Bilbransje i Mosjøen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fjerner bildelenke til sletta bilde

2019-10-09T10:28:06Z

fjerner bildelenke til sletta bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Lind & Greva Mosjøen direktørkontor 1975 COPYRIGHT.jpeg\|Mens [[arbeider]]e svettet i ovnshallene på [[Mosjøen Aluminiumverk\|a-verket]], satt [[bilforhandler]]e i [[dress]] på eksklusivt møblert [[kontor]] med egen [[sekretær]], som her hos [[Lind & Greva]] i [[1975]]. Disse store materielle kontrastene er sentrale for å forstå hvorfor bransjen i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] hadde så høy prestisje}}
	{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}		{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}
	{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}		{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}

Andreas Mar-Nor på 22. nov. 2018 kl. 00:59

2018-11-22T00:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 00:59
Linje 4:		Linje 4:
	{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}		{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}

	'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' ~~omfatter~~ [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[by]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].		'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' er [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[by]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].

	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 30. januar 1981.</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 4. februar 1983.</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, uten å ta i betraktning at datidens forhandlere betjente et titall kommuner i tillegg til Vefsn. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 7. desember 1998.</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 30. januar 1981.</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 4. februar 1983.</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, uten å ta i betraktning at datidens forhandlere betjente et titall kommuner i tillegg til Vefsn. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 7. desember 1998.</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, samme nivå som Mo i Rana.

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 04:08

2018-08-09T04:08:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 04:08
Linje 28:		Linje 28:
	# [[Arild Øybakken & Co.]]		# [[Arild Øybakken & Co.]]
	# [[Asle Vatnan Bilforretning]]		# [[Asle Vatnan Bilforretning]]
	# [[Auto Sentret]]		# [[Auto Sentret (Mosjøen)\|Auto Sentret]]
	# [[Auto-Nord]]		# [[Auto-Nord (Mosjøen)\|Auto-Nord]]
	# [[Auto-Team]]		# [[Auto-Team (Mosjøen)\|Auto-Team]]
	# [[Autohuset (Mosjøen)\|Autohuset]]		# [[Autohuset (Mosjøen)\|Autohuset]]
	# [[Autopro]]		# [[Autopro (Mosjøen)\|Autopro]]
	# [[Autoteam]]		# [[Autoteam (Mosjøen)\|Autoteam]]
	# [[Bil og Caravan]]		# [[Bil og Caravan (Mosjøen)\|Bil og Caravan]]
	# [[Bil & MC]] (forretning?)		# [[Bil & MC (Mosjøen)\|Bil & MC]] (forretning?)
	# [[Bil & Rekvisita]]		# [[Bil & Rekvisita (Mosjøen)\|Bil & Rekvisita]]
	# [[Bil i Mosjøen]]<!-->Strandg. 3 i 2000-årene.<!-->		# [[Bil i Mosjøen]]<!-->Strandg. 3 i 2000-årene.<!-->
	# [[Bil Team]]		# [[Bil Team (Mosjøen)\|Bil Team]]
	# [[Bilcentrum]] (Centrum Bil)		# [[Bilcentrum (Mosjøen)\|Bilcentrum]] (Centrum Bil)
	# [[Bilelektro]]		# [[Bilelektro (Mosjøen)\|Bilelektro]]
	# [[Bilfokus]]		# [[Bilfokus (Mosjøen)\|Bilfokus]]
	# [[Bilforum]]		# [[Bilforum (Mosjøen)\|Bilforum]]
	# [[Bilkompaniet]]		# [[Bilkompaniet (Mosjøen)\|Bilkompaniet]]
	# [[Bilpartner]]		# [[Bilpartner (Mosjøen)\|Bilpartner]]
	# [[Bilsentret]]		# [[Bilsentret (Mosjøen)\|Bilsentret]]
	# [[Bjarne Wist]] (Wist Nord, Wist Last og Buss)		# [[Bjarne Wist]] (Wist Nord, Wist Last og Buss)
	# [[BM Auto]]		# [[BM Auto]]
	# [[BM Utleie]]		# [[BM Utleie]]
	# [[Cyclops]]		# [[Cyclops]]
	# [[F. Jacobsen]]		# F. Jacobsen
	# [[Forsland Bilsenter]]		# [[Forsland Bilsenter]]
	# [[Forsland Motor]]		# [[Forsland Motor]]
Linje 59:		Linje 59:
	# [[Hillcom]]		# [[Hillcom]]
	# [[Høgli Auto]] (Mil Bensinstasjon)		# [[Høgli Auto]] (Mil Bensinstasjon)
	# [[Irgum]]		# [[Irgum (firma)\|Irgum]]
	# [[Jakhelln Bil]]		# [[Jakhelln Bil]]
	# [[Jarle Holst Try]]		# [[Jarle Holst Try]]
	# [[Karl Jacobsens Enke]]		# [[Karl Jacobsens Enke]]
	# [[Kjell Karlsen (bilselger)\|Kjell ~~Karlsen~~]]		# [[Kjell Karlsen (bilselger)\|Karlsen, Kjell]]
			# [[Svein Krokå\|Krokå, Svein]]
	# [[Kåre Nervik Bilforretning]]		# [[Kåre Nervik Bilforretning]]
	# [[Kåre Vindstad & Sønn]]		# [[Kåre Vindstad & Sønn]]
Linje 75:		Linje 76:
	# [[Nyland Auto]]		# [[Nyland Auto]]
	# [[Pareli Pettersen (foretak)\|Pareli Pettersen]]		# [[Pareli Pettersen (foretak)\|Pareli Pettersen]]
	# [[Sentrum Auto]]		# [[Sentrum Auto (Mosjøen)\|Sentrum Auto]]
	# [[Solheim Bil]]		# [[Solheim Bil]]
	# [[Solheim Karosseriverksted]]		# [[Solheim Karosseriverksted]]
	# [[Stenhaug Auto]]		# [[Stenhaug Auto]]
	~~# [[Svein Krokå]]~~
	# [[Sæthers Bilformidling]]		# [[Sæthers Bilformidling]]
	# [[Sørum Bil]]		# [[Sørum Bil]]
Linje 92:		Linje 92:
	=== Bilverksteder ===		=== Bilverksteder ===
	# [[Arne Andr. Føyerland & Co.]]		# [[Arne Andr. Føyerland & Co.]]
	# [[Autoservice]]		# [[Autoservice (Mosjøen)\|Autoservice]]
	# [[Bilentusiasten Mosjøen]]		# [[Bilentusiasten Mosjøen]]
	# [[Bilservice Helgeland]] ([[Helgeland Bilruter]])		# [[Bilservice Helgeland]] ([[Helgeland Bilruter]])
Linje 107:		Linje 107:
	# [[Ovesen Bilverksted]]		# [[Ovesen Bilverksted]]
	# [[Stenhaugs Bilverksted]]		# [[Stenhaugs Bilverksted]]
	# [[Strandgata Service]]		# [[Strandgata Service (Mosjøen)\|Strandgata Service]]
	# VW Verksted(?)		# VW Verksted(?)
	# [[Wist Bilservice]]		# [[Wist Bilservice]]
Linje 130:		Linje 130:

	=== Bilopphugging ===		=== Bilopphugging ===
	# [[Bilopphuggeriet]]		# [[Bilopphuggeriet (Mosjøen)\|Bilopphuggeriet]]
	# [[Midt-Norsk Bildemontering]]		# [[Midt-Norsk Bildemontering]]
	# [[Mosjøen Bilopphugging\|Mosjøen Bilopphugging/Mosjøen Bil- og maskindemontering]] (Båthøla)		# [[Mosjøen Bilopphugging\|Mosjøen Bilopphugging/Mosjøen Bil- og maskindemontering]] (Båthøla)
Linje 136:		Linje 136:
	=== Bilpleie ===		=== Bilpleie ===
	# [[Mosjøen Bilpleie]]		# [[Mosjøen Bilpleie]]
	# [[Sentrum Bilservice]]		# [[Sentrum Bilservice (Mosjøen)\|Sentrum Bilservice]]

	=== Bilutleie ===		=== Bilutleie ===
Linje 152:		Linje 152:
	# [[Bildele Grossisten]]		# [[Bildele Grossisten]]
	# [[Bildeler (Vefsn)\|Bildeler]]		# [[Bildeler (Vefsn)\|Bildeler]]
	# [[Bilutstyr]]		# [[Bilutstyr (Mosjøen)\|Bilutstyr]]
	# [[Fritidssentret]]		# [[Fritidssentret (Mosjøen)\|Fritidssentret]]
	# Furuhatt, P.H. i Elsfjord (bilbatterier)		# Furuhatt, P.H. i Elsfjord (bilbatterier)
	# [[Magnus Moen (bildeleselger)\|Magnus ~~Moen~~]]		# [[Magnus Moen (bildeleselger)\|Moen, Magnus]]
	# [[Skjervgata Auto-Senter]]		# [[Skjervgata Auto-Senter]]
	# [[Star Bildeler (Mosjøen)\|Star Bildeler]]		# [[Star Bildeler (Mosjøen)\|Star Bildeler]]
	# [[Stema]]		# [[Stema (bilfirma)\|Stema]]

	=== Bilgummi ===		=== Bilgummi ===

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 03:47

2018-08-09T03:47:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 03:47
Linje 193:		Linje 193:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>{{Reflist}}</small>		<small>{{Reflist\|4}}</small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 03:45

2018-08-09T03:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 03:45
Linje 46:		Linje 46:
	# [[Bilpartner]]		# [[Bilpartner]]
	# [[Bilsentret]]		# [[Bilsentret]]
	# [[Bjarne Wist]] (Wist Nord)		# [[Bjarne Wist]] (Wist Nord, Wist Last og Buss)
	# [[BM Auto]]		# [[BM Auto]]
	# [[BM Utleie]]		# [[BM Utleie]]
Linje 93:		Linje 93:
	# [[Arne Andr. Føyerland & Co.]]		# [[Arne Andr. Føyerland & Co.]]
	# [[Autoservice]]		# [[Autoservice]]
			# [[Bilentusiasten Mosjøen]]
	# [[Bilservice Helgeland]] ([[Helgeland Bilruter]])		# [[Bilservice Helgeland]] ([[Helgeland Bilruter]])
	# [[Bjarne Nilsskogs Bilverksted]]		# [[Bjarne Nilsskogs Bilverksted]]
Linje 156:		Linje 157:
	# [[Magnus Moen (bildeleselger)\|Magnus Moen]]		# [[Magnus Moen (bildeleselger)\|Magnus Moen]]
	# [[Skjervgata Auto-Senter]]		# [[Skjervgata Auto-Senter]]
			# [[Star Bildeler (Mosjøen)\|Star Bildeler]]
	# [[Stema]]		# [[Stema]]

Linje 164:		Linje 166:
	# [[Mosjøen Dekksenter]]		# [[Mosjøen Dekksenter]]
	# [[Mosjøen Vulkanisering]]		# [[Mosjøen Vulkanisering]]
			# Wang (Mekonomen)

	=== Bilglass ===		=== Bilglass ===
			# [[Bilglassmontøren Sølve Ivarrud]]
	# [[J. Eberg Hansen]]		# [[J. Eberg Hansen]]
	# [[Mosjøen Glass og Fasade]]		# [[Mosjøen Glass og Fasade]]
Linje 205:		Linje 209:
	* {{Nordenstjerne 2018b}}		* {{Nordenstjerne 2018b}}
	* {{Nordenstjerne 2018c}}		* {{Nordenstjerne 2018c}}
			* [[Priskontoret for Nordland]] [[1949]]. «Maksimalpriser for bilservice i Nordland fylke». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[16. desember]].
	* [[Rune Pedersen\|Pedersen, Rune]] [[1991]]. «– Gratulerer med vegen». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[13. juli]].		* [[Rune Pedersen\|Pedersen, Rune]] [[1991]]. «– Gratulerer med vegen». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[13. juli]].
	* [[Bjarne Reines\|Reines, Bjarne]] [[1984]]. «Helgelendingene kjøpte like mye biler i 1983». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[4. januar]].		* [[Bjarne Reines\|Reines, Bjarne]] [[1984]]. «Helgelendingene kjøpte like mye biler i 1983». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[4. januar]].

Andreas Mar-Nor på 6. aug. 2018 kl. 11:27

2018-08-06T11:27:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Lind & Greva Mosjøen direktørkontor 1975 COPYRIGHT.jpeg\|Mens [[arbeider]]e svettet i ovnshallene på [[Mosjøen Aluminiumverk\|a-verket]], satt [[bilforhandler]]e i [[dress]] på eksklusivt møblert [[kontor]] med egen [[sekretær]], som her hos [[Lind & Greva]] i [[1975]]. Disse store materielle kontrastene er sentrale for å forstå hvorfor bransjen i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] hadde så høy prestisje}}		{{Thumb\|Lind & Greva Mosjøen direktørkontor 1975 COPYRIGHT.jpeg\|Mens [[arbeider]]e svettet i ovnshallene på [[Mosjøen Aluminiumverk\|a-verket]], satt [[bilforhandler]]e i [[dress]] på eksklusivt møblert [[kontor]] med egen [[sekretær]], som her hos [[Lind & Greva]] i [[1975]]. Disse store materielle kontrastene er sentrale for å forstå hvorfor bransjen i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] hadde så høy prestisje}}

	{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}		{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}

	{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}		{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}

	{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}		{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}

	'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' omfatter [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].		'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' omfatter [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[by]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].

	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar~~]] [[~~1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar~~]] [[~~1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, ~~for øvrig~~ uten å ta i betraktning at datidens forhandlere ~~gjerne~~ betjente et titall kommuner i tillegg til ~~[[Vefsn kommune\|~~Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember~~]] [[~~1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, ~~det vil si~~ samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 30. januar 1981.</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 4. februar 1983.</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, uten å ta i betraktning at datidens forhandlere betjente et titall kommuner i tillegg til Vefsn. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 7. desember 1998.</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, samme nivå som Mo i Rana.

	~~I massebilismens storhetstid fra~~ [[~~1970~~]] ~~til~~ [[~~1987~~]] ~~oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som~~ [[~~Franks Gatekjøkken~~]] og [[~~Grilliarden~~]] ~~oppstod på denne tiden~~, og ~~var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som ønsket mat og underholdning mellom all [[råning]]en~~. ~~Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra~~ bil ~~– eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene~~, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og ~~kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på~~, ~~ikke minst~~ i ~~form av salg av~~ [[~~trimming~~]]- og ~~[[styling]]produkter~~.		Herunder hadde Mosjøen [[Nordland\|fylkets]] største tetthet av [[bil]]er: i [[1978]] og i [[1984]] var det henholdsvis 3,37 og 2,74 personer pr. bil, mot 3,39 og 2,81 i [[Bodø]] og mot 4,28 og 3,36 i fylket.

	I ~~et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere~~ en ~~fremtredende stilling~~. De var ~~nærmest småkonger~~ i ~~byen~~. De hadde ~~mye penger. De var berømte~~, ~~herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som~~ var ~~midtpunktet i samtidens kultur~~. ~~Bilforhandlerne var~~ rett og slett ''~~kjendiser~~''. ~~Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte~~ om ~~pengene, viktigheten~~ og ~~berømmelsen som fulgte~~ med~~. I tillegg til de store~~, ~~langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet~~ av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[~~bilimportør~~]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og ~~av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder~~ [[~~Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet~~]].		I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] ble åpnet på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som ønsket mat og underholdning mellom all [[råning]]en. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («status og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.

	~~Herunder~~ hadde ~~Mosjøen [[Nordland\|fylkets]] største tetthet av [[bil]]er:~~ i ~~[[1978]] og~~ i ~~[[1984]]~~ var ~~det henholdsvis 3~~,37 og 2,~~74 personer pr~~. ~~bil, mot 3,39~~ og ~~2,81~~ i [[~~Bodø~~]] ~~og mot 4~~,28 og 3,36 i ~~fylket. Dette gav ikke minst opphav til en bilsentrert kultur med [[råning]]~~, [[~~gatekjøkken~~]] ~~og så videre~~.		I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene og viktigheten som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hard jobbing og nådeløse resultatkrav. Flere var forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som bare rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet – bokstavelig talt uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].

	Bilforretninger og -verksteder må forståeligvis drives i særlig tilpassede bygninger. Derfor har Mosjøen en rekke ''bilsteder'': adresser som har hatt sammenhengende kommersiell bilaktivitet, og som blant byens innbyggere er kjent for dette. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate 52-54]] er et ~~særlig~~ godt eksempel.		Bilforretninger og -verksteder må forståeligvis drives i særlig tilpassede bygninger. Derfor har Mosjøen en rekke ''bilsteder'': adresser som har hatt sammenhengende kommersiell bilaktivitet, og som blant byens innbyggere er kjent for dette. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate 52-54]] er et godt eksempel.

	Mest som markedsføring har bilbransjen sponset idrett, kultur og gode formål. Herav er idrett mest tilgodesett. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen skaffer man seg omdømmefordeler, og motsatt lar man konkurrentene ha oppmerksomheten for seg selv. Bransjen var i [[1994]] en vesentlig bidragsyter da [[Mosjøhallen]] skulle oppføres.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[3. desember~~]] [[~~1994]].</ref> De har også inngått penge- og utstyrsavtaler med utøvere av [[bilsport]].<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[10. mai~~]] [[~~1997]].</ref>		Mest som markedsføring har bilbransjen sponset idrett, kultur og gode formål. Herav er idrett mest tilgodesett. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen skaffer man seg omdømmefordeler, og motsatt lar man konkurrentene ha oppmerksomheten for seg selv. Bransjen var i [[1994]] en vesentlig bidragsyter da [[Mosjøhallen]] skulle oppføres.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 3. desember 1994.</ref> De har også inngått penge- og utstyrsavtaler med utøvere av [[bilsport]].<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 10. mai 1997.</ref>

	Med store markedsførings- og reklamebudsjetter til rådighet har bilbransjen stått for mye av ''Helgeland Arbeiderblads'' inntekter. De har også annonsert i små aviser som ''[[Elgposten]]'' og ''[[Markedsposten]]''. Ikke minst pleiet de i 1990-årene å kjøre bruktbillister på [[TV Helgeland]].		Med store markedsførings- og reklamebudsjetter til rådighet har bilbransjen stått for mye av ''Helgeland Arbeiderblads'' inntekter. De har også annonsert i små aviser som ''[[Elgposten]]'' og ''[[Markedsposten]]''. Ikke minst pleiet de i 1990-årene å kjøre bruktbillister på [[TV Helgeland]].
Linje 206:		Linje 203:
	* {{Jacobsen et al. 1977}}		* {{Jacobsen et al. 1977}}
	* [[Jon Steinar Linga\|Linga, Jon Steinar]] [[2010]]. «19 år og driftsleder». [Om fam. Shaveisis overtakelse av Sentrum Bilservice.] ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[1. september]].		* [[Jon Steinar Linga\|Linga, Jon Steinar]] [[2010]]. «19 år og driftsleder». [Om fam. Shaveisis overtakelse av Sentrum Bilservice.] ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[1. september]].
	* ~~[[Andreas Martinsen de~~ Nordenstjerne~~\|Martinsen de Nordenstjerne, Andreas]] [[2018]]. ''[[Kjeldearkiv:Mosjøen Bilbransjeleksikon\|Mosjøen Bilbransjeleksikon]]'' [[Oslo]]: eget forlag.~~		* {{Nordenstjerne 2018b}}
	* ~~[[Andreas Martinsen de Nordenstjerne\|Martinsen de~~ Nordenstjerne~~, Andreas]] [[2018]]. «Mosjøen by 1970-1999». ''[[Martinsens bilforhandlerlister]]'', 1. [[Oslo]]: [[Zahl Forlag]].~~		* {{Nordenstjerne 2018c}}
	* [[Rune Pedersen\|Pedersen, Rune]] [[1991]]. «– Gratulerer med vegen». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[13. juli]].		* [[Rune Pedersen\|Pedersen, Rune]] [[1991]]. «– Gratulerer med vegen». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[13. juli]].
	* [[Bjarne Reines\|Reines, Bjarne]] [[1984]]. «Helgelendingene kjøpte like mye biler i 1983». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[4. januar]].		* [[Bjarne Reines\|Reines, Bjarne]] [[1984]]. «Helgelendingene kjøpte like mye biler i 1983». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[4. januar]].

Andreas Mar-Nor på 26. jun. 2018 kl. 14:06

2018-06-26T14:06:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2018 kl. 14:06
Linje 11:		Linje 11:
	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.

	I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som ~~hadde behov for~~ mat og underholdning mellom [[råning]]en. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.		I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som ønsket mat og underholdning mellom all [[råning]]en. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.

	I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].		I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].

Andreas Mar-Nor på 26. jun. 2018 kl. 14:02

2018-06-26T14:02:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2018 kl. 14:02
Linje 11:		Linje 11:
	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.

	I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som hadde behov for mat og underholdning mellom [[råning]]en. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med ~~på det som~~ skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.		I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som hadde behov for mat og underholdning mellom [[råning]]en. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.

	I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].		I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].

Andreas Mar-Nor på 26. jun. 2018 kl. 13:52

2018-06-26T13:52:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2018 kl. 13:52
Linje 11:		Linje 11:
	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.

	I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som hadde behov for mat og underholdning mellom ~~all~~ [[råning]]. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med ~~dit hvor ting~~ skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.		I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som hadde behov for mat og underholdning mellom [[råning]]en. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med på det som skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.

	I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].		I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].

Andreas Mar-Nor på 26. jun. 2018 kl. 13:46

2018-06-26T13:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2018 kl. 13:46
Linje 11:		Linje 11:
	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar]] [[1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar]] [[1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, for øvrig uten å ta i betraktning at datidens forhandlere gjerne betjente et titall kommuner i tillegg til [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember]] [[1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, det vil si samme nivå som Mo i Rana.

	I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som hadde behov for mat og underholdning mellom all [[råning]]. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med dit hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av trimming- og ~~stylingprodukter~~.		I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] oppstod på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som hadde behov for mat og underholdning mellom all [[råning]]. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med dit hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.

	I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].		I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene, viktigheten og berømmelsen som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Lind & Greva Mosjøen direktørkontor 1975 COPYRIGHT.jpeg\|Mens [[arbeider]]e svettet i ovnshallene på [[Mosjøen Aluminiumverk\|a-verket]], satt [[bilforhandler]]e i [[dress]] på eksklusivt møblert [[kontor]] med egen [[sekretær]], som her hos [[Lind & Greva]] i [[1975]]. Disse store materielle kontrastene er sentrale for å forstå hvorfor bransjen i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] hadde så høy prestisje}}
	{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}		{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}
	{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}		{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 00:59
Linje 4:		Linje 4:
	{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}		{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}

	'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' ~~omfatter~~ [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[by]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].		'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' er [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[by]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].

	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 30. januar 1981.</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 4. februar 1983.</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, uten å ta i betraktning at datidens forhandlere betjente et titall kommuner i tillegg til Vefsn. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 7. desember 1998.</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 30. januar 1981.</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 4. februar 1983.</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, uten å ta i betraktning at datidens forhandlere betjente et titall kommuner i tillegg til Vefsn. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 7. desember 1998.</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, samme nivå som Mo i Rana.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Lind & Greva Mosjøen direktørkontor 1975 COPYRIGHT.jpeg\|Mens [[arbeider]]e svettet i ovnshallene på [[Mosjøen Aluminiumverk\|a-verket]], satt [[bilforhandler]]e i [[dress]] på eksklusivt møblert [[kontor]] med egen [[sekretær]], som her hos [[Lind & Greva]] i [[1975]]. Disse store materielle kontrastene er sentrale for å forstå hvorfor bransjen i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] hadde så høy prestisje}}		{{Thumb\|Lind & Greva Mosjøen direktørkontor 1975 COPYRIGHT.jpeg\|Mens [[arbeider]]e svettet i ovnshallene på [[Mosjøen Aluminiumverk\|a-verket]], satt [[bilforhandler]]e i [[dress]] på eksklusivt møblert [[kontor]] med egen [[sekretær]], som her hos [[Lind & Greva]] i [[1975]]. Disse store materielle kontrastene er sentrale for å forstå hvorfor bransjen i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] hadde så høy prestisje}}

	{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}		{{Thumb\|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png\|Denne trimmede [[Opel]] GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset [[Martinsen & Daleng]], og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på}}

	{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}		{{Thumb\|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png\|[[Mazda]]-forhandleren arrangerte i [[1986]] et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende [[tivoli]]. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt}}

	{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}		{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Langseth Bil]], [[Martinsen Bil]]/[[BM Auto]], [[Kåre Nervik Bilforretning\|Nervik Bil]] og [[Helgeland Bil]] lovet i [[1994]] 50.000 kroner hver til bygging av [[Mosjøhallen]]. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også [[Jakhelln Bil]], [[Bilcentrum]] og [[Nyland Elektro-Diesel]] seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp}}

	'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' omfatter [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].		'''[[Bilbransje i Mosjøen]]''' omfatter [[bilforretning]]er, [[Bilverksted\|-verksteder]], [[Bilutleie\|-utleie]] og andre slags virksomheter i [[Mosjøen]] [[by]] [[Vefsn kommune\|og omegn]] som selger [[vare]]r og [[tjeneste]]r til [[bilist]]er. [[Bilbransje\|Bransjen]] oppstod i [[1920-årene]].

	På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[30. januar~~]] [[~~1981]].</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[4. februar~~]] [[~~1983]].</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, ~~for øvrig~~ uten å ta i betraktning at datidens forhandlere ~~gjerne~~ betjente et titall kommuner i tillegg til ~~[[Vefsn kommune\|~~Vefsn]]. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[7. desember~~]] [[~~1998]].</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, ~~det vil si~~ samme nivå som Mo i Rana.		På [[1900-tallet]] var Mosjøen bilbyen på [[Helgeland]]. Antallet [[bilforhandler]]e ''per capita'' var blant de høyeste i [[Norge\|landet]]. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen [[Mo i Rana]], selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]s'' opptellinger i [[1981]] og i [[1983]] viste henholdsvis 16 og 12-14.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 30. januar 1981.</ref><ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 4. februar 1983.</ref> – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, uten å ta i betraktning at datidens forhandlere betjente et titall kommuner i tillegg til Vefsn. Også i [[1990-årene]] lå antallet forhandlere rundt fjorten.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 7. desember 1998.</ref> Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere [[bilmerke]]r ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til [[2000]] hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, samme nivå som Mo i Rana.

	~~I massebilismens storhetstid fra~~ [[~~1970~~]] ~~til~~ [[~~1987~~]] ~~oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som~~ [[~~Franks Gatekjøkken~~]] og [[~~Grilliarden~~]] ~~oppstod på denne tiden~~, og ~~var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som ønsket mat og underholdning mellom all [[råning]]en~~. ~~Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra~~ bil ~~– eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene~~, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Jf. Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og ~~kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («makt og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på~~, ~~ikke minst~~ i ~~form av salg av~~ [[~~trimming~~]]- og ~~[[styling]]produkter~~.		Herunder hadde Mosjøen [[Nordland\|fylkets]] største tetthet av [[bil]]er: i [[1978]] og i [[1984]] var det henholdsvis 3,37 og 2,74 personer pr. bil, mot 3,39 og 2,81 i [[Bodø]] og mot 4,28 og 3,36 i fylket.

	I ~~et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere~~ en ~~fremtredende stilling~~. De var ~~nærmest småkonger~~ i ~~byen~~. De hadde ~~mye penger. De var berømte~~, ~~herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som~~ var ~~midtpunktet i samtidens kultur~~. ~~Bilforhandlerne var~~ rett og slett ''~~kjendiser~~''. ~~Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte~~ om ~~pengene, viktigheten~~ og ~~berømmelsen som fulgte~~ med~~. I tillegg til de store~~, ~~langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet~~ av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hardt arbeide og nådeløse resultatkrav. Flere var bare forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[~~bilimportør~~]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og ~~av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder~~ [[~~Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet~~]].		I massebilismens storhetstid fra [[1970]] til [[1987]] oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som [[Franks Gatekjøkken]] og [[Grilliarden]] ble åpnet på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som ønsket mat og underholdning mellom all [[råning]]en. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.<ref>Carlsen & Ystgaard 1970:17.</ref> Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde ''mindre'' dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («status og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av [[trimming]]- og [[styling]]produkter.

	~~Herunder~~ hadde ~~Mosjøen [[Nordland\|fylkets]] største tetthet av [[bil]]er:~~ i ~~[[1978]] og~~ i ~~[[1984]]~~ var ~~det henholdsvis 3~~,37 og 2,~~74 personer pr~~. ~~bil, mot 3,39~~ og ~~2,81~~ i [[~~Bodø~~]] ~~og mot 4~~,28 og 3,36 i ~~fylket. Dette gav ikke minst opphav til en bilsentrert kultur med [[råning]]~~, [[~~gatekjøkken~~]] ~~og så videre~~.		I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett ''kjendiser''. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene og viktigheten som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hard jobbing og nådeløse resultatkrav. Flere var forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som bare rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens [[bilimportør]]krav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet – bokstavelig talt uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder [[Øydistriktet (Helgeland)\|øydistriktet]].

	Bilforretninger og -verksteder må forståeligvis drives i særlig tilpassede bygninger. Derfor har Mosjøen en rekke ''bilsteder'': adresser som har hatt sammenhengende kommersiell bilaktivitet, og som blant byens innbyggere er kjent for dette. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate 52-54]] er et ~~særlig~~ godt eksempel.		Bilforretninger og -verksteder må forståeligvis drives i særlig tilpassede bygninger. Derfor har Mosjøen en rekke ''bilsteder'': adresser som har hatt sammenhengende kommersiell bilaktivitet, og som blant byens innbyggere er kjent for dette. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate 52-54]] er et godt eksempel.

	Mest som markedsføring har bilbransjen sponset idrett, kultur og gode formål. Herav er idrett mest tilgodesett. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen skaffer man seg omdømmefordeler, og motsatt lar man konkurrentene ha oppmerksomheten for seg selv. Bransjen var i [[1994]] en vesentlig bidragsyter da [[Mosjøhallen]] skulle oppføres.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[3. desember~~]] [[~~1994]].</ref> De har også inngått penge- og utstyrsavtaler med utøvere av [[bilsport]].<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', [[10. mai~~]] [[~~1997]].</ref>		Mest som markedsføring har bilbransjen sponset idrett, kultur og gode formål. Herav er idrett mest tilgodesett. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen skaffer man seg omdømmefordeler, og motsatt lar man konkurrentene ha oppmerksomheten for seg selv. Bransjen var i [[1994]] en vesentlig bidragsyter da [[Mosjøhallen]] skulle oppføres.<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 3. desember 1994.</ref> De har også inngått penge- og utstyrsavtaler med utøvere av [[bilsport]].<ref>''Helgeland Arbeiderblad'', 10. mai 1997.</ref>

	Med store markedsførings- og reklamebudsjetter til rådighet har bilbransjen stått for mye av ''Helgeland Arbeiderblads'' inntekter. De har også annonsert i små aviser som ''[[Elgposten]]'' og ''[[Markedsposten]]''. Ikke minst pleiet de i 1990-årene å kjøre bruktbillister på [[TV Helgeland]].		Med store markedsførings- og reklamebudsjetter til rådighet har bilbransjen stått for mye av ''Helgeland Arbeiderblads'' inntekter. De har også annonsert i små aviser som ''[[Elgposten]]'' og ''[[Markedsposten]]''. Ikke minst pleiet de i 1990-årene å kjøre bruktbillister på [[TV Helgeland]].
Linje 206:		Linje 203:
	* {{Jacobsen et al. 1977}}		* {{Jacobsen et al. 1977}}
	* [[Jon Steinar Linga\|Linga, Jon Steinar]] [[2010]]. «19 år og driftsleder». [Om fam. Shaveisis overtakelse av Sentrum Bilservice.] ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[1. september]].		* [[Jon Steinar Linga\|Linga, Jon Steinar]] [[2010]]. «19 år og driftsleder». [Om fam. Shaveisis overtakelse av Sentrum Bilservice.] ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[1. september]].
	* ~~[[Andreas Martinsen de~~ Nordenstjerne~~\|Martinsen de Nordenstjerne, Andreas]] [[2018]]. ''[[Kjeldearkiv:Mosjøen Bilbransjeleksikon\|Mosjøen Bilbransjeleksikon]]'' [[Oslo]]: eget forlag.~~		* {{Nordenstjerne 2018b}}
	* ~~[[Andreas Martinsen de Nordenstjerne\|Martinsen de~~ Nordenstjerne~~, Andreas]] [[2018]]. «Mosjøen by 1970-1999». ''[[Martinsens bilforhandlerlister]]'', 1. [[Oslo]]: [[Zahl Forlag]].~~		* {{Nordenstjerne 2018c}}
	* [[Rune Pedersen\|Pedersen, Rune]] [[1991]]. «– Gratulerer med vegen». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[13. juli]].		* [[Rune Pedersen\|Pedersen, Rune]] [[1991]]. «– Gratulerer med vegen». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[13. juli]].
	* [[Bjarne Reines\|Reines, Bjarne]] [[1984]]. «Helgelendingene kjøpte like mye biler i 1983». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[4. januar]].		* [[Bjarne Reines\|Reines, Bjarne]] [[1984]]. «Helgelendingene kjøpte like mye biler i 1983». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[4. januar]].