Bjørklitrø - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T11:40:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 11:40
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:55:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 22:		Linje 22:
	*''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II'', 2009		*''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II'', 2009

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-09T08:48:44Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 08:48
Linje 22:		Linje 22:
	*''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II'', 2009		*''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II'', 2009

	[[Kategori:~~Bygninger i~~ Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser ~~i Sør-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Kallrustad: språk

2013-02-13T14:56:03Z

språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2013 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjørklitrø]]''' var en husmannsplass under gården [[Bjørkli (gnr. 29)]]. Plassen lå på et platå ovenfor ~~gården~~ Bjørkli, og hadde god utsikt utover [[Selbusjøen]]. Dette blir på nordsiden av ~~Selbusjøen~~, og lengst opp i Sjøbygda i Klæbu. Plassen var liten, og hadde bare noen få da. de kunne dyrke poeter og korn på.		'''[[Bjørklitrø]]''' var en husmannsplass under gården [[Bjørkli (gnr. 29)]] i [[Klæbu]]. Plassen lå på et platå ovenfor Bjørkli og hadde god utsikt utover [[Selbusjøen]]. Dette blir på nordsiden av sjøen, og lengst opp i Sjøbygda i Klæbu. Plassen var liten, og hadde bare noen få da. de kunne dyrke poeter og korn på.

	Husmann Ole Nilsen (1840-1921) ryddet plassen, som han fikk feste på i 1858. Han giftet seg med Marit Estensdtr. Aune (1834-1924). Flere av barna som de fikk døde som små. Det heter seg at stua var så lita at ungene sov i kommodeskuffer for å spare plass. Foreldrene hadde et stort hjerte og slekta er fortsatt i 2013 kjent for den store hjertelag.		Husmann Ole Nilsen (1840-1921) ryddet plassen, som han fikk feste på i 1858. Han giftet seg med Marit Estensdtr. Aune (1834-1924). Flere av barna som de fikk døde som små. Det heter seg at stua var så lita at ungene sov i kommodeskuffer for å spare plass. Foreldrene hadde et stort hjerte og slekta er fortsatt i 2013 kjent for den store hjertelag.

Kallrustad: kategoriendring + presiserer at dette var en husmannsplass

2013-02-13T14:55:03Z

kategoriendring + presiserer at dette var en husmannsplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2013 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjørklitrø]]''' er en husmannsplass under gården [[Bjørkli (gnr. 29)]]. Plassen lå på et platå ovenfor gården Bjørkli, og hadde god utsikt utover [[Selbusjøen]]. Dette blir på nordsiden av Selbusjøen, og lengst opp i Sjøbygda i Klæbu. Plassen var liten, og hadde bare noen få da. de kunne dyrke poeter og korn på.		'''[[Bjørklitrø]]''' var en husmannsplass under gården [[Bjørkli (gnr. 29)]]. Plassen lå på et platå ovenfor gården Bjørkli, og hadde god utsikt utover [[Selbusjøen]]. Dette blir på nordsiden av Selbusjøen, og lengst opp i Sjøbygda i Klæbu. Plassen var liten, og hadde bare noen få da. de kunne dyrke poeter og korn på.

	Husmann Ole Nilsen (1840-1921) ryddet plassen, som han fikk feste på i 1858. Han giftet seg med Marit Estensdtr. Aune (1834-1924). Flere av barna som de fikk døde som små. Det heter seg at stua var så lita at ungene sov i kommodeskuffer for å spare plass. Foreldrene hadde et stort hjerte og slekta er fortsatt i 2013 kjent for den store hjertelag.		Husmann Ole Nilsen (1840-1921) ryddet plassen, som han fikk feste på i 1858. Han giftet seg med Marit Estensdtr. Aune (1834-1924). Flere av barna som de fikk døde som små. Det heter seg at stua var så lita at ungene sov i kommodeskuffer for å spare plass. Foreldrene hadde et stort hjerte og slekta er fortsatt i 2013 kjent for den store hjertelag.
Linje 22:		Linje 22:
	*''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II'', 2009		*''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II'', 2009

	[[Kategori:~~Garder~~ i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Bygninger i Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Husmannsplasser i Sør-Trøndelag]]

Vidariv: litt formatering og lenking

2013-02-10T15:47:31Z

litt formatering og lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2013 kl. 15:47
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~Bjørklitrø ~~====~~		'''[[Bjørklitrø]]''' er en husmannsplass under gården [[Bjørkli (gnr. 29)]]. Plassen lå på et platå ovenfor gården Bjørkli, og hadde god utsikt utover [[Selbusjøen]]. Dette blir på nordsiden av Selbusjøen, og lengst opp i Sjøbygda i Klæbu. Plassen var liten, og hadde bare noen få da. de kunne dyrke poeter og korn på.
	En husmannsplass under gården Bjørkli (gnr. 29). Plassen lå på et platå ovenfor gården Bjørkli, og hadde god utsikt utover Selbusjøen. Dette blir på nordsiden av Selbusjøen, og lengst opp i Sjøbygda i Klæbu. Plassen var liten, og hadde bare noen få da. de kunne dyrke poeter og korn på.

	Husmann Ole Nilsen (1840-1921) ryddet plassen, som han fikk feste på i 1858. Han giftet seg med Marit Estensdtr. Aune (1834-1924). Flere av barna som de fikk døde som små. Det heter seg at stua var så lita at ungene sov i kommodeskuffer for å spare plass. Foreldrene hadde et stort hjerte og slekta er fortsatt i 2013 kjent for den store hjertelag.		Husmann Ole Nilsen (1840-1921) ryddet plassen, som han fikk feste på i 1858. Han giftet seg med Marit Estensdtr. Aune (1834-1924). Flere av barna som de fikk døde som små. Det heter seg at stua var så lita at ungene sov i kommodeskuffer for å spare plass. Foreldrene hadde et stort hjerte og slekta er fortsatt i 2013 kjent for den store hjertelag.
Linje 18:		Linje 17:
	12. Birgitte (1878- )		12. Birgitte (1878- )

	De fikk flere tvillingpar. Plassen er idag gått tilbake til naturen. Klæbu historielag har laget en merket tursti som går etter en gammel ferdselsvei forbi Bjørklitrø. Denne ferdselsveien går opp til Dragstengrenda i Selbu. Noen få hundre meter øst for plassen ligger en ødegård, der det er ~~gravhauger~~. Alt dette på samme platået. Det heter seg at matjordlaget ble bært opp fra flata like ved Selbusjøen og opp til plassen i korger.		De fikk flere tvillingpar. Plassen er idag gått tilbake til naturen. [[Klæbu historielag]] har laget en merket tursti som går etter en gammel ferdselsvei forbi Bjørklitrø. Denne ferdselsveien går opp til [[Dragstengrenda]] i Selbu. Noen få hundre meter øst for plassen ligger en ødegård, der det er [[gravhaug]]er. Alt dette på samme platået. Det heter seg at matjordlaget ble bært opp fra flata like ved Selbusjøen og opp til plassen i korger.
	~~<references/>~~ Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II, 2009
			== Kilde ==
			*''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II'', 2009

			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Ny side: ====Bjørklitrø ==== En husmannsplass under gården Bjørkli (gnr. 29). Plassen lå på et platå ovenfor gården Bjørkli, og hadde god utsikt utover Selbusjøen. Dette blir på nordsi...

2013-02-10T13:31:01Z

Ny side: ====Bjørklitrø ==== En husmannsplass under gården Bjørkli (gnr. 29). Plassen lå på et platå ovenfor gården Bjørkli, og hadde god utsikt utover Selbusjøen. Dette blir på nordsi...

Ny side

====Bjørklitrø ====
En husmannsplass under gården Bjørkli (gnr. 29). Plassen lå på et platå ovenfor gården Bjørkli, og hadde god utsikt utover Selbusjøen. Dette blir på nordsiden av Selbusjøen, og lengst opp i Sjøbygda i Klæbu. Plassen var liten, og hadde bare noen få da. de kunne dyrke poeter og korn på.

Husmann Ole Nilsen (1840-1921) ryddet plassen, som han fikk feste på i 1858. Han giftet seg med Marit Estensdtr. Aune (1834-1924). Flere av barna som de fikk døde som små. Det heter seg at stua var så lita at ungene sov i kommodeskuffer for å spare plass. Foreldrene hadde et stort hjerte og slekta er fortsatt i 2013 kjent for den store hjertelag.

Barna deres:
1. Nils (1865-1943) bygde seg hus og bodde på Hyttfossen.
2. Marit (1866-?) var gift med Ole Olsen Bjørklimark.
3. Eskild (1869-1869). Døde rett etter fødselen. Var tvilling med:
4. Esten (1869-?)
5. Marta Margrete (1870- ). Bodde på Hyttfossen i en egen liten stue.
6. John (1872- )
7. Andreas (1873- )
8. Ellen Serine (1876-1961)
9. Marie (1877- ) var vanfør og tvilling med:
10. Oline (1877- )
11. Eskild (1878- ) tvilling med:
12. Birgitte (1878- )

De fikk flere tvillingpar. Plassen er idag gått tilbake til naturen. Klæbu historielag har laget en merket tursti som går etter en gammel ferdselsvei forbi Bjørklitrø. Denne ferdselsveien går opp til Dragstengrenda i Selbu. Noen få hundre meter øst for plassen ligger en ødegård, der det er gravhauger. Alt dette på samme platået. Det heter seg at matjordlaget ble bært opp fra flata like ved Selbusjøen og opp til plassen i korger.
<references/> Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II, 2009