Birgit Christine Nissen (1899–1945) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. jan. 2020 kl. 12:13

2020-01-04T12:13:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:13
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av overlærer og meteorolog [[Peter Sylvius Nissen (1859–1937)\|Peter Sylvius Nissen]] og [[Elisabeth Conradine Nissen]] f. Jensen (f. 1873). Filosof og psykolog [[Ingjald Nissen]] (1896–1977) var hennes bror.		Hun var datter av overlærer og meteorolog [[Peter Sylvius Nissen (1859–1937)\|Peter Sylvius Nissen]] og [[Elisabeth Conradine Nissen]] f. Jensen (f. 1873). Filosof og psykolog [[Ingjald Nissen]] (1896–1977) var hennes bror.

	Etter [[examen artium]] på [[Nissens ~~skole~~]] og forberedende prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til [[USA]] gjennom mora, som var født i [[Minnesota]].		Etter [[examen artium]] på [[Nissens Pigeskole]] og forberedende prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til [[USA]] gjennom mora, som var født i [[Minnesota]].

	Etter studiene ble hun redaksjonssekretær i ''[[Norges Kvinner]]'' og senere medarbeider i avholdsbladet ''[[Folket (avis)\|Folket]]''. Hun var også lærer i norsk og litteratur på [[Oslo kommunale fortsettelsesskole]] og [[Bærum kommunale yrkesskole]]. Hun var aktiv i [[Kvinneligaen for Fred og Frihet]], og var med på å stifte en diskusjonsklubb. I Bærum deltok hun i kommunepolitikken; hun var medlem av [[Arbeiderpartiet]].		Etter studiene ble hun redaksjonssekretær i ''[[Norges Kvinner]]'' og senere medarbeider i avholdsbladet ''[[Folket (avis)\|Folket]]''. Hun var også lærer i norsk og litteratur på [[Oslo kommunale fortsettelsesskole]] og [[Bærum kommunale yrkesskole]]. Hun var aktiv i [[Kvinneligaen for Fred og Frihet]], og var med på å stifte en diskusjonsklubb. I Bærum deltok hun i kommunepolitikken; hun var medlem av [[Arbeiderpartiet]].

MortenHV: to kategorier

2017-09-07T20:47:03Z

to kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 20:47
Linje 6:		Linje 6:
	Etter [[examen artium]] på [[Nissens skole]] og forberedende prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til [[USA]] gjennom mora, som var født i [[Minnesota]].		Etter [[examen artium]] på [[Nissens skole]] og forberedende prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til [[USA]] gjennom mora, som var født i [[Minnesota]].

	Etter studiene ble hun ~~redaksjonssekretæri~~ ''[[Norges Kvinner]]'' og senere medarbeider i avholdsbladet ''[[Folket (avis)\|Folket]]''. Hun var også lærer i norsk og litteratur på [[Oslo kommunale fortsettelsesskole]] og [[Bærum kommunale yrkesskole]]. Hun var aktiv i [[Kvinneligaen for Fred og Frihet]], og var med på å stifte en diskusjonsklubb. I Bærum deltok hun i kommunepolitikken; hun var medlem av [[Arbeiderpartiet]].		Etter studiene ble hun redaksjonssekretær i ''[[Norges Kvinner]]'' og senere medarbeider i avholdsbladet ''[[Folket (avis)\|Folket]]''. Hun var også lærer i norsk og litteratur på [[Oslo kommunale fortsettelsesskole]] og [[Bærum kommunale yrkesskole]]. Hun var aktiv i [[Kvinneligaen for Fred og Frihet]], og var med på å stifte en diskusjonsklubb. I Bærum deltok hun i kommunepolitikken; hun var medlem av [[Arbeiderpartiet]].

	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i motstandsarbeid. Som journalist var det naturlig å bli involvert i [[den illegale pressen]]. Den 9. oktober 1942 ble hun arrestert for første gang, og ble sittende på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fram til 20. oktober. Hun ble så arrestert igjen den 1. juni 1943. Igjen var hun på Bredtveit, for så å bli sendt videre til [[Grini fangeleir\|Grini]] den 7. juni 1943. Der fikk hun fangenummer 7947. Den 6. oktober samme år ble hun sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]]. Det var fjorten kvinner som ble sendt i denne transporten; [[Lise Børsum]] var en av de andre som var med.		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i motstandsarbeid. Som journalist var det naturlig å bli involvert i [[den illegale pressen]]. Den 9. oktober 1942 ble hun arrestert for første gang, og ble sittende på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fram til 20. oktober. Hun ble så arrestert igjen den 1. juni 1943. Igjen var hun på Bredtveit, for så å bli sendt videre til [[Grini fangeleir\|Grini]] den 7. juni 1943. Der fikk hun fangenummer 7947. Den 6. oktober samme år ble hun sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]]. Det var fjorten kvinner som ble sendt i denne transporten; [[Lise Børsum]] var en av de andre som var med.
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Fødsler i 1899]]		[[Kategori:Fødsler i 1899]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Ap-politikere]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 7. sep. 2017 kl. 13:15

2017-09-07T13:15:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 13:15
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av overlærer og meteorolog [[Peter Sylvius Nissen (1859–1937)\|Peter Sylvius Nissen]] og [[Elisabeth Conradine Nissen]] f. Jensen (f. 1873). Filosof og psykolog [[Ingjald Nissen]] (1896–1977) var hennes bror.		Hun var datter av overlærer og meteorolog [[Peter Sylvius Nissen (1859–1937)\|Peter Sylvius Nissen]] og [[Elisabeth Conradine Nissen]] f. Jensen (f. 1873). Filosof og psykolog [[Ingjald Nissen]] (1896–1977) var hennes bror.

	Etter ~~forberende~~ prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til [[USA]] gjennom mora, som var født i [[Minnesota]].		Etter [[examen artium]] på [[Nissens skole]] og forberedende prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til [[USA]] gjennom mora, som var født i [[Minnesota]].

	Etter studiene ble hun redaksjonssekretæri ''[[Norges Kvinner]]'' og senere medarbeider i ~~avisa~~ ''[[Folket (avis)\|Folket]]''. Hun var også lærer på [[Oslo kommunale fortsettelsesskole]] og [[Bærum kommunale yrkesskole]].		Etter studiene ble hun redaksjonssekretæri ''[[Norges Kvinner]]'' og senere medarbeider i avholdsbladet ''[[Folket (avis)\|Folket]]''. Hun var også lærer i norsk og litteratur på [[Oslo kommunale fortsettelsesskole]] og [[Bærum kommunale yrkesskole]]. Hun var aktiv i [[Kvinneligaen for Fred og Frihet]], og var med på å stifte en diskusjonsklubb. I Bærum deltok hun i kommunepolitikken; hun var medlem av [[Arbeiderpartiet]].

	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i motstandsarbeid. Den 9. oktober 1942 ble hun arrestert for første gang, og ble sittende på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fram til 20. oktober. Hun ble så arrestert igjen den 1. juni 1943. Den 6. oktober samme år ble hun sendt til [[Ravensbrück]].		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun aktiv i motstandsarbeid. Som journalist var det naturlig å bli involvert i [[den illegale pressen]]. Den 9. oktober 1942 ble hun arrestert for første gang, og ble sittende på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fram til 20. oktober. Hun ble så arrestert igjen den 1. juni 1943. Igjen var hun på Bredtveit, for så å bli sendt videre til [[Grini fangeleir\|Grini]] den 7. juni 1943. Der fikk hun fangenummer 7947. Den 6. oktober samme år ble hun sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]]. Det var fjorten kvinner som ble sendt i denne transporten; [[Lise Børsum]] var en av de andre som var med.

	Våren 1945 ble hun henta ut av [[de hvite bussene]]. Ved ankomst til Sverige ble hun innlagt på edidemilasarettet i Helsingborg. Tilstanden hennes var da så dårlig på grunn av underernæring og sykdom at livet ikke sto til å redde, og hun døde på lasarettet den 29. mai 1945, tre uker etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]].		Våren 1945 ble hun henta ut av [[de hvite bussene]]. Ved ankomst til Sverige ble hun innlagt på edidemilasarettet i Helsingborg. Tilstanden hennes var da så dårlig på grunn av underernæring og sykdom at livet ikke sto til å redde. Det var særlig nyrene det hadde gått hardt ut over, og da hun fikk [[tyfus]] på toppen av dette ble det for mye for kroppen. Hun døde på lasarettet den 29. mai 1945, tre uker etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]].

			I 1949 ble samlinga ''Dikt'' utgitt posthumt. Et av diktene er tilegna [[Gustav Vigeland]], som hun en tid var sekretær for.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pe00000000634363\|Birgit Christine Nissen}}		* {{hbr1-1\|pe00000000634363\|Birgit Christine Nissen}}.
			* Kvaale, Reidun: ''Kvinner i norsk presse gjennom 150 år''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014011606063}}.
			* {{Norsk fangeleksikon}}.
	* {{Våre falne 3}}.		* {{Våre falne 3}}.

Linje 21:		Linje 25:
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Avholdsfolk]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Konsentrasjonsleirofre]]		[[Kategori:Konsentrasjonsleirofre]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Birgit Christine Nissen Våre falne.JPG|Birgit Christine Nissen, fra ''Våre falne''.}} '''Birgit Christine Nissen (1899–1945)|''' (født 1. juni 1899 i Oslo|Kris...

2017-09-07T13:01:58Z

Ny side: {{thumb|Birgit Christine Nissen Våre falne.JPG|Birgit Christine Nissen, fra ''Våre falne''.}} '''Birgit Christine Nissen (1899–1945)''' (født 1. juni 1899 i Oslo|Kris...

Ny side

{{thumb|Birgit Christine Nissen Våre falne.JPG|Birgit Christine Nissen, fra ''Våre falne''.}}
'''[[Birgit Christine Nissen (1899–1945)|Birgit Christine Nissen]]''' (født [[1. juni]] [[1899]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[29. mai]] [[1945]] i [[Sverige]]) var journalist, lærer og motstandskvinne. Hun ble henta ut fra [[konsentrasjonsleir]] våren 1945, men døde på vei hjem til Norge.

Hun var datter av overlærer og meteorolog [[Peter Sylvius Nissen (1859–1937)|Peter Sylvius Nissen]] og [[Elisabeth Conradine Nissen]] f. Jensen (f. 1873). Filosof og psykolog [[Ingjald Nissen]] (1896–1977) var hennes bror.

Etter forberende prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til [[USA]] gjennom mora, som var født i [[Minnesota]].

Etter studiene ble hun redaksjonssekretæri ''[[Norges Kvinner]]'' og senere medarbeider i avisa ''[[Folket (avis)|Folket]]''. Hun var også lærer på [[Oslo kommunale fortsettelsesskole]] og [[Bærum kommunale yrkesskole]].

Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble hun aktiv i motstandsarbeid. Den 9. oktober 1942 ble hun arrestert for første gang, og ble sittende på [[Bredtveit fengsel|Bredtveit]] fram til 20. oktober. Hun ble så arrestert igjen den 1. juni 1943. Den 6. oktober samme år ble hun sendt til [[Ravensbrück]].

Våren 1945 ble hun henta ut av [[de hvite bussene]]. Ved ankomst til Sverige ble hun innlagt på edidemilasarettet i Helsingborg. Tilstanden hennes var da så dårlig på grunn av underernæring og sykdom at livet ikke sto til å redde, og hun døde på lasarettet den 29. mai 1945, tre uker etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]].

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pe00000000634363|Birgit Christine Nissen}}
* {{Våre falne 3}}.

{{DEFAULTSORT:Nissen, Birgit Christine}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Konsentrasjonsleirofre]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}