Bilitt Brænderi - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:14:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:14
Linje 37:		Linje 37:
	*[https://www.digitalarkivet.no/source/112750 Arbeidsjournal 1900–1905 (skanna), Digitalarkivet]		*[https://www.digitalarkivet.no/source/112750 Arbeidsjournal 1900–1905 (skanna), Digitalarkivet]

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Brennerier]]		[[Kategori:Brennerier]]

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2022-05-05T13:19:21Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 13:19
Linje 33:		Linje 33:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

			*[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1871-1891&mtid=5&vt=a&did=DIVL18111 Bilitt Brænderi i Stortingsarkivet (1888)]
	*[https://www.digitalarkivet.no/source/112768 Forhandlingsprotokoll 1865–1902 (skanna), Digitalarkivet]		*[https://www.digitalarkivet.no/source/112768 Forhandlingsprotokoll 1865–1902 (skanna), Digitalarkivet]
	*[https://www.digitalarkivet.no/source/112750 Arbeidsjournal 1900–1905 (skanna), Digitalarkivet]		*[https://www.digitalarkivet.no/source/112750 Arbeidsjournal 1900–1905 (skanna), Digitalarkivet]

Kallrustad: lenker til Digitalarkivet, pilotprosjekt om skanning av brenneriarkiv

2022-01-31T10:08:07Z

lenker til Digitalarkivet, pilotprosjekt om skanning av brenneriarkiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 10:08
Linje 30:		Linje 30:
	*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år : 1846-1946 : [en bondebedrift i Østre Toten gjennom 100 år]''. Utg. Bilit Brænderi. 1946. 32 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040748267}}.		*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år : 1846-1946 : [en bondebedrift i Østre Toten gjennom 100 år]''. Utg. Bilit Brænderi. 1946. 32 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040748267}}.
	*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.		*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.

			== Eksterne lenker ==

			*[https://www.digitalarkivet.no/source/112768 Forhandlingsprotokoll 1865–1902 (skanna), Digitalarkivet]
			*[https://www.digitalarkivet.no/source/112750 Arbeidsjournal 1900–1905 (skanna), Digitalarkivet]

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-09-16T06:42:27Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 06:42
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Etableringer i 1846]]		[[Kategori:Etableringer i 1846]]
	[[Kategori:Opphør i 1958]]		[[Kategori:Opphør i 1958]]
	{{bm}]		{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2020-09-16T06:42:18Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 06:42
Linje 28:		Linje 28:
	*''[[Aftenposten]]'', 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)».		*''[[Aftenposten]]'', 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)».
	*[http://www.oa.no/nyheter/article195144.ece OA.no, 31. januar 2001: «Deler av veiprosjekt må reguleres på nytt».]		*[http://www.oa.no/nyheter/article195144.ece OA.no, 31. januar 2001: «Deler av veiprosjekt må reguleres på nytt».]
	*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946''~~, Oslo~~ 1946.		*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år : 1846-1946 : [en bondebedrift i Østre Toten gjennom 100 år]''. Utg. Bilit Brænderi. 1946. 32 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040748267}}.
	*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.		*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.

Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Brennerier]]		[[Kategori:Brennerier]]
	[[Kategori:Etableringer i 1846]]		[[Kategori:Etableringer i 1846]]
			[[Kategori:Opphør i 1958]]
			{{bm}]

Kallrustad: /* Sammenslåing */

2015-01-06T09:47:13Z

Sammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2015 kl. 09:47
Linje 20:		Linje 20:
	Brenneriet var sammenhengende i drift fram til 1908, da det ble bestemt at spriten skulle beskattes. Produksjonen ble da stoppa, fordi styret mente at drifta ble ulønnsom. I 1912 starta brenneriet opp igjen, og var da i drift fram til rundt 1958 med unntak av forbudsåra 1918-19 og krigsåra 1941-45, da all spritproduksjon var forbudt.		Brenneriet var sammenhengende i drift fram til 1908, da det ble bestemt at spriten skulle beskattes. Produksjonen ble da stoppa, fordi styret mente at drifta ble ulønnsom. I 1912 starta brenneriet opp igjen, og var da i drift fram til rundt 1958 med unntak av forbudsåra 1918-19 og krigsåra 1941-45, da all spritproduksjon var forbudt.

	På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, [[Toten brenneri]] på [[Lena]]. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig [[Kjølset Brænderi\|Kjølset]], [[Narum Brænderi\|Narum]], [[Gjerstad Brænderi\|Gjerstad]] og [[Hjeld Brænderi\|Hjeld]].		På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, [[Toten brenneri]] på [[Lena]]. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med fire av de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig [[Kjølset Brænderi\|Kjølset]], [[Narum Brænderi\|Narum]], [[Gjerstad Brænderi\|Gjerstad]] og [[Hjeld Brænderi\|Hjeld]].

	Mesteparten av brennerianlegget ble revet, og tomta har seinere husa flere forskjellige bedrifter. I 2000-åra hadde først Norgesfrukt og deretter ICA lager her, men i 2010 bygde Kjelstad Bakeri nytt produksjonsanlegg på den gamle brenneritomta. Restaurasjonsbygningen fra 1867 står fortsatt (pr. 2001).		Mesteparten av brennerianlegget ble revet, og tomta har seinere husa flere forskjellige bedrifter. I 2000-åra hadde først Norgesfrukt og deretter ICA lager her, men i 2010 bygde Kjelstad Bakeri nytt produksjonsanlegg på den gamle brenneritomta. Restaurasjonsbygningen fra 1867 står fortsatt (pr. 2001).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: utvider noe, åpner for redigering

2015-01-06T09:46:43Z

utvider noe, åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2015 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Bilitt 1950.jpg\|Flyfoto av Bilittkrysset rundt 1950. De mørke trebygningene til høgre på bildet er brennerianlegget.\|Widerøe}}		{{thumb\|Bilitt 1950.jpg\|Flyfoto av Bilittkrysset rundt 1950. De mørke trebygningene til høgre på bildet er brennerianlegget.\|Widerøe}}
	'''[[Bilitt Brænderi]]''' var det eldste av de seks andelsbrenneriene på [[Toten]]. Bedriften på [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]], mellom [[Lena]] og [[Skreia]], ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta [[Toten brenneri]]~~. Brenneribygningene~~ ble revet~~, og i~~ 2010 ~~bygde~~ Kjelstad Bakeri ~~nytt bakerianlegg på tomta~~.		'''[[Bilitt Brænderi]]''' var det eldste av de [[Toten brenneri\|seks andelsbrenneriene]] på [[Toten]]. Bedriften på [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]], mellom [[Lena]] og [[Skreia]], ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta [[Toten brenneri]], og mesteparten av anlegget på Bilitt ble revet. På tomta har det seinere vært ulike virksomheter; fra 2010 holder Kjelstad Bakeri til her.

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==
Linje 22:		Linje 21:

	På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, [[Toten brenneri]] på [[Lena]]. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig [[Kjølset Brænderi\|Kjølset]], [[Narum Brænderi\|Narum]], [[Gjerstad Brænderi\|Gjerstad]] og [[Hjeld Brænderi\|Hjeld]].		På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, [[Toten brenneri]] på [[Lena]]. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig [[Kjølset Brænderi\|Kjølset]], [[Narum Brænderi\|Narum]], [[Gjerstad Brænderi\|Gjerstad]] og [[Hjeld Brænderi\|Hjeld]].

			Mesteparten av brennerianlegget ble revet, og tomta har seinere husa flere forskjellige bedrifter. I 2000-åra hadde først Norgesfrukt og deretter ICA lager her, men i 2010 bygde Kjelstad Bakeri nytt produksjonsanlegg på den gamle brenneritomta. Restaurasjonsbygningen fra 1867 står fortsatt (pr. 2001).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*''[[Aftenposten]]'', 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)».		*''[[Aftenposten]]'', 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)».
			*[http://www.oa.no/nyheter/article195144.ece OA.no, 31. januar 2001: «Deler av veiprosjekt må reguleres på nytt».]
	*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946'', Oslo 1946.		*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946'', Oslo 1946.
	*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.		*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.


	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-01-06T09:32:46Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2015 kl. 09:32
Linje 25:		Linje 25:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*''[[Aftenposten]]'', 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)».
	*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946'', Oslo 1946.		*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946'', Oslo 1946.
	*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.		*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87.
Linje 33:		Linje 34:
	[[Kategori:Brennerier]]		[[Kategori:Brennerier]]
	[[Kategori:Etableringer i 1846]]		[[Kategori:Etableringer i 1846]]
	~~{{spire}}~~

Kallrustad: /* Poteter, bygg og ved */

2015-01-06T09:32:23Z

Poteter, bygg og ved

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2015 kl. 09:32
Linje 15:		Linje 15:
	Brennerianlegget besto av sjølve brenneribygningen, et fjøs der okser ble fora med drank, ei opplagsbu for spriten samt en restaurasjonsbygning. I tillegg var det flere mindre buer.		Brennerianlegget besto av sjølve brenneribygningen, et fjøs der okser ble fora med drank, ei opplagsbu for spriten samt en restaurasjonsbygning. I tillegg var det flere mindre buer.

	I 1890 kjøpte Bilitt og flere av brenneria rundt [[Mjøsa]] Oplandske spritfabrikk i [[Kristiania]], som sto for rektifisering av råspriten og deretter solgte den ferdige spriten videre. Til Kristiania ble råspriten sendt med dampbåt til [[Eidsvoll]] og derfra med tog; fra 1902 gikk hele ferden på jernbane, ettersom [[Skreiabanen\|Skreia]]- og [[Gjøvikbanen]] var åpna.		I 1890 kjøpte Bilitt og flere av brenneria rundt [[Mjøsa]] Oplandske spritfabrikk i [[Kristiania]], som sto for rektifisering av råspriten og deretter solgte den ferdige spriten videre. Til Kristiania ble råspriten sendt med dampbåt til [[Eidsvoll]] og derfra med tog; fra 1902 gikk hele ferden på jernbane, ettersom [[Skreiabanen\|Skreia]]- og [[Gjøvikbanen]] var åpna. Brenneriets 29 andeler i Oplandske spritfabrikk ble i 1924 solgt til [[Vinmonopolet\|A/S Vinmonopolet]].

	== Sammenslåing ==		== Sammenslåing ==

Kallrustad: /* Sammenslåing */

2015-01-06T09:30:37Z

Sammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2015 kl. 09:30
Linje 18:		Linje 18:

	== Sammenslåing ==		== Sammenslåing ==

			Brenneriet var sammenhengende i drift fram til 1908, da det ble bestemt at spriten skulle beskattes. Produksjonen ble da stoppa, fordi styret mente at drifta ble ulønnsom. I 1912 starta brenneriet opp igjen, og var da i drift fram til rundt 1958 med unntak av forbudsåra 1918-19 og krigsåra 1941-45, da all spritproduksjon var forbudt.

			På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, [[Toten brenneri]] på [[Lena]]. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig [[Kjølset Brænderi\|Kjølset]], [[Narum Brænderi\|Narum]], [[Gjerstad Brænderi\|Gjerstad]] og [[Hjeld Brænderi\|Hjeld]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==