Bjørn Heimar - Sideversjonshistorikk

Stigrp: retter liten skrivefeil (egen)

2022-07-20T12:42:45Z

retter liten skrivefeil (egen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2022 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bjørn Heimar faksimile tysk orden 1983.jpg\|~~Faksiile~~ fra Aftenposten 2. juni 1983: utsnitt av omtale av overrekkelsen av den tyske ordenen ''Das Grosse Verdienstkreuz'' til Bjørn Heimar.}}		{{thumb\|Bjørn Heimar faksimile tysk orden 1983.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 2. juni 1983: utsnitt av omtale av overrekkelsen av den tyske ordenen ''Das Grosse Verdienstkreuz'' til Bjørn Heimar.}}
	'''[[Bjørn Heimar\|Bjørn Arnljot Heimar]]''' (født [[28. mars]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[26. mars]] [[1999]] i [[Oslo]]) var journalist og redaktør.		'''[[Bjørn Heimar\|Bjørn Arnljot Heimar]]''' (født [[28. mars]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[26. mars]] [[1999]] i [[Oslo]]) var journalist og redaktør.

Mbakkel2 på 20. jul. 2022 kl. 12:40

2022-07-20T12:40:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2022 kl. 12:40
Linje 30:		Linje 30:

	== Utmerkelser ==		== Utmerkelser ==
	*1976: Bundesverdienstkreuz av 1. klasse		*1976: ''Bundesverdienstkreuz av 1. klasse''
	*1983: Das Grosse Verdienstkreuz		*1983: ''Das Grosse Verdienstkreuz''

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2: Fjerner revisjon 1753562 av Special:Contributions/Mbakkel2 (Brukersamtale:Mbakkel2)

2022-07-16T12:19:04Z

Fjerner revisjon 1753562 av Special:Contributions/Mbakkel2 (Brukersamtale:Mbakkel2)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2022 kl. 12:19
Linje 21:		Linje 21:
	Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.		Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.

	Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. ~~Journalistikken~~ grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.		Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.

	Heimar tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950.		Heimar tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950.

Mbakkel2: /* Karriere */

2022-07-16T12:18:41Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2022 kl. 12:18
Linje 21:		Linje 21:
	Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.		Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.

	Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. ~~Det var journalistikken som virkelig~~ grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.		Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Journalistikken grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.

	Heimar tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950.		Heimar tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950.

Stigrp: setter inn faksimile

2022-07-15T21:28:14Z

setter inn faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 21:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Larvik, Fogs gate 05~~.jpg\|~~Fogs gate 5\|Roy Olsen (2012~~}}		{{thumb\|Bjørn Heimar faksimile tysk orden 1983.jpg\|Faksiile fra Aftenposten 2. juni 1983: utsnitt av omtale av overrekkelsen av den tyske ordenen ''Das Grosse Verdienstkreuz'' til Bjørn Heimar.}}
	'''[[Bjørn Heimar\|Bjørn Arnljot Heimar]]''' (født [[28. mars]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[26. mars]] [[1999]] i [[Oslo]]) var journalist og redaktør.		'''[[Bjørn Heimar\|Bjørn Arnljot Heimar]]''' (født [[28. mars]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[26. mars]] [[1999]] i [[Oslo]]) var journalist og redaktør.

Linje 11:		Linje 11:

	== Unge år ==		== Unge år ==
			{{thumb\|Larvik, Fogs gate 05.jpg\|Fogs gate 5\|Roy Olsen (2012}}
	Foreldrene var ''jernbanekonduktør'' Bjarne Arnold Andreassen (1897–1977) og Johanne, f. Gulliksen (1897–1987). Faren var født i [[Eidanger]], mens moren var født i [[Mo kommune (Telemark)\|Mo]] i [[Telemark]]. Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5.		Foreldrene var ''jernbanekonduktør'' Bjarne Arnold Andreassen (1897–1977) og Johanne, f. Gulliksen (1897–1987). Faren var født i [[Eidanger]], mens moren var født i [[Mo kommune (Telemark)\|Mo]] i [[Telemark]]. Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5.

Linje 41:		Linje 42:
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/de2d45cd999e6c937d50df24a5880af3?page=19&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''En ode til kunsten å skrive'' \|etternavn=Hvam \|fornavn=Christen \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=5. september 1987}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/de2d45cd999e6c937d50df24a5880af3?page=19&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''En ode til kunsten å skrive'' \|etternavn=Hvam \|fornavn=Christen \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=5. september 1987}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/5ae51e45d369f044ffcc6c206d144708?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Minneord'' \|etternavn=Christiansen \|fornavn=Bjørn \|utgiver''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=3. april 1999}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/5ae51e45d369f044ffcc6c206d144708?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Minneord'' \|etternavn=Christiansen \|fornavn=Bjørn \|utgiver''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=3. april 1999}}
			*''«Tysk orden til Bjørn Heimar.» Aftenposten 1983.06.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19830602_124_244_1}}.

	{{DEFAULTSORT:Heimar, Bjørn}}		{{DEFAULTSORT:Heimar, Bjørn}}

MortenHV: kildemal

2022-07-15T14:16:52Z

kildemal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Larvik, Fogs gate 05.jpg\|Fogs gate 5\|Roy Olsen (2012}}		{{thumb\|Larvik, Fogs gate 05.jpg\|Fogs gate 5\|Roy Olsen (2012}}
	'''[[Bjørn Heimar\|Bjørn Arnljot Heimar]]''' (født [[28. mars]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[26. mars]] [[1999]] i [[Oslo]]) var journalist og redaktør. Foreldrene var ''jernbanekonduktør'' Bjarne Arnold Andreassen (1897–1977) og Johanne, f. Gulliksen (1897–1987). Faren var født i [[Eidanger]], mens moren var født i [[Mo kommune (Telemark)\|Mo]] i [[Telemark]].		'''[[Bjørn Heimar\|Bjørn Arnljot Heimar]]''' (født [[28. mars]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[26. mars]] [[1999]] i [[Oslo]]) var journalist og redaktør.

	Justisdepartementet gav i 1943 Bjarne Arnold Andreassen og sønnen Bjørn Arnljot bevilling til å anta ''Heimar'' som slektsnavn.		Justisdepartementet gav i 1943 Bjarne Arnold Andreassen og sønnen Bjørn Arnljot bevilling til å anta ''Heimar'' som slektsnavn.

	~~Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5.~~ Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med stenograf Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.		Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med stenograf Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.

	~~Heimar tok Utenriksdpeartementets aspirantkurs i 1950~~.

	Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.		Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.
Linje 13:		Linje 11:

	== Unge år ==		== Unge år ==
	Sin første befatning med pressen fikk Heimar i avisa til Byskogen Idrettsforening (B.I.F.). Det var en nokså unnselig liten trykksak som Heimar skrev i og redigerte sammen med Magne Mjanger og flere av guttene i gata. Heimar var da ~~14, 15~~ år gammel.		Foreldrene var ''jernbanekonduktør'' Bjarne Arnold Andreassen (1897–1977) og Johanne, f. Gulliksen (1897–1987). Faren var født i [[Eidanger]], mens moren var født i [[Mo kommune (Telemark)\|Mo]] i [[Telemark]]. Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5.

			Sin første befatning med pressen fikk Heimar i avisa til Byskogen Idrettsforening (B.I.F.). Det var en nokså unnselig liten trykksak som Heimar skrev i og redigerte sammen med Magne Mjanger og flere av guttene i gata. Heimar var da 14–15 år gammel.

	Under den andre verdenskrig var skolene i perioder okkupert av tyskerne. Det var «brenselsferie» én måned, og lærerne ble arrestert av tyskerne. Iherdige foreldre satte i gang en «privatskole» i Byskogen, der gymnasiasten Heimar var norsklærer. Han tok examen artium i 1943. Heimar var russeformann, og hans tilkommende hustru, Lilly, var russevertinne.		Under den andre verdenskrig var skolene i perioder okkupert av tyskerne. Det var «brenselsferie» én måned, og lærerne ble arrestert av tyskerne. Iherdige foreldre satte i gang en «privatskole» i Byskogen, der gymnasiasten Heimar var norsklærer. Han tok examen artium i 1943. Heimar var russeformann, og hans tilkommende hustru, Lilly, var russevertinne.
Linje 21:		Linje 21:

	Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.		Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.

			Heimar tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950.

	Fra ''Morgenbladet'' gikk turen via [[Norsk Telegrambyrå\|NTBs]] utenriksavdeling 1948–1952 til ''[[Aftenposten]]''. Han fortalte følgende i et intervju med ''[[Østlands-Posten]]'', som stod på trykk i avisas utgave av 5. september 1987: ''«Jeg søkte en stilling som utenriks-journalist i 1952, men fikk den ikke. Men da redaktøren fikk nyss om at jeg var blant søkerne, sa han like godt: Vi tar Heimar også, og slik kom jeg altså til Aftenposten.»''		Fra ''Morgenbladet'' gikk turen via [[Norsk Telegrambyrå\|NTBs]] utenriksavdeling 1948–1952 til ''[[Aftenposten]]''. Han fortalte følgende i et intervju med ''[[Østlands-Posten]]'', som stod på trykk i avisas utgave av 5. september 1987: ''«Jeg søkte en stilling som utenriks-journalist i 1952, men fikk den ikke. Men da redaktøren fikk nyss om at jeg var blant søkerne, sa han like godt: Vi tar Heimar også, og slik kom jeg altså til Aftenposten.»''
Linje 35:		Linje 37:
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/8b24d6667c680a81c90a01d9e49e5125?page=13&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Bjørn Heimar'' \|etternavn=Udgaard \|fornavn=Nils Morten \|utgiver=''Aftenposten'' \|utgivelsesdato=30. mars 1999}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/8b24d6667c680a81c90a01d9e49e5125?page=13&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Bjørn Heimar'' \|etternavn=Udgaard \|fornavn=Nils Morten \|utgiver=''Aftenposten'' \|utgivelsesdato=30. mars 1999}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/59b031e48419a5b2a66527c359ec2de2?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Bjørn Heimar formann i komité som skal arbeide med utflytternes gave'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=25. september1970}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/59b031e48419a5b2a66527c359ec2de2?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Bjørn Heimar formann i komité som skal arbeide med utflytternes gave'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=25. september1970}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c3a9fd2ec75e3c0bf21ff070ae98dd85?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''~~BJØRN HEIMAR~~'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=23. mars 1974}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c3a9fd2ec75e3c0bf21ff070ae98dd85?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Bjørn Heimar'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=23. mars 1974}}
	*{{~~kilde www~~ \|~~url=~~https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Heimar \|~~tittel=''~~Bjørn Heimar~~'' \|utgiver=''Store norske leksikon''~~}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Heimar\|Bjørn Heimar}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/de2d45cd999e6c937d50df24a5880af3?page=19&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''En ode til kunsten å skrive'' \|etternavn=Hvam \|fornavn=Christen \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=5. september 1987}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/de2d45cd999e6c937d50df24a5880af3?page=19&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''En ode til kunsten å skrive'' \|etternavn=Hvam \|fornavn=Christen \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=5. september 1987}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/5ae51e45d369f044ffcc6c206d144708?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Minneord'' \|etternavn=Christiansen \|fornavn=Bjørn \|utgiver''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=3. april 1999}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/5ae51e45d369f044ffcc6c206d144708?page=1&searchText=%22Bj%C3%B8rn%20Heimar%22 \|tittel=''Minneord'' \|etternavn=Christiansen \|fornavn=Bjørn \|utgiver''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=3. april 1999}}
Linje 50:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1999]]		[[Kategori:Dødsfall i 1999]]
			{{bm}}

MortenHV: bodde lenge

2022-07-15T14:14:31Z

bodde lenge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 14:14
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1999]]		[[Kategori:Dødsfall i 1999]]

MortenHV: unødvendig

2022-07-15T14:14:01Z

unødvendig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 14:14
Linje 4:		Linje 4:
	Justisdepartementet gav i 1943 Bjarne Arnold Andreassen og sønnen Bjørn Arnljot bevilling til å anta ''Heimar'' som slektsnavn.		Justisdepartementet gav i 1943 Bjarne Arnold Andreassen og sønnen Bjørn Arnljot bevilling til å anta ''Heimar'' som slektsnavn.

	Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5. Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med ~~''stenografdame''~~ Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.		Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5. Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med stenograf Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.

	Heimar tok Utenriksdpeartementets aspirantkurs i 1950.		Heimar tok Utenriksdpeartementets aspirantkurs i 1950.

Mbakkel2 på 15. jul. 2022 kl. 07:52

2022-07-15T07:52:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 07:52
Linje 6:		Linje 6:
	Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5. Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med ''stenografdame'' Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.		Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5. Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med ''stenografdame'' Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.

	Heimar tok Utenriksdpeartementets aspirantkurs i ~~1946~~.		Heimar tok Utenriksdpeartementets aspirantkurs i 1950.

	Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.		Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.

Mbakkel2 på 15. jul. 2022 kl. 07:52

2022-07-15T07:52:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 07:52
Linje 6:		Linje 6:
	Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5. Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med ''stenografdame'' Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.		Barndomshjemmet var [[Fogs gate]] 5. Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med ''stenografdame'' Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.

	Heimar ~~holdt tale for dagen~~ i ~~Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974~~.		Heimar tok Utenriksdpeartementets aspirantkurs i 1946.

	I 1970 ble ~~han~~ formann for arbeidsutvalget for utflyttergaven til Larvik i forbindelse med byens 300 års-jubileum året etter.		Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.

			I 1970 ble Heimar formann for arbeidsutvalget for utflyttergaven til Larvik i forbindelse med byens 300 års-jubileum året etter.

	== Unge år ==		== Unge år ==
Linje 18:		Linje 20:
	Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.		Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.

	Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946 ~~og tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950~~.		Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.

	Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i ''[[Morgenbladet]]''. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.

	Fra ''Morgenbladet'' gikk turen via [[Norsk Telegrambyrå\|NTBs]] utenriksavdeling 1948–1952 til ''[[Aftenposten]]''. Han fortalte følgende i et intervju med ''[[Østlands-Posten]]'', som stod på trykk i avisas utgave av 5. september 1987: ''«Jeg søkte en stilling som utenriks-journalist i 1952, men fikk den ikke. Men da redaktøren fikk nyss om at jeg var blant søkerne, sa han like godt: Vi tar Heimar også, og slik kom jeg altså til Aftenposten.»''		Fra ''Morgenbladet'' gikk turen via [[Norsk Telegrambyrå\|NTBs]] utenriksavdeling 1948–1952 til ''[[Aftenposten]]''. Han fortalte følgende i et intervju med ''[[Østlands-Posten]]'', som stod på trykk i avisas utgave av 5. september 1987: ''«Jeg søkte en stilling som utenriks-journalist i 1952, men fikk den ikke. Men da redaktøren fikk nyss om at jeg var blant søkerne, sa han like godt: Vi tar Heimar også, og slik kom jeg altså til Aftenposten.»''