Ti år etter var ~~familien~~ midlertidig bosatt på gården [[Pålsberg (gnr. 20/1 Romedal)\|Pålsberg]] i [[Romedal]], Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.<ref>Romedalsboka s. 494</ref> Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter [[Hanna Meldal (f. 1866)\|Hanna]] (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta [[Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856)\|Eline Olsdatter Larssveen]] (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken [[Randine Thomle (f. ~~1850~~)\|Randine Thomle]], som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.<ref>Romedalsboka, s. 494</ref>		Ti år etter viste folketellingen at familien var midlertidig bosatt på gården [[Pålsberg (gnr. 20/1 Romedal)\|Pålsberg]] i [[Romedal]], Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.<ref>Romedalsboka s. 494</ref> Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter [[Hanna Meldal (f. 1866)\|Hanna]] (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta [[Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856)\|Eline Olsdatter Larssveen]] (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken [[Randine Thomle (f. 1837)\|Randine Thomle]], som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.<ref>Romedalsboka, s. 494</ref> (I folketellingen oppgis fødselen hennes til 1850, mens kirkeboka oppgir 1837).

	== Virke som homøopat ==		== Virke som homøopat ==
	~~Fra 1865~~ viser ~~folketellingen~~ at Jørgen Peter jobbet som homøopat med “indskrænket” legevirksomhet, en praksis han fortsatte etter at familien flyttet til Romedal. Berthas yrkestittel "hustru" i folketellingen for 1875 røper lite om hennes faktiske virke. På gården hadde de i alle fall tre kyr, en kalv og en gris og dyrket dessuten korn, grønnsaker, poteter m.m.		Folketellingen viser at Jørgen Peter senest fra 1865 jobbet som homøopat med “indskrænket” legevirksomhet, en praksis han fortsatte etter at familien flyttet til Romedal. Berthas yrkestittel "hustru" i folketellingen for 1875 røper lite om hennes faktiske virke. På gården hadde de i alle fall tre kyr, en kalv og en gris og dyrket dessuten korn, grønnsaker, poteter m.m.

	Da Jørgen Peter døde i Trondheim i 1880, bekjentgjorde Bertha i Oplandenes avis “At det behagede Herren at bortkalde” hennes elskede mann. Bekjentgjøringen var undertegnet på Paulsberg.<ref>Oplandenes Avis s. 2</ref> Før 1885 flyttet Bertha og datteren Hanna til Stavanger. I folketellingen for dette året var Bertha oppført som privatpraktiserende homøopatisk lege.		Da Jørgen Peter døde i Trondheim i 1880, bekjentgjorde Bertha i Oplandenes avis “At det behagede Herren at bortkalde” hennes elskede mann. Bekjentgjøringen var undertegnet på Paulsberg.<ref>Oplandenes Avis s. 2</ref> Før 1885 flyttet Bertha og datteren Hanna til Stavanger. I folketellingen for dette året var Bertha oppført som privatpraktiserende homøopatisk lege.
Linje 15:		Linje 15:
	I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøopatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.<ref>Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3</ref> En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”<ref>Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3</ref>		I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøopatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.<ref>Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3</ref> En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”<ref>Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3</ref>

	Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket [[Norges læger]]. Jørgen Peter ~~var fra 1841 utdannet lærer~~ ved [[Stord seminar]]<ref>Evensen, s. 48</ref> og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen før han ble skolestyrer. ~~Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893).~~		Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket [[Norges læger]]. Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893). Jørgen Peter tok eksamen ved [[Stord seminar]] i 1841<ref>Evensen, s. 48</ref> og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen, før han ble skolestyrer.

	== Siste leveårene ==		== Siste leveårene ==
	I folketellingen for Trondheim i 1900 står Bertha Meldal oppført som "læge (homøopatisk)". Hun bodde sammen med datteren Hanna, hennes mann Peder Jenssen og barna Petter (f. 1887) og Berit (f. 1891), begge født i Stavanger. Hannas mann var agent i lærbransjen, og i husstanden bodde også [[Mathilde Berg (f. 1877)\|Mathilde Berg]] (født 1877, Steinkjer) som var kasserer i forretningen. Dessuten mor og datter Braa fra Ålesund: [[Inga Braa (f. 1882)\|Inga]] (f. 1882), som var tjenestejente, og [[Rikke Braa (f. 1856)\|Rikke]] (enke født 1856), som vasket i huset.		I folketellingen for Trondheim i 1900 står Bertha Meldal oppført som "læge (homøopatisk)". Hun bodde da sammen med datteren Hanna, hennes mann Peder Jenssen og barna Petter (f. 1887) og Berit (f. 1891), begge født i Stavanger. Hannas mann var agent i lærbransjen, og i husstanden bodde også [[Mathilde Berg (f. 1877)\|Mathilde Berg]] (født 1877, Steinkjer) som var kasserer i forretningen. Dessuten mor og datter Braa fra Ålesund: [[Inga Braa (f. 1882)\|Inga]] (f. 1882), som var tjenestejente, og [[Rikke Braa (f. 1856)\|Rikke]] (enke født 1856), som vasket i huset.

	Da Bertha døde 28. januar 1916, rykket datteren Hanna blant annet ~~inn annonse~~ i den sosialistiske Stavanger-avisen [[1ste Mai]].<ref>1ste Mai 1916, s. 5</ref>		Da Bertha døde 28. januar 1916, rykket datteren Hanna inn annonse blant annet i den sosialistiske Stavanger-avisen [[1ste Mai]].<ref>1ste Mai 1916, s. 5</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Marianne Wiig: /* Oppvekst og familie */ korrig., ref., lenking

2020-06-22T20:05:10Z

Oppvekst og familie: korrig., ref., lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 20:05
Linje 1:		Linje 1:
	Bertha Meldal (født ~~[[Thomle (slekt)\|Thomle]]~~ i 1834 på [[~~Nordre Land~~]], død 1916 i [[Trondheim]]) drev homøopatisk praksis i [[Stavanger]] og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen [[Jørgen Peter Meldal (1821-1880)\|Jørgen Peter]].		Bertha Meldal (født i 1834 i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]], død 1916 i [[Trondheim]]) drev homøopatisk praksis i [[Stavanger]] og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen [[Jørgen Peter Meldal (1821-1880)\|Jørgen Peter]].

	== Oppvekst og familie ==		== Oppvekst og familie ==
	Bertha ble født på ~~gården~~ [[~~Ulsneshagen~~]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Foreldrene var [[~~Peder Knutsen Ulsneshagen~~ (f. 1794)\|~~Peder Knutsen~~ (f. 1794)]] og [[Randi Knutsdotter Ulsneshagen (1800-1890)\|Randi Knutsdotter]] (1800-1890). Familien flyttet til gården [[Søndre Thomle]] på Nordre Land i 1838. Bertha hadde da tre eldre ~~søsken~~, [[Ingeborg ~~Pedersdatter Thomle~~ (f. ~~1822~~)~~\|Ingeborg (f. 1822)]]~~, ~~[[Arne Pedersen Thomle (f. 1825)\|Arne]]~~ (f. ca. ~~1825~~) og [[Siri ~~Pedersdatter Thomle (f. 1830)\|Siri]]~~ (f. 1830), og en yngre søster, ~~[[Randi Pedersdatter Thomle (f. 1837)\|~~Randi]] (f~~. ca~~. 1837).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603940180.jpg Kirkebokside for familiens flytting til Romedal]</ref>		Bertha ble født på husmannsplassen Heggjikjørr under [[Ulnes (gnr. 41 Nord-Aurdal)\|Ulnes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Foreldrene var [[Per Knutsson Syndei (f. 1794)\|Per Knutsson (f. 1794)]] og [[Randi Knutsdotter Ulsneshagen (1800-1890)\|Randi Knutsdotter]] (1800-1890).<ref>Valdres bygdebok, s. 234</ref> Familien flyttet til gården [[Søndre Thomle]] på Nordre Land i 1838. Bertha hadde da tre eldre søstre, Ingeborg (f. 1821), Anne (f. ca. 1824) og Siri (f. 1830), og en yngre søster, Randi (f. 1837).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603940180.jpg Kirkebokside for familiens flytting til Romedal]</ref>

	I folketellingen for [[Drammen]] 1864 finner vi Bertha Tomle som mor til Eivin Peter Qvam. Han døde før hjemmedåpen var bekreftet i kirken. Faren var skolestyrer Jørgen (Georg) Peter Meldal (1821-1880), født på [[Klokkargarden Heimdal (gnr 17/5 Volda)\|Klokkargarden Heimdal]] på Klepp, ~~Volda~~. De to hadde giftet seg i 1862. Jørgen Peter hadde tidligere vært gift (1848) med [[Amalie Petrine Næss (1831-1861)\|Amalie Petrine Næss]] (1830-1861), som han hadde døtrene [[Drude Margarethe Reutz (f. 1850)\|Drude]] (f. 1850), [[Ignate Johanne Carlsen (1852-1924)\|Ignate Johanne]] (1852-1924, som ble avholdsleder), og [[Georgine Amalie Wieberg (f. 1857)\|Jørgine (Georgine) Amalie]] (f. 1856) med. Ifølge Norsk biografisk leksikon skal familien ha blitt oppløst da Amalie Petrine døde i 1861 og Jørgen Peter flyttet fra Bergen.<ref>[https://nbl.snl.no/Ignate_Carlsen Ignate Carlsen i Norsk biografisk leksikon, lest 18. juni 2020]</ref> I folketellingen for 1865 bodde imidlertid Ignete på 14 og Jørgine på 10 år sammen med faren sin og Bertha i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] i [[Kristiania]].		I folketellingen for [[Drammen]] 1864 finner vi Bertha Tomle som mor til Eivin Peter Qvam. Han døde før hjemmedåpen var bekreftet i kirken. Faren var skolestyrer Jørgen (Georg) Peter Meldal (1821-1880), født på [[Klokkargarden Heimdal (gnr 17/5 Volda)\|Klokkargarden Heimdal]] på Klepp i [[Volda sentrum\|Volda]].<ref>Øyralandet - Volda sentrum, s. 623</ref> De to hadde giftet seg i 1862. Jørgen Peter hadde tidligere vært gift (1848) med [[Amalie Petrine Næss (1831-1861)\|Amalie Petrine Næss]] (1830-1861), som han hadde døtrene [[Drude Margarethe Reutz (f. 1850)\|Drude]] (f. 1850), [[Ignate Johanne Carlsen (1852-1924)\|Ignate Johanne]] (1852-1924, som ble avholdsleder), og [[Georgine Amalie Wieberg (f. 1857)\|Jørgine (Georgine) Amalie]] (f. 1856) med. Ifølge Norsk biografisk leksikon skal familien ha blitt oppløst da Amalie Petrine døde i 1861 og Jørgen Peter flyttet fra Bergen.<ref>[https://nbl.snl.no/Ignate_Carlsen Ignate Carlsen i Norsk biografisk leksikon, lest 18. juni 2020]</ref> I folketellingen for 1865 bodde imidlertid Ignete på 14 og Jørgine på 10 år sammen med faren sin og Bertha i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] i [[Kristiania]].

	Ti år etter var familien midlertidig bosatt på gården [[Pålsberg (gnr. 20/1 Romedal)\|Pålsberg]] i [[Romedal]], Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.<ref>Romedalsboka s. 494</ref> Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter [[Hanna Meldal (f. 1866)\|Hanna]] (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta [[Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856)\|Eline Olsdatter Larssveen]] (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken [[Randine Thomle (f. 1850)\|Randine Thomle]], som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.<ref>Romedalsboka, s. 494</ref>		Ti år etter var familien midlertidig bosatt på gården [[Pålsberg (gnr. 20/1 Romedal)\|Pålsberg]] i [[Romedal]], Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.<ref>Romedalsboka s. 494</ref> Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter [[Hanna Meldal (f. 1866)\|Hanna]] (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta [[Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856)\|Eline Olsdatter Larssveen]] (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken [[Randine Thomle (f. 1850)\|Randine Thomle]], som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.<ref>Romedalsboka, s. 494</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøopatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.<ref>Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3</ref> En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”<ref>Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3</ref>		I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøopatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.<ref>Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3</ref> En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”<ref>Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3</ref>

	Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket [[Norges læger]]. Jørgen Peter ~~gikk ut~~ fra [[Stord seminar]] ~~i 1841~~<ref>Evensen, s. 48</ref> og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen før han ble skolestyrer. Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893).		Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket [[Norges læger]]. Jørgen Peter var fra 1841 utdannet lærer ved [[Stord seminar]]<ref>Evensen, s. 48</ref> og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen før han ble skolestyrer. Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893).

	== Siste leveårene ==		== Siste leveårene ==
	I folketellingen for Trondheim i 1900 står Bertha Meldal oppført som "læge (homøopatisk)". Hun bodde da sammen med datteren Hanna, hennes mann Peder Jenssen og barna Petter (f. 1887) og Berit (f. 1891), begge født i Stavanger. Hannas mann var agent i lærbransjen, og i husstanden bodde også [[Mathilde Berg (f. 1877)\|Mathilde Berg]] (født 1877, Steinkjer) som var kasserer i forretningen. Dessuten mor og datter Braa fra Ålesund: [[Inga Braa (f. 1882)\|Inga]] (f. 1882), som var tjenestejente, og [[Rikke Braa (f. 1856)\|Rikke]] (enke født 1856), som vasket i huset.		I folketellingen for Trondheim i 1900 står Bertha Meldal oppført som "læge (homøopatisk)". Hun bodde sammen med datteren Hanna, hennes mann Peder Jenssen og barna Petter (f. 1887) og Berit (f. 1891), begge født i Stavanger. Hannas mann var agent i lærbransjen, og i husstanden bodde også [[Mathilde Berg (f. 1877)\|Mathilde Berg]] (født 1877, Steinkjer) som var kasserer i forretningen. Dessuten mor og datter Braa fra Ålesund: [[Inga Braa (f. 1882)\|Inga]] (f. 1882), som var tjenestejente, og [[Rikke Braa (f. 1856)\|Rikke]] (enke født 1856), som vasket i huset.

	Da Bertha døde 28. januar 1916, rykket datteren Hanna blant annet inn annonse i den sosialistiske Stavanger-avisen [[1ste Mai]].<ref>1ste Mai 1916, s. 5</ref>		Da Bertha døde 28. januar 1916, rykket datteren Hanna blant annet inn annonse i den sosialistiske Stavanger-avisen [[1ste Mai]].<ref>1ste Mai 1916, s. 5</ref>
Linje 34:		Linje 34:
	*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Centraltrykkeriet. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120701081}}.		*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Centraltrykkeriet. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120701081}}.
	*Morthoff, Bjarne: ''Romedalboka''. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706001}}.		*Morthoff, Bjarne: ''Romedalboka''. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706001}}.
	*Nissen, Gunnar Brun: ''Thomas Angells stiftelser''. Utg. Stiftelsen. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040706173}}, s. 216.		*Nissen, Gunnar Brun: ''Thomas Angells stiftelser''. Utg. Stiftelsen. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040706173}}. s. 216.
	*''Oplandenes Avis 1880.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oplandenesavis_null_null_18800221_9_22_1}}		*''Oplandenes Avis 1880.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oplandenesavis_null_null_18800221_9_22_1}}
	*''Stavanger Aftenblad 1894.06.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_18940626_2_144_1}}		*''Stavanger Aftenblad 1894.06.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_18940626_2_144_1}}
	*''Stavanger Aftenblad 1894.08.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_18940804_2_178_1}}		*''Stavanger Aftenblad 1894.08.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_18940804_2_178_1}}
	*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}~~, s. 623~~.		*''Valdres bygdebok''. Utg. Valdres bygdeboks forl. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091929001}}.
			*''Øyralandet - Volda sentrum''. Utg. Volda kommune. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748128}}.