Bertrand Besigye - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: se også

2020-10-13T07:15:01Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 07:15
Linje 19:		Linje 19:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

			== Se også ==
			* [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Bertrand Besigye\|Veier til Norge - Bertrand Besigye]] i wikiens Kjeldearkiv.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Marianne Wiig: bilde

2020-10-13T07:12:33Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bertrand besigye 2008-09-09.jpg\|Bertrand Besigye leser egne dikt på åpningen av utstillingen Minner fra migrasjon på Norsk Folkemuseum, 9. september 2010.\|Norsk lokalhistorisk institutt.}}
	'''[[Bertrand Besigye]]''' (født [[24. oktober]] [[1972]] i [[Uganda]]) er forfatter. Han er særlig kjent for sin lyrikk, men har også gitt ut en roman.		'''[[Bertrand Besigye]]''' (født [[24. oktober]] [[1972]] i [[Uganda]]) er forfatter. Han er særlig kjent for sin lyrikk, men har også gitt ut en roman.

Cnyborg på 1. okt. 2020 kl. 12:14

2020-10-01T12:14:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 12:14
Linje 5:		Linje 5:
	I 1976 bosatte de seg i [[Tromsø]]. Et par år senere fikk faren jobb i [[Narvik]], så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra [[diabetes]] på [[Narvik sykehus]]. I diktet «Soldaten ved veisperringen mellom Katalemwa og Kampala» omtaler Bertrand Besigye farens død som «vanskjøtseldrapet på Narvik Sykehus».<ref>Besigye 2010: 17.</ref>		I 1976 bosatte de seg i [[Tromsø]]. Et par år senere fikk faren jobb i [[Narvik]], så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra [[diabetes]] på [[Narvik sykehus]]. I diktet «Soldaten ved veisperringen mellom Katalemwa og Kampala» omtaler Bertrand Besigye farens død som «vanskjøtseldrapet på Narvik Sykehus».<ref>Besigye 2010: 17.</ref>

	Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble [[Skarnes]], der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet ''[[Signaler]]''. da mora i 1992 fikk jobb på [[Hovseter sykehjem]] i [[Oslo]] flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, der han blant annet traff [[Per Heimly]], [[Øystein Wingaard Wolf]] og [[Ari Behn]]. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Diktsamlinga ''Og du dør så langsomt at du tror du lever'' kom ut i 1993. For denne mottok han [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge.		Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble [[Skarnes]], der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet ''[[Signaler]]''. da mora i 1992 fikk jobb på [[Hovseter sykehjem]] i [[Oslo]] flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, de som begynte å kalles seg «Den nye vinen», der han blant annet traff [[Per Heimly]], [[Øystein Wingaard Wolf]] og [[Ari Behn]]. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Diktsamlinga ''Og du dør så langsomt at du tror du lever'' kom ut i 1993. For denne mottok han [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge.

	Det tok hele ti år før neste samling, ''Krystallisert sollys'', kom ut i 2003. Debuten som romanforfatter kom i 2004 med ''Svastikastjernen''. En rekke dikt er tatt inn i forskjellige antologier, og han er også med i flere lærebøker i norskfaget.		Det tok hele ti år før neste samling, ''Krystallisert sollys'', kom ut i 2003. Debuten som romanforfatter kom i 2004 med ''Svastikastjernen''. En rekke dikt er tatt inn i forskjellige antologier, og han er også med i flere lærebøker i norskfaget.

Cnyborg på 1. okt. 2020 kl. 10:57

2020-10-01T10:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 10:57
Linje 3:		Linje 3:
	Han ble født i Kampala i Uganda, og fikk navn etter den britiske filosofen Bertrand Russell. Samme år som han ble født ble faren, [[Emmanuel Besigye]], utnevnt som livlege for diktatoren Idi Amin. Han var røntgenlege med utdanning fra England. Mora [[Julia Besigye]] var sykepleier. I 1974 slo Amins paranoide trekk inn, og han begynte å mistenke at Emmanuel Besigye var spion. De som falt i unåde hos Amin ble som regel drept, dersom de ikke klarte å rømme landet. Foreldrene skjønte at de måtte komme seg ut, og gjennom norske medstudenter fra tida i England fikk de hjelp til å komme seg til Norge. Situasjonen var så klar at de etter noen måneder fikk innvilga politisk asyl.		Han ble født i Kampala i Uganda, og fikk navn etter den britiske filosofen Bertrand Russell. Samme år som han ble født ble faren, [[Emmanuel Besigye]], utnevnt som livlege for diktatoren Idi Amin. Han var røntgenlege med utdanning fra England. Mora [[Julia Besigye]] var sykepleier. I 1974 slo Amins paranoide trekk inn, og han begynte å mistenke at Emmanuel Besigye var spion. De som falt i unåde hos Amin ble som regel drept, dersom de ikke klarte å rømme landet. Foreldrene skjønte at de måtte komme seg ut, og gjennom norske medstudenter fra tida i England fikk de hjelp til å komme seg til Norge. Situasjonen var så klar at de etter noen måneder fikk innvilga politisk asyl.

	I 1976 bosatte de seg i [[Tromsø]]. Et par år senere fikk faren jobb i [[Narvik]], så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra [[diabetes]] på [[Narvik sykehus]].		I 1976 bosatte de seg i [[Tromsø]]. Et par år senere fikk faren jobb i [[Narvik]], så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra [[diabetes]] på [[Narvik sykehus]]. I diktet «Soldaten ved veisperringen mellom Katalemwa og Kampala» omtaler Bertrand Besigye farens død som «vanskjøtseldrapet på Narvik Sykehus».<ref>Besigye 2010: 17.</ref>

	Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble [[Skarnes]], der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet ''[[Signaler]]''. da mora i 1992 fikk jobb på [[Hovseter sykehjem]] i [[Oslo]] flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, der han blant annet traff [[Per Heimly]], [[Øystein Wingaard Wolf]] og [[Ari Behn]]. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Diktsamlinga ''Og du dør så langsomt at du tror du lever'' kom ut i 1993. For denne mottok han [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge.		Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble [[Skarnes]], der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet ''[[Signaler]]''. da mora i 1992 fikk jobb på [[Hovseter sykehjem]] i [[Oslo]] flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, der han blant annet traff [[Per Heimly]], [[Øystein Wingaard Wolf]] og [[Ari Behn]]. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Diktsamlinga ''Og du dør så langsomt at du tror du lever'' kom ut i 1993. For denne mottok han [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge.
Linje 15:		Linje 15:
	* Besigye, Bertrand: ''Svastikastjernen''. Utg. Aschehoug. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070705023}}.		* Besigye, Bertrand: ''Svastikastjernen''. Utg. Aschehoug. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070705023}}.
	* Besigye, Bertrand: ''Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120206066}}.		* Besigye, Bertrand: ''Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120206066}}.

			== Referanser ==
			<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{WP-lenke\|Bertrand Besigye\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Bertrand Besigye\|nb}}.
			* Besigye, Bertrand: ''Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120206066}}.
	* Cissé, Yacoub og Bertrand Besigye: «Et møte med forfatteren Bertrand Besigye» i ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år =''. Utg. Afrikanere i Norge. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112007530}}.		* Cissé, Yacoub og Bertrand Besigye: «Et møte med forfatteren Bertrand Besigye» i ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år =''. Utg. Afrikanere i Norge. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112007530}}.

Cnyborg på 1. okt. 2020 kl. 09:46

2020-10-01T09:46:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 09:46
Linje 30:		Linje 30:
	[[kategori:Uganda]]		[[kategori:Uganda]]
	[[Kategori:Fødsler i 1972]]		[[Kategori:Fødsler i 1972]]
	{{bm}}		{{bm}}{{bhm}}

Cnyborg: Ny side: '''Bertrand Besigye''' (født 24. oktober 1972 i Uganda) er forfatter. Han er særlig kjent for sin lyrikk, men har også gitt ut en roman. Han ble født i Kampala i Uga…

2020-10-01T09:33:09Z

Ny side: '''Bertrand Besigye''' (født 24. oktober 1972 i Uganda) er forfatter. Han er særlig kjent for sin lyrikk, men har også gitt ut en roman. Han ble født i Kampala i Uga…

Ny side

'''[[Bertrand Besigye]]''' (født [[24. oktober]] [[1972]] i [[Uganda]]) er forfatter. Han er særlig kjent for sin lyrikk, men har også gitt ut en roman.

Han ble født i Kampala i Uganda, og fikk navn etter den britiske filosofen Bertrand Russell. Samme år som han ble født ble faren, [[Emmanuel Besigye]], utnevnt som livlege for diktatoren Idi Amin. Han var røntgenlege med utdanning fra England. Mora [[Julia Besigye]] var sykepleier. I 1974 slo Amins paranoide trekk inn, og han begynte å mistenke at Emmanuel Besigye var spion. De som falt i unåde hos Amin ble som regel drept, dersom de ikke klarte å rømme landet. Foreldrene skjønte at de måtte komme seg ut, og gjennom norske medstudenter fra tida i England fikk de hjelp til å komme seg til Norge. Situasjonen var så klar at de etter noen måneder fikk innvilga politisk asyl.

I 1976 bosatte de seg i [[Tromsø]]. Et par år senere fikk faren jobb i [[Narvik]], så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra [[diabetes]] på [[Narvik sykehus]].

Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble [[Skarnes]], der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet ''[[Signaler]]''. da mora i 1992 fikk jobb på [[Hovseter sykehjem]] i [[Oslo]] flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, der han blant annet traff [[Per Heimly]], [[Øystein Wingaard Wolf]] og [[Ari Behn]]. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Diktsamlinga ''Og du dør så langsomt at du tror du lever'' kom ut i 1993. For denne mottok han [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge.

Det tok hele ti år før neste samling, ''Krystallisert sollys'', kom ut i 2003. Debuten som romanforfatter kom i 2004 med ''Svastikastjernen''. En rekke dikt er tatt inn i forskjellige antologier, og han er også med i flere lærebøker i norskfaget.

==Bibliografi==

* Besigye, Bertrand: ''Og du dør så langsomt at du tror du lever''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007120600060}}.
* Besigye, Bertrand: ''Krystallisert sollys''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009021604141}}.
* Besigye, Bertrand: ''Svastikastjernen''. Utg. Aschehoug. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011070705023}}.
* Besigye, Bertrand: ''Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011120206066}}.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Bertrand Besigye|nb}}.
* Cissé, Yacoub og Bertrand Besigye: «Et møte med forfatteren Bertrand Besigye» i ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år =''. Utg. Afrikanere i Norge. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014112007530}}.

{{DEFAULTSORT:Besigye, Bertrand}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[kategori:Tromsø kommune]]
[[kategori:Narvik kommune]]
[[Kategori:Sør-Odal kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Uganda]]
[[Kategori:Fødsler i 1972]]
{{bm}}