Billighetserstatning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:05:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:05
Linje 55:		Linje 55:

	[[Kategori:Økonomi]]		[[Kategori:Økonomi]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~]]		[[Kategori:Justisvesen]]

PaulVIF: /* Kjente saker */

2018-04-16T08:02:37Z

Kjente saker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 08:02
Linje 31:		Linje 31:

	* [[Hoel-sakene]].		* [[Hoel-sakene]].
			* [[Roald Dysthe\|Dysthe-saken]].
	* [[Hetle-saken]].		* [[Hetle-saken]].
	* [[Liland-saken]].		* [[Liland-saken]].

Cnyborg på 28. feb. 2018 kl. 09:35

2018-02-28T09:35:23Z

@@ Linje 24: / Linje 24: @@
 ==Billighetserstatning ''ex gratia''==
 ''Ex gratia'' er et juridisk uttrykk som brukes om visse typer billighetserstatning, der man ikke må gi erstatning, men der det er det enkleste for å få saken ut av verden. Når erstatninga omtales slik, er det et uttrykk for at det ikke egentlig er enighet, men at man inngår et forlik til beste for begge parter. Som et eksempel kan det nevnes at utbetalingene fra [[Nortraships hemmelige fond]] til [[krigsseilere]] ble gjort ''ex gratia''.
 ==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Billighetserstatning''' er en erstatning som kan gis av myndighetene der vanlige lover og regler ikke gir mulighet til å erstatte tap. Ordet 'billighet' er et juridisk begrep som...

2018-02-28T09:28:59Z

Ny side: '''Billighetserstatning''' er en erstatning som kan gis av myndighetene der vanlige lover og regler ikke gir mulighet til å erstatte tap. Ordet 'billighet' er et juridisk begrep som...

Ny side

'''[[Billighetserstatning]]''' er en erstatning som kan gis av myndighetene der vanlige lover og regler ikke gir mulighet til å erstatte tap. Ordet 'billighet' er et juridisk begrep som betyr 'det som er rimelig/hensiktsmessig'. Dels fastsettes billighetserstatning skjønnsmessig, og dels etter regler som er fastsatt for ulike tilfeller. Ofte omtales billighetserstatning som erstatning «for tort og svie», altså en økononomisk kompensasjon for lidelse man er urettmessig påført.

Ordninga ble overtatt fra dansk rettspraksis, og ble nedfelt i en forordning i 1814. Fra 1938 hadde [[Finansdepartementet]] ansvaret for vurdering av saker. I 1953 ble då [[Rettsvederlagsutvalget]] oppretta av [[Stortinget]] for å avgjøre saker i første instans, med klagerett til Stortinget. [[Forbruker- og administrasjonsdepartementet]] overtok ansvaret i 1972, og [[Justisdepartementet]] i 1981. I 2004 ble dagens ordning innført da [[Justisdekretariatene]] ble oppretta.

Slik erstatning kan gis på tre forskjellige måter:
* Ved rettsavgjørelse.
* Etter søknad.
* Etter stortingsvedtak.

==Erstatning ved rettsavgjørelse==

Billighetserstatning gitt av en domstol er oftest knytta til konsekvenser av straffesaker, og da særlig [[justismord]]. De største erstatningene er utbetalt i forbindelse med personer som har sona flere år i fengsel. Det gis også erstatning for utholdt varetekt dersom det er åpenbart at personen ikke var skyldig etter anklagen; slike erstatninger gis med et sjablongmessig beløp per utholdte dag i varetekt. Billighetserstatningen kan kombineres med erstatning av dokumenterte tap, for eksempel tapt arbeidsinntekt i en varetektsperiode kombinert med et sjablongmessig beløp «for tort og svie».

Den kan også kombineres med [[oppreisning]], som i [[Hetle-saken]] der det ble gitt oppreisning i 1943 og billighetserstatning i 1959. En forskjell mellom de to typene erstatning er at oppreisning er tydeligere definert i lover og regler, mens billighetserstatning fastsettes skjønnsmessig. Oppreisning oppfattes også som en rehabiliterende ordning, med en noe sterkere grad av innrømmelse av skyld overfor den som får erstatning.

==Erstatning etter søknad==

Ved udokumenterbare økonomiske tap eller tap av ikke-økonomisk art kan enkeltpersoner, firmaer og organisasjoner søke om billighetserstatning fra [[Justissekretatiatene]]. [[Stortingets billighetserstatningsutvalg]] avgjør i saken, med en øvre ramme på kr. 200 000 i de fleste saker, og 300 000 i enkelte tilfeller. Slik erstatning gis for eksempel personer som har fått feilbehandling på sykehus eller har blitt mishandla på barnehjem, og som uten å selv være skyld i det ikke kunne søke erstatning innenfor vanlige frister

==Erstatning etter stortingsvedtak==

Rammene for denne typen erstatning er de samme som for erstatning etter søknad. Forskjellen er at det her gjelder grupper av personer, for eksempel krigsseilerne eller [[Nordsjødykkerne]]. Slike saker kan startes opp av gruppa det gjelder, eller av stortingsrepresentanter.

==Billighetserstatning ''ex gratia''==

''Ex gratia'' er et juridisk uttrykk som brukes om visse typer billighetserstatning, der man ikke må gi erstatning, men der det er det enkleste for å få saken ut av verden. Når erstatninga omtales slik, er det et uttrykk for at det ikke egentlig er enighet, men at man inngår et forlik til beste for begge parter. Som et eksempel kan det nevnes at utbetalingene fra [[Nortraships hemmelige fond]] til [[krigsseilere]] ble gjort ''ex gratia''.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Billighetserstatning|nb}}.
* [https://snl.no/billighet Billighet] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Økonomi]]
[[Kategori:Rettsvesen]]