Bibliotek - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2019-04-23T15:15:00Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 15:15
Linje 13:		Linje 13:
	[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som ble grunnlagt i 1760, ønska et norsk universitet. Som en kime til dette ble [[Gunnerusbiblioteket]] grunnlagt omkring 1768. Dette biblioteket eksisterer fortsatt, nå som en del av [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]. I 1811 ble [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]] grunnlagt, og da ble det adgang til en langt større samling. Senere har også andre universitetsbibliotek kommet til.		[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som ble grunnlagt i 1760, ønska et norsk universitet. Som en kime til dette ble [[Gunnerusbiblioteket]] grunnlagt omkring 1768. Dette biblioteket eksisterer fortsatt, nå som en del av [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]. I 1811 ble [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]] grunnlagt, og da ble det adgang til en langt større samling. Senere har også andre universitetsbibliotek kommet til.

	De første utlånsbibliotekene oppsto i byene, og var private leiebibliotek. Det første som bar preg av å være et folkebibliotek var [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]], som åpna sitt utlånsbibliotek i 1785. Tanken om lokale bibliotek utover i landet fikk styrke på 1800-tallet. De første ble etablert på privat initiativ, og fra 1836 ble det gitt offentlig støtte. Fra 1876 ble folkebibliotekene en ~~fat~~ post på statsbudsjettet. ''Bibliotekloven'' kom i 1935, og i 1947 ble den endra ved at alle kommuner ble pålagt å ha et folkebibliotek. Ved den siste endringa av loven i 1985 ble plikten til å ha kommunale folkebibliotek som tilbyr gratis utlån bekrefta.		De første utlånsbibliotekene oppsto i byene, og var private leiebibliotek. Det første som bar preg av å være et folkebibliotek var [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]], som åpna sitt utlånsbibliotek i 1785. Tanken om lokale bibliotek utover i landet fikk styrke på 1800-tallet. De første ble etablert på privat initiativ, og fra 1836 ble det gitt offentlig støtte. Fra 1876 ble folkebibliotekene en fast post på statsbudsjettet. ''Bibliotekloven'' kom i 1935, og i 1947 ble den endra ved at alle kommuner ble pålagt å ha et folkebibliotek. Ved den siste endringa av loven i 1985 ble plikten til å ha kommunale folkebibliotek som tilbyr gratis utlån bekrefta.

	[[Nasjonalbiblioteket]] ble oppretta så sent som i 1994. Da ble stillingen som [[nasjonalbibliotekar]] oppretta, og i 1999 åpna også bibliotekets publikumsavdeling ved [[Solli plass]] i [[Oslo]]. Før dette hadde Universitetsbiblioteket i Oslo hatt de fleste av funksjonene som ble lagt til det nye Nasjonalbiblioteket. [[Depotbiblioteket i Mo i Rana]] er en viktig del av Nasjonalbibliotekets arbeid med å oppbevare norske publikasjoner. Det ble oppretta i 1989, og om- og påbygd med nytt automatlager i 2003.		[[Nasjonalbiblioteket]] ble oppretta så sent som i 1994. Da ble stillingen som [[nasjonalbibliotekar]] oppretta, og i 1999 åpna også bibliotekets publikumsavdeling ved [[Solli plass]] i [[Oslo]]. Før dette hadde Universitetsbiblioteket i Oslo hatt de fleste av funksjonene som ble lagt til det nye Nasjonalbiblioteket. [[Depotbiblioteket i Mo i Rana]] er en viktig del av Nasjonalbibliotekets arbeid med å oppbevare norske publikasjoner. Det ble oppretta i 1989, og om- og påbygd med nytt automatlager i 2003.

Cnyborg på 16. okt. 2013 kl. 09:14

2013-10-16T09:14:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2013 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{Forside\|Bibliotek}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Stortingsforh.jpg\|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.\|Åhe Hojem (2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Stortingsforh.jpg\|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.\|Åhe Hojem (2010}}
	Et '''[[bibliotek]]''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.		Et '''[[bibliotek]]''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.

Cnyborg på 16. okt. 2013 kl. 09:14

2013-10-16T09:14:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2013 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Stortingsforh.jpg\|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.\|Åhe Hojem (2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Stortingsforh.jpg\|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.\|Åhe Hojem (2010}}
	Et '''bibliotek''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.		Et '''[[bibliotek]]''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.

	Det finnes forskjellige typer bibliotek. [[Folkebibliotek]] og [[skolebibliotek]] er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. ''[[Bibliotekloven]]'' av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. [[Forskningsbibliotek]] og [[fagbibliotek]] har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som [[universitetsbibliotek]]ene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten [[Bibsys]]. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke.		Det finnes forskjellige typer bibliotek. [[Folkebibliotek]] og [[skolebibliotek]] er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. ''[[Bibliotekloven]]'' av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. [[Forskningsbibliotek]] og [[fagbibliotek]] har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som [[universitetsbibliotek]]ene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten [[Bibsys]]. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt.

	[[Nasjonalbiblioteket]] har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk. </onlyinclude>		[[Nasjonalbiblioteket]] har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk. </onlyinclude>

Cnyborg: /* Historie */

2013-10-16T09:08:02Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2013 kl. 09:08
Linje 12:		Linje 12:
	[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som ble grunnlagt i 1760, ønska et norsk universitet. Som en kime til dette ble [[Gunnerusbiblioteket]] grunnlagt omkring 1768. Dette biblioteket eksisterer fortsatt, nå som en del av [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]. I 1811 ble [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]] grunnlagt, og da ble det adgang til en langt større samling. Senere har også andre universitetsbibliotek kommet til.		[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som ble grunnlagt i 1760, ønska et norsk universitet. Som en kime til dette ble [[Gunnerusbiblioteket]] grunnlagt omkring 1768. Dette biblioteket eksisterer fortsatt, nå som en del av [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]. I 1811 ble [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]] grunnlagt, og da ble det adgang til en langt større samling. Senere har også andre universitetsbibliotek kommet til.

	De første utlånsbibliotekene oppsto i byene, og var private leiebibliotek. Det første som bar preg av å være et folkebibliotek var [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]], som åpna sitt utlånsbibliotek i 1785. Tanken om lokale bibliotek utover i landet fikk styrke på 1800-tallet. De første ble etablert på privat initiativ, og fra 1836 ble det gitt offentlig støtte. Fra 1876 ble folkebibliotekene en fat post på statsbudsjettet. [[Bibliotekloven]] kom i 1935, og i 1947 ble den endra ved at alle kommuner ble pålagt å ha et folkebibliotek. Ved den siste endringa av loven i 1985 ble plikten til å ha kommunale folkebibliotek som tilbyr gratis utlån bekrefta.		De første utlånsbibliotekene oppsto i byene, og var private leiebibliotek. Det første som bar preg av å være et folkebibliotek var [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]], som åpna sitt utlånsbibliotek i 1785. Tanken om lokale bibliotek utover i landet fikk styrke på 1800-tallet. De første ble etablert på privat initiativ, og fra 1836 ble det gitt offentlig støtte. Fra 1876 ble folkebibliotekene en fat post på statsbudsjettet. ''Bibliotekloven'' kom i 1935, og i 1947 ble den endra ved at alle kommuner ble pålagt å ha et folkebibliotek. Ved den siste endringa av loven i 1985 ble plikten til å ha kommunale folkebibliotek som tilbyr gratis utlån bekrefta.

	[[Nasjonalbiblioteket]] ble oppretta så sent som i 1994. Da ble stillingen som [[nasjonalbibliotekar]] oppretta, og i 1999 åpna også bibliotekets publikumsavdeling ved [[Solli plass]] i [[Oslo]]. Før dette hadde Universitetsbiblioteket i Oslo hatt de fleste av funksjonene som ble lagt til det nye Nasjonalbiblioteket. [[Depotbiblioteket i Mo i Rana]] er en viktig del av Nasjonalbibliotekets arbeid med å oppbevare norske publikasjoner. Det ble oppretta i 1989, og om- og påbygd med nytt automatlager i 2003.		[[Nasjonalbiblioteket]] ble oppretta så sent som i 1994. Da ble stillingen som [[nasjonalbibliotekar]] oppretta, og i 1999 åpna også bibliotekets publikumsavdeling ved [[Solli plass]] i [[Oslo]]. Før dette hadde Universitetsbiblioteket i Oslo hatt de fleste av funksjonene som ble lagt til det nye Nasjonalbiblioteket. [[Depotbiblioteket i Mo i Rana]] er en viktig del av Nasjonalbibliotekets arbeid med å oppbevare norske publikasjoner. Det ble oppretta i 1989, og om- og påbygd med nytt automatlager i 2003.

Cnyborg på 16. okt. 2013 kl. 09:07

2013-10-16T09:07:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2013 kl. 09:07
Linje 2:		Linje 2:
	Et '''bibliotek''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.		Et '''bibliotek''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.

	Det finnes forskjellige typer bibliotek. [[Folkebibliotek]] og [[skolebibliotek]] er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. ''[[Bibliotekloven]] av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. [[Forskningsbibliotek]] og [[fagbibliotek]] har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som [[universitetsbibliotek]]ene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten [[Bibsys]]. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke.		Det finnes forskjellige typer bibliotek. [[Folkebibliotek]] og [[skolebibliotek]] er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. ''[[Bibliotekloven]]'' av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. [[Forskningsbibliotek]] og [[fagbibliotek]] har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som [[universitetsbibliotek]]ene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten [[Bibsys]]. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke.

	[[Nasjonalbiblioteket]] har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk. </onlyinclude>		[[Nasjonalbiblioteket]] har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk. </onlyinclude>

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Stortingsforh.jpg|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.|Åhe Hojem (2010}} Et '''bibliotek''' er ...

2013-10-16T09:07:15Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Stortingsforh.jpg|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.|Åhe Hojem (2010}} Et '''bibliotek''' er ...

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Stortingsforh.jpg|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.|Åhe Hojem (2010}}
Et '''bibliotek''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.

Det finnes forskjellige typer bibliotek. [[Folkebibliotek]] og [[skolebibliotek]] er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. ''[[Bibliotekloven]] av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. [[Forskningsbibliotek]] og [[fagbibliotek]] har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som [[universitetsbibliotek]]ene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten [[Bibsys]]. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke.

[[Nasjonalbiblioteket]] har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk. </onlyinclude>

==Historie==

Bokproduksjonen i Norge tok til først i [[middelalderen]], og det oppsto ingen større samlinger her i landet i den perioden. Bøker var svært kostbare før [[trykking]] med utskiftbare typer ble funnet opp, og boksamlinger var derfor forbeholdt [[kloster|klostre]], [[katedral]]er og [[katedralskole]]ne. I motsetning til i andre europeiske land var det ikke noen rik adel som bygde opp bibliotek i Norge i middelalderen. De fleste av de eldste bibliotekene gikk tapt ved [[reformasjonen]].

[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som ble grunnlagt i 1760, ønska et norsk universitet. Som en kime til dette ble [[Gunnerusbiblioteket]] grunnlagt omkring 1768. Dette biblioteket eksisterer fortsatt, nå som en del av [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]. I 1811 ble [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket i Christiania]] grunnlagt, og da ble det adgang til en langt større samling. Senere har også andre universitetsbibliotek kommet til.

De første utlånsbibliotekene oppsto i byene, og var private leiebibliotek. Det første som bar preg av å være et folkebibliotek var [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]], som åpna sitt utlånsbibliotek i 1785. Tanken om lokale bibliotek utover i landet fikk styrke på 1800-tallet. De første ble etablert på privat initiativ, og fra 1836 ble det gitt offentlig støtte. Fra 1876 ble folkebibliotekene en fat post på statsbudsjettet. [[Bibliotekloven]] kom i 1935, og i 1947 ble den endra ved at alle kommuner ble pålagt å ha et folkebibliotek. Ved den siste endringa av loven i 1985 ble plikten til å ha kommunale folkebibliotek som tilbyr gratis utlån bekrefta.

[[Nasjonalbiblioteket]] ble oppretta så sent som i 1994. Da ble stillingen som [[nasjonalbibliotekar]] oppretta, og i 1999 åpna også bibliotekets publikumsavdeling ved [[Solli plass]] i [[Oslo]]. Før dette hadde Universitetsbiblioteket i Oslo hatt de fleste av funksjonene som ble lagt til det nye Nasjonalbiblioteket. [[Depotbiblioteket i Mo i Rana]] er en viktig del av Nasjonalbibliotekets arbeid med å oppbevare norske publikasjoner. Det ble oppretta i 1989, og om- og påbygd med nytt automatlager i 2003.

==Kilder==

* [http://snl.no/bibliotek Bibliotek] i ''Store norske leksikon''
* Artiklene [[Gunnerusbiblioteket]], [[Nasjonalbiblioteket]] og [[Deichmanske bibliotek]] på Lokalhistoriewiki

[[Kategori:Bibliotek| ]]