Bilsakkyndige i Harstad - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. feb. 2021 kl. 08:00

2021-02-28T08:00:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 08:00
Linje 13:		Linje 13:
	En av dem som i 1914 ville prøve det nye transportmidlet var sjefen for befalsskolen i Harstad, [[Erland Frisvold]] (ordfører i Harstad [[1911]]-[[1913]]). Han kom til Sjøvegan og skulle videre til Hundtorp, der befalsskolen holdt til på sommerstid. Men på Brandvoll stoppet Rørbakk, da han ikke hadde kjøretillatelse lenger enn dit. Han ringte da til [[Nicolai Saxegaard]] i Harstad. Men tillatelsen ble først innvilget da Frisvold selv kom i telefonen. Og tillatelsen var kun gyldig dersom lensmann Elias Denstad i [[Bardu kommune\|Bardu]] ga sin tilslutning. Lensmannen var imidlertid ikke hjemme, men kona tilbød seg å sykle tre kilometer for å hente ham til telefonen. Langt om lenge kunne Frisvold komme seg jobben på Hundtorp. Det hører med til historien at Frisvold deretter fikk Saxegaard og lensmannen til å gi Rørbakk stående dispensasjon til å kjøre befal med løytnants eller høyere grad helt frem til Hundtorp.		En av dem som i 1914 ville prøve det nye transportmidlet var sjefen for befalsskolen i Harstad, [[Erland Frisvold]] (ordfører i Harstad [[1911]]-[[1913]]). Han kom til Sjøvegan og skulle videre til Hundtorp, der befalsskolen holdt til på sommerstid. Men på Brandvoll stoppet Rørbakk, da han ikke hadde kjøretillatelse lenger enn dit. Han ringte da til [[Nicolai Saxegaard]] i Harstad. Men tillatelsen ble først innvilget da Frisvold selv kom i telefonen. Og tillatelsen var kun gyldig dersom lensmann Elias Denstad i [[Bardu kommune\|Bardu]] ga sin tilslutning. Lensmannen var imidlertid ikke hjemme, men kona tilbød seg å sykle tre kilometer for å hente ham til telefonen. Langt om lenge kunne Frisvold komme seg jobben på Hundtorp. Det hører med til historien at Frisvold deretter fikk Saxegaard og lensmannen til å gi Rørbakk stående dispensasjon til å kjøre befal med løytnants eller høyere grad helt frem til Hundtorp.

	I [[1917]] anskaffet proviantmagasinet på Sjøvegan egen lastebil. Det ble Rørbakks oppgave å kjøre også denne bilen. Ett av problemene med bilen var ~~karbidlyktene~~. De hadde en tendens til å blåse ut når det stormet som verst. Det ble da ofte bekkmørkt å kjøre. Han hadde derfor med seg en hjelper som gikk foran bilen og anviste hvor veikantene var. Etter hvert flyttet Rørbakk til Harstad der han gikk inn i posttjeneste med bilen sin. Dessuten ble han den første disponenten i [[Harstad Oppland Rutebil]] i [[1922]].		I [[1917]] anskaffet proviantmagasinet på Sjøvegan egen lastebil. Det ble Rørbakks oppgave å kjøre også denne bilen. Ett av problemene med bilen var [[karbidlykt]]ene. De hadde en tendens til å blåse ut når det stormet som verst. Det ble da ofte bekkmørkt å kjøre. Han hadde derfor med seg en hjelper som gikk foran bilen og anviste hvor veikantene var. Etter hvert flyttet Rørbakk til Harstad der han gikk inn i posttjeneste med bilen sin. Dessuten ble han den første disponenten i [[Harstad Oppland Rutebil]] i [[1922]].

	== Opprettelse av Statens Bilsakkyndige ==		== Opprettelse av Statens Bilsakkyndige ==

Cnyborg på 9. jul. 2018 kl. 07:57

2018-07-09T07:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}
	'''[[Bilsakkyndige i Harstad\|Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere [[Biltilsynet \|Biltilsynet]] - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].		'''[[Bilsakkyndige i Harstad\|Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere [[Biltilsynet \|Biltilsynet]] - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].

	Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.		Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.</onlyinclude>

	Allerede i [[1913]] ble det gitt direktiver til veivesenet og politiet om hvordan saksbehandling angående motorvogner skulle foregå. Vognen skulle undersøkes av en sakkyndig person som ikke hadde økonomiske interesser i motorvognindustri eller -handel. Han var oppnevnt av politiet. I Troms ble den sakkyndige oppnevnt ca. [[1919]] – sannsynligvis fordi de første bussene i [[Troms Innland Rutebil \|Troms Innland Rutebil]] (TIRB) da ble registrert. Før dette måtte folk fra Troms reise til Trondheim, Bergen eller Christiania for å få sertifikat. I Tromsø ble Oscar Holtan den første bilsakkyndige og hadde stillingen til 1926. I Harstad fikk skipsingeniør Hjalmar Schultz stillingen i, med Knut Waarum som stedfortreder. De nevnte stillingene var før 1926 underlagt hhv. Senja politidistrikt og Troms politidistrikt.		Allerede i [[1913]] ble det gitt direktiver til veivesenet og politiet om hvordan saksbehandling angående motorvogner skulle foregå. Vognen skulle undersøkes av en sakkyndig person som ikke hadde økonomiske interesser i motorvognindustri eller -handel. Han var oppnevnt av politiet. I Troms ble den sakkyndige oppnevnt ca. [[1919]] – sannsynligvis fordi de første bussene i [[Troms Innland Rutebil \|Troms Innland Rutebil]] (TIRB) da ble registrert. Før dette måtte folk fra Troms reise til Trondheim, Bergen eller Christiania for å få sertifikat. I Tromsø ble Oscar Holtan den første bilsakkyndige og hadde stillingen til 1926. I Harstad fikk skipsingeniør Hjalmar Schultz stillingen i, med Knut Waarum som stedfortreder. De nevnte stillingene var før 1926 underlagt hhv. Senja politidistrikt og Troms politidistrikt.
Linje 85:		Linje 85:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Bilisme]]		[[Kategori:Bilisme]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Cnyborg: kat

2018-07-09T07:52:01Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 07:52
Linje 82:		Linje 82:
	{{DEFAULTSORT:Bilsakkyndige i Troms}}		{{DEFAULTSORT:Bilsakkyndige i Troms}}
	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
			[[kategori:Vegvesen]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Bilisme]]		[[Kategori:Bilisme]]
			{{bm}}

Cnyborg: kat

2018-07-09T07:50:22Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}		'''[[Bilsakkyndige i Harstad\|Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere [[Biltilsynet \|Biltilsynet]] - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].
	'''[[Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere [[Biltilsynet \|Biltilsynet]] - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].

	Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.		Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.
Linje 84:		Linje 83:
	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:~~Biler~~]]		[[Kategori:Bilisme]]

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og litt småpirk

2015-04-03T09:11:00Z

Lenker og litt småpirk

Gunnar Reppen: /* Bilsakkyndige de første årene */

2015-04-03T08:46:14Z

Bilsakkyndige de første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2015 kl. 08:46
Linje 29:		Linje 29:
	*Bjarne Falch overtok fra 1. juli 1935 som bilsakkyndig og hadde stillingen til 1. april 1946. Antall førerprøver gjorde da et hopp fremover, og strykeprosenten ble nå på 8%. Falch var født i Trondheim 22. mars 1900. Han var utdannet sivilingeniør og hadde tjenestegjort i politiet. Han og hans kone fikk leilighet hos [[Leif Bothner]] i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] 27 og bodde der og hadde hjemmekontor under hele tjenestetiden i Harstad. Han hadde ikke kontorhjelp, men stedfortredere ved reisefravær. Han avholdt også en god del førerprøver i Tromsø.<br />		*Bjarne Falch overtok fra 1. juli 1935 som bilsakkyndig og hadde stillingen til 1. april 1946. Antall førerprøver gjorde da et hopp fremover, og strykeprosenten ble nå på 8%. Falch var født i Trondheim 22. mars 1900. Han var utdannet sivilingeniør og hadde tjenestegjort i politiet. Han og hans kone fikk leilighet hos [[Leif Bothner]] i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] 27 og bodde der og hadde hjemmekontor under hele tjenestetiden i Harstad. Han hadde ikke kontorhjelp, men stedfortredere ved reisefravær. Han avholdt også en god del førerprøver i Tromsø.<br />
	*Brynjulf Akre ble etterfulgte Falck, som sluttet 1953.		*Brynjulf Akre ble etterfulgte Falck, som sluttet 1953.
	*Henrik Kørner ble da ansatt		*Henrik A. Kørner ble da ansatt til han i 1960 overtok som bilsakkyndig for Sarpsborg og Fredrikstad.
	*Magnus Boie var bilsakkyndig fra 1960 til 1969.		*Magnus Boie var bilsakkyndig i Harstad fra 1960 til 1969.
	*Kristian Øverås ble deretter bilsakkyndig. Han hadde vært assisterende bilsakkyndig i Harstad frem til 1960 da han ble bilsakkyndig i Steinkjer.		*Kristian Øverås ble deretter bilsakkyndig. Han hadde vært assisterende bilsakkyndig i Harstad frem til 1960 da han ble bilsakkyndig i Steinkjer.

Gunnar Reppen på 3. apr. 2015 kl. 08:42

2015-04-03T08:42:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2015 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}
	'''[[Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere Biltilsynet - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].		'''[[Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere [[Biltilsynet \|Biltilsynet]] - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].

	Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.		Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.

Gunnar Reppen på 3. apr. 2015 kl. 08:42

2015-04-03T08:42:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2015 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg\|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.\|Ukjent fotograf.}}
	'''[[Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].		'''[[Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere Biltilsynet - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]].

	Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.		Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.

Gunnar Reppen: /* Bilsakkyndige de første årene */

2015-04-03T08:07:24Z

Bilsakkyndige de første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2015 kl. 08:07
Linje 31:		Linje 31:
	*Henrik Kørner ble da ansatt		*Henrik Kørner ble da ansatt
	*Magnus Boie var bilsakkyndig fra 1960 til 1969.		*Magnus Boie var bilsakkyndig fra 1960 til 1969.
	*Kristian Øverås ble deretter bilsakkyndig.		*Kristian Øverås ble deretter bilsakkyndig. Han hadde vært assisterende bilsakkyndig i Harstad frem til 1960 da han ble bilsakkyndig i Steinkjer.

	==Verksteder ==		==Verksteder ==

Gunnar Reppen: /* Bilsakkyndige de førte årene */

2015-04-02T13:48:25Z

Bilsakkyndige de førte årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2015 kl. 13:48
Linje 25:		Linje 25:
	Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.		Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.

	== Bilsakkyndige de ~~førte~~ årene ==		== Bilsakkyndige de første årene ==
	*Hellik Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.<br />		*Hellik Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.<br />
	*Bjarne Falch overtok fra 1. juli 1935 som bilsakkyndig og hadde stillingen til 1. april 1946. Antall førerprøver gjorde da et hopp fremover, og strykeprosenten ble nå på 8%. Falch var født i Trondheim 22. mars 1900. Han var utdannet sivilingeniør og hadde tjenestegjort i politiet. Han og hans kone fikk leilighet hos [[Leif Bothner]] i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] 27 og bodde der og hadde hjemmekontor under hele tjenestetiden i Harstad. Han hadde ikke kontorhjelp, men stedfortredere ved reisefravær. Han avholdt også en god del førerprøver i Tromsø.<br />		*Bjarne Falch overtok fra 1. juli 1935 som bilsakkyndig og hadde stillingen til 1. april 1946. Antall førerprøver gjorde da et hopp fremover, og strykeprosenten ble nå på 8%. Falch var født i Trondheim 22. mars 1900. Han var utdannet sivilingeniør og hadde tjenestegjort i politiet. Han og hans kone fikk leilighet hos [[Leif Bothner]] i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] 27 og bodde der og hadde hjemmekontor under hele tjenestetiden i Harstad. Han hadde ikke kontorhjelp, men stedfortredere ved reisefravær. Han avholdt også en god del førerprøver i Tromsø.<br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2015 kl. 09:11
Linje 23:		Linje 23:
	Biltettheten var størst i Tromsø og Harstad og i Indre Troms. Lastebilparken var i rivende utvikling helt frem til 1940. Første førerprøve for Rabbe ble foretatt 14. mars [[1926]] og var en motorsykkelprøve til Rasmus Sigurd Olsen, Sjøvegan, en av veivesenets lastebilsjåfører på Innlandet. Første kvinnelige førerprøvekandidat var fru Sophie Brochmann (kona til dr. [[Sophus Wilhelm Borchmann\|Sophus Brochmann]]), Harstad og deretter Gudrun Conradi (datter av [[Rikard Kaarbø]] og mor til [[Thor C. Conradi]]), Harstad. I denne tiden hadde Rabbe ca. 10 førerprøver i måneden og like mange bilkontroller. De fire første årene hadde han 350 førerprøver og bare 10 av dem hadde strøket. Politimesteren i Senja hadde bestemt at innen bygrensen skulle opplæringen foregå med godkjent lærevogn. Arnold Schjøtner hadde allerede i 1932 godkjent lærevogn og var sjåførlærer.<br />		Biltettheten var størst i Tromsø og Harstad og i Indre Troms. Lastebilparken var i rivende utvikling helt frem til 1940. Første førerprøve for Rabbe ble foretatt 14. mars [[1926]] og var en motorsykkelprøve til Rasmus Sigurd Olsen, Sjøvegan, en av veivesenets lastebilsjåfører på Innlandet. Første kvinnelige førerprøvekandidat var fru Sophie Brochmann (kona til dr. [[Sophus Wilhelm Borchmann\|Sophus Brochmann]]), Harstad og deretter Gudrun Conradi (datter av [[Rikard Kaarbø]] og mor til [[Thor C. Conradi]]), Harstad. I denne tiden hadde Rabbe ca. 10 førerprøver i måneden og like mange bilkontroller. De fire første årene hadde han 350 førerprøver og bare 10 av dem hadde strøket. Politimesteren i Senja hadde bestemt at innen bygrensen skulle opplæringen foregå med godkjent lærevogn. Arnold Schjøtner hadde allerede i 1932 godkjent lærevogn og var sjåførlærer.<br />
	I 1933 avholdt Rabbe 218 prøver, i 1934 var det 263 og i 1935 var det 300.<br />		I 1933 avholdt Rabbe 218 prøver, i 1934 var det 263 og i 1935 var det 300.<br />
	Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.		Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i [[Bergen]] fra våren 1935.

	== Bilsakkyndige de første årene ==		== Bilsakkyndige de første årene ==
	*Hellik Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.<br />		*Hellik Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.<br />
	*Bjarne Falch overtok fra 1. juli 1935 som bilsakkyndig og hadde stillingen til 1. april 1946. Antall førerprøver gjorde da et hopp fremover, og strykeprosenten ble nå på 8%. Falch var født i Trondheim 22. mars 1900. Han var utdannet sivilingeniør og hadde tjenestegjort i politiet. Han og hans kone fikk leilighet hos [[Leif Bothner]] i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] 27 og bodde der og hadde hjemmekontor under hele tjenestetiden i Harstad. Han hadde ikke kontorhjelp, men stedfortredere ved reisefravær. Han avholdt også en god del førerprøver i Tromsø.<br />		*Bjarne Falch overtok fra 1. juli 1935 som bilsakkyndig og hadde stillingen til 1. april 1946. Antall førerprøver gjorde da et hopp fremover, og strykeprosenten ble nå på 8%. Falch var født i Trondheim 22. mars 1900. Han var utdannet sivilingeniør og hadde tjenestegjort i politiet. Han og hans kone fikk leilighet hos [[Leif Bothner]] i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] 27 og bodde der og hadde hjemmekontor under hele tjenestetiden i Harstad. Han hadde ikke kontorhjelp, men stedfortredere ved reisefravær. Han avholdt også en god del førerprøver i [[Tromsø]].<br />
	*Brynjulf Akre ble etterfulgte Falck, som sluttet 1953.		*Brynjulf Akre ble etterfulgte Falck, som sluttet 1953.
	*Henrik A. Kørner ble da ansatt til han i 1960 overtok som bilsakkyndig for Sarpsborg og Fredrikstad.		*Henrik A. Kørner ble da ansatt til han i 1960 overtok som bilsakkyndig for Sarpsborg og Fredrikstad.
	*Magnus Boie var bilsakkyndig i Harstad fra 1960 til 1969.		*Magnus Boie var bilsakkyndig i Harstad fra 1960 til 1969.
	*Kristian Øverås ble deretter bilsakkyndig. Han hadde vært assisterende bilsakkyndig i Harstad frem til 1960 da han ble bilsakkyndig i Steinkjer.		*Kristian Øverås ble deretter bilsakkyndig. Han hadde vært assisterende bilsakkyndig i Harstad frem til 1960 da han ble bilsakkyndig i [[Steinkjer]].

	==Verksteder ==		==Verksteder ==
	I Harstad var det i slutten av 1930-åra to verksteder: [[Harstad Automobilforretning]]. Eieren, [[Edvin Thorbergsen]], hadde også inntil 1938 Einar Fjeldstad på Sjøvegan som underforhandler. Da fikk Fjeldstad sitt eget Ford-agentur. Som hovedforhandler for Midt-Troms med eget verksted på ~~Sløvegan~~. [[Harstad Bilsalg]] med innehaverne Fridtjov Mikkelborg og Hans Kleven var underforhandler for Anco i Trondheim og forhandlet GM-produkter, deriblant Opel, Vauxhall og Bedford.		I Harstad var det i slutten av 1930-åra to verksteder: [[Harstad Automobilforretning]]. Eieren, [[Edvin Thorbergsen]], hadde også inntil 1938 Einar Fjeldstad på [[Sjøvegan]] som underforhandler. Da fikk Fjeldstad sitt eget Ford-agentur. Som hovedforhandler for [[Midt-Troms]] med eget verksted på SJøvegan. [[Harstad Bilsalg]] med innehaverne Fridtjov Mikkelborg og Hans Kleven var underforhandler for Anco i [[Trondheim]] og forhandlet GM-produkter, deriblant Opel, Vauxhall og Bedford.

	Sørbøes Auto forhandlet Ford i Tromsø og det samme gjorde Ford-Hansen i Narvik og begge disse hadde verksteder. I tillegg hadde Alf Bjørkli bilverksted på Setermoen og Bersvendsen på Moen i Målselv. Også disse verkstedene brukte Falch når han var ute på tjenestereiser. På Finnsnes var det rutebilverksted for TIRB, som ble hans tilholdssted både ved førerprøver og kontroller. I Nordfylket holdt han til på Lyngseidet og Kvesmenes og kanskje også i Skibotn hos handelsmann Johan Beck.		Sørbøes Auto forhandlet Ford i Tromsø og det samme gjorde Ford-Hansen i [[Narvik]] og begge disse hadde verksteder. I tillegg hadde Alf Bjørkli bilverksted på [[Setermoen]] og Bersvendsen på Moen i [[Målselv]]. Også disse verkstedene brukte Falch når han var ute på tjenestereiser. På Finnsnes var det rutebilverksted for TIRB, som ble hans tilholdssted både ved førerprøver og kontroller. I Nordfylket holdt han til på Lyngseidet og Kvesmenes og kanskje også i Skibotn hos handelsmann Johan Beck.
	Kontordagene ble for det meste avviklet under åpen himmel.		Kontordagene ble for det meste avviklet under åpen himmel.

Linje 46:		Linje 46:
	Både rasjonering på bilgummi og drivstoffrasjonering var bilsakkyndiges oppgave. Også tillatelse til å montere gassgeneratorer med kull ved eller karbid. Disse var ofte farlige på grunn av mulig kullosforgiftning som kunne oppstå under oppfyring. Bilen måtte derfor alltid stå ute under oppfyringen. Det ble mindre og mindre bensin å få tak under krigen og fra 1. april 1943 var det meningen at bensin og diesel til lastebiler skulle opphøre helt. Det skulle bare tildeles små mengder til «starting og tunge bakker». Det ble også begrensning på tilgang av ved og kull, noe som førte til at personbiler fikk lav prioritet. Politi, lensmenn, leger, jordmødre og veterinærer fikk derimot nødvendige kvoter.		Både rasjonering på bilgummi og drivstoffrasjonering var bilsakkyndiges oppgave. Også tillatelse til å montere gassgeneratorer med kull ved eller karbid. Disse var ofte farlige på grunn av mulig kullosforgiftning som kunne oppstå under oppfyring. Bilen måtte derfor alltid stå ute under oppfyringen. Det ble mindre og mindre bensin å få tak under krigen og fra 1. april 1943 var det meningen at bensin og diesel til lastebiler skulle opphøre helt. Det skulle bare tildeles små mengder til «starting og tunge bakker». Det ble også begrensning på tilgang av ved og kull, noe som førte til at personbiler fikk lav prioritet. Politi, lensmenn, leger, jordmødre og veterinærer fikk derimot nødvendige kvoter.

	Falch deltok i illegalt arbeid under krigen i den såkalte Spilling-gruppen og ble i 1941 arrestert og satt som fange på Sydspissen i Tromsø i sju måneder. Som statsansatt var også bilsakkymdige forpliktet til å holde NS-organet Fritt Folk og delta i NS-møter i distriktene. I 1944 fikk Falch pålegg om å fremskaffe rutevogner til evakueringen fra Finnmark og Nord-Troms.		Falch deltok i illegalt arbeid under krigen i den såkalte Spilling-gruppen og ble i 1941 arrestert og satt som fange på Sydspissen i Tromsø i sju måneder. Som statsansatt var også bilsakkymdige forpliktet til å holde NS-organet Fritt Folk og delta i NS-møter i distriktene. I 1944 fikk Falch pålegg om å fremskaffe rutevogner til evakueringen fra [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]].
	Det ble også bilsakkyndiges oppgave å overføre tyske kjøretøyer til Milorg etter kapitulasjonen 1945. og det var tusenvis av disse i fylket.		Det ble også bilsakkyndiges oppgave å overføre tyske kjøretøyer til Milorg etter kapitulasjonen 1945. og det var tusenvis av disse i fylket.

	Bjarne Fach var bilsakkyndig i Troms i 11 år og fikk etterpå liknende stilling i Trondheim.		Bjarne Fach var bilsakkyndig i [[Troms]] i 11 år og fikk etterpå liknende stilling i Trondheim.

	== Oppgaver etter krigen ==		== Oppgaver etter krigen ==
	Brynjulf Akre var født 5. juni 1914 i Akre i Hedmark og ble tilsatt som bilsakkyndig i Harstad i oktober 1946. Kontorlokale fikk han hos Johan Rørbakk i Havnegata 22. Der hadde også Bensinkontoret og Kjørekontoret for lastebilene i Harstad holdt til.		Brynjulf Akre var født 5. juni 1914 i Akre i [[Hedmark]] og ble tilsatt som bilsakkyndig i Harstad i oktober 1946. Kontorlokale fikk han hos Johan Rørbakk i Havnegata 22. Der hadde også Bensinkontoret og Kjørekontoret for lastebilene i Harstad holdt til.

	Rett etter krigen ble en flere biler og dermed mange oppgaver å holde rede på for den bilsakkyndige. De mange kjøretøyene som ble overtatt av etter tyskerne, ble det en oppgave å få kontrollert og solgt.		Rett etter krigen ble det enda flere biler og dermed mange oppgaver å holde rede på for den bilsakkyndige. De mange kjøretøyene som ble overtatt etter tyskerne, ble det en oppgave å få kontrollert og solgt.
	*I 1939 var det i Troms 1183 kjøretøyer, og det ble avholdt 458 førerprøver.		*I 1939 var det i Troms 1183 kjøretøyer, og det ble avholdt 458 førerprøver.
	*I 1947 var det i Troms 2321 kjøretøyer, og det ble avholdt 1605 førerprøver.		*I 1947 var det i Troms 2321 kjøretøyer, og det ble avholdt 1605 førerprøver.

	I 1950/51 ble etaten delt i politidistriktene Senja og Troms (Tromsø) og i 1954 fikk den bilsakkyndige i Harstad ansatt en assistent, Kristian Øverås, og han ble ansatt som bilsakkyndig i 1969.		I 1950/51 ble etaten delt i politidistriktene [[Senja]] og Troms (Tromsø) og i 1954 fikk den bilsakkyndige i Harstad ansatt en assistent, Kristian Øverås, og han ble ansatt som bilsakkyndig i 1969.

	Bilsalget var rasjonert inntil oktober 1960 slik at folk som ville kjøpe bil måtte til Bilsakkyndige for å få kjøpetillatelse. Pågangen var stor fra kjøpevillige, og til tider kunne det være 200 søknader til 25 tilgjengelige lisenser, noe som førte til ekstra mye arbeid for Bilsakkyndige.		Bilsalget var rasjonert inntil oktober 1960 slik at folk som ville kjøpe bil måtte til Bilsakkyndige for å få kjøpetillatelse. Pågangen var stor fra kjøpevillige, og til tider kunne det være 200 søknader til 25 tilgjengelige lisenser, noe som førte til ekstra mye arbeid for Bilsakkyndige.
Linje 76:		Linje 76:

	== Anekdote ==		== Anekdote ==
	Det fortelles om Hjalmar Schultz, som på et tidlig stadium fungerte som bilsakkyndig i Harstad, at han hadde den vanen at han alltid satt i baksetet under førerprøven. Som fast morgenrutine besøkte han en barberer nederst i Rikard Kaarbøs gate, og da måtte kandidaten parkere utenfor og sitte i bilen og vente mens barberingen pågikk.		Det fortelles om Hjalmar Schultz, som på et tidlig stadium fungerte som bilsakkyndig i Harstad, at han hadde den vanen at han alltid satt i baksetet under førerprøven. Som fast morgenrutine besøkte han en barberer nederst i [[Rikard Kaarbøs gate]], og da måtte kandidaten parkere utenfor og sitte i bilen og vente mens barberingen pågikk.

	== Kilde ==		== Kilde ==