Bjørke (Bærum gnr 100) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Nedre Bjørke (Løkka) */

2022-10-07T11:12:12Z

Nedre Bjørke (Løkka)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 11:12
Linje 33:		Linje 33:

	== Nedre Bjørke (Løkka) ==		== Nedre Bjørke (Løkka) ==
	[[Nedre Bjørke (Bærum gnr 100/7)\|Gnr. 100/7]] hadde i 1826 26 mål innmark, og en besetning på 0,5 hest, 3 kuer og 4 sauer. De sådde 3 tønner korn og 1 tønne poteter. Lommedalen skole hadde tilhold på Nedre Bjørke fra 1866 til 1869. I 1939 hadde gården et areal på 290 dekar, hvorav 40 dekar var jordbruksareal og 250 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 5 kyr, 2 småstuter og 1 kalv. Det ble dyrket 10 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 3 vinterepletrær og 8 bærbusker.		[[Nedre Bjørke (Bærum gnr 100/7)\|Gnr. 100/7]] hadde i 1826 26 mål innmark, og en besetning på 0,5 hest, 3 kuer og 4 sauer. De sådde 3 tønner korn og 1 tønne poteter. [[Lommedalen skole]] hadde tilhold på Nedre Bjørke fra 1866 til 1869. I 1939 hadde gården et areal på 290 dekar, hvorav 40 dekar var jordbruksareal og 250 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 5 kyr, 2 småstuter og 1 kalv. Det ble dyrket 10 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 3 vinterepletrær og 8 bærbusker.

	== Engebråtan ==		== Engebråtan ==

PaulVIF på 7. okt. 2022 kl. 10:28

2022-10-07T10:28:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 10:28
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Bjørke		\| navn = Bjørke
	\| bilde =		\| bilde = Bjørke øvre Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Bjørke øvre.{{Byline\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1974}}
	\| altnavn = Bjerke, Bierche (1666), Bierke (1723)		\| altnavn = Bjerke, Bierche (1666), Bierke (1723)
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 7. okt. 2022 kl. 10:16

2022-10-07T10:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 10:16
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = bm		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Bø		\| navn = Bjørke
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn = Bjerke, Bierche (1666), Bierke (1723)
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Yngre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Lommedalen]]		\| sted = [[Lommedalen]]
Linje 16:		Linje 16:
	\| bnr =		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk = 187
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr = [[Bjerkeveien (Bærum)\|Bjerkeveien]] 28-30
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:44:10Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:44
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 100		\| gnr = 100
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Knutsløkka */

2018-01-23T08:27:36Z

Knutsløkka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 08:27
Linje 30:		Linje 30:
	== Knutsløkka ==		== Knutsløkka ==

	[[Knutsløkka (Bærum gnr 100/8)\|Gnr. 100/8]], var tidligere [[husmannsplass]] under Bjørke og het da ''Knutsbråten''. Knutsløkka hadde i 1826 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku. Utsæden var 2 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 hadde bruket kjøpt til noe jord (100/ 9,16 og 21) slik at den nå var på 133 dekar, hvorav 95 dekar var barskog. Johan E. By var bruker for eieren Ingeborg Kirkeby. Han hadde 2 kyr, 2 svin og 20 høns. Det ble dyrket 5 dekar bygg, 1,5 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 23 frukttrær og 14 bærbusker.		[[Knutsløkka (Bærum gnr. 100/8)\|Gnr. 100/8]], var tidligere [[husmannsplass]] under Bjørke og het da ''Knutsbråten''. Knutsløkka hadde i 1826 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku. Utsæden var 2 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 hadde bruket kjøpt til noe jord (100/ 9,16 og 21) slik at den nå var på 133 dekar, hvorav 95 dekar var barskog. Johan E. By var bruker for eieren Ingeborg Kirkeby. Han hadde 2 kyr, 2 svin og 20 høns. Det ble dyrket 5 dekar bygg, 1,5 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 23 frukttrær og 14 bærbusker.

	== Nedre Bjørke (Løkka) ==		== Nedre Bjørke (Løkka) ==

Kallrustad: lenker til framtidige artikler om bruk

2017-06-14T09:02:27Z

lenker til framtidige artikler om bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 09:02
Linje 26:		Linje 26:
	== Øvre Bjørke ==		== Øvre Bjørke ==

	Gnr. 100/2, hadde i 1826 40 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte Øvre Bjørke 15 favner ved. Utsæden var 4 tønner korn og 3 tønner poteter. I 1939 var gårdens totalareal 250 dekar, hvorav 50 dekar var til jordbruk og 200 dekar var barskog. Besetningen var på 2 hester, 2 kalver, 7 kyr, 2 smågriser og 20 høns. Det ble dyrket 21 dekar havre, 1 dekar grønnfor og 2 dekar poteter. I hagen var det 16 frukttrær og 4 ripsbusker. Gården har i dag ca. 70 dekar innmark og 315 dekar skog.		[[Øvre Bjørke (Bærum gnr 100/2)\|Gnr. 100/2]], hadde i 1826 40 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte Øvre Bjørke 15 favner ved. Utsæden var 4 tønner korn og 3 tønner poteter. I 1939 var gårdens totalareal 250 dekar, hvorav 50 dekar var til jordbruk og 200 dekar var barskog. Besetningen var på 2 hester, 2 kalver, 7 kyr, 2 smågriser og 20 høns. Det ble dyrket 21 dekar havre, 1 dekar grønnfor og 2 dekar poteter. I hagen var det 16 frukttrær og 4 ripsbusker. Gården har i dag ca. 70 dekar innmark og 315 dekar skog.

	== Knutsløkka ==		== Knutsløkka ==

	Knutsløkka, gnr. 100/8, var tidligere [[husmannsplass]] under Bjørke og het da ''Knutsbråten''. Knutsløkka hadde i 1826 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku. Utsæden var 2 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 hadde bruket kjøpt til noe jord (100/ 9,16 og 21) slik at den nå var på 133 dekar, hvorav 95 dekar var barskog. Johan E. By var bruker for eieren Ingeborg Kirkeby. Han hadde 2 kyr, 2 svin og 20 høns. Det ble dyrket 5 dekar bygg, 1,5 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 23 frukttrær og 14 bærbusker.		[[Knutsløkka (Bærum gnr 100/8)\|Gnr. 100/8]], var tidligere [[husmannsplass]] under Bjørke og het da ''Knutsbråten''. Knutsløkka hadde i 1826 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku. Utsæden var 2 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 hadde bruket kjøpt til noe jord (100/ 9,16 og 21) slik at den nå var på 133 dekar, hvorav 95 dekar var barskog. Johan E. By var bruker for eieren Ingeborg Kirkeby. Han hadde 2 kyr, 2 svin og 20 høns. Det ble dyrket 5 dekar bygg, 1,5 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 23 frukttrær og 14 bærbusker.

	== Nedre Bjørke (Løkka) ==		== Nedre Bjørke (Løkka) ==
	Gnr. 100/7 hadde i 1826 26 mål innmark, og en besetning på 0,5 hest, 3 kuer og 4 sauer. De sådde 3 tønner korn og 1 tønne poteter. Lommedalen skole hadde tilhold på Nedre Bjørke fra 1866 til 1869. I 1939 hadde gården et areal på 290 dekar, hvorav 40 dekar var jordbruksareal og 250 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 5 kyr, 2 småstuter og 1 kalv. Det ble dyrket 10 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 3 vinterepletrær og 8 bærbusker.		[[Nedre Bjørke (Bærum gnr 100/7)\|Gnr. 100/7]] hadde i 1826 26 mål innmark, og en besetning på 0,5 hest, 3 kuer og 4 sauer. De sådde 3 tønner korn og 1 tønne poteter. Lommedalen skole hadde tilhold på Nedre Bjørke fra 1866 til 1869. I 1939 hadde gården et areal på 290 dekar, hvorav 40 dekar var jordbruksareal og 250 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 5 kyr, 2 småstuter og 1 kalv. Det ble dyrket 10 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 3 vinterepletrær og 8 bærbusker.

	== Engebråtan ==		== Engebråtan ==

	Engebråtan, gnr. 100/3, var husmannsplass under Bjørke som solgte ut den 15 mål store plassen i 1795. I 1939 var småbruket på 30 dekar jordbruksareal. Småbrukeren Maurits Kirkeby hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 3 kyr, 1 svin og 20 høns. Det ble dyrket 3 dekar hvete og 1 dekar poteter. Engebråtan er nå utparsellert til boliger.		[[Engebråtan (Bærum gnr 100/3)\|Gnr. 100/3]], var husmannsplass under Bjørke som solgte ut den 15 mål store plassen i 1795. I 1939 var småbruket på 30 dekar jordbruksareal. Småbrukeren Maurits Kirkeby hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 3 kyr, 1 svin og 20 høns. Det ble dyrket 3 dekar hvete og 1 dekar poteter. Engebråtan er nå utparsellert til boliger.

	{{artikkelkoord\|59.96258109320179\|N\|10.469287919018546\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.96258109320179\|N\|10.469287919018546\|Ø}}

Kallrustad: /* Engebråtan */

2017-06-14T08:58:21Z

Engebråtan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 08:58
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Lommedalen]]		[[Kategori:Lommedalen]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: infoboks

2017-06-14T08:58:07Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Bø
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = [[Lommedalen]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 100
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Bjørke (Bærum gnr 100)\|Bjørke]]''', gårdsnr. 100 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av tresorten bjørk. Gården ble delt i 1786. Bjerke mølle lå ved Løkkafossen i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. [[Lommedalen trevarefabrikk\|Lommedalen Trævarefabrik]] lå på en parsell utskilt fra Bjørke og en parsell fra [[Trulsrud (gård i Bærum)\|Trulsrud]]. Idrettsplassen ble anlagt på Bjørkes grunn øst for Gamleveien. Den er nedlagt, og ny idettsplass er bygd på Øvre Trulsruds grunn. Gårdens skog ved [[Rognlivann (Bærum)\|Rognlivann]] ble solgt til [[Muserud (gård i Bærum)\|Muserud]] i 1884.		'''[[Bjørke (Bærum gnr 100)\|Bjørke]]''', gårdsnr. 100 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av tresorten bjørk. Gården ble delt i 1786. Bjerke mølle lå ved Løkkafossen i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. [[Lommedalen trevarefabrikk\|Lommedalen Trævarefabrik]] lå på en parsell utskilt fra Bjørke og en parsell fra [[Trulsrud (gård i Bærum)\|Trulsrud]]. Idrettsplassen ble anlagt på Bjørkes grunn øst for Gamleveien. Den er nedlagt, og ny idettsplass er bygd på Øvre Trulsruds grunn. Gårdens skog ved [[Rognlivann (Bærum)\|Rognlivann]] ble solgt til [[Muserud (gård i Bærum)\|Muserud]] i 1884.

Kallrustad: /* Engebråtan */

2017-06-14T08:55:37Z

Engebråtan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 08:55
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lommedalen]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad: noe formatering

2017-06-14T08:54:57Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	Bjørke, gårdsnr. 100 i Lommedalen i Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i middelalderen. Navnet kommer av tresorten bjørk. Gården ble delt i 1786. Bjerke mølle lå ved Løkkafossen i Lomma. Lommedalen Trævarefabrik lå på en parsell utskilt fra Bjørke og en parsell fra Trulsrud. Idrettsplassen ble anlagt på Bjørkes grunn øst for Gamleveien. Den er nedlagt og ny idettsplass er bygd på Øvre Trulsruds grunn. Gårdens skog ved Rognlivann ble solgt til Muserud i 1884.		'''[[Bjørke (Bærum gnr 100)\|Bjørke]]''', gårdsnr. 100 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av tresorten bjørk. Gården ble delt i 1786. Bjerke mølle lå ved Løkkafossen i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. [[Lommedalen trevarefabrikk\|Lommedalen Trævarefabrik]] lå på en parsell utskilt fra Bjørke og en parsell fra [[Trulsrud (gård i Bærum)\|Trulsrud]]. Idrettsplassen ble anlagt på Bjørkes grunn øst for Gamleveien. Den er nedlagt, og ny idettsplass er bygd på Øvre Trulsruds grunn. Gårdens skog ved [[Rognlivann (Bærum)\|Rognlivann]] ble solgt til [[Muserud (gård i Bærum)\|Muserud]] i 1884.

	Øvre Bjørke		== Øvre Bjørke ==

	~~Bruksnr~~. 100/2, hadde i 1826 40 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte Øvre Bjørke 15 favner ved. Utsæden var 4 tønner korn og 3 tønner poteter. I 1939 var gårdens totalareal 250 dekar, hvorav 50 dekar var til jordbruk og 200 dekar var barskog. Besetningen var på 2 hester, 2 kalver, 7 kyr, 2 smågriser og 20 høns. Det ble dyrket 21 dekar havre, 1 dekar grønnfor og 2 dekar poteter. I hagen var det 16 frukttrær og 4 ripsbusker. Gården har i dag ca 70 dekar innmark og 315 dekar skog.		Gnr. 100/2, hadde i 1826 40 mål innmark, med en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte Øvre Bjørke 15 favner ved. Utsæden var 4 tønner korn og 3 tønner poteter. I 1939 var gårdens totalareal 250 dekar, hvorav 50 dekar var til jordbruk og 200 dekar var barskog. Besetningen var på 2 hester, 2 kalver, 7 kyr, 2 smågriser og 20 høns. Det ble dyrket 21 dekar havre, 1 dekar grønnfor og 2 dekar poteter. I hagen var det 16 frukttrær og 4 ripsbusker. Gården har i dag ca. 70 dekar innmark og 315 dekar skog.

	Knutsløkka		== Knutsløkka ==

	Knutsløkka, ~~bruksnr~~. 100/8 var tidligere husmannsplass under Bjørke og het da Knutsbråten. Knutsløkka hadde i 1826 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku. Utsæden var 2 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 hadde bruket kjøpt til noe jord (100/ 9,16 og 21) slik at den nå var på 133 dekar, hvorav 95 dekar var barskog. Johan E. By var bruker for eieren Ingeborg Kirkeby. Han hadde 2 kyr, 2 svin og 20 høns. Det ble dyrket 5 dekar bygg, 1,5 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 23 frukttrær og 14 bærbusker.		Knutsløkka, gnr. 100/8, var tidligere [[husmannsplass]] under Bjørke og het da ''Knutsbråten''. Knutsløkka hadde i 1826 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku. Utsæden var 2 tønner korn og 1 tønne poteter. I 1939 hadde bruket kjøpt til noe jord (100/ 9,16 og 21) slik at den nå var på 133 dekar, hvorav 95 dekar var barskog. Johan E. By var bruker for eieren Ingeborg Kirkeby. Han hadde 2 kyr, 2 svin og 20 høns. Det ble dyrket 5 dekar bygg, 1,5 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 23 frukttrær og 14 bærbusker.

	Nedre Bjørke (Løkka)		== Nedre Bjørke (Løkka) ==
			Gnr. 100/7 hadde i 1826 26 mål innmark, og en besetning på 0,5 hest, 3 kuer og 4 sauer. De sådde 3 tønner korn og 1 tønne poteter. Lommedalen skole hadde tilhold på Nedre Bjørke fra 1866 til 1869. I 1939 hadde gården et areal på 290 dekar, hvorav 40 dekar var jordbruksareal og 250 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 5 kyr, 2 småstuter og 1 kalv. Det ble dyrket 10 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 3 vinterepletrær og 8 bærbusker.

	Bruksnr. 100/7 hadde i 1826 26 mål innmark, og en besetning på 0,5 hest, 3 kuer og 4 sauer. De sådde 3 tønner korn og 1 tønne poteter. Lommedalen skole hadde tilhold på Nedre Bjørke fra 1866 til 1869. I 1939 hadde gården et areal på 290 dekar, hvorav 40 dekar var jordbruksareal og 250 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 5 kyr, 2 småstuter og 1 kalv. Det ble dyrket 10 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 3 vinterepletrær og 8 bærbusker.		== Engebråtan ==

	Engebråtan		Engebråtan, gnr. 100/3, var husmannsplass under Bjørke som solgte ut den 15 mål store plassen i 1795. I 1939 var småbruket på 30 dekar jordbruksareal. Småbrukeren Maurits Kirkeby hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 3 kyr, 1 svin og 20 høns. Det ble dyrket 3 dekar hvete og 1 dekar poteter. Engebråtan er nå utparsellert til boliger.

	~~Engebråtan, bruksnr~~. 100/3, var husmannsplass under Bjørke som solgte ut den 15 mål store plassen i 1795. I 1939 var småbruket på 30 dekar jordbruksareal. Småbrukeren Maurits Kirkeby hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 3 kyr, 1 svin og 20 høns. Det ble dyrket 3 dekar hvete og 1 dekar poteter. Engebråtan er nå utparsellert til boliger.		{{artikkelkoord\|59.96258109320179\|N\|10.469287919018546\|Ø}}

	~~{{artikkelkoord\|59.96258109320179\|N\|10.469287919018546\|Ø}}~~		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]