Bilder som kilde - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2018-05-25T12:25:33Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:25
Linje 123:		Linje 123:
	[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	[[Kategori:~~Bilder~~]]		[[Kategori:Hjelp for bilder]]
	{{f1}}		{{f1}}

Marianne Wiig: kat.

2018-05-25T12:10:26Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 12:10
Linje 123:		Linje 123:
	[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
			[[Kategori:Bilder]]
	{{f1}}		{{f1}}

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Bilder som kilde til Bilder som kilde: Metodisk artikkel

2016-07-01T13:21:29Z

Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Bilder som kilde til Bilder som kilde: Metodisk artikkel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 13:21
(Ingen forskjell)

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 14:23

2016-06-23T14:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 14:23
Linje 122:		Linje 122:

	[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Metode]]
	{{f1}}		{{f1}}

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 14:23

2016-06-23T14:23:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 14:23
Linje 122:		Linje 122:

	[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 13:50

2016-06-23T13:50:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Peder Engerlaus Koch (1793-1859) med familie.jpg\|thumb\|[[Peder Engerlaus Koch]] ([[1793]]–[[1859]]), fut og sorenskriver i [[Salten]] på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.]]'''[[~~Metode~~:Bilder som kilde\|Bilder som kilde]]''' har blitt et viktig redskap i historieforskningen. Bilder kan gi mye informasjon, men må også behandles med varsomhet fordi de kan misforstås. Kildekritikk må altså utøves også med bilder, men redskapene for dette er ikke nødvendigvis de samme som for kritisk behandling av tekst. </onlyinclude>		<onlyinclude>[[Bilde:Peder Engerlaus Koch (1793-1859) med familie.jpg\|thumb\|[[Peder Engerlaus Koch]] ([[1793]]–[[1859]]), fut og sorenskriver i [[Salten]] på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.]]'''[[Hjelp:Bilder som kilde\|Bilder som kilde]]''' har blitt et viktig redskap i historieforskningen. Bilder kan gi mye informasjon, men må også behandles med varsomhet fordi de kan misforstås. Kildekritikk må altså utøves også med bilder, men redskapene for dette er ikke nødvendigvis de samme som for kritisk behandling av tekst. </onlyinclude>

	==Malerier, snitt, graveringer og tegninger==		==Malerier, snitt, graveringer og tegninger==
Linje 122:		Linje 122:

	[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Metode]]
	{{f1}}		{{f1}}

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Bilder som kilde til Hjelp:Bilder som kilde uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T13:49:26Z

Jobr flyttet siden Metode:Bilder som kilde til Hjelp:Bilder som kilde uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 13:49
(Ingen forskjell)

Cnyborg: kategorirydding

2015-08-14T07:26:52Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 07:26
Linje 121:		Linje 121:
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300018#&struct=DIV196 Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo 1999, s. 196-207.]		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300018#&struct=DIV196 Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo 1999, s. 196-207.]

	[[Kategori:~~Metode~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldebruk\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: legger til litteratur

2011-02-04T09:26:41Z

legger til litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2011 kl. 09:26
Linje 117:		Linje 117:
	Dersom du ikke har rettighetene til bildet og det er for nytt til å være fritt, kan du allikevel sende det over på epost til enkeltpersoner for å få hjelp.		Dersom du ikke har rettighetene til bildet og det er for nytt til å være fritt, kan du allikevel sende det over på epost til enkeltpersoner for å få hjelp.

			== Kilder og litteratur ==

			*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300018#&struct=DIV196 Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo 1999, s. 196-207.]

	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Ida Tolgensbakk: Ett bilde til.

2011-01-25T13:48:27Z

Ett bilde til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 13:48
Linje 19:		Linje 19:
	===Portretter===		===Portretter===

	Et portrett er i moderne forstand et bilde av en person der trekkene er realistisk gjengitt. Historisk er definisjonen en annen. De eldste kjente portrettene var idealisert, og ga antagelig i liten grad et lite realistisk bilde av personens faktiske utseende. I romersk tid finner man noen portretter som må regnes for å være helt realistiske, men også der var det en stor grad av idealisering, og dette fortsatte i senere tid. Også i dag er det vanlig med en viss idealisering av personer, selv om man nå ofte legger seg mer opp mot Oliver Cromwells ønske om å bli avbildet med ”vorter og alt”. Selve utseendet brukes i historiesammenheng først og fremst som illustrasjon, men det kan være grunn til å advare mot å bruke malerier til å styrke antagelser som slektskap mellom to personer. Der slektskapet av andre årsaker er trukket i tvil, er det fare for at likhet i malerier ikke er familielikhet, men at de er lagt inn nettopp for å styrke en påstand om slektskap. Man ser dette tydelig i rekken av romerske keiserportretter, der hvert dynasti har sine særtrekk, selv om forbindelsen mellom keiserne i mange tilfeller var gjennom adopsjon og ikke slektskap.		{{thumb\|Fotoalbum-2-HH-jun09.JPG\|Fotoalbum fra Møre og Romsdal\|Halvard Hatlen, 2009 }} Et portrett er i moderne forstand et bilde av en person der trekkene er realistisk gjengitt. Historisk er definisjonen en annen. De eldste kjente portrettene var idealisert, og ga antagelig i liten grad et lite realistisk bilde av personens faktiske utseende. I romersk tid finner man noen portretter som må regnes for å være helt realistiske, men også der var det en stor grad av idealisering, og dette fortsatte i senere tid. Også i dag er det vanlig med en viss idealisering av personer, selv om man nå ofte legger seg mer opp mot Oliver Cromwells ønske om å bli avbildet med ”vorter og alt”. Selve utseendet brukes i historiesammenheng først og fremst som illustrasjon, men det kan være grunn til å advare mot å bruke malerier til å styrke antagelser som slektskap mellom to personer. Der slektskapet av andre årsaker er trukket i tvil, er det fare for at likhet i malerier ikke er familielikhet, men at de er lagt inn nettopp for å styrke en påstand om slektskap. Man ser dette tydelig i rekken av romerske keiserportretter, der hvert dynasti har sine særtrekk, selv om forbindelsen mellom keiserne i mange tilfeller var gjennom adopsjon og ikke slektskap.

	Portretter kan gi informasjon om klesmoter, verdighetstegn og lignende. Dersom flere personer er avbildet kan de også si noe om familieforhold. Det er grunn til å være kritisk til mye av denne informasjonen. Et portrettmaleri skulle gjerne vise personen fra sin beste side. Dermed kan klesdrakter ha blitt framstilt som langt flottere enn de egentlig var, og det kan ha blitt lagt til maktsymboler som personen egentlig ikke skal assosieres med. Mest usikre er posthume portretter. Et eksempel på dette er et tidlig maleri av Jesus Kristus, hvor Jesus henger på korset iført romersk embetsmannsdrakt. Kunstneren har villet gi sitt publikum et bilde av subjektets status, og bruker symboler han selv kjenner.		Portretter kan gi informasjon om klesmoter, verdighetstegn og lignende. Dersom flere personer er avbildet kan de også si noe om familieforhold. Det er grunn til å være kritisk til mye av denne informasjonen. Et portrettmaleri skulle gjerne vise personen fra sin beste side. Dermed kan klesdrakter ha blitt framstilt som langt flottere enn de egentlig var, og det kan ha blitt lagt til maktsymboler som personen egentlig ikke skal assosieres med. Mest usikre er posthume portretter. Et eksempel på dette er et tidlig maleri av Jesus Kristus, hvor Jesus henger på korset iført romersk embetsmannsdrakt. Kunstneren har villet gi sitt publikum et bilde av subjektets status, og bruker symboler han selv kjenner.