Bilbransje - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T07:10:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:10
Linje 116:		Linje 116:
	{{DEFAULTSORT:Bilbransje}}		{{DEFAULTSORT:Bilbransje}}
	[[Kategori:Bilsalg]]		[[Kategori:Bilsalg]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 22. nov. 2018 kl. 01:02

2018-11-22T01:02:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 01:02
Linje 14:		Linje 14:
	=== Terminologi ===		=== Terminologi ===
	{{Thumb\|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png\|Som [[Nissan Norge]]-sjef fra [[1993]] til [[1997]] ledet [[Yuji Shishime]] rundt seksti bilforhandlere, herunder [[Alta Autosenter]]}}		{{Thumb\|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png\|Som [[Nissan Norge]]-sjef fra [[1993]] til [[1997]] ledet [[Yuji Shishime]] rundt seksti bilforhandlere, herunder [[Alta Autosenter]]}}
			{{Thumb\|MØLLER Jan H & STEEN Marius Dodge DS Cabriolet 1934-modell 2003.jpg\|Representanter for to av [[Bilimportør\|importørfamiliene]] i Norge, nemlig [[MøllerGruppen\|Møller]] og [[Bertel O. Steen (konsern)\|Steen]], ved en [[Dodge]] DeSoto 1934-modell}}
			{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|Bygging av [[Mosjøhallen]] i [[1990-årene]] fikk rundt 350.000 kroner fra [[Mosjøen\|byens]] [[Bilbransje i Mosjøen\|bilbransje]]}}
			{{Thumb\|Norges Automobil-Forbund representantskap Rococosalen 1939.png\|[[Norges Automobil-Forbund]]s selskap i [[Rococosalen]] i [[1939]]. Arnold C. Schätzer var toastmaster}}
			{{Thumb\|Topp Auto.jpg\|Lokalt er bilforretninger ofte økonomisk store enheter og arbeidsplass for mange, som [[Topp Auto]] i [[Bilbransje i Gjøvik\|Gjøvik]]}}

	Nybiler selges i hovedsak av autoriserte bilforhandlere som har et agentur for et eller flere [[bilmerke]]r. Større bilforhandlere har vanligvis en salgssjef samt en eller flere bilselgere, foruten delelagersjef, verkstedsjef (tidligere kalt verksmester) med flere. Hos mindre bilforhandlere er bilforhandler og bilselger gjerne samme person. En som frittstående selger bruktbiler, kalles gjerne bruktbilselger, samtidig som betegnelser som bilformidler og bilmegler finnes.		Nybiler selges i hovedsak av autoriserte bilforhandlere som har et agentur for et eller flere [[bilmerke]]r. Større bilforhandlere har vanligvis en salgssjef samt en eller flere bilselgere, foruten delelagersjef, verkstedsjef (tidligere kalt verksmester) med flere. Hos mindre bilforhandlere er bilforhandler og bilselger gjerne samme person. En som frittstående selger bruktbiler, kalles gjerne bruktbilselger, samtidig som betegnelser som bilformidler og bilmegler finnes.
Linje 22:		Linje 26:

	=== Struktur ===		=== Struktur ===
	{{Thumb\|MØLLER Jan H & STEEN Marius Dodge DS Cabriolet 1934-modell 2003.jpg\|Representanter for to av [[Bilimportør\|importørfamiliene]] i Norge, nemlig [[MøllerGruppen\|Møller]] og [[Bertel O. Steen (konsern)\|Steen]], ved en [[Dodge]] DeSoto 1934-modell}}

	Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)\|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.		Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)\|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.

Linje 31:		Linje 33:

	=== Komposisjon ===		=== Komposisjon ===
	~~{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|Bygging av [[Mosjøhallen]] i [[1990-årene]] fikk rundt 350.000 kroner fra [[Mosjøen\|byens]] [[Bilbransje i Mosjøen\|bilbransje]]}}~~
	~~{{Thumb\|Norges Automobil-Forbund representantskap Rococosalen 1939.png\|[[Norges Automobil-Forbund]]s selskap i [[Rococosalen]] i [[1939]]. Arnold C. Schätzer var toastmaster}}~~

	Flere titusen har arbeid i bilbransjen. I [[1979]] arbeidet det 9.250 personer innen omsetning av biler, 11.800 innen bilverksted og 2.300 innen omsetning av bildeler og rekvisita, til sammen 23.350 personer, foruten 6.150 innen omsetning av drivstoff.<ref>Edna 1984:11.</ref> Mens bilverksteder stod for 40 prosent av bransjens sysselsetting, hadde omsetning av biler størst salgsverdi. Medlemsbedrifter i [[Norges Bilbransjeforbund]] hadde i [[2015]] 21.000 ansatte.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Norges_Bilbransjeforbund\|Norges Bilbransjeforbund}}</ref>		Flere titusen har arbeid i bilbransjen. I [[1979]] arbeidet det 9.250 personer innen omsetning av biler, 11.800 innen bilverksted og 2.300 innen omsetning av bildeler og rekvisita, til sammen 23.350 personer, foruten 6.150 innen omsetning av drivstoff.<ref>Edna 1984:11.</ref> Mens bilverksteder stod for 40 prosent av bransjens sysselsetting, hadde omsetning av biler størst salgsverdi. Medlemsbedrifter i [[Norges Bilbransjeforbund]] hadde i [[2015]] 21.000 ansatte.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Norges_Bilbransjeforbund\|Norges Bilbransjeforbund}}</ref>

Linje 45:		Linje 44:

	=== Utdannelse ===		=== Utdannelse ===
	~~{{Thumb\|Topp Auto.jpg\|Lokalt er bilforretninger ofte økonomisk store enheter og arbeidsplass for mange, som [[Topp Auto]] i [[Bilbransje i Gjøvik\|Gjøvik]]}}~~

	Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk. Dermed ble bransjens rekruttering ikke lenger så preget av bekjentskaper og sosiale kontakter.		Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk. Dermed ble bransjens rekruttering ikke lenger så preget av bekjentskaper og sosiale kontakter.

Andreas Mar-Nor på 22. nov. 2018 kl. 00:59

2018-11-22T00:59:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 00:59
Linje 99:		Linje 99:
	* [[Bilbransje i Alstahaug]]		* [[Bilbransje i Alstahaug]]
	* [[Bilbransje i Asker og Bærum]]		* [[Bilbransje i Asker og Bærum]]
			* [[Bilbransje i Lindesnes]]
	<!-->Distrikter<!-->		<!-->Distrikter<!-->
	* [[Bilbransje i Innherred]]		* [[Bilbransje i Innherred]]

Andreas Mar-Nor på 12. okt. 2018 kl. 21:54

2018-10-12T21:54:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2018 kl. 21:54
Linje 97:		Linje 97:
	* [[Bilbransje i Oslo]]		* [[Bilbransje i Oslo]]
	<!-->Kommuner<!-->		<!-->Kommuner<!-->
			* [[Bilbransje i Alstahaug]]
	* [[Bilbransje i Asker og Bærum]]		* [[Bilbransje i Asker og Bærum]]
	<!-->Distrikter<!-->		<!-->Distrikter<!-->

Andreas Mar-Nor på 20. aug. 2018 kl. 10:40

2018-08-20T10:40:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 10:40
Linje 80:		Linje 80:
	Bilbransjens historie går i det vesentlige tilbake til [[1910-årene]], da de første rendyrkede bilforretningene og bilverkstedene oppstod i de større byene. På landet ble biler lenge forhandlet sammen med sykler og sportsartikler. Bilbransjen har gjennomgått ulike perioder, blant andre mellomkrigsårene ([[1918]]-[[1939]]), okkupasjonen ([[1940]]-[[1945]]), rasjonerings- og reguleringsårene ([[1945]]-[[1960]]), frislipp av bilsalget ([[1960]]), massebilismens fremvekst ([[1960]]-[[1980]]), jappetiden ([[1980]]-[[1987]]), påfølgende bankkrise ([[1987]]-[[1992]]), tilpassing til [[EØS]] ([[1994]]), tilpassing til konkurrerende energiformer som hydrogen og elektrisitet, tilpassing til økt miljøbevissthet hos kunder og tilpassing til fremvoksende [[delingsøkonomi]].		Bilbransjens historie går i det vesentlige tilbake til [[1910-årene]], da de første rendyrkede bilforretningene og bilverkstedene oppstod i de større byene. På landet ble biler lenge forhandlet sammen med sykler og sportsartikler. Bilbransjen har gjennomgått ulike perioder, blant andre mellomkrigsårene ([[1918]]-[[1939]]), okkupasjonen ([[1940]]-[[1945]]), rasjonerings- og reguleringsårene ([[1945]]-[[1960]]), frislipp av bilsalget ([[1960]]), massebilismens fremvekst ([[1960]]-[[1980]]), jappetiden ([[1980]]-[[1987]]), påfølgende bankkrise ([[1987]]-[[1992]]), tilpassing til [[EØS]] ([[1994]]), tilpassing til konkurrerende energiformer som hydrogen og elektrisitet, tilpassing til økt miljøbevissthet hos kunder og tilpassing til fremvoksende [[delingsøkonomi]].

	* [[1913]]: [[Lov om bruk av motorvogner]] trer i kraft.
	* [[1926]]: [[Lov om motorvogner]] trer i kraft.
	* [[1929]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]] stiftes av Oskar G. Enger ([[Kolberg, Caspary & Co.]]), av Johan Larsen ([[Møller & Larsen]]), av Knut Collett, av G. Bergaust og [[Sigurd Lütken]] ([[Torsted & Co.]]), av H. Astrup ([[H. Astrup & Co.]]), av Edw. Fredriksen ([[Fredriksen & Co.]]), av [[Kristian Øglænd]] ([[Jonas B. Øglænd AS]]), av T. Egeberg ([[Automagnet]]), av H. Sandberg ([[Auto Supply]]), av [[Christian Thaulow]] ([[Christian Thaulow AS]]), av Jac. Sættem ([[Sørensen & Balchen]]), av [[Carl Heffermehl]] ([[Carl Heffermehl AS]]), av S. Erichsen ([[O. Sørensen]]) og av [[Gunnulf Hegna]] ([[Gunn. Hegna]]).<ref>Braathen 1979:4.</ref>		* [[1929]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]] stiftes av Oskar G. Enger ([[Kolberg, Caspary & Co.]]), av Johan Larsen ([[Møller & Larsen]]), av Knut Collett, av G. Bergaust og [[Sigurd Lütken]] ([[Torsted & Co.]]), av H. Astrup ([[H. Astrup & Co.]]), av Edw. Fredriksen ([[Fredriksen & Co.]]), av [[Kristian Øglænd]] ([[Jonas B. Øglænd AS]]), av T. Egeberg ([[Automagnet]]), av H. Sandberg ([[Auto Supply]]), av [[Christian Thaulow]] ([[Christian Thaulow AS]]), av Jac. Sættem ([[Sørensen & Balchen]]), av [[Carl Heffermehl]] ([[Carl Heffermehl AS]]), av S. Erichsen ([[O. Sørensen]]) og av [[Gunnulf Hegna]] ([[Gunn. Hegna]]).<ref>Braathen 1979:4.</ref>
	* [[1948]]: [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] opprettes med C. Paasche, Th. Platou og Christian Christiansen som ordfører, styreleder og administrerende direktør.<ref>Østby 1998:5, 88.</ref>		* [[1948]]: [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] opprettes med C. Paasche, Th. Platou og Christian Christiansen som ordfører, styreleder og administrerende direktør.<ref>Østby 1998:5, 88.</ref>
	* [[1950]]: [[Lov om godkjenning av bilverksteder]] trer i kraft.
	* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.		* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.
	* [[1974]]: [[Lov om godkjenning av køyretøyverkstader]] trer i kraft.
	* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).		* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).
	* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].		* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].

Andreas Mar-Nor på 20. aug. 2018 kl. 10:33

2018-08-20T10:33:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 10:33
Linje 80:		Linje 80:
	Bilbransjens historie går i det vesentlige tilbake til [[1910-årene]], da de første rendyrkede bilforretningene og bilverkstedene oppstod i de større byene. På landet ble biler lenge forhandlet sammen med sykler og sportsartikler. Bilbransjen har gjennomgått ulike perioder, blant andre mellomkrigsårene ([[1918]]-[[1939]]), okkupasjonen ([[1940]]-[[1945]]), rasjonerings- og reguleringsårene ([[1945]]-[[1960]]), frislipp av bilsalget ([[1960]]), massebilismens fremvekst ([[1960]]-[[1980]]), jappetiden ([[1980]]-[[1987]]), påfølgende bankkrise ([[1987]]-[[1992]]), tilpassing til [[EØS]] ([[1994]]), tilpassing til konkurrerende energiformer som hydrogen og elektrisitet, tilpassing til økt miljøbevissthet hos kunder og tilpassing til fremvoksende [[delingsøkonomi]].		Bilbransjens historie går i det vesentlige tilbake til [[1910-årene]], da de første rendyrkede bilforretningene og bilverkstedene oppstod i de større byene. På landet ble biler lenge forhandlet sammen med sykler og sportsartikler. Bilbransjen har gjennomgått ulike perioder, blant andre mellomkrigsårene ([[1918]]-[[1939]]), okkupasjonen ([[1940]]-[[1945]]), rasjonerings- og reguleringsårene ([[1945]]-[[1960]]), frislipp av bilsalget ([[1960]]), massebilismens fremvekst ([[1960]]-[[1980]]), jappetiden ([[1980]]-[[1987]]), påfølgende bankkrise ([[1987]]-[[1992]]), tilpassing til [[EØS]] ([[1994]]), tilpassing til konkurrerende energiformer som hydrogen og elektrisitet, tilpassing til økt miljøbevissthet hos kunder og tilpassing til fremvoksende [[delingsøkonomi]].

			* [[1913]]: [[Lov om bruk av motorvogner]] trer i kraft.
			* [[1926]]: [[Lov om motorvogner]] trer i kraft.
	* [[1929]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]] stiftes av Oskar G. Enger ([[Kolberg, Caspary & Co.]]), av Johan Larsen ([[Møller & Larsen]]), av Knut Collett, av G. Bergaust og [[Sigurd Lütken]] ([[Torsted & Co.]]), av H. Astrup ([[H. Astrup & Co.]]), av Edw. Fredriksen ([[Fredriksen & Co.]]), av [[Kristian Øglænd]] ([[Jonas B. Øglænd AS]]), av T. Egeberg ([[Automagnet]]), av H. Sandberg ([[Auto Supply]]), av [[Christian Thaulow]] ([[Christian Thaulow AS]]), av Jac. Sættem ([[Sørensen & Balchen]]), av [[Carl Heffermehl]] ([[Carl Heffermehl AS]]), av S. Erichsen ([[O. Sørensen]]) og av [[Gunnulf Hegna]] ([[Gunn. Hegna]]).<ref>Braathen 1979:4.</ref>		* [[1929]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]] stiftes av Oskar G. Enger ([[Kolberg, Caspary & Co.]]), av Johan Larsen ([[Møller & Larsen]]), av Knut Collett, av G. Bergaust og [[Sigurd Lütken]] ([[Torsted & Co.]]), av H. Astrup ([[H. Astrup & Co.]]), av Edw. Fredriksen ([[Fredriksen & Co.]]), av [[Kristian Øglænd]] ([[Jonas B. Øglænd AS]]), av T. Egeberg ([[Automagnet]]), av H. Sandberg ([[Auto Supply]]), av [[Christian Thaulow]] ([[Christian Thaulow AS]]), av Jac. Sættem ([[Sørensen & Balchen]]), av [[Carl Heffermehl]] ([[Carl Heffermehl AS]]), av S. Erichsen ([[O. Sørensen]]) og av [[Gunnulf Hegna]] ([[Gunn. Hegna]]).<ref>Braathen 1979:4.</ref>
	* [[1948]]: [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] opprettes med C. Paasche, Th. Platou og Christian Christiansen som ordfører, styreleder og administrerende direktør.<ref>Østby 1998:5, 88.</ref>		* [[1948]]: [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] opprettes med C. Paasche, Th. Platou og Christian Christiansen som ordfører, styreleder og administrerende direktør.<ref>Østby 1998:5, 88.</ref>
			* [[1950]]: [[Lov om godkjenning av bilverksteder]] trer i kraft.
	* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.		* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.
			* [[1974]]: [[Lov om godkjenning av køyretøyverkstader]] trer i kraft.
	* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).		* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).
	* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].		* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].

Andreas Mar-Nor BILHS på 20. aug. 2018 kl. 10:27

2018-08-20T10:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 10:27
Linje 86:		Linje 86:
	* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].		* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].
	* [[1986]]: Ole Jacob Edna med flere gir ut en forskningsrapport om prisdannelse i bilbransjen som del av samme prosjekt.		* [[1986]]: Ole Jacob Edna med flere gir ut en forskningsrapport om prisdannelse i bilbransjen som del av samme prosjekt.
			* [[2010]]: [[Bilhistoriestipendiet]] grunnlegges som det første av sitt slag i Norge.

	== Sitater ==		== Sitater ==

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 07:44

2018-08-09T07:44:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:44
Linje 26:		Linje 26:
	Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)\|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.		Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)\|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.

	Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Velstanden på forhandler- og importørnivå kommer anekdotisk til uttrykk på en [[Saab]]-fest i [[Sverige]] hvor også norske forhandlere deltok: sidkjole var ikke tilstrekkelig; kvinnene måtte stille i smokingkjole.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Ellers var perler og gullsmykker, dyre aftenkjoler ~~og så videre~~ nærmest ~~gjengs~~ bekledning i sammenkomster av sosial art.		Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Velstanden på forhandler- og importørnivå kommer anekdotisk til uttrykk på en [[Saab]]-fest i [[Sverige]] hvor også norske forhandlere deltok: sidkjole var ikke tilstrekkelig; kvinnene måtte stille i smokingkjole.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Ellers var perler og gullsmykker, dyre aftenkjoler med mer nærmest standard bekledning i sammenkomster av sosial art.

	Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur, da oftest som del av selskapets markedsføring.		Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur, da oftest som del av selskapets markedsføring.

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 07:44

2018-08-09T07:44:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:44
Linje 13:		Linje 13:

	=== Terminologi ===		=== Terminologi ===
	~~{{Thumb\|Norges Automobil-Forbund representantskap Rococosalen 1939.png\|[[Norges Automobil-Forbund]]s selskap i [[Rococosalen]] i [[1939]]. Arnold C. Schätzer var toastmaster}}~~
	{{Thumb\|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png\|Som [[Nissan Norge]]-sjef fra [[1993]] til [[1997]] ledet [[Yuji Shishime]] rundt seksti bilforhandlere, herunder [[Alta Autosenter]]}}		{{Thumb\|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png\|Som [[Nissan Norge]]-sjef fra [[1993]] til [[1997]] ledet [[Yuji Shishime]] rundt seksti bilforhandlere, herunder [[Alta Autosenter]]}}
	{{Thumb\|MØLLER Jan H & STEEN Marius Dodge DS Cabriolet 1934-modell 2003.jpg\|Representanter for to av [[Bilimportør\|importørfamiliene]] i Norge, nemlig [[MøllerGruppen\|Møller]] og [[Bertel O. Steen (konsern)\|Steen]], ved en [[Dodge]] DeSoto 1934-modell}}
	~~{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|Bygging av [[Mosjøhallen]] i [[1990-årene]] fikk rundt 350.000 kroner fra [[Mosjøen\|byens]] [[Bilbransje i Mosjøen\|bilbransje]]}}~~
	~~{{Thumb\|Topp Auto.jpg\|Lokalt er bilforretninger ofte økonomisk store enheter og arbeidsplass for mange, som [[Topp Auto]] i [[Bilbransje i Gjøvik\|Gjøvik]]}}~~

	Nybiler selges i hovedsak av autoriserte bilforhandlere som har et agentur for et eller flere [[bilmerke]]r. Større bilforhandlere har vanligvis en salgssjef samt en eller flere bilselgere, foruten delelagersjef, verkstedsjef (tidligere kalt verksmester) med flere. Hos mindre bilforhandlere er bilforhandler og bilselger gjerne samme person. En som frittstående selger bruktbiler, kalles gjerne bruktbilselger, samtidig som betegnelser som bilformidler og bilmegler finnes.		Nybiler selges i hovedsak av autoriserte bilforhandlere som har et agentur for et eller flere [[bilmerke]]r. Større bilforhandlere har vanligvis en salgssjef samt en eller flere bilselgere, foruten delelagersjef, verkstedsjef (tidligere kalt verksmester) med flere. Hos mindre bilforhandlere er bilforhandler og bilselger gjerne samme person. En som frittstående selger bruktbiler, kalles gjerne bruktbilselger, samtidig som betegnelser som bilformidler og bilmegler finnes.
Linje 26:		Linje 22:

	=== Struktur ===		=== Struktur ===
			{{Thumb\|MØLLER Jan H & STEEN Marius Dodge DS Cabriolet 1934-modell 2003.jpg\|Representanter for to av [[Bilimportør\|importørfamiliene]] i Norge, nemlig [[MøllerGruppen\|Møller]] og [[Bertel O. Steen (konsern)\|Steen]], ved en [[Dodge]] DeSoto 1934-modell}}

	Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)\|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.		Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)\|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.

	Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur, da oftest som del av selskapets markedsføring.		Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Velstanden på forhandler- og importørnivå kommer anekdotisk til uttrykk på en [[Saab]]-fest i [[Sverige]] hvor også norske forhandlere deltok: sidkjole var ikke tilstrekkelig; kvinnene måtte stille i smokingkjole.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Ellers var perler og gullsmykker, dyre aftenkjoler og så videre nærmest gjengs bekledning i sammenkomster av sosial art.

			Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur, da oftest som del av selskapets markedsføring.

	=== Komposisjon ===		=== Komposisjon ===
			{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|Bygging av [[Mosjøhallen]] i [[1990-årene]] fikk rundt 350.000 kroner fra [[Mosjøen\|byens]] [[Bilbransje i Mosjøen\|bilbransje]]}}
			{{Thumb\|Norges Automobil-Forbund representantskap Rococosalen 1939.png\|[[Norges Automobil-Forbund]]s selskap i [[Rococosalen]] i [[1939]]. Arnold C. Schätzer var toastmaster}}

	Flere titusen har arbeid i bilbransjen. I [[1979]] arbeidet det 9.250 personer innen omsetning av biler, 11.800 innen bilverksted og 2.300 innen omsetning av bildeler og rekvisita, til sammen 23.350 personer, foruten 6.150 innen omsetning av drivstoff.<ref>Edna 1984:11.</ref> Mens bilverksteder stod for 40 prosent av bransjens sysselsetting, hadde omsetning av biler størst salgsverdi. Medlemsbedrifter i [[Norges Bilbransjeforbund]] hadde i [[2015]] 21.000 ansatte.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Norges_Bilbransjeforbund\|Norges Bilbransjeforbund}}</ref>		Flere titusen har arbeid i bilbransjen. I [[1979]] arbeidet det 9.250 personer innen omsetning av biler, 11.800 innen bilverksted og 2.300 innen omsetning av bildeler og rekvisita, til sammen 23.350 personer, foruten 6.150 innen omsetning av drivstoff.<ref>Edna 1984:11.</ref> Mens bilverksteder stod for 40 prosent av bransjens sysselsetting, hadde omsetning av biler størst salgsverdi. Medlemsbedrifter i [[Norges Bilbransjeforbund]] hadde i [[2015]] 21.000 ansatte.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Norges_Bilbransjeforbund\|Norges Bilbransjeforbund}}</ref>

	Samtidig som den preges av lukkethet og kollegialitet, er bransjen sammensatt når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. I bransjen finnes alle fra glatte bruktbilselgere til prinsessesønner. Sammenliknet med andre næringer er bilbransjen utpreget kapitalistisk, herunder med fokus på individ og talent fremfor kollektiv og tradisjon: det nytter ikke å fremvise [[anetavle]] eller [[parti]]medlemskap og forvente adganger. Ikke minst preges bransjen av konkurransementalitet. I bilbransjen gir det nemlig ikke bare høy anseelse å lykkes: det er også en forutsetning for å overleve, for som liteselgende bilforhandler forblir man ikke lenge i bransjen. Hvis en forhandler ikke innfrir fastsatte salgsmål eller selger for dårlig, kan han få telefon fra importøren, som også kan bestemme at lenge usolgte utstillingsbiler skal overføres til andre forhandlerdistrikter.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Dyktige forhandlere premieres på sin side ofte med overdådige gaver, herunder reiser med alt betalt.		Samtidig som den preges av lukkethet og kollegialitet, er bransjen sammensatt når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. I bransjen finnes alle fra glatte bruktbilselgere til prinsessesønner. Sammenliknet med andre næringer er bilbransjen utpreget kapitalistisk, herunder med fokus på individ og talent fremfor kollektiv og tradisjon: det nytter ikke å fremvise [[anetavle]] eller [[parti]]medlemskap og forvente adganger.

			Ikke minst preges bransjen av konkurransementalitet. I bilbransjen gir det nemlig ikke bare høy anseelse å lykkes: det er også en forutsetning for å overleve, for som liteselgende bilforhandler forblir man ikke lenge i bransjen. Hvis en forhandler ikke innfrir fastsatte salgsmål eller selger for dårlig, kan han få telefon fra importøren, som også kan bestemme at lenge usolgte utstillingsbiler skal overføres til andre forhandlerdistrikter.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Dyktige forhandlere premieres på sin side ofte med overdådige gaver, herunder reiser med alt betalt.

	Men det er økonomiske forskjeller innad i bransjen. Lønnsmessig kan avstanden være stor mellom importører og forhandlere på den ene siden og vanlige ansatte på den andre. Rådyre premieturer fra importøren er noe som vanligvis ikke har kommet selgere til del, og mange av frynsegodene som salgssjefer og andre nøkkelansatte får, må verkstedfolk vanligvis se langt etter.		Men det er økonomiske forskjeller innad i bransjen. Lønnsmessig kan avstanden være stor mellom importører og forhandlere på den ene siden og vanlige ansatte på den andre. Rådyre premieturer fra importøren er noe som vanligvis ikke har kommet selgere til del, og mange av frynsegodene som salgssjefer og andre nøkkelansatte får, må verkstedfolk vanligvis se langt etter.
Linje 40:		Linje 45:

	=== Utdannelse ===		=== Utdannelse ===
			{{Thumb\|Topp Auto.jpg\|Lokalt er bilforretninger ofte økonomisk store enheter og arbeidsplass for mange, som [[Topp Auto]] i [[Bilbransje i Gjøvik\|Gjøvik]]}}

	Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk. Dermed ble bransjens rekruttering ikke lenger så preget av bekjentskaper og sosiale kontakter.		Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk. Dermed ble bransjens rekruttering ikke lenger så preget av bekjentskaper og sosiale kontakter.

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 07:18

2018-08-09T07:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:18
Linje 77:		Linje 77:
	* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.		* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.
	* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).		* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).
			* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].
			* [[1986]]: Ole Jacob Edna med flere gir ut en forskningsrapport om prisdannelse i bilbransjen som del av samme prosjekt.

	== Sitater ==		== Sitater ==