Bjølland (Holum) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «orginal» til «original»

2022-08-04T11:24:32Z

Teksterstatting – «orginal» til «original»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 11:24
Linje 45:		Linje 45:
	I [[Bjøllandsbekken(Holum)\|Bjøllandsbekken]], som kommer ned [[Dulia (Holum)\|Dulia]] og renner ut i [[Hålandstjødna]], var det ei [[Kvern]] i 1723, men den var nedlagt på 1800-tallet. Ei anna [[Kvern]] hadde de seinere i [[Lian (Bjølland - Holum)\|Lian]], i bekken som kommer ned [[Badstudalen (Lian- Bjølland - Holum)\|Badstudalen]].		I [[Bjøllandsbekken(Holum)\|Bjøllandsbekken]], som kommer ned [[Dulia (Holum)\|Dulia]] og renner ut i [[Hålandstjødna]], var det ei [[Kvern]] i 1723, men den var nedlagt på 1800-tallet. Ei anna [[Kvern]] hadde de seinere i [[Lian (Bjølland - Holum)\|Lian]], i bekken som kommer ned [[Badstudalen (Lian- Bjølland - Holum)\|Badstudalen]].

	Bjøllandsbekken var kjent for sitt rike aurefiske. Ei tid var dette skilt fra garden; omkring 1700 Eide blandet annet [[Vatne-folk (Vatne,Holum)\|Vatne-folk]] og [[Landøy-folk]] parter i dette. Men i 1721 solgte de daværende eierne: Tjøge Nilsen Skoie, Ole Gulusen [[Vestre Skogsfjord (Mandal)\|Vestre Skogsfjord]] og Aslak [[Frøysland (Mandal)\|Frøysland]] [[Bjøllandsbekkens fiskeri\|«Bjøllandsbekkens fiskeri]]» tilbake til gardens oppsittere, med 4/5 til det store og 1/5 til det lille bruk. Bekken hadde to løp, som kommer ut på samme sted. Her brukte de en ~~orginal~~ fiskemetode: de stengte eine løpet og stemte vannet over til det andre. Så var det bare å plukke opp fisken. Når garden blei oppstykka, delte de også fiskeretten. De minste brukene hadde f.eks bekkefisket bare 8 hvert år.		Bjøllandsbekken var kjent for sitt rike aurefiske. Ei tid var dette skilt fra garden; omkring 1700 Eide blandet annet [[Vatne-folk (Vatne,Holum)\|Vatne-folk]] og [[Landøy-folk]] parter i dette. Men i 1721 solgte de daværende eierne: Tjøge Nilsen Skoie, Ole Gulusen [[Vestre Skogsfjord (Mandal)\|Vestre Skogsfjord]] og Aslak [[Frøysland (Mandal)\|Frøysland]] [[Bjøllandsbekkens fiskeri\|«Bjøllandsbekkens fiskeri]]» tilbake til gardens oppsittere, med 4/5 til det store og 1/5 til det lille bruk. Bekken hadde to løp, som kommer ut på samme sted. Her brukte de en original fiskemetode: de stengte eine løpet og stemte vannet over til det andre. Så var det bare å plukke opp fisken. Når garden blei oppstykka, delte de også fiskeretten. De minste brukene hadde f.eks bekkefisket bare 8 hvert år.

	== Bruksdeling og folketall ==		== Bruksdeling og folketall ==

Hans P. Hosar på 28. apr. 2022 kl. 09:35

2022-04-28T09:35:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:35
Linje 24:		Linje 24:
	}}		}}

	'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' (gnr. 86) er en matrikkelgard i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune~~\|Lindesnes~~]].		'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' (gnr. 86) er en matrikkelgard i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune]].

	== Matrikkelopplysninger: ==		== Matrikkelopplysninger: ==

Hans P. Hosar: Redigering, infoboks og mellomtitler

2022-04-28T07:38:00Z

Redigering, infoboks og mellomtitler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Opprydding~~}}		:''Se også'' [[Holum gardshistorie]].
			{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = Bjølland
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Bjelland
			\| førstnevnt = ca. 1500.
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Holum
			\| sokn =
			\| kommune = Lindesnes
			\| fylke = Agder
			\| gnr = 86
			\| bnr =
			\| folketellinger =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' er gnr. 86 i ~~tidligere~~ [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' (gnr. 86) er en matrikkelgard i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

	~~Gammel matrikkel~~: nr. 22, skyld: 2 1/2 hud. 1838-~~matrikkel~~: nr. 4, lnr. ~~563-571~~, skylddaler: 5-1-22. ~~Ny matrikkel~~: ~~gnr~~. 4, ~~mark:~~ 7,78.		== Matrikkelopplysninger: ==
			*Før 1838: Matrikkelnr. 22, skyld 2 1/2 hud.
			*1838-1886: Matrikkelnr. 4, lnr. 563–571, skylddaler 5-1-22.
			*1886–1964: Gnr. 4, skyldmark 7,78.
			*1964–: Gnr. 86

			== Beliggenhet og grenser ==
	Bjølland ligger inne på Vestheia, og grenser mot [[Norum (Lindesnes)\|Norum]] i [[Lindesnes kommune]]. I aust grenser garden mot [[Aurebekk (Holum)\|Aurebekk]], i sør mot [[Skrøvje]] og i vest mot [[Håland (Holum)\|Håland]]. Gardsområdet går i sør ut til [[Møglandsvannet]]		Bjølland ligger inne på Vestheia, og grenser mot [[Norum (Lindesnes)\|Norum]] i [[Lindesnes kommune]]. I aust grenser garden mot [[Aurebekk (Holum)\|Aurebekk]], i sør mot [[Skrøvje]] og i vest mot [[Håland (Holum)\|Håland]]. Gardsområdet går i sør ut til [[Møglandsvannet]]

	Omkring år 1500 finner vi skrivemåtene Byoland og Byøland. Navnet har trolig samme opphav som gardsnavnene [[Bjorland]] på [[Jæren]] og [[Bjoland]] i [[Lyngdal kommune]], nemlig dyrenavnet bjor, gammelnorsk bjørr. Skrivemåten Bjelland, som er kommet inn i matrikkelen, skyldes nok sammenblanding med det gardsnavnet vi har i [[Bjelland kommune\|Bjelland]] sogn og flere andre steder, men som har et ganske annet opphav enn Bjølland.		== Gardsnavnet ==
			Omkring år 1500 finner vi skrivemåtene Byoland og Byøland. Navnet har trolig samme opphav som gardsnavnene [[Bjorland]] på [[Jæren]] og [[Bjoland]] i [[Lyngdal kommune]], nemlig dyrenavnet bjor (bever), gammelnorsk bjørr. Skrivemåten Bjelland, som er kommet inn i matrikkelen, skyldes nok sammenblanding med det gardsnavnet vi har i [[Bjelland kommune\|Bjelland]] sogn og flere andre steder, men som har et ganske annet opphav enn Bjølland.

			== Ressurser og driftsforhold ==
	Den dyrka jorda ligger stort sett i et belte som følger veien fra Hålandstjødna i nordaustlig retning forbi gardstunet over Stormyra og inn til bruket [[Bjøllands - Lian (Holum)\|Bjøllands - Lian]] som ligger ved [[Aurebekksvannet (Holum)\|Aurebekksvannet]]. I 1819 vurdert som god og veldyrka jord, sikker til kornavling, men i 1865 nevnes at den er noe frostlendt. Arealet oppgis da til 68,3 mål dyrka jord og 104,7 mål naturlig eng. Fulldyrka areal i 1939 var 43,2 da.		Den dyrka jorda ligger stort sett i et belte som følger veien fra Hålandstjødna i nordaustlig retning forbi gardstunet over Stormyra og inn til bruket [[Bjøllands - Lian (Holum)\|Bjøllands - Lian]] som ligger ved [[Aurebekksvannet (Holum)\|Aurebekksvannet]]. I 1819 vurdert som god og veldyrka jord, sikker til kornavling, men i 1865 nevnes at den er noe frostlendt. Arealet oppgis da til 68,3 mål dyrka jord og 104,7 mål naturlig eng. Fulldyrka areal i 1939 var 43,2 da.

Linje 17:		Linje 47:
	Bjøllandsbekken var kjent for sitt rike aurefiske. Ei tid var dette skilt fra garden; omkring 1700 Eide blandet annet [[Vatne-folk (Vatne,Holum)\|Vatne-folk]] og [[Landøy-folk]] parter i dette. Men i 1721 solgte de daværende eierne: Tjøge Nilsen Skoie, Ole Gulusen [[Vestre Skogsfjord (Mandal)\|Vestre Skogsfjord]] og Aslak [[Frøysland (Mandal)\|Frøysland]] [[Bjøllandsbekkens fiskeri\|«Bjøllandsbekkens fiskeri]]» tilbake til gardens oppsittere, med 4/5 til det store og 1/5 til det lille bruk. Bekken hadde to løp, som kommer ut på samme sted. Her brukte de en orginal fiskemetode: de stengte eine løpet og stemte vannet over til det andre. Så var det bare å plukke opp fisken. Når garden blei oppstykka, delte de også fiskeretten. De minste brukene hadde f.eks bekkefisket bare 8 hvert år.		Bjøllandsbekken var kjent for sitt rike aurefiske. Ei tid var dette skilt fra garden; omkring 1700 Eide blandet annet [[Vatne-folk (Vatne,Holum)\|Vatne-folk]] og [[Landøy-folk]] parter i dette. Men i 1721 solgte de daværende eierne: Tjøge Nilsen Skoie, Ole Gulusen [[Vestre Skogsfjord (Mandal)\|Vestre Skogsfjord]] og Aslak [[Frøysland (Mandal)\|Frøysland]] [[Bjøllandsbekkens fiskeri\|«Bjøllandsbekkens fiskeri]]» tilbake til gardens oppsittere, med 4/5 til det store og 1/5 til det lille bruk. Bekken hadde to løp, som kommer ut på samme sted. Her brukte de en orginal fiskemetode: de stengte eine løpet og stemte vannet over til det andre. Så var det bare å plukke opp fisken. Når garden blei oppstykka, delte de også fiskeretten. De minste brukene hadde f.eks bekkefisket bare 8 hvert år.

			== Bruksdeling og folketall ==
	Alt fra 1600-tallet var garden delt i to bruk av ulik størrelse. Tunet til det største lå på nåværende bruk nr 7, og bygningene som hørte til det minste lå på knausene litt vestenfor. Midt på 1700-tallet blei det store bruk delt i to, og fra det eine av disse gikk [[Lian]] ut. Ved [[Folketellingen 1801]] var det da 4 familier på Bjølland. Men fra da gikk bare folketallet etter hvert tilbake, mens tallet på bruk bare økte. De mange [[Småparsellene]] kunne ikke fø noen familie, og de ble brukt som tilleggsjord og utslåtter, i det siste også som hyttetomter.		Alt fra 1600-tallet var garden delt i to bruk av ulik størrelse. Tunet til det største lå på nåværende bruk nr 7, og bygningene som hørte til det minste lå på knausene litt vestenfor. Midt på 1700-tallet blei det store bruk delt i to, og fra det eine av disse gikk [[Lian]] ut. Ved [[Folketellingen 1801]] var det da 4 familier på Bjølland. Men fra da gikk bare folketallet etter hvert tilbake, mens tallet på bruk bare økte. De mange [[Småparsellene]] kunne ikke fø noen familie, og de ble brukt som tilleggsjord og utslåtter, i det siste også som hyttetomter.

Linje 23:		Linje 54:
	Folketallet på garden var i 1801-18, i 1865-16, i 1875-18, i 1900-2, i 1946-9 og i 1975-0		Folketallet på garden var i 1801-18, i 1865-16, i 1875-18, i 1900-2, i 1946-9 og i 1975-0

	Mens de gardene som ligger omkring enten var [[prestegods]] eller [[~~Krongods~~]], så var Bjølland [[bondegods]] før 1600. Omkring 1500 kjøpte [[Gunnar Gjurdsson]] «øydegarden Bjølland i Holum». Det er vel trulig at garden da virkelig lå øyde, som så mange heiegarder gjorde på den tid. Gunnar budde sikker heller ~~ikkje~~ her oppe. Han var rikmann og eide mange garder. Ætta hans finner vi på [[Haddeland (Holum)\|Haddeland]] og på [[Sodeland (Holum)\|Sodeland]].		== Eiendomsforhold ==
			Mens de gardene som ligger omkring enten var [[prestegods]] eller [[krongods]], så var Bjølland [[bondegods]] før 1600. Omkring 1500 kjøpte [[Gunnar Gjurdsson]] «øydegarden Bjølland i Holum». Det er vel trulig at garden da virkelig lå øyde, som så mange heiegarder gjorde på den tid. Gunnar budde sikker heller ikke her oppe. Han var rikmann og eide mange garder. Ætta hans finner vi på [[Haddeland (Holum)\|Haddeland]] og på [[Sodeland (Holum)\|Sodeland]].

	I 1539 nevnes [[lagrettesmannen]] "Olaff på Byøllandh". Vi veit ikke hvem han var, men busetting måtte det iallfall være på den tid.Gunnars sønnesønn Nils Gjurdsen Sodeland budde muligens på Bjølland,iallfall gjorde sønnen det; vi finner han på skattelistene først på 1600-tallet.		I 1539 nevnes [[lagrettesmannen]] "Olaff på Byøllandh". Vi veit ikke hvem han var, men busetting måtte det iallfall være på den tid.Gunnars sønnesønn Nils Gjurdsen Sodeland budde muligens på Bjølland,iallfall gjorde sønnen det; vi finner han på skattelistene først på 1600-tallet.

	~~'''~~Gjurd Nilsen~~''' d~~. ~~1629 gm2 '''~~Targjer Osmundsdtr~~'''~~ fra [[Spetteland (Holum)\|Spetteland]].		Gjurd Nilsen død 1629, gift i 2. ekteskap med Targjer Osmundsdtr fra [[Spetteland (Holum)\|Spetteland]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marianne Wiig: Trenger opprydding (omskriving)

2022-03-25T07:26:02Z

Trenger opprydding (omskriving)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}

	'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' er gnr. 86 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' er gnr. 86 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

Marianne Wiig: standard innledn.

2022-03-22T16:50:43Z

standard innledn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' ~~GNR~~ 86 ~~Gammel matrikkel nr 22, skyld 2 1/2 hud~~, ~~1838 nr~~. ~~4, lnr 563-571, skd 5-1-22~~		'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' er gnr. 86 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

	Ny matrikkel gnr.4, mark 7,78		Gammel matrikkel: nr. 22, skyld: 2 1/2 hud. 1838-matrikkel: nr. 4, lnr. 563-571, skylddaler: 5-1-22. Ny matrikkel: gnr. 4, mark: 7,78.

	Bjølland ligger inne på Vestheia, og grenser mot [[Norum (Lindesnes)\|Norum]] i [[Lindesnes kommune]]. I aust grenser garden mot [[Aurebekk (Holum)\|Aurebekk]], i sør mot [[Skrøvje]] og i vest mot [[Håland (Holum)\|Håland]]. Gardsområdet går i sør ut til [[Møglandsvannet]]		Bjølland ligger inne på Vestheia, og grenser mot [[Norum (Lindesnes)\|Norum]] i [[Lindesnes kommune]]. I aust grenser garden mot [[Aurebekk (Holum)\|Aurebekk]], i sør mot [[Skrøvje]] og i vest mot [[Håland (Holum)\|Håland]]. Gardsområdet går i sør ut til [[Møglandsvannet]]

Marianne Wiig: nb-lenke

2022-03-22T16:23:01Z

nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:23
Linje 29:		Linje 29:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Slettan, Bjørn: ''[[Holum ~~gardshistorie]]~~'', 1977.		* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-07T09:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 09:24
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Mandal]]
			[[Kategori:Holum]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

2020-01-02T13:43:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:43
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:~~Mandal~~ kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Holum]]

Siri Iversen: -

2019-07-25T08:18:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]] GNR 86 Gammel matrikkel nr 22, skyld 2 1/2 hud, 1838 nr. 4, lnr 563-571, skd 5-1-22		'''[[Bjølland (Holum)\|Bjølland]]''' GNR 86 Gammel matrikkel nr 22, skyld 2 1/2 hud, 1838 nr. 4, lnr 563-571, skd 5-1-22

	Ny matrikkel gnr.4, mark 7,78		Ny matrikkel gnr.4, mark 7,78

Tor Stein på 22. jul. 2019 kl. 08:27

2019-07-22T08:27:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 08:27
Linje 3:		Linje 3:
	Ny matrikkel gnr.4, mark 7,78		Ny matrikkel gnr.4, mark 7,78

	Bjølland ligger inne på Vestheia, og grenser mot [[Norum]] i [[Lindesnes kommune]]. I aust grenser garden mot [[Aurebekk (Holum)\|Aurebekk]], i sør mot [[Skrøvje]] og i vest mot [[Håland (Holum)\|Håland]]. Gardsområdet går i sør ut til [[Møglandsvannet]]		Bjølland ligger inne på Vestheia, og grenser mot [[Norum (Lindesnes)\|Norum]] i [[Lindesnes kommune]]. I aust grenser garden mot [[Aurebekk (Holum)\|Aurebekk]], i sør mot [[Skrøvje]] og i vest mot [[Håland (Holum)\|Håland]]. Gardsområdet går i sør ut til [[Møglandsvannet]]

	Omkring år 1500 finner vi skrivemåtene Byoland og Byøland. Navnet har trolig samme opphav som gardsnavnene [[Bjorland]] på [[Jæren]] og [[Bjoland]] i [[Lyngdal kommune]], nemlig dyrenavnet bjor, gammelnorsk bjørr. Skrivemåten Bjelland, som er kommet inn i matrikkelen, skyldes nok sammenblanding med det gardsnavnet vi har i [[Bjelland kommune\|Bjelland]] sogn og flere andre steder, men som har et ganske annet opphav enn Bjølland.		Omkring år 1500 finner vi skrivemåtene Byoland og Byøland. Navnet har trolig samme opphav som gardsnavnene [[Bjorland]] på [[Jæren]] og [[Bjoland]] i [[Lyngdal kommune]], nemlig dyrenavnet bjor, gammelnorsk bjørr. Skrivemåten Bjelland, som er kommet inn i matrikkelen, skyldes nok sammenblanding med det gardsnavnet vi har i [[Bjelland kommune\|Bjelland]] sogn og flere andre steder, men som har et ganske annet opphav enn Bjølland.