Birger Ilseng - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 07:35

2020-12-09T07:35:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og [[Marie Ilseng (1871–1911)\|Marie f. Buer]] (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men faren gikk konkurs og i [[folketellingen 1910\|1910]] ~~finner man~~ Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], ~~der de bodde sammen~~ med farens ugifte søster [[Marie Ilseng (1852–1934)\|Marie Ilseng]]. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og [[Marie Ilseng (1871–1911)\|Marie f. Buer]] (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men faren gikk konkurs og i [[folketellingen 1910\|1910]] bodde Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], samt med farens ugifte søster [[Marie Ilseng (1852–1934)\|Marie Ilseng]]. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.

	Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter ~~Terbovens~~ maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>		Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter [[Josef Terboven]]s maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>

	Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni ~~finner vi ham~~ nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.<ref>«Fengslingskjennelse over landssvikere» i ''Nationen'' 1945-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450630_28_145_1}}.</ref> Saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.<ref>«Eidsivating lagmannsrett» i ''Morgenbladet'' 1945-01-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460111_128_9_1}}.</ref> Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og [[NS Kamporganisasjon]], rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.<ref>«"Kinodirektøren" har et langt synderegister» i ''Vårt Land'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19460117_2_14_1}}.</ref>Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.<ref>~~«"Kinodirektør»~~ Birger Ilseng for lagmannsrett idag'' i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460117_57_14_1}}.</ref> Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.		Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni er han nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.<ref>«Fengslingskjennelse over landssvikere» i ''Nationen'' 1945-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450630_28_145_1}}.</ref> Saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.<ref>«Eidsivating lagmannsrett» i ''Morgenbladet'' 1945-01-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460111_128_9_1}}.</ref> Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og [[NS Kamporganisasjon]], rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.<ref>«'Kinodirektøren' har et langt synderegister» i ''Vårt Land'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19460117_2_14_1}}.</ref>Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.<ref>«Kinodirektør» Birger Ilseng for lagmannsrett idag'' i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460117_57_14_1}}.</ref> Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.

	Aktor i saken la ned påstand om fem års ~~tvangsareeid~~, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.<ref>«"Kinodirektør" Ilseng fikk 7 år» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460118_57_15_1}}.</ref> Ilseng anka dommen til [[Høyesterett]], der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.<ref>«"Minister" Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-07-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460722_57_165_1}}.</ref> I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.<ref>«Ilseng fikk mindre straff» i ''Arbeiderbladet'' 1946-12-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461214_59_290_1}}.</ref>		Aktor i saken la ned påstand om fem års [[tvangsarbeid]], inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.<ref>«'Kinodirektør' Ilseng fikk 7 år» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460118_57_15_1}}.</ref> Ilseng anka dommen til [[Høyesterett]], der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.<ref>«'Minister' Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-07-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460722_57_165_1}}.</ref> I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.<ref>«Ilseng fikk mindre straff» i ''Arbeiderbladet'' 1946-12-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461214_59_290_1}}.</ref>

	Ilseng døde i en drukningsulykke i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: «Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet».		Ilseng døde i en drukningsulykke i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: «Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet».

	==Referanser==		==Referanser==
			{{reflist\|2}}
	~~<references/>~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

MortenHV: mer

2019-09-25T11:22:57Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 11:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og Marie f. Buer (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og [[Marie Ilseng (1871–1911)\|Marie f. Buer]] (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men faren gikk konkurs og i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster [[Marie Ilseng (1852–1934)\|Marie Ilseng]]. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.
Linje 22:		Linje 22:
	* {{folketelling\|pf01036393001210\|Birger Ilseng\|1910\|Hamar kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036393001210\|Birger Ilseng\|1910\|Hamar kjøpstad}}
	* {{folketelling\|pf01036514001232\|Marie Ilseng\|1910\|Porsgrunn kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036514001232\|Marie Ilseng\|1910\|Porsgrunn kjøpstad}}
			* {{folketelling\|pf01063299006090\|Birger Ilseng\|1920\|Hamar kjøpstad}}
	* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.		* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.
			*''Norsk Kundgjørelsestidende'' 22. november 1902
	* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238		* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238
	* ''Hedmark fylkes adressebok med skattelikninger 1939/40'', s. 37		* ''Hedmark fylkes adressebok med skattelikninger 1939/40'', s. 37

MortenHV: +bilde

2019-09-25T11:04:38Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Birger Ilseng.PNG\|Fra ''Norges advokater og sakførere'', 1932.}}
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] og Marie f. Buer. Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og Marie f. Buer (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.
Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Tennis]]		[[Kategori:Tennis]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

MortenHV: info var sletta

2019-09-25T10:59:19Z

info var sletta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] og Marie f. Buer. ~~I 1900~~ bodde ~~familien~~ i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] og Marie f. Buer. Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.

MortenHV: mer

2019-09-25T10:55:48Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer Mathias Ilseng og Marie f. Buer. I 1900 bodde familien i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] og Marie f. Buer. I 1900 bodde familien i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ~~<!--~~ved [[Hamar katedralskole]] ~~-->~~i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly i 1930, og hadde to døtre. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.

	Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter Terbovens maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>		Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter Terbovens maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>
Linje 23:		Linje 23:
	* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.		* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.
	* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238		* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238
			* ''Hedmark fylkes adressebok med skattelikninger 1939/40'', s. 37
	* «NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6		* «NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6
	* «Oslo-mann druknet på fisketur i Grungevann», ''Dagbladet'' 20. juli 1955 s. 9		* «Oslo-mann druknet på fisketur i Grungevann», ''Dagbladet'' 20. juli 1955 s. 9
			* ''Studentene fra 1917: biografiske opplysninger samlet til 30-års jubileet 1947'', s. 129
	* Solbakken, Evald O. (1950). ''Hamar Arbeiderblad gjennom 25 år: trekk av Arbeiderpartiets pressehistorie i Hedmark fra 1909'', s. 60		* Solbakken, Evald O. (1950). ''Hamar Arbeiderblad gjennom 25 år: trekk av Arbeiderpartiets pressehistorie i Hedmark fra 1909'', s. 60
	* Evensmo, Sigurd (1967). ''Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år'', s. 234		* Evensmo, Sigurd (1967). ''Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år'', s. 234
Linje 37:		Linje 39:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Drukningsulykker]]		[[Kategori:Drukningsulykker]]
			[[Kategori:Tennis]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: div

2019-09-25T10:27:52Z

div

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 10:27
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av meieribestyrer Mathias Ilseng og Marie f. Buer. I 1900 bodde familien i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer Mathias Ilseng og Marie f. Buer. I 1900 bodde familien i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] <!--ved [[Hamar katedralskole]] -->i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly i 1930, og hadde to døtre.		Ilseng tok [[eksamen artium]] <!--ved [[Hamar katedralskole]] -->i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly i 1930, og hadde to døtre. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.

	Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter Terbovens maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>		Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter Terbovens maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>
Linje 9:		Linje 9:
	Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni finner vi ham nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.<ref>«Fengslingskjennelse over landssvikere» i ''Nationen'' 1945-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450630_28_145_1}}.</ref> Saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.<ref>«Eidsivating lagmannsrett» i ''Morgenbladet'' 1945-01-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460111_128_9_1}}.</ref> Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og [[NS Kamporganisasjon]], rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.<ref>«"Kinodirektøren" har et langt synderegister» i ''Vårt Land'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19460117_2_14_1}}.</ref>Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.<ref>«"Kinodirektør» Birger Ilseng for lagmannsrett idag'' i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460117_57_14_1}}.</ref> Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.		Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni finner vi ham nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.<ref>«Fengslingskjennelse over landssvikere» i ''Nationen'' 1945-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450630_28_145_1}}.</ref> Saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.<ref>«Eidsivating lagmannsrett» i ''Morgenbladet'' 1945-01-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460111_128_9_1}}.</ref> Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og [[NS Kamporganisasjon]], rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.<ref>«"Kinodirektøren" har et langt synderegister» i ''Vårt Land'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19460117_2_14_1}}.</ref>Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.<ref>«"Kinodirektør» Birger Ilseng for lagmannsrett idag'' i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460117_57_14_1}}.</ref> Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.

	Aktor i saken la ned påstand om fem års tvangsareeid, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.<ref>«"Kinodirektør" Ilseng fikk 7 år» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460118_57_15_1}}.</ref> Ilseng anka dommen til [[Høyesterett]], der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.<ref>«"Minister" Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i ''~~Norgers~~ Handels og Sjøfartstidende'' 1946-07-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460722_57_165_1}}.</ref> I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.<ref>«Ilseng fikk mindre straff» i ''Arbeiderbladet'' 1946-12-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461214_59_290_1}}.</ref>		Aktor i saken la ned påstand om fem års tvangsareeid, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.<ref>«"Kinodirektør" Ilseng fikk 7 år» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460118_57_15_1}}.</ref> Ilseng anka dommen til [[Høyesterett]], der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.<ref>«"Minister" Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-07-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460722_57_165_1}}.</ref> I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.<ref>«Ilseng fikk mindre straff» i ''Arbeiderbladet'' 1946-12-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461214_59_290_1}}.</ref>

	~~Andre interesser var «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.~~		Ilseng døde i en drukningsulykke i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: «Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet».

	Ilseng døde i en ~~drukkeulykke~~ i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: ~~{{sitat\|Sammen~~ med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] ~~vannet~~.}}

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 23:		Linje 21:
	* {{folketelling\|pf01036393001210\|Birger Ilseng\|1910\|Hamar kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036393001210\|Birger Ilseng\|1910\|Hamar kjøpstad}}
	* {{folketelling\|pf01036514001232\|Marie Ilseng\|1910\|Porsgrunn kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036514001232\|Marie Ilseng\|1910\|Porsgrunn kjøpstad}}
			* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.
	* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238		* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238
	* «NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6		* «NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6
Linje 29:		Linje 28:
	* Evensmo, Sigurd (1967). ''Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år'', s. 234		* Evensmo, Sigurd (1967). ''Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år'', s. 234
	* Gaalaas-Berg, Nils (1983). ''Hamar idrettslag tennisgruppen 80 år: 1903–1983'', s. 10		* Gaalaas-Berg, Nils (1983). ''Hamar idrettslag tennisgruppen 80 år: 1903–1983'', s. 10

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.

	{{DEFAULTSORT:ILSENG; BIRGER}}		{{DEFAULTSORT:ILSENG; BIRGER}}

	[[Kategori:Fødsler i 1898]]		[[Kategori:Fødsler i 1898]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
Linje 43:		Linje 37:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Drukningsulykker]]		[[Kategori:Drukningsulykker]]
			{{bm}}

Cnyborg: ref-avsnitt

2019-09-25T08:43:54Z

ref-avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 08:43
Linje 14:		Linje 14:

	Ilseng døde i en drukkeulykke i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: {{sitat\|Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet.}}		Ilseng døde i en drukkeulykke i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: {{sitat\|Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet.}}

			==Referanser==

			<references/>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg på 25. sep. 2019 kl. 08:43

2019-09-25T08:43:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 08:43
Linje 5:		Linje 5:
	Ilseng tok [[eksamen artium]] <!--ved [[Hamar katedralskole]] -->i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly i 1930, og hadde to døtre.		Ilseng tok [[eksamen artium]] <!--ved [[Hamar katedralskole]] -->i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly i 1930, og hadde to døtre.

	Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter Terbovens maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]].		Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter Terbovens maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>

			Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni finner vi ham nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.<ref>«Fengslingskjennelse over landssvikere» i ''Nationen'' 1945-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450630_28_145_1}}.</ref> Saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.<ref>«Eidsivating lagmannsrett» i ''Morgenbladet'' 1945-01-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460111_128_9_1}}.</ref> Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og [[NS Kamporganisasjon]], rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.<ref>«"Kinodirektøren" har et langt synderegister» i ''Vårt Land'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19460117_2_14_1}}.</ref>Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.<ref>«"Kinodirektør» Birger Ilseng for lagmannsrett idag'' i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460117_57_14_1}}.</ref> Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.

			Aktor i saken la ned påstand om fem års tvangsareeid, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.<ref>«"Kinodirektør" Ilseng fikk 7 år» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460118_57_15_1}}.</ref> Ilseng anka dommen til [[Høyesterett]], der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.<ref>«"Minister" Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i ''Norgers Handels og Sjøfartstidende'' 1946-07-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460722_57_165_1}}.</ref> I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.<ref>«Ilseng fikk mindre straff» i ''Arbeiderbladet'' 1946-12-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461214_59_290_1}}.</ref>

	Andre interesser var «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Andre interesser var «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.

Cnyborg: hbr

2015-12-18T08:52:19Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2015 kl. 08:52
Linje 21:		Linje 21:
	* Evensmo, Sigurd (1967). ''Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år'', s. 234		* Evensmo, Sigurd (1967). ''Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år'', s. 234
	* Gaalaas-Berg, Nils (1983). ''Hamar idrettslag tennisgruppen 80 år: 1903–1983'', s. 10		* Gaalaas-Berg, Nils (1983). ''Hamar idrettslag tennisgruppen 80 år: 1903–1983'', s. 10

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.

	{{DEFAULTSORT:ILSENG; BIRGER}}		{{DEFAULTSORT:ILSENG; BIRGER}}

RandiTh på 15. jan. 2015 kl. 14:50

2015-01-15T14:50:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2015 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer Mathias Ilseng og Marie f. Buer. I 1900 bodde familien i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer Mathias Ilseng og Marie f. Buer. I 1900 bodde familien i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] <!--ved [[Hamar katedralskole]] -->i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly i 1930, og hadde to døtre.		Ilseng tok [[eksamen artium]] <!--ved [[Hamar katedralskole]] -->i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly i 1930, og hadde to døtre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og [[Marie Ilseng (1871–1911)\|Marie f. Buer]] (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men faren gikk konkurs og i [[folketellingen 1910\|1910]] ~~finner man~~ Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], ~~der de bodde sammen~~ med farens ugifte søster [[Marie Ilseng (1852–1934)\|Marie Ilseng]]. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og [[Marie Ilseng (1871–1911)\|Marie f. Buer]] (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men faren gikk konkurs og i [[folketellingen 1910\|1910]] bodde Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], samt med farens ugifte søster [[Marie Ilseng (1852–1934)\|Marie Ilseng]]. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]] i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.

	Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter ~~Terbovens~~ maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>		Ilseng sto på 6. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Under [[andre verdenskrig]] ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' da denne ble stoppet etter [[Josef Terboven]]s maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for [[Oslo Kinematografer]] etter [[Einar Schibbye]]. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til [[frontkjemper]]e. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 1945-06-29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450629_86_282_2}}.</ref>

	Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni ~~finner vi ham~~ nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.<ref>«Fengslingskjennelse over landssvikere» i ''Nationen'' 1945-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450630_28_145_1}}.</ref> Saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.<ref>«Eidsivating lagmannsrett» i ''Morgenbladet'' 1945-01-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460111_128_9_1}}.</ref> Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og [[NS Kamporganisasjon]], rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.<ref>«"Kinodirektøren" har et langt synderegister» i ''Vårt Land'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19460117_2_14_1}}.</ref>Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.<ref>~~«"Kinodirektør»~~ Birger Ilseng for lagmannsrett idag'' i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460117_57_14_1}}.</ref> Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.		Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni er han nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.<ref>«Fengslingskjennelse over landssvikere» i ''Nationen'' 1945-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450630_28_145_1}}.</ref> Saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.<ref>«Eidsivating lagmannsrett» i ''Morgenbladet'' 1945-01-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460111_128_9_1}}.</ref> Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og [[NS Kamporganisasjon]], rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.<ref>«'Kinodirektøren' har et langt synderegister» i ''Vårt Land'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19460117_2_14_1}}.</ref>Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.<ref>«Kinodirektør» Birger Ilseng for lagmannsrett idag'' i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460117_57_14_1}}.</ref> Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.

	Aktor i saken la ned påstand om fem års ~~tvangsareeid~~, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.<ref>«"Kinodirektør" Ilseng fikk 7 år» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460118_57_15_1}}.</ref> Ilseng anka dommen til [[Høyesterett]], der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.<ref>«"Minister" Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-07-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460722_57_165_1}}.</ref> I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.<ref>«Ilseng fikk mindre straff» i ''Arbeiderbladet'' 1946-12-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461214_59_290_1}}.</ref>		Aktor i saken la ned påstand om fem års [[tvangsarbeid]], inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.<ref>«'Kinodirektør' Ilseng fikk 7 år» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-01-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460118_57_15_1}}.</ref> Ilseng anka dommen til [[Høyesterett]], der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.<ref>«'Minister' Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1946-07-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19460722_57_165_1}}.</ref> I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.<ref>«Ilseng fikk mindre straff» i ''Arbeiderbladet'' 1946-12-14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461214_59_290_1}}.</ref>

	Ilseng døde i en drukningsulykke i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: «Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet».		Ilseng døde i en drukningsulykke i Grungevatn i [[Telemark]] i 1955, og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''[[Dagbladet]]'' refererte: «Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet».

	==Referanser==		==Referanser==
			{{reflist\|2}}
	~~<references/>~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 11:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og Marie f. Buer (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] (1866–1917) og [[Marie Ilseng (1871–1911)\|Marie f. Buer]] (1871–1911). Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men faren gikk konkurs og i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster [[Marie Ilseng (1852–1934)\|Marie Ilseng]]. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.
Linje 22:		Linje 22:
	* {{folketelling\|pf01036393001210\|Birger Ilseng\|1910\|Hamar kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036393001210\|Birger Ilseng\|1910\|Hamar kjøpstad}}
	* {{folketelling\|pf01036514001232\|Marie Ilseng\|1910\|Porsgrunn kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036514001232\|Marie Ilseng\|1910\|Porsgrunn kjøpstad}}
			* {{folketelling\|pf01063299006090\|Birger Ilseng\|1920\|Hamar kjøpstad}}
	* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.		* {{hbr1-1\|pf01037158001227\|Birger Ilseng}}.
			*''Norsk Kundgjørelsestidende'' 22. november 1902
	* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238		* ''Norges advokater og sakførere'', 1932, s. 238
	* ''Hedmark fylkes adressebok med skattelikninger 1939/40'', s. 37		* ''Hedmark fylkes adressebok med skattelikninger 1939/40'', s. 37

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.		'''[[Birger Ilseng]]''' (født 18. mars 1898 i [[Porsgrunn]], død 19. juli 1955 i [[Grungevatn]]) var advokat og [[Nasjonal Samling\|NS]]-medlem.

	Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] og Marie f. Buer. ~~I 1900~~ bodde ~~familien~~ i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.		Han var sønn av meieribestyrer [[Mathias Ilseng]] og Marie f. Buer. Familien bodde i [[Storgata (Porsgrunn)\|Storgaden]] 8 i [[Porsgrunn]], men i [[folketellingen 1910\|1910]] finner man Birger sammen med faren Mathias i [[Hamar]], der de bodde sammen med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i [[Torggata (Hamar)\|Torvgate]] 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

	Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.		Ilseng tok [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Hamar katedralskole]] i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved Universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i [[Svolvær]] fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i [[Salten sorenskriveri]] ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på [[Mysen]] før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i [[Høyensalgata]] 42. Interesser var politikk og «[[tennis\|den hvite sporten]]», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i [[Hamar Idrettslag]] i 1935.