Bindingsverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Litteratur */

2023-01-02T15:14:19Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 15:14
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb ~~høyre~~\|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg\|Brennieriet på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] i Oslo, oppført etter 1816. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg\|Brennieriet på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] i Oslo, oppført etter 1816. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.		*[[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Broch, Theodor]]: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.
	*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.		*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.
	*Jensen, Chr. Axel: ''Dansk Bindingsværk fra Renæssancetiden'', København 1933.		*Jensen, Chr. Axel: ''Dansk Bindingsværk fra Renæssancetiden'', København 1933.

PaulVIF på 3. sep. 2021 kl. 17:31

2021-09-03T17:31:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 17:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|bindingsverk}}		{{leksikon\|bindingsverk}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Baeckerstr. Altona.png\|Utmurt bindingsverk i den gamle [[portugiserjøder\|portugiserjødiske]] [[synagoge]]n i [[Altona]] i [[~~Schleswig-~~Holstein]]. Legg merke til den karakteristiske skråavstivningen ved hjørnene.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Baeckerstr. Altona.png\|Utmurt bindingsverk i den gamle [[portugiserjøder\|portugiserjødiske]] [[synagoge]]n i [[Altona]] i [[Holstein]]. Legg merke til den karakteristiske skråavstivningen ved hjørnene.}}
	'''[[Bindingsverk]]''' er en byggemåte for trehus. Bindingsverket er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne. </onlyinclude>		'''[[Bindingsverk]]''' er en byggemåte for trehus. Bindingsverket er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne. </onlyinclude>

PaulVIF på 16. des. 2019 kl. 16:59

2019-12-16T16:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 16:59
Linje 8:		Linje 8:

	==Utmurt bindingsverk==		==Utmurt bindingsverk==
			{{thumb\|Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG\|[[Nye ridehus]] på [[Akershus festning]] i utmurt bindingsverk.\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	I Norge var bindingsverk relativt ukjent til [[Oslo\|Christiania]] fikk [[murtvang]] i [[1624]], med dispensasjon for utmurt bindingsverk. Her ble det den mest utbredte byggemåten, og bare i Christiania, forstedene og de nærmeste landdistriktene fikk det ordentlig innpass i folkelig byggeskikk, nesten alltid med utmuring i tegl. Ved branntakseringen i [[1766]] hadde omkring 50 % av bygårdene i Christiania forhus av utmurt bindingsverk. Etter hvert ble det vanlig å pusse eller forblende bindingsverket for å skape en illusjon av massivt murverk.		I Norge var bindingsverk relativt ukjent til [[Oslo\|Christiania]] fikk [[murtvang]] i [[1624]], med dispensasjon for utmurt bindingsverk. Her ble det den mest utbredte byggemåten, og bare i Christiania, forstedene og de nærmeste landdistriktene fikk det ordentlig innpass i folkelig byggeskikk, nesten alltid med utmuring i tegl. Ved branntakseringen i [[1766]] hadde omkring 50 % av bygårdene i Christiania forhus av utmurt bindingsverk. Etter hvert ble det vanlig å pusse eller forblende bindingsverket for å skape en illusjon av massivt murverk.

PaulVIF: /* Litteratur */

2019-06-28T12:55:59Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 12:55
Linje 29:		Linje 29:
	*Roede, Lars: ''Byen bytter byggeskikk - Christiania 1624-1814'', Oslo 2001, s. 216-235 og 337-364.		*Roede, Lars: ''Byen bytter byggeskikk - Christiania 1624-1814'', Oslo 2001, s. 216-235 og 337-364.
	*Steensberg, Axel: «Bindingsværk». I: ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', Oslo 1957. Bind 1, s. 546-554.		*Steensberg, Axel: «Bindingsværk». I: ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', Oslo 1957. Bind 1, s. 546-554.
	*Holmgren, J., Ole Landmark og Arne Vesterlid (red.): ''Husbygging'', Oslo 1945, bind 3, s. 1-69.		*Holmgren, J., [[Ole Døsen Landmark (1885–1970)\|Ole Landmark]] og Arne Vesterlid (red.): ''Husbygging'', Oslo 1945, bind 3, s. 1-69.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 23. feb. 2016 kl. 11:56

2016-02-23T11:56:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 11:56
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb høyre\|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg\|Brennieriet på [[Tveten gård]] i Oslo, oppført etter 1816. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg\|Brennieriet på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] i Oslo, oppført etter 1816. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.		*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.
	*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.		*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.

Stigrp: /* Litteratur */

2013-09-25T21:07:14Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2013 kl. 21:07
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb høyre\|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg\|~~Bindingsverksbygning~~ på [[Tveten gård]] i Oslo ~~fra første halvdel av 1800-tallet~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg\|Brennieriet på [[Tveten gård]] i Oslo, oppført etter 1816. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.		*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.
	*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.		*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.

Stigrp: /* Litteratur */

2013-09-25T21:06:21Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2013 kl. 21:06
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb høyre\|~~Ramnes kirke detalj vindu~~.jpg\|~~Bindingsverk~~ på ~~endevegg over inngangen til~~ [[~~Ramnes kirke~~]] i ~~[[Re kommune\|Re]] i Vestfold~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg\|Bindingsverksbygning på [[Tveten gård]] i Oslo fra første halvdel av 1800-tallet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.		*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.
	*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.		*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.

Gunnar E. Kristiansen på 18. sep. 2013 kl. 16:28

2013-09-18T16:28:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2013 kl. 16:28
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb høyre\|Ramnes kirke detalj vindu.jpg\|Bindingsverk på endevegg over inngangen til [[Ramnes kirke]] i Vestfold.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\|Ramnes kirke detalj vindu.jpg\|Bindingsverk på endevegg over inngangen til [[Ramnes kirke]] i [[Re kommune\|Re]] i Vestfold.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.		*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.
	*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.		*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.

Stigrp: /* Moderne bindingsverk */ større bilde

2013-09-18T15:13:31Z

Moderne bindingsverk: større bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2013 kl. 15:13
Linje 12:		Linje 12:

	==Moderne bindingsverk==		==Moderne bindingsverk==
	På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4". ~~[[Bilde:Bakgard, Thor Olsens gate.JPG\|thumb\|Bakgård i Thor Olsens gate, Oslo]]~~		{{thumb høyre\|Bakgard, Thor Olsens gate.JPG\|Bakgård i Thor Olsens gate, Oslo.\|Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (2010)}}
			På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4".

	Fra rundt 1950 fikk vi det moderne lette bindingsverket etter amerikanske forbilder, med sivilingeniør [[Olav Selvaag]] som pådriver. Det hadde mer tettstilte stolper med spinklere dimensjoner, og rene spikerforbindelser istedenfor de eldre tømmerforbindelsene. Omtrent samtidig kom varmeisolerende mineralull på markedet, først glassvatt, løs eller som innlegg i sydde matter av papp. Omkring 1960 ble formpressede plater av glasvatt (Glava) eller av steinull (Rockwool) dominerende som isolasjonsmateriale. Platetykkelse og format ble tilpasset vanlige dimensjoner på bindingsverket, slik at isolasjonen fylte alle hulrom mest mulig effektivt. Utsiden av isolert bindingsverk ble kledd med vindtett papp og ett lag bordkledning, mens innsiden fikk pløyde bord, synlige eller kledd med plater. Isolasjonen kunne gi store temperaturforskjeller mellom interiør og eksteriør. Hvis inneluft med høy [[absolutt fuktighet]] da trengte ut i isolasjonen, kunne fuktigheten kondensere i den kalde sonen av isolasjonslaget og i verste fall fryse til [[is]]. For å hindre [[diffusjon\|dampdiffusjon]] og kondens måtte isolerte vegger få en damptett diffusjonssperre bak kledningen på den innvendige siden. Diffusjonstett papp med et belegg av asfalt og tynn plastfolie ble fra omkring 1970 avløst av tykkere plastfolier.		Fra rundt 1950 fikk vi det moderne lette bindingsverket etter amerikanske forbilder, med sivilingeniør [[Olav Selvaag]] som pådriver. Det hadde mer tettstilte stolper med spinklere dimensjoner, og rene spikerforbindelser istedenfor de eldre tømmerforbindelsene. Omtrent samtidig kom varmeisolerende mineralull på markedet, først glassvatt, løs eller som innlegg i sydde matter av papp. Omkring 1960 ble formpressede plater av glasvatt (Glava) eller av steinull (Rockwool) dominerende som isolasjonsmateriale. Platetykkelse og format ble tilpasset vanlige dimensjoner på bindingsverket, slik at isolasjonen fylte alle hulrom mest mulig effektivt. Utsiden av isolert bindingsverk ble kledd med vindtett papp og ett lag bordkledning, mens innsiden fikk pløyde bord, synlige eller kledd med plater. Isolasjonen kunne gi store temperaturforskjeller mellom interiør og eksteriør. Hvis inneluft med høy [[absolutt fuktighet]] da trengte ut i isolasjonen, kunne fuktigheten kondensere i den kalde sonen av isolasjonslaget og i verste fall fryse til [[is]]. For å hindre [[diffusjon\|dampdiffusjon]] og kondens måtte isolerte vegger få en damptett diffusjonssperre bak kledningen på den innvendige siden. Diffusjonstett papp med et belegg av asfalt og tynn plastfolie ble fra omkring 1970 avløst av tykkere plastfolier.

Stigrp: /* Litteratur */ Ramnes kirke

2013-09-18T15:10:49Z

Litteratur: Ramnes kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2013 kl. 15:10
Linje 21:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			{{thumb høyre\|Ramnes kirke detalj vindu.jpg\|Bindingsverk på endevegg over inngangen til [[Ramnes kirke]] i Vestfold.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.		*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848.
	*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.		*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995.