Biringvad (Øvre Eiker, 180/21) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* 1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen */

2020-10-03T18:29:35Z

1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2020 kl. 18:29
Linje 26:		Linje 26:

	===1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen===		===1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen===
	Sommeren 1820 solgte Ole Sørensen Steensrud Biringvad til Iver Olsen, som eide nabobruket [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] ~~Biringvad av~~ .<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøde fra Ole Sørensen Steensrud til Iver Olsen Sønju på Pladsen Birringvad af skyld 1/4 lpT, for 100 Spd. Dat.06.06.1820, thl 16.02.1826</ref>		Sommeren 1820 solgte Ole Sørensen Steensrud Biringvad til Iver Olsen, som eide nabobruket [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøde fra Ole Sørensen Steensrud til Iver Olsen Sønju på Pladsen Birringvad af skyld 1/4 lpT, for 100 Spd. Dat.06.06.1820, thl 16.02.1826</ref>

	Iver har nok drevet Biringvad som et underbruk av Hesjebråtan, men på et tidspunkt må han ha solgt eiendommen til Rasmus Andersen på [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]], uten at denne handelen ser ut til å ha blitt innført i panteregisteret under løpenummer 595. Rasmus Andersen ble i hvert fall oppført som eier både i 1838-matrikkelen og i folketellingen 1865, der Biringvad (LN 595) var ubebodd.		Iver har nok drevet Biringvad som et underbruk av Hesjebråtan, men på et tidspunkt må han ha solgt eiendommen til Rasmus Andersen på [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]], uten at denne handelen ser ut til å ha blitt innført i panteregisteret under løpenummer 595. Rasmus Andersen ble i hvert fall oppført som eier både i 1838-matrikkelen og i folketellingen 1865, der Biringvad (LN 595) var ubebodd.

Siri Iversen: kategorisering

2018-01-24T10:44:02Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 10:44
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Bingen (Buskerud)]]		[[Kategori:Bingen (Buskerud)]]
			[[Kategori:Småbruk]]

Bent: /* 1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen */

2017-04-29T10:08:39Z

1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2017 kl. 10:08
Linje 28:		Linje 28:
	Sommeren 1820 solgte Ole Sørensen Steensrud Biringvad til Iver Olsen, som eide nabobruket [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] Biringvad av .<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøde fra Ole Sørensen Steensrud til Iver Olsen Sønju på Pladsen Birringvad af skyld 1/4 lpT, for 100 Spd. Dat.06.06.1820, thl 16.02.1826</ref>		Sommeren 1820 solgte Ole Sørensen Steensrud Biringvad til Iver Olsen, som eide nabobruket [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] Biringvad av .<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøde fra Ole Sørensen Steensrud til Iver Olsen Sønju på Pladsen Birringvad af skyld 1/4 lpT, for 100 Spd. Dat.06.06.1820, thl 16.02.1826</ref>

	Iver har nok drevet Biringvad som et underbruk av Hesjebråtan, men på et tidspunkt må han ha solgt eiendommen til Rasmus Andersen på [[Haugen (180/8)\|Sønjuhaugen]], uten at denne handelen ser ut til å ha blitt innført i panteregisteret under løpenummer 595. Rasmus Andersen ble i hvert fall oppført som eier både i 1838-matrikkelen og i folketellingen 1865, der Biringvad (LN 595) var ubebodd.		Iver har nok drevet Biringvad som et underbruk av Hesjebråtan, men på et tidspunkt må han ha solgt eiendommen til Rasmus Andersen på [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]], uten at denne handelen ser ut til å ha blitt innført i panteregisteret under løpenummer 595. Rasmus Andersen ble i hvert fall oppført som eier både i 1838-matrikkelen og i folketellingen 1865, der Biringvad (LN 595) var ubebodd.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1801-1820: Ole Sørensen og Berthe Andersdatter */

2017-04-29T10:07:45Z

1801-1820: Ole Sørensen og Berthe Andersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2017 kl. 10:07
Linje 17:		Linje 17:
	I 1806 kjøpte Ole også naboeiendommen [[Humlehagen (Sønjueie)\|Humlehagen]], på 1/8 lispund, av Tore Christensen Kienes, men alt i 1808 solgte han denne plassen tilbake til Tore Christensen.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Ole Sørensens skjøde til Thore Christensen på plads Homlehagen af skyld 1/8 lpT for 199 rd. Dat.01.04.1808, thl 28.06.1813</ref>		I 1806 kjøpte Ole også naboeiendommen [[Humlehagen (Sønjueie)\|Humlehagen]], på 1/8 lispund, av Tore Christensen Kienes, men alt i 1808 solgte han denne plassen tilbake til Tore Christensen.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Ole Sørensens skjøde til Thore Christensen på plads Homlehagen af skyld 1/8 lpT for 199 rd. Dat.01.04.1808, thl 28.06.1813</ref>

	I 1811 kjøpte han imidlertid en annen av naboplassene, [[Myrbråtan (Øvre Eiker, 180/5)\|Myrbråtan]]med 1/2 lispund i landskyld, for 600 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Anne Pedersdatters skjøde til Ole Sørensen på plads Myrebraaten af denne gd for 600 rd. Dat.16.10.1811, thl 25.10.1811</ref> Med i denne handelen hørte også en setervoll, som ble skilt ut i 1815 og solgt til Peder Trondsen Sylli for 100 riksdaler. Dette må være den setra som siden har vært kjent som [[Sørlisetra (Sønju)\|Sørlisetra]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Ole Sørensen Biringvads skjøde til Peder Trondsen Sylli paa en Sættervold 1/12 lpT for 100 Rd n.v. Dat.17.07.1815, thl 25.11.1816</ref>		I 1811 kjøpte han imidlertid en annen av naboplassene, [[Myrbråtan (Øvre Eiker, 180/5)\|Myrbråtan]], med 1/2 lispund i landskyld, for 600 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Anne Pedersdatters skjøde til Ole Sørensen på plads Myrebraaten af denne gd for 600 rd. Dat.16.10.1811, thl 25.10.1811</ref> Med i denne handelen hørte også en setervoll, som ble skilt ut i 1815 og solgt til Peder Trondsen Sylli for 100 riksdaler. Dette må være den setra som siden har vært kjent som [[Sørlisetra (Sønju)\|Sørlisetra]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Ole Sørensen Biringvads skjøde til Peder Trondsen Sylli paa en Sættervold 1/12 lpT for 100 Rd n.v. Dat.17.07.1815, thl 25.11.1816</ref>

	Etter 1811 har Ole og Berthe trolig bosatt seg på Myrbråtan, for da Berthe døde i 1814, ble skiftet etter henne holdt der. De to eldste døtrene bodde da hos faren, mens den yngste, Anne, var «bortleiet på Kongsberg»<ref>Jonn H. Eriksens register: Sønju, plass Myhrebraaten, skifte 4/11-1814, s.422</ref> Ved skiftet ble både plassen Myhrebraaten, av skyld 1/2 lispund, og plassen Søndre Biringvad, av skyld 1/4 lispund, overdratt til enkemannen Ole Sørensen. Verge for de tre barna var morfaren, Anders Andersen Sønju.		Etter 1811 har Ole og Berthe trolig bosatt seg på Myrbråtan, for da Berthe døde i 1814, ble skiftet etter henne holdt der. De to eldste døtrene bodde da hos faren, mens den yngste, Anne, var «bortleiet på Kongsberg»<ref>Jonn H. Eriksens register: Sønju, plass Myhrebraaten, skifte 4/11-1814, s.422</ref> Ved skiftet ble både plassen Myhrebraaten, av skyld 1/2 lispund, og plassen Søndre Biringvad, av skyld 1/4 lispund, overdratt til enkemannen Ole Sørensen. Verge for de tre barna var morfaren, Anders Andersen Sønju.

Bent på 29. apr. 2017 kl. 10:01

2017-04-29T10:01:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2017 kl. 10:01
Linje 22:		Linje 22:

	Seinere må Ole Sørensen ha flyttet til [[Stensrud (Modum)\|Stensrud]] på [[Modum]], for ved skiftet etter svigerforeldrene i 1820 kalles han Ole Sørensen Stensrud.<ref>John Eriksens registrering av skifter: Sønju, oppgivelsesskifte 4/8-1820, s.324</ref> Han solgte Myrbråtan i 1818, og i 1820 solgte han også Biringvad.		Seinere må Ole Sørensen ha flyttet til [[Stensrud (Modum)\|Stensrud]] på [[Modum]], for ved skiftet etter svigerforeldrene i 1820 kalles han Ole Sørensen Stensrud.<ref>John Eriksens registrering av skifter: Sønju, oppgivelsesskifte 4/8-1820, s.324</ref> Han solgte Myrbråtan i 1818, og i 1820 solgte han også Biringvad.
			<br />
			<br />

	===1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen===		===1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen===
Linje 27:		Linje 29:

	Iver har nok drevet Biringvad som et underbruk av Hesjebråtan, men på et tidspunkt må han ha solgt eiendommen til Rasmus Andersen på [[Haugen (180/8)\|Sønjuhaugen]], uten at denne handelen ser ut til å ha blitt innført i panteregisteret under løpenummer 595. Rasmus Andersen ble i hvert fall oppført som eier både i 1838-matrikkelen og i folketellingen 1865, der Biringvad (LN 595) var ubebodd.		Iver har nok drevet Biringvad som et underbruk av Hesjebråtan, men på et tidspunkt må han ha solgt eiendommen til Rasmus Andersen på [[Haugen (180/8)\|Sønjuhaugen]], uten at denne handelen ser ut til å ha blitt innført i panteregisteret under løpenummer 595. Rasmus Andersen ble i hvert fall oppført som eier både i 1838-matrikkelen og i folketellingen 1865, der Biringvad (LN 595) var ubebodd.
			<br />
			<br />

	===1871-1880: Anders Torgersen og Marit Eriksdatter===		===1871-1880: Anders Torgersen og Marit Eriksdatter===
Linje 37:		Linje 41:
	*Maren Andersdatter, født 1867		*Maren Andersdatter, født 1867
	*Anton Andersen, født 1870		*Anton Andersen, født 1870
			<br />
			<br />

	===1880-1916: John Torstensen og Anne Olsdatter===		===1880-1916: John Torstensen og Anne Olsdatter===
Linje 53:		Linje 59:

	John Torstensen døde i 1916, mens Anne Olsdatter levde til 1918.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>		John Torstensen døde i 1916, mens Anne Olsdatter levde til 1918.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>
			<br />
			<br />

	===1916-1949: Ole J. og Anne Biringvad===		===1916-1949: Ole J. og Anne Biringvad===
Linje 58:		Linje 66:

	I 1920 giftet Ole Biringvad seg med Anne Lia (f.1880) fra Fønnsetskogen. De hadde barna John (f.1920), Magnhild (f.1921), Anna (f.1923) og Anders (f.1924).<ref>Norske Gardsbruk</ref>		I 1920 giftet Ole Biringvad seg med Anne Lia (f.1880) fra Fønnsetskogen. De hadde barna John (f.1920), Magnhild (f.1921), Anna (f.1923) og Anders (f.1924).<ref>Norske Gardsbruk</ref>
			<br />
			<br />

	===Etter 1949: Anders Olsen Biringvad/Ole Bjørn Biringvad===		===Etter 1949: Anders Olsen Biringvad/Ole Bjørn Biringvad===

Bent: /* Eiere og brukere */

2017-04-29T10:00:39Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2017 kl. 10:00
Linje 5:		Linje 5:
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==

	====1801-1820: Ole Sørensen og Berthe Andersdatter===		===1801-1820: Ole Sørensen og Berthe Andersdatter===
	Ole Sørensen Ristvet kom fra Ristvedt<ref>Det er uklart hvem som var foreldrene hans, men han bodde på Ristvet både da han ble konfirmert 12/5-1793 og da han giftet seg 30/10-1800.</ref>. Han ble gift 1800 med Berte Andersdatter Sønju, som var datter av Anders Andersen og Gunhild Andersdatter på [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 30/10-1800</ref>		Ole Sørensen Ristvet kom fra Ristvedt<ref>Det er uklart hvem som var foreldrene hans, men han bodde på Ristvet både da han ble konfirmert 12/5-1793 og da han giftet seg 30/10-1800.</ref>. Han ble gift 1800 med Berte Andersdatter Sønju, som var datter av Anders Andersen og Gunhild Andersdatter på [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 30/10-1800</ref>

Bent: Opprettet

2017-04-29T10:00:16Z

Opprettet

Ny side

'''[[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)|Biringvad]]''' er et småbruk under gården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble i 1802 utskilt fra gårdsbruket [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]] og fikk matrikkelløpenummer 595. I den nye matrikkelen fra 1886 ble dette bruksnummer 21.
<br />
<br />

==Eiere og brukere==

====1801-1820: Ole Sørensen og Berthe Andersdatter===
Ole Sørensen Ristvet kom fra Ristvedt<ref>Det er uklart hvem som var foreldrene hans, men han bodde på Ristvet både da han ble konfirmert 12/5-1793 og da han giftet seg 30/10-1800.</ref>. Han ble gift 1800 med Berte Andersdatter Sønju, som var datter av Anders Andersen og Gunhild Andersdatter på [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 30/10-1800</ref>

De bosatte seg under Sønju, og i 1802 fikk de skjøte på plassen Biringvad.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Anders Andersens skjøde til Ole Sørensen på Birringvahdet hvoraf svares til Sønjue aarlig 2 ort, for 199 rd. Dat.26.10.1802, thl 30.6.1806</ref> Ved en skyldsetning i 1814 fikk eiendommen fikk en landskyld på 1/4 lispund.

Ole og Berthe fikk tre døtre:
*Marthe Olsdatter, født 1802<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 14/2-1802</ref>
*Karen Olsdatter, født 1803<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 11/1-1804</ref>
*Anne Olsdatter, født 1805<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 5/1-1806</ref>

I 1806 kjøpte Ole også naboeiendommen [[Humlehagen (Sønjueie)|Humlehagen]], på 1/8 lispund, av Tore Christensen Kienes, men alt i 1808 solgte han denne plassen tilbake til Tore Christensen.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Ole Sørensens skjøde til Thore Christensen på plads Homlehagen af skyld 1/8 lpT for 199 rd. Dat.01.04.1808, thl 28.06.1813</ref>

I 1811 kjøpte han imidlertid en annen av naboplassene, [[Myrbråtan (Øvre Eiker, 180/5)|Myrbråtan]]med 1/2 lispund i landskyld, for 600 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Anne Pedersdatters skjøde til Ole Sørensen på plads Myrebraaten af denne gd for 600 rd. Dat.16.10.1811, thl 25.10.1811</ref> Med i denne handelen hørte også en setervoll, som ble skilt ut i 1815 og solgt til Peder Trondsen Sylli for 100 riksdaler. Dette må være den setra som siden har vært kjent som [[Sørlisetra (Sønju)|Sørlisetra]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Ole Sørensen Biringvads skjøde til Peder Trondsen Sylli paa en Sættervold 1/12 lpT for 100 Rd n.v. Dat.17.07.1815, thl 25.11.1816</ref>

Etter 1811 har Ole og Berthe trolig bosatt seg på Myrbråtan, for da Berthe døde i 1814, ble skiftet etter henne holdt der. De to eldste døtrene bodde da hos faren, mens den yngste, Anne, var «bortleiet på Kongsberg»<ref>Jonn H. Eriksens register: Sønju, plass Myhrebraaten, skifte 4/11-1814, s.422</ref> Ved skiftet ble både plassen Myhrebraaten, av skyld 1/2 lispund, og plassen Søndre Biringvad, av skyld 1/4 lispund, overdratt til enkemannen Ole Sørensen. Verge for de tre barna var morfaren, Anders Andersen Sønju.

Seinere må Ole Sørensen ha flyttet til [[Stensrud (Modum)|Stensrud]] på [[Modum]], for ved skiftet etter svigerforeldrene i 1820 kalles han Ole Sørensen Stensrud.<ref>John Eriksens registrering av skifter: Sønju, oppgivelsesskifte 4/8-1820, s.324</ref> Han solgte Myrbråtan i 1818, og i 1820 solgte han også Biringvad.

===1820-1871: Underbruk av Hesjebråtan og Sønjuhaugen===
Sommeren 1820 solgte Ole Sørensen Steensrud Biringvad til Iver Olsen, som eide nabobruket [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)|Hesjebråtan]] Biringvad av .<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøde fra Ole Sørensen Steensrud til Iver Olsen Sønju på Pladsen Birringvad af skyld 1/4 lpT, for 100 Spd. Dat.06.06.1820, thl 16.02.1826</ref>

Iver har nok drevet Biringvad som et underbruk av Hesjebråtan, men på et tidspunkt må han ha solgt eiendommen til Rasmus Andersen på [[Haugen (180/8)|Sønjuhaugen]], uten at denne handelen ser ut til å ha blitt innført i panteregisteret under løpenummer 595. Rasmus Andersen ble i hvert fall oppført som eier både i 1838-matrikkelen og i folketellingen 1865, der Biringvad (LN 595) var ubebodd.

===1871-1880: Anders Torgersen og Marit Eriksdatter===
Etter Rasmus Andersens død solgte arvingene Biringvad til Anders Torgersen.<ref>Panteregister III-2, fol.19: Skjøde fra afdøde Rasmus Andersen Sønjus eneste og myndige Arvinger til Anders Torgersen Ødegaarden for 200 Spd. Dat 21 thl 31. Mai 1871</ref>

Anders Torgersen var opprinnelig fra [[Svene (Numedal)|Svene]], mens kona, Marit Eriksdatter, var født i [[Lyngdal (Numedal)|Lyngdal]], men de hadde tidligere bodd på en plass under [[Ødegården (Øvre Eiker, 180/4)|Ødegården]]<ref>https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038091012980 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, krets 22, liste 117]</ref>

Ved folketellingen i 1875 bodde Anders og Marit i Birngvad med tre barn:
*Torger Andersen, født 1862
*Maren Andersdatter, født 1867
*Anton Andersen, født 1870

===1880-1916: John Torstensen og Anne Olsdatter===
Rett før nyttår i 1880 solgte Torger Andersen plassen til John Torstensen Jokstadeie.<ref>Panteregister III-2, fol.19: Skjøde fra Anders Torgersen til John Torstensen (Jokstadeie) for 900 kr - dat. 28.12.1880, thl 10.01.1881</ref>

John Andersen var født i [[Rollag kommune|Rollag]] og var gift med Anne Olsdatter fra [[Sigdal]]. De hadde tidligere bodde på en plass under [[Jokstad (Sigdal)|Jokstad]] i [[Sigdal kommune|Sigdal]], men flyttet til Biringvad og brukte seinere dette som etternavn. De bodde på plassen ved folketellingene i 1891, 1900 og 1910:
*John Torstensen, født 1841 i Rollag - gårdbruker, selveier, veiarbeider
*Anne Olsdatter, født 1852 i Sigdal - hustru
*Sørine Johnsdatter, født 1878 i Sigdal, død 1881 på Eiker<ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>
*Anna Johnsdatter, født 1880 i Sigdal - datter
*Torsten Johnsen, født 1886 i Eker - sønn
*Sørine Johnsdatter, født 1889 i Eker - datter
*Ole Johnsen, født 1891 i Eker - sønn

I 1893 ble de rettighetene som Biringvad hadde hatt i Sønjuskogen overtatt av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]], men havneretten ble beholdt. Biringvads skyld ble samtidig redusert fra 46 øre til 30 øre.<ref>Panteregister III-2, s.19: Åstedskommisjonskjennelse tinglyst 18.04.1893 og delingsforretning tinglyst 06.09.1898</ref>

John Torstensen døde i 1916, mens Anne Olsdatter levde til 1918.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>

===1916-1949: Ole J. og Anne Biringvad===
Etter Johns død solgte Anne Biringvad til den yngste sønnen, Ole, men forbeholdt seg fritt husvære og ved for resten av livet.<ref>Panteregister V-12, s.73: Skjøte fra Anne Olsdatter Biringvad til Ole Johnsen Biringvad for 2000 kr, dat 2 tingl 11 septbr 1916</ref>

I 1920 giftet Ole Biringvad seg med Anne Lia (f.1880) fra Fønnsetskogen. De hadde barna John (f.1920), Magnhild (f.1921), Anna (f.1923) og Anders (f.1924).<ref>Norske Gardsbruk</ref>

===Etter 1949: Anders Olsen Biringvad/Ole Bjørn Biringvad===
Etter at Ole og Anne var døde, var det sønnen Anders Biringvad som overtok eiendommen fra medarvingene.<ref>Panteregister V-12, s.74: Skjøte fra Ole J. Biringvad og hustru Anne Biringvads arvinger til medarving Anders Biringvad, f.20/3-1924, paa d.e for kr.16.500, dat 5/9-1949, dbf.14/9-1949</ref>

Anders ble gift i 1951 med Edith Iversen (f.1934) fra Prestfoss. Hun var datter av Ivar Iversen (f.1907) og Anna Midtskogen (f.1912).
De fikk barna Ole Bjørn (f. 1950), Ivar (f. 1953), Magne (f.1955) og Runar (f. 1960). Ole Bjørn ble gift 1. gang med Hansine Hansen - han overtok gården etter faren. De hadde 1 barn, Ann Helen (f.1973). Ole Bjørn ble gift 2. gang med Rosa Vaitasek fra Polen. De har 1 barn, Anders (f.1989).

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070105300080.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 66]
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070105300478.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 19]
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070108390778.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 73-74]
*Eiker Historielags gotiske gruppes registrering av kirkebøkene på Eiker.
*Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallmeldinger.
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038091012885 Folketellingen 1865: Eiker prestegjeld - krets 22, liste 102]
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052123010897 Folketellingen 1875: Eiker prestegjeld - krets 24, liste 40]
*Folketellingen 1891: Eiker prestegjeld - krets 10, liste 80
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01037119001026 Folketellingen 1900: Eiker prestegjeld - krets 12, liste 8]
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036473008210 Folketellingen 1910: Eiker prestegjeld - krets 17, liste 8]

{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Bingen (Buskerud)]]