Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: Utbygging

2019-02-04T10:25:55Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 10:25
Linje 5:		Linje 5:

	Det er neppe tilfeldig at forfattaren til Beskrivelse over Brønøe insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tiåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.		Det er neppe tilfeldig at forfattaren til Beskrivelse over Brønøe insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tiåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.

			Fedrelandskjærleik og verdsetjing av tradisjonar blir framstilt av forfattaren sjølv som ein motivasjon for det arbeidet han har teke på seg:
			:«Den læselystne norske Borger, der nærer Agtelse for Fædrene og Fædrenelandet, kan neppe forelægge sig Noget til Gjennemlæsning, der kan nydes med større Interesse, end Betragtningen af Forfædrenes Bedrifter, deres Sæder, Skikke, Manddoms Idrætter, deres faste Bopæle, Gudsdyrkelse, Regjeringsform o.s.v.»

			Han namngjev i det same føreordet som sitatet er henta frå, med stor respekt historikarar og topografar som har gjort ein uvurderleg innsats for historieforskinga, men han saknar gode arbeid frå Nord-Noreg. Det gjeld iallfall «visse Strøg her i Nordlandene, det gamle Haalogaland, hvor der har boet flere merkelige Mænd i Oldtiden, og Middelalderen – ja endog i vore Dage – saadanne, hvis Navne synes at fortjene Plads i Tidens Aarbøger.» Føresetnaden for å lykkast i slikt arbeid er at vedkomande bur og oppheld seg i distyrikta, og sjølvsagt at «den fornødne Sagkundskab» er til stades. Sjølv vil han altså «efter Evne» gje sitt bidrag kva gjeld hans eigen heimstad, Brønnøy.

			Han reknar opp dei emna han aktar å ta føre seg gard for gard:
			:«[den] gamle og nye Matrikulskyld, Beliggenhed, Gaardenes nuværende Eiere, Herligheder, Oldtidsminder, historiske Skisser og Folkesagn, hvor mange Gaardbrugere samt Huusmænd og Inderster, saavelsom Folkemængde m.m.» Så føyer han til: «samt tillige endeel Bemerkninger over Brønøes nuværende Almue i Almindelighed.»

			Nordhuus si emneliste kunne gått rett inn i disposisjonar for moderne gards- og slektshistorier. Såleis kan det vere god grunn til nettopp å rekne Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn som den fyrste gardshistoria i landet. Alt i alt framstår arbeidet mest som ei samtidsutgreiing om gardane i Brønnøy. Ein god del historisk stoff er medteke, men utgreiinga freistar i liten grad å gje nokor systematisk skildring av gardshistoria med opplysningar frå eldre matriklar, panteregister og anna gjennom tidene. Heller ikkje blir det sett opp oversyn over eigarar og brukarar og deira familiar gjennom tidene. Slik sett skil framstillinga seg klårt frå dei moderne bygdebøkene som Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn elles kan sjåast som ein forløpar til.

	== Referansar ==		== Referansar ==

Cnyborg på 1. feb. 2019 kl. 08:22

2019-02-01T08:22:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 08:22
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]
	[[Kategori:Brønnøy kommune]]		[[Kategori:Brønnøy kommune]]
			[[Kategori:Bokomtaler]]
			{{nn}}

Hans P. Hosar på 31. jan. 2019 kl. 21:02

2019-01-31T21:02:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 21:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn 1848 tittelblad.JPG\|Tittelbladet frå originalutgåva.}}
	[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av [[John Andersen Nordhuus]] kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Den fulle tittelen på boka er ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.		[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av [[John Andersen Nordhuus]] kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Den fulle tittelen på boka er ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.

Linje 9:		Linje 10:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Nordhuus, John A.: ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn'', Bergen 1848. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072026013 Digital utgave.]		*Nordhuus, John A.: ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn'', Bergen 1848. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072026013 Digital utgave.] Ny utgave utg. av [[Helgeland Historielag]] 1977 (red. Knut Karijord). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042908042 Digital utgave.]
	*Sandnes, Jørn: "Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900" i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.'' Universitetsforlaget 1970.		*Sandnes, Jørn: "Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900" i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.'' Universitetsforlaget 1970.

	[[Kategori:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]
	[[Kategori:Brønnøy kommune]]		[[Kategori:Brønnøy kommune]]

Hans P. Hosar på 31. jan. 2019 kl. 20:44

2019-01-31T20:44:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 20:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av [[John Andersen Nordhuus]] kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Den fulle tittelen på boka er ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.		[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av [[John Andersen Nordhuus]] kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Den fulle tittelen på boka er ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.

	Geografisk omfattar boka det som fram til 1964 var [[Brønnøy kommune]] med [[Brønnøysund]]. Boka har eit kapittel om kvar einskild gard som på utgjevingstidspunktet fanst i innan dette området, dvs. nåverande gardsnummer 74-113.		Geografisk omfattar boka det som fram til 1964 var [[Brønnøy kommune]] med [[Brønnøysund]]. Boka har eit kapittel om kvar einskild gard som på utgjevingstidspunktet fanst innan dette området, dvs. nåverande gardsnummer 74-113. Det same området har nokså nyleg fått ei solid gards- og slektshistorie i fem band, skrivne av [[Tor Q. Mathisen]] og [[Margaret Lynne Miller]] (2009-2016).

	Det er neppe tilfeldig at forfattaren insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det ~~tåret~~ som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.		Det er neppe tilfeldig at forfattaren til Beskrivelse over Brønøe insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tiåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.

			== Referansar ==
			<references/>

			== Kjelder og litteratur ==
			*Nordhuus, John A.: ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn'', Bergen 1848. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072026013 Digital utgave.]
			*Sandnes, Jørn: "Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900" i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.'' Universitetsforlaget 1970.

			[[Kategori:Bygdebøker]]
			[[Kategori:Brønnøy kommune]]

Hans P. Hosar på 31. jan. 2019 kl. 20:12

2019-01-31T20:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 20:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> ~~Geografisk omfattar~~ boka ~~det som fram til 1964 var [[Brønnøy kommune]] med [[Brønnøysund]]~~, ~~dvs~~.		[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av [[John Andersen Nordhuus]] kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Den fulle tittelen på boka er ''Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.

	~~Den fulle tittelen på ''~~boka ~~er Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn~~. ~~Topographisk~~, ~~historisk og geografisk skildret af John A~~. ~~Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen~~.		Geografisk omfattar boka det som fram til 1964 var [[Brønnøy kommune]] med [[Brønnøysund]]. Boka har eit kapittel om kvar einskild gard som på utgjevingstidspunktet fanst i innan dette området, dvs. nåverande gardsnummer 74-113.

	Det er neppe tilfeldig at forfattaren insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.		Det er neppe tilfeldig at forfattaren insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.

	~~I forordet gjer forfattaren greie for sin motivasjon for dette arbeidet.~~

Hans P. Hosar: Ny side: Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn av kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gar...

2019-01-31T19:55:36Z

Ny side: Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn av kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gar...

Ny side

[[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]] av kom ut i 1848, og er eit svært tidleg døme på ei bygdebok. Det er blitt sagt om boka at ho «med en viss rett kan kalles landets første gardshistorie».<ref>Sandnes, J. 1970:29.</ref> Geografisk omfattar boka det som fram til 1964 var [[Brønnøy kommune]] med [[Brønnøysund]], dvs.

Den fulle tittelen på ''boka er Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn. Topographisk, historisk og geografisk skildret af John A. Nordhuus, Gaardbruger''. Ho kom ut på N.C.Bidstrups forlag i Bergen.

Det er neppe tilfeldig at forfattaren insisterte på å opplyse om sitt eigentlege yrke på tittelbladet. Boka ut i det tåret som har vore kalla det nasjonale gjennombrotet i norsk kunst og litteratur, og bonden stod i sentrum for interessa til nasjonalromantikarane. Dette var også den tida bondepolitikken for alvor hadde byrja å gjere seg gjeldande i sin motstand mot embetsmannsveldet. Forfattaren hadde sjølv vore politikar, og representerte [[Nordlands amt]] på det såkalla [[Bondestortinget]] frå 1833.

I forordet gjer forfattaren greie for sin motivasjon for dette arbeidet.