Biterud (gård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:44:47Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:44
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = umatr.		\| gnr = umatr.
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: /* Frydenda) */

2016-07-19T07:19:59Z

Frydenda)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 07:19
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe.		I 1826 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe.

	== ~~Frydenda)~~ ==		== Frydendal ==

	[[Frydendal (Asker gnr 14/5)\|Bruksnr. 14/5]], [[Nedre Frydendal (vei i Asker)\|Nedre Frydendal]] 1, ble utskilt fra bruksnr. 14/4 i 1841. I 1865 var tømmermann Johan Nilsen fra Lier eier. Så kjøpte tannlege Thomas Høegh fra Bergen og hans tyske kone Sitonie bruket, som de omdøpte til Frydendal. I 1939, da Einar Eckersberg Gunnerus var eier, ble imidlertid fortsatt Biterud brukt. Bruket ble utparsellert 1983–84. Våningshuset, skilt ut som bruksnr. 14/71, er fra siste del av 1800-tallet.		[[Frydendal (Asker gnr 14/5)\|Bruksnr. 14/5]], [[Nedre Frydendal (vei i Asker)\|Nedre Frydendal]] 1, ble utskilt fra bruksnr. 14/4 i 1841. I 1865 var tømmermann Johan Nilsen fra Lier eier. Så kjøpte tannlege Thomas Høegh fra Bergen og hans tyske kone Sitonie bruket, som de omdøpte til Frydendal. I 1939, da Einar Eckersberg Gunnerus var eier, ble imidlertid fortsatt Biterud brukt. Bruket ble utparsellert 1983–84. Våningshuset, skilt ut som bruksnr. 14/71, er fra siste del av 1800-tallet.

Cnyborg: /* Biterud (Frydendal) */

2016-07-19T07:19:50Z

Biterud (Frydendal)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 07:19
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe.		I 1826 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe.

	== ~~Biterud (Frydendal~~) ==		== Frydenda) ==

	[[~~Biterud~~ (Asker gnr 14/5)\|Bruksnr. 14/5]], [[Nedre Frydendal (vei i Asker)\|Nedre Frydendal]] 1, ble utskilt fra bruksnr. 14/4 i 1841. I 1865 var tømmermann Johan Nilsen fra Lier eier. Så kjøpte tannlege Thomas Høegh fra Bergen og hans tyske kone Sitonie bruket, som de omdøpte til Frydendal. I 1939, da Einar Eckersberg Gunnerus var eier, ble imidlertid fortsatt Biterud brukt. Bruket ble utparsellert 1983–84. Våningshuset, skilt ut som bruksnr. 14/71, er fra siste del av 1800-tallet.		[[Frydendal (Asker gnr 14/5)\|Bruksnr. 14/5]], [[Nedre Frydendal (vei i Asker)\|Nedre Frydendal]] 1, ble utskilt fra bruksnr. 14/4 i 1841. I 1865 var tømmermann Johan Nilsen fra Lier eier. Så kjøpte tannlege Thomas Høegh fra Bergen og hans tyske kone Sitonie bruket, som de omdøpte til Frydendal. I 1939, da Einar Eckersberg Gunnerus var eier, ble imidlertid fortsatt Biterud brukt. Bruket ble utparsellert 1983–84. Våningshuset, skilt ut som bruksnr. 14/71, er fra siste del av 1800-tallet.

	I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe, 12 griser.		I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe, 12 griser.

Cnyborg: korr

2016-07-06T08:39:01Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 08:39
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Biterud (gård i Asker)\|Biterud]] er en tidligere gård i [[Asker kommune]]. Gården er ikke nevnt i kjente middelalderkilder, men navn og beliggenhet tyder på at det har vært en selvstendig gård som kan ha blitt fraflyttet etter [[svartedauden]] og delt mellom [[Asker prestegård]] og [[Haneval (navnegård i Asker)\|Haneval]]. Under disse to gårdene lå det husmannsplasser eller underbruk som begge het Biterud og som grenset til hverandre. Samme navn ble brukt da de ble skilt ut som egne eiendommer på 1800-tallet.		'''[[Biterud (gård i Asker)\|Biterud]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune]]. Gården er ikke nevnt i kjente middelalderkilder, men navn og beliggenhet tyder på at det har vært en selvstendig gård som kan ha blitt fraflyttet etter [[svartedauden]] og delt mellom [[Asker prestegård]] og [[Haneval (navnegård i Asker)\|Haneval]]. Under disse to gårdene lå det husmannsplasser eller underbruk som begge het Biterud og som grenset til hverandre. Samme navn ble brukt da de ble skilt ut som egne eiendommer på 1800-tallet.

	== Biterud ==		== Biterud ==

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 08:38

2016-07-06T08:38:52Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Biterud, tidligere gård i Asker. Gården er ikke nevnt i kjente middelalderkilder, men navn og beliggenhet tyder på at det har vært en selvstendig gård som kan ha blitt fraflyttet etter Svartedauden og delt mellom Asker prestegård og Haneval. Under disse to gårdene lå det husmannsplasser eller underbruk som begge het Biterud og som grenset til hverandre. Samme navn ble brukt da de ble skilt ut som egne eiendommer på 1800-tallet.
+{{Infoboks gard
 == Biterud ==
-Bruksnr. 1 /2, Biterudvn. 55. Dette Biterudbruket ble drevet som underbruk av Prestegården på samme vis som Leikvoll og Dæli. Stedet var bosatt i 1664, og vi kjenner brukere fra 1700- og 1800-tallet, men ingen slekt som var der i lengre tid. Siste leilending var salmaker Peder Madsen fra Våler med kona Bolette fra Sverige. I 1887 ble Biterud skilt ut fra Prestegården til Lars Hansen Drengsrud, landhandler og eier av Asker skysstasjon. Etter hans død ble Biterud og skysstasjonen solgt til Hagbart Hansen Wettre i 1896. Eier siden 1988 er Anne-Grete Wettre Stensby. Bruket ble utparsellert i 2002. Våningshusets eldste del skal være fra ca. 1850.
+[[Biterud (Asker gnr 1/2)|Bruksnr. 1/2]], [[Biterudveien (Asker)|Biterudveien]] 55. Dette Biterudbruket ble drevet som underbruk av Prestegården på samme vis som [[Leikvoll (gård i Asker)|Leikvoll]] og [[Dæli (gård i Asker)|Dæli]]. Stedet var bosatt i 1664, og vi kjenner brukere fra 1700- og 1800-tallet, men ingen slekt som var der i lengre tid. Siste leilending var salmaker Peder Madsen fra Våler med kona Bolette fra Sverige. I 1887 ble Biterud skilt ut fra Prestegården til Lars Hansen Drengsrud, landhandler og eier av [[Asker skysstasjon]]. Etter hans død ble Biterud og skysstasjonen solgt til Hagbart Hansen Wettre i 1896. Eier siden 1988 er Anne-Grete Wettre Stensby. Bruket ble utparsellert i 2002. Våningshusets eldste del skal være fra ca. 1850.
 I 1826 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe.
@@ Linje 9: / Linje 31: @@
 == Biterud (Frydendal) ==
-Bruksnr. 14/5, Nedre Frydendal 1, ble utskilt fra bruksnr. 14/4 i 1841. I 1865 var tømmermann Johan Nilsen fra Lier eier. Så kjøpte tannlege Thomas Høegh fra Bergen og hans tyske kone Sitonie bruket, som de omdøpte til Frydendal. I 1939, da Einar Eckersberg Gunnerus var eier, ble imidlertid fortsatt Biterud brukt. Bruket ble utparsellert 1983–84. Våningshuset, skilt ut som bruksnr. 14/71, er fra siste del av 1800-tallet.
+[[Biterud (Asker gnr 14/5)|Bruksnr. 14/5]], [[Nedre Frydendal (vei i Asker)|Nedre Frydendal]] 1, ble utskilt fra bruksnr. 14/4 i 1841. I 1865 var tømmermann Johan Nilsen fra Lier eier. Så kjøpte tannlege Thomas Høegh fra Bergen og hans tyske kone Sitonie bruket, som de omdøpte til Frydendal. I 1939, da Einar Eckersberg Gunnerus var eier, ble imidlertid fortsatt Biterud brukt. Bruket ble utparsellert 1983–84. Våningshuset, skilt ut som bruksnr. 14/71, er fra siste del av 1800-tallet.
 I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe, 12 griser.

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-06T08:36:20Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Biterud, tidligere gård i Asker. Gården er ikke nevnt i kjente middelalderkilder, men navn og beliggenhet tyder på at det har vært en selvstendig gård som kan ha blitt fraflyttet etter Svartedauden og delt mellom Asker prestegård og Haneval. Under disse to gårdene lå det husmannsplasser eller underbruk som begge het Biterud og som grenset til hverandre. Samme navn ble brukt da de ble skilt ut som egne eiendommer på 1800-tallet.

== Biterud ==

Bruksnr. 1 /2, Biterudvn. 55. Dette Biterudbruket ble drevet som underbruk av Prestegården på samme vis som Leikvoll og Dæli. Stedet var bosatt i 1664, og vi kjenner brukere fra 1700- og 1800-tallet, men ingen slekt som var der i lengre tid. Siste leilending var salmaker Peder Madsen fra Våler med kona Bolette fra Sverige. I 1887 ble Biterud skilt ut fra Prestegården til Lars Hansen Drengsrud, landhandler og eier av Asker skysstasjon. Etter hans død ble Biterud og skysstasjonen solgt til Hagbart Hansen Wettre i 1896. Eier siden 1988 er Anne-Grete Wettre Stensby. Bruket ble utparsellert i 2002. Våningshusets eldste del skal være fra ca. 1850.

I 1826 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe.

== Biterud (Frydendal) ==

Bruksnr. 14/5, Nedre Frydendal 1, ble utskilt fra bruksnr. 14/4 i 1841. I 1865 var tømmermann Johan Nilsen fra Lier eier. Så kjøpte tannlege Thomas Høegh fra Bergen og hans tyske kone Sitonie bruket, som de omdøpte til Frydendal. I 1939, da Einar Eckersberg Gunnerus var eier, ble imidlertid fortsatt Biterud brukt. Bruket ble utparsellert 1983–84. Våningshuset, skilt ut som bruksnr. 14/71, er fra siste del av 1800-tallet.

I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe, 12 griser.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8410531|N|10.4238196|Ø}}