Binde meieri - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. apr. 2022 kl. 19:31

2022-04-17T19:31:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 19:31
Linje 26:		Linje 26:
	Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.		Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.

	Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram ~~d.y.~~ \|Jakob Gram]] på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.		Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram (1850–1930)\|Jakob Skavlan Gram]] (1850–1930) på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.

	Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».		Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».

PaulVIF: /* Etablering */

2022-04-17T19:30:14Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 19:30
Linje 14:		Linje 14:
	Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].		Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].

	På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram ~~d.y.~~]], proprietær på [[~~Helge-Rein-~~By ~~Brug~~]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.		På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram (1850–1930)\|Jakob Skavlan Gram]] (1850–1930), proprietær på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.

	29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.		29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.

PaulVIF på 14. apr. 2022 kl. 16:52

2022-04-14T16:52:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2022 kl. 16:52
Linje 26:		Linje 26:
	Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.		Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.

	Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram d.y. \|Jakob Gram]] på [[By (Steinkjer)\|By]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.		Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram d.y. \|Jakob Gram]] på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.

	Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».		Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».

PaulVIF: /* Etablering */

2022-04-13T19:25:56Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2022 kl. 19:25
Linje 14:		Linje 14:
	Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].		Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].

	På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram d.y.]], proprietær på [[Helge-Rein-By ~~bruk~~]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.		På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram d.y.]], proprietær på [[Helge-Rein-By Brug]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.

	29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.		29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.

Gunnar E. Kristiansen: Redigering og lenker

2022-01-26T12:47:11Z

Redigering og lenker

Vis endringer

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-23T20:34:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 20:34
Linje 186:		Linje 186:
	[[Kategori:Opphør i 1966]]		[[Kategori:Opphør i 1966]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Nye – moderne sidevirksomheter */ Tegning

2017-07-29T19:58:15Z

Nye – moderne sidevirksomheter: Tegning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 19:58
Linje 139:		Linje 139:
	== Nye – moderne sidevirksomheter ==		== Nye – moderne sidevirksomheter ==
	{{thumb\|BINDE MEIERI ca 1950.JPG\|Binde meieri ca. 1950. Fra Forr Historielag v/Jens Bjarne Mohrsen.}}		{{thumb\|BINDE MEIERI ca 1950.JPG\|Binde meieri ca. 1950. Fra Forr Historielag v/Jens Bjarne Mohrsen.}}
			{{thumb\|Binde meieri 1953.jpg\|Binde meieri 1953. Tegnet av Olav Myhr / Trønder-Avisa.}}
	For å trygge og sikre leverandørenes interesser har Binde Meieri lagt an på å investere i nyttige sidevirksomheter.		For å trygge og sikre leverandørenes interesser har Binde Meieri lagt an på å investere i nyttige sidevirksomheter.
	*I 1946 ble det avsatt kr 3.000 til et fellesvaskeri, og året etter satte man av ytterligere 1.000 kroner. Men sannsynligvis førte den smule uenighet om prosjektet til at det ikke ble noe av.		*I 1946 ble det avsatt kr 3.000 til et fellesvaskeri, og året etter satte man av ytterligere 1.000 kroner. Men sannsynligvis førte den smule uenighet om prosjektet til at det ikke ble noe av.

Gunnar E. Kristiansen på 29. jul. 2017 kl. 13:05

2017-07-29T13:05:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. ~~Bildet utlånt av~~ [[Forr Historielag]]~~.\|Ukjent~~.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. \|[[Forr Historielag]].}}
	'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>		'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}

Kallrustad på 21. sep. 2016 kl. 09:10

2016-09-21T09:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2016 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. Bildet utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. Bildet utlånt av [[Forr Historielag]].\|Ukjent.}}
	'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>		'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}

Kallrustad: rød kategori

2015-03-24T07:49:16Z

rød kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2015 kl. 07:49
Linje 184:		Linje 184:
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	[[Kategori:Opphør i 1966]]		[[Kategori:Opphør i 1966]]
	~~[[Kategori:Fargeri]]~~
	{{F2}}		{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. ~~Bildet utlånt av~~ [[Forr Historielag]]~~.\|Ukjent~~.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. \|[[Forr Historielag]].}}
	'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>		'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2016 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. Bildet utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. Bildet utlånt av [[Forr Historielag]].\|Ukjent.}}
	'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>		'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}