Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn lenke til Bjørn Lundby.

2023-01-12T14:52:25Z

Lagt inn lenke til Bjørn Lundby.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 14:52
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber krevde tøff redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]		[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber krevde tøff redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]

	'''[[Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo)\|Bjørn Lundbys maskinstasjon]]''' i [[Skedsmo]] kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmo-ordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.		'''[[Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo)\|Bjørn Lundbys maskinstasjon]]''' i [[Skedsmo]] kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmo-ordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo. Les mer om Bjørns krigsinnsats under [[Bjørn Lundby]].

	<gallery>		<gallery>

Steinar Bunæs: Lagt inn dødsår.

2022-10-11T07:18:56Z

Lagt inn dødsår.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 07:18
Linje 5:		Linje 5:

	<gallery>		<gallery>
	Bjørn Lundby.jpg\|Bjørn Lundby i yngre år.		Bjørn Lundby.jpg\|Bjørn Lundby (1924-2022). Her i sine yngre år.
	Utetresking 1939 Selmerjordet E6, først i bygda.jpg\|Utetresking på Braanaas som førstemann i bygda 1. september 1939, på det senere Selmerjordet ved E6.		Utetresking 1939 Selmerjordet E6, først i bygda.jpg\|Utetresking på Braanaas som førstemann i bygda 1. september 1939, på det senere Selmerjordet ved E6.
	Bøhler gård, veldig vått.jpg\|Graving i en gjenfylt brønn på Bøhler gård i Nittedal, det ble veldig vått!		Bøhler gård, veldig vått.jpg\|Graving i en gjenfylt brønn på Bøhler gård i Nittedal, det ble veldig vått!

Steinar Bunæs: Lagt lenke til intervju.

2022-04-25T09:03:13Z

Lagt lenke til intervju.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 09:03
Linje 80:		Linje 80:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

			Se intervju med Bjørn Lundby 2020 på https://fb.watch/cC6jnzYbqs/ .

	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]

Kallrustad: /* Kilder */

2022-03-01T12:39:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 12:39
Linje 80:		Linje 80:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.


	~~{{DEFAULTSORT:Lundby, Bjørn}}~~


	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:~~Personer~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1952]]
	[[Kategori:~~Fødsler~~ i ~~1924~~]]		[[Kategori:Opphør i 1976]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 1. mar. 2022 kl. 12:35

2022-03-01T12:35:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 12:35
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber krevde tøff redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]		[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber krevde tøff redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]

	'''Bjørn Lundbys maskinstasjon''' kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmo-ordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.		'''[[Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo)\|Bjørn Lundbys maskinstasjon]]''' i [[Skedsmo]] kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmo-ordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.

	<gallery>		<gallery>
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Justert tekst: Mange tunge jobber krevde tøff redskap....

2021-02-12T14:32:24Z

Justert tekst: Mange tunge jobber krevde tøff redskap....

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:

	[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber ~~krevd tøf~~ redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]		[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber krevde tøff redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]

	'''Bjørn Lundbys maskinstasjon''' kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmo-ordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.		'''Bjørn Lundbys maskinstasjon''' kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmo-ordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.

Nils Steinar Våge på 12. feb. 2021 kl. 13:06

2021-02-12T13:06:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 13:06
Linje 67:		Linje 67:
	1979: Bjørn ansatt på Åråsen som vaktmester til 1976-80<br />		1979: Bjørn ansatt på Åråsen som vaktmester til 1976-80<br />

	1984: Bjørn ble spurt av dr. Ottar om å være vaktmester på [[Norsk institutt for ~~luftundersøkelse~~]] (NILU) ett år – det ble fem: 1986-91.		1984: Bjørn ble spurt av dr. Ottar om å være vaktmester på [[Norsk institutt for luftforskning]] (NILU) ett år – det ble fem: 1986-91.

	<gallery>		<gallery>

Nils Steinar Våge: Korr., lenke

2021-02-12T13:05:52Z

Korr., lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 13:05
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber krevd tøf redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]		[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg\|thumb\|400px\|Mange tunge jobber krevd tøf redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]

	'''Bjørn Lundbys maskinstasjon''' kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere ~~Skedsmoordfører~~ [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.		'''Bjørn Lundbys maskinstasjon''' kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmo-ordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.

	<gallery>		<gallery>
Linje 12:		Linje 12:
	Bjørn satset primært på å gjøre jobber for jordbruket. Her er hovedtrekkene i maskinparkens utvikling:		Bjørn satset primært på å gjøre jobber for jordbruket. Her er hovedtrekkene i maskinparkens utvikling:

	1952 Ferguson traktor		1952: Ferguson traktor.
	Denne var utstyrt med mulighet for å sette på diverse bakmontert landbruksredskap.		Denne var utstyrt med mulighet for å sette på diverse bakmontert landbruksredskap.
	Foran hadde den et lasteapparat som ga mulighet for diverse fleksibel utnyttelse.		Foran hadde den et lasteapparat som ga mulighet for diverse fleksibel utnyttelse.

	1953 Byttet til Fordson Major traktor		1953: Byttet til Fordson Major traktor.
	Denne var utstyrt med Felleskjøpets grøftemaskin og lasteapparat.		Denne var utstyrt med Felleskjøpets grøftemaskin og lasteapparat.

	1955 Anskaffelse av tysk skurtresker av type Claas som var til å henge på traktor. Dette var den første skurtreskeren i Skedsmo, og den vakte stor interesse. Redaktør Monsen i avisen [[Akershus (avis)\|Akershus]] kom ens ærend til [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud ~~Gård~~]] hvor Bjørn var i full sving. Bilder ble tatt og det kom et stort oppslag i avisen.		1955: Anskaffelse av tysk skurtresker av type Claas som var til å henge på traktor. Dette var den første skurtreskeren i Skedsmo, og den vakte stor interesse. Redaktør Monsen i avisen [[Akershus (avis)\|Akershus]] kom ens ærend til [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud gård]] hvor Bjørn var i full sving. Bilder ble tatt, og det kom et stort oppslag i avisen.
	<gallery>		<gallery>
	E6 Berger.jpg\|Motorveien E6 Berger er påbegynt med grov redskap.		E6 Berger.jpg\|Motorveien E6 Berger er påbegynt med grov redskap.
Linje 26:		Linje 26:
	Deutz 8t 1960.jpg\|Deutz 8 tonn dozer under arbeid med vannledning på Kragerud gård ved Årosbrua.		Deutz 8t 1960.jpg\|Deutz 8 tonn dozer under arbeid med vannledning på Kragerud gård ved Årosbrua.
	</gallery>		</gallery>
	1957 Anskaffelse av en Hymas gravemaskin.		1957: Anskaffelse av en Hymas gravemaskin.

	1959 Anskaffelse av en svensk, selvgående skurtresker av merke Viking ~~i tillegg~~, levert av Eik & Hausken. Den ga så mye problemer at to svensker ble boende på gården for å reparere og til slutt bytte til ny motor.		1959: Anskaffelse av en svensk, selvgående skurtresker av merke Viking, levert av Eik & Hausken. Den ga så mye problemer at to svensker ble boende på gården for å reparere og til slutt bytte til ny motor.

	1961 10 fots selvgående skurtresker anskaffet. Mye regn og tidlig snø førte til at maskinen ble stående fast i byggåker på Hellerud i oktober. Én kunde gjensto, og det kom trussel om rettssak. Men verden gikk heldigvis videre.		1961: 10 fots selvgående skurtresker anskaffet. Mye regn og tidlig snø førte til at maskinen ble stående fast i byggåker på Hellerud i oktober. Én kunde gjensto, og det kom trussel om rettssak. Men verden gikk heldigvis videre.

	<gallery>		<gallery>
Linje 39:		Linje 39:
	</gallery>		</gallery>

	1965 Dette året ble det storjobb med utskifting av treledning fra Ryggevann til Lønsvoll i [[Nittedal]].		1965: Dette året ble det storjobb med utskifting av treledning fra Ryggevann til Lønsvoll i [[Nittedal]].

	1966 Bjørn fikk første gravejobb på motorvei E6 av F. Selmer Entreprenør.		1966: Bjørn fikk første gravejobb på motorvei E6 av F. Selmer Entreprenør.

	1970 Yumbo 35 fransk hydraulisk gravemaskin 9 tonn anskaffet – første helhydrauliske i landet.		1970: Yumbo 35 fransk hydraulisk gravemaskin 9 tonn anskaffet – første helhydrauliske i landet.

	Yumbo’ene kom før de norske hydrauliske Brøyt-maskinene kom på markedet.		Yumbo’ene kom før de norske hydrauliske Brøyt-maskinene kom på markedet.
	Yumbomaskinene vakte stor interesse hos mange - en av disse var Arne Svensen i Strandveien på [[Strømmen]], som selv eksperimenterte med hydrauliske gravemaskiner.		Yumbomaskinene vakte stor interesse hos mange - en av disse var Arne Svensen i Strandveien på [[Strømmen]], som selv eksperimenterte med hydrauliske gravemaskiner.

	1972 Bjørn startet Dozerdrift A/S med slikt utstyr:		1972: Bjørn startet Dozerdrift A/S med slikt utstyr:

	* Caterpillar D8 bulldozer på 45 tonn		* Caterpillar D8 bulldozer på 45 tonn
Linje 61:		Linje 61:
	</gallery>		</gallery>

	1976 Selmer kjøpte Bjørn Lundby Maskinstasjon.<br />		1976: Selmer kjøpte Bjørn Lundby Maskinstasjon.<br />

	1976 Bjørn ble ansatt i Selmer som formann med ansvar for bakkeplanering.<br />		1976: Bjørn ble ansatt i Selmer som formann med ansvar for bakkeplanering.<br />

	1979 Bjørn ansatt på Åråsen som vaktmester til 1976-80<br />		1979: Bjørn ansatt på Åråsen som vaktmester til 1976-80<br />

	1984 Bjørn ble spurt av dr. Ottar om å være vaktmester på NILU ett år – det ble fem: 1986-91.		1984: Bjørn ble spurt av dr. Ottar om å være vaktmester på [[Norsk institutt for luftundersøkelse]] (NILU) ett år – det ble fem: 1986-91.

	<gallery>		<gallery>

Nils Steinar Våge: Nils Steinar Våge flyttet siden Bjørn Lundby Maskinstasjon til Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo)

2021-02-12T12:52:16Z

Nils Steinar Våge flyttet siden Bjørn Lundby Maskinstasjon til Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 12:52
(Ingen forskjell)

Steinar Bunæs: Ny side.

2021-02-10T19:10:24Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:Deutz 8t 1960.jpg|thumb|400px|Mange tunge jobber krevd tøf redskap, her en Deutz 8t dozer under arbeid i 1960.]]

'''Bjørn Lundbys maskinstasjon''' kom i gang i [[1952]]. Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand og manglende tilgang på maskiner og reservedeler gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Underveis hadde han kontakt med fem gårdbrukere samt den senere Skedsmoordfører [[Kristian Haugen]]. De var litt kjente fra Småbrukerskolen i [[Lier]], og Haugen var nå blitt sekretær i Landbruksbanken. Etter en stund falt brikkene på plass, og maskinstasjonen var et faktum - den første i sitt slag i Skedsmo.

<gallery>
Bjørn Lundby.jpg|Bjørn Lundby i yngre år.
Utetresking 1939 Selmerjordet E6, først i bygda.jpg|Utetresking på Braanaas som førstemann i bygda 1. september 1939, på det senere Selmerjordet ved E6.
Bøhler gård, veldig vått.jpg|Graving i en gjenfylt brønn på Bøhler gård i Nittedal, det ble veldig vått!
Bøler.jpg|Her er det kommet en en ny gravemaskin til hjelp!
</gallery>
Bjørn satset primært på å gjøre jobber for jordbruket. Her er hovedtrekkene i maskinparkens utvikling:

1952 Ferguson traktor
Denne var utstyrt med mulighet for å sette på diverse bakmontert landbruksredskap.
Foran hadde den et lasteapparat som ga mulighet for diverse fleksibel utnyttelse.

1953 Byttet til Fordson Major traktor
Denne var utstyrt med Felleskjøpets grøftemaskin og lasteapparat.

1955 Anskaffelse av tysk skurtresker av type Claas som var til å henge på traktor. Dette var den første skurtreskeren i Skedsmo, og den vakte stor interesse. Redaktør Monsen i avisen [[Akershus (avis)|Akershus]] kom ens ærend til [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud Gård]] hvor Bjørn var i full sving. Bilder ble tatt og det kom et stort oppslag i avisen.
<gallery>
E6 Berger.jpg|Motorveien E6 Berger er påbegynt med grov redskap.
E6A.jpg|Arbeid på motorveien E6 med fransk Yumbo helhydraulisk gravemaskin.
E6 Berger riggen.jpg|Store arbeider ved E6 Berger, riggen i bakgrunnen.
Deutz 8t 1960.jpg|Deutz 8 tonn dozer under arbeid med vannledning på Kragerud gård ved Årosbrua.
</gallery>
1957 Anskaffelse av en Hymas gravemaskin.

1959 Anskaffelse av en svensk, selvgående skurtresker av merke Viking i tillegg, levert av Eik & Hausken. Den ga så mye problemer at to svensker ble boende på gården for å reparere og til slutt bytte til ny motor.

1961 10 fots selvgående skurtresker anskaffet. Mye regn og tidlig snø førte til at maskinen ble stående fast i byggåker på Hellerud i oktober. Én kunde gjensto, og det kom trussel om rettssak. Men verden gikk heldigvis videre.

<gallery>
Fransk fabrikkbesøk 1973.jpg|Fabrikkbesøk i Frankrike 1973. Bjørn Lundby i midten, kollega Kjell Erik Olsen til høyre, øvrige fra Strømmen Entreprenør.
Fabrikkbesøk Frankrike 1973.jpg|Fabrikkbesøk med prøvekjøring i Frankrike 1973.
Ferguson, 30 i timen.jpg|Fabrikkbesøk på Fergusonfabrikken i England i 1973, de produserte allerede den gang 30 traktorer i timen.
Ferguson.jpg|Fergusonfabrikken i England.
</gallery>

1965 Dette året ble det storjobb med utskifting av treledning fra Ryggevann til Lønsvoll i [[Nittedal]].

1966 Bjørn fikk første gravejobb på motorvei E6 av F. Selmer Entreprenør.

1970 Yumbo 35 fransk hydraulisk gravemaskin 9 tonn anskaffet – første helhydrauliske i landet.

Yumbo’ene kom før de norske hydrauliske Brøyt-maskinene kom på markedet.
Yumbomaskinene vakte stor interesse hos mange - en av disse var Arne Svensen i Strandveien på [[Strømmen]], som selv eksperimenterte med hydrauliske gravemaskiner.

1972 Bjørn startet Dozerdrift A/S med slikt utstyr:

* Caterpillar D8 bulldozer på 45 tonn
* Lastebil
* Tankvogn
* Yumbo 45 fransk helhydraulisk gravemaskin på 11 tonn, i 1975 skiftet ut med en Yumbo på 24 tonn

<gallery>
Kragerud gård vannledning.jpg|Kragerud gård ved Årosbrua, vannledning.
Fil:Kragerud.jpg|Kragerud gård ved Årosbrua, graving av vannledning med helhydraulisk gravemaskin.
Kragerud gård vannledning.jpg|Kragerud gård ved Årosbrua, lang vannledning!
</gallery>

1976 Selmer kjøpte Bjørn Lundby Maskinstasjon.<br />

1976 Bjørn ble ansatt i Selmer som formann med ansvar for bakkeplanering.<br />

1979 Bjørn ansatt på Åråsen som vaktmester til 1976-80<br />

1984 Bjørn ble spurt av dr. Ottar om å være vaktmester på NILU ett år – det ble fem: 1986-91.

<gallery>
Rep hos Torstein Koller.jpg|Reparasjon av dozer hos Torstein Koller, Solberg.
Reparasjon.jpg|Reparasjon under vinterforhold hos Lars Hoel, Nordby gård, Skjetten.
Hos Lars Hoel, Nordby.jpg|Klar for jobb hos Lars Hoel.
Tung jobb hos Lars Hoel 1973.jpg|Tung jobb hos Lars Hoel 1973.
</gallery>

== Kilder ==
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

{{DEFAULTSORT:Lundby, Bjørn}}

[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]