Bjarne Bassøe (1892–1975) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. jul. 2022 kl. 17:45

2022-07-05T17:45:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 17:45
Linje 8:		Linje 8:
	Han tok [[examen artium]] på [[Vestheim skole]]. Han studerte så ved [[Technische Hochschule Dresden]] 1910–1911 og så ved [[NTH]] i [[Trondheim]] der han tok eksamen i 1914.		Han tok [[examen artium]] på [[Vestheim skole]]. Han studerte så ved [[Technische Hochschule Dresden]] 1910–1911 og så ved [[NTH]] i [[Trondheim]] der han tok eksamen i 1914.

	Fra 1914 til 1916 var han ansatt i [[NSB]]. Deretter var han ansatt i [[Bjølvefossen (foretak)\|A/S Bjølvefossen]] til 1917, og så en kort periode ved [[Kristiansands Nikkelraffineringsverk]]. Fra 1917 til 1922 jobba han på [[Kincks Vandbygningskontor]], og 1923–1927 var han ansatt på [[~~Akers~~ vannverk]]. Fra 1927 til 1929 var han i utlandet som avdelingssjef og så stedfortredende overingeniør ved det svensk-danske selskapet Nohabs jernbaneanlegg i Lilleasia.		Fra 1914 til 1916 var han ansatt i [[NSB]]. Deretter var han ansatt i [[Bjølvefossen (foretak)\|A/S Bjølvefossen]] til 1917, og så en kort periode ved [[Kristiansands Nikkelraffineringsverk]]. Fra 1917 til 1922 jobba han på [[Kincks Vandbygningskontor]], og 1923–1927 var han ansatt på [[Aker vannverk]]. Fra 1927 til 1929 var han i utlandet som avdelingssjef og så stedfortredende overingeniør ved det svensk-danske selskapet Nohabs jernbaneanlegg i Lilleasia.

	I 1931 ble han generalsekretær i [[Den Norske Ingeniørforening]], noe han var til han gikk av med pensjon i 1957, med et avbrudd under krigen. Den 18. juni 1941 var han blant de organisasjonsfolka som ble innkalt til [[Josef Terboven]] for å få opplest en forordning fra [[Albert Viljam Hagelin]]. Gjennom denne forordninga ble Bassøe avsatt og erstatta av en kommissarisk leder fra [[Nasjonal Samling]]. Et par dager senere ble han arrestert, og satt fengsla et par uker. Sommeren 1941 ble han ansatt i [[Norsk Hydro]] under utbygginga av [[Mår kraftanlegg]], og han var formelt sett ansatt der fram til krigens slutt. Et avbrudd til ble det, da han satt fengsla på [[Grini fangeleir\|Grini]] i et par år for tyskfiendtlighet. Vinteren 1945 rømte han til Sverige med familien. Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge og gjenopptok arbeidet i Den Norske Ingeniørforening. Han var også styremedlem i flere komitéer og fond. Han brukte i 1960 også litt av plassen til å si noe om den pågående språkstriden: «Forøvrig anser jeg Stortingets innblanding i sprogspørsmål som et utålelig overgrep. Det ser heldigvis ut til at alle gode makter nå vil samle seg til forsvar for det norske sprog og til effektiv motstand mot «samnorsken», som er det værste jeg vet».<ref>Bassøe 1960: 16.</ref>		I 1931 ble han generalsekretær i [[Den Norske Ingeniørforening]], noe han var til han gikk av med pensjon i 1957, med et avbrudd under krigen. Den 18. juni 1941 var han blant de organisasjonsfolka som ble innkalt til [[Josef Terboven]] for å få opplest en forordning fra [[Albert Viljam Hagelin]]. Gjennom denne forordninga ble Bassøe avsatt og erstatta av en kommissarisk leder fra [[Nasjonal Samling]]. Et par dager senere ble han arrestert, og satt fengsla et par uker. Sommeren 1941 ble han ansatt i [[Norsk Hydro]] under utbygginga av [[Mår kraftanlegg]], og han var formelt sett ansatt der fram til krigens slutt. Et avbrudd til ble det, da han satt fengsla på [[Grini fangeleir\|Grini]] i et par år for tyskfiendtlighet. Vinteren 1945 rømte han til Sverige med familien. Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge og gjenopptok arbeidet i Den Norske Ingeniørforening. Han var også styremedlem i flere komitéer og fond. Han brukte i 1960 også litt av plassen til å si noe om den pågående språkstriden: «Forøvrig anser jeg Stortingets innblanding i sprogspørsmål som et utålelig overgrep. Det ser heldigvis ut til at alle gode makter nå vil samle seg til forsvar for det norske sprog og til effektiv motstand mot «samnorsken», som er det værste jeg vet».<ref>Bassøe 1960: 16.</ref>

Axel Scheel: Rettet en slurvefeil.

2020-07-14T15:39:15Z

Rettet en slurvefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2020 kl. 15:39
Linje 10:		Linje 10:
	Fra 1914 til 1916 var han ansatt i [[NSB]]. Deretter var han ansatt i [[Bjølvefossen (foretak)\|A/S Bjølvefossen]] til 1917, og så en kort periode ved [[Kristiansands Nikkelraffineringsverk]]. Fra 1917 til 1922 jobba han på [[Kincks Vandbygningskontor]], og 1923–1927 var han ansatt på [[Akers vannverk]]. Fra 1927 til 1929 var han i utlandet som avdelingssjef og så stedfortredende overingeniør ved det svensk-danske selskapet Nohabs jernbaneanlegg i Lilleasia.		Fra 1914 til 1916 var han ansatt i [[NSB]]. Deretter var han ansatt i [[Bjølvefossen (foretak)\|A/S Bjølvefossen]] til 1917, og så en kort periode ved [[Kristiansands Nikkelraffineringsverk]]. Fra 1917 til 1922 jobba han på [[Kincks Vandbygningskontor]], og 1923–1927 var han ansatt på [[Akers vannverk]]. Fra 1927 til 1929 var han i utlandet som avdelingssjef og så stedfortredende overingeniør ved det svensk-danske selskapet Nohabs jernbaneanlegg i Lilleasia.

	I 1931 ble han generalsekretær i [[Den Norske Ingeniørforening]], noe han var til han gikk av med pensjon i 1957, med et avbrudd under krigen. Den 18. juni 1941 var han ~~ble~~ de organisasjonsfolka som ble innkalt til [[Josef Terboven]] for å få opplest en forordning fra [[Albert Viljam Hagelin]]. Gjennom denne forordninga ble Bassøe avsatt og erstatta av en kommissarisk leder fra [[Nasjonal Samling]]. Et par dager senere ble han arrestert, og satt fengsla et par uker. Sommeren 1941 ble han ansatt i [[Norsk Hydro]] under utbygginga av [[Mår kraftanlegg]], og han var formelt sett ansatt der fram til krigens slutt. Et avbrudd til ble det, da han satt fengsla på [[Grini fangeleir\|Grini]] i et par år for tyskfiendtlighet. Vinteren 1945 rømte han til Sverige med familien. Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge og gjenopptok arbeidet i Den Norske Ingeniørforening. Han var også styremedlem i flere komitéer og fond. Han brukte i 1960 også litt av plassen til å si noe om den pågående språkstriden: «Forøvrig anser jeg Stortingets innblanding i sprogspørsmål som et utålelig overgrep. Det ser heldigvis ut til at alle gode makter nå vil samle seg til forsvar for det norske sprog og til effektiv motstand mot «samnorsken», som er det værste jeg vet».<ref>Bassøe 1960: 16.</ref>		I 1931 ble han generalsekretær i [[Den Norske Ingeniørforening]], noe han var til han gikk av med pensjon i 1957, med et avbrudd under krigen. Den 18. juni 1941 var han blant de organisasjonsfolka som ble innkalt til [[Josef Terboven]] for å få opplest en forordning fra [[Albert Viljam Hagelin]]. Gjennom denne forordninga ble Bassøe avsatt og erstatta av en kommissarisk leder fra [[Nasjonal Samling]]. Et par dager senere ble han arrestert, og satt fengsla et par uker. Sommeren 1941 ble han ansatt i [[Norsk Hydro]] under utbygginga av [[Mår kraftanlegg]], og han var formelt sett ansatt der fram til krigens slutt. Et avbrudd til ble det, da han satt fengsla på [[Grini fangeleir\|Grini]] i et par år for tyskfiendtlighet. Vinteren 1945 rømte han til Sverige med familien. Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge og gjenopptok arbeidet i Den Norske Ingeniørforening. Han var også styremedlem i flere komitéer og fond. Han brukte i 1960 også litt av plassen til å si noe om den pågående språkstriden: «Forøvrig anser jeg Stortingets innblanding i sprogspørsmål som et utålelig overgrep. Det ser heldigvis ut til at alle gode makter nå vil samle seg til forsvar for det norske sprog og til effektiv motstand mot «samnorsken», som er det værste jeg vet».<ref>Bassøe 1960: 16.</ref>

	Når det gjelder arrestasjoner under krigen kan vi være litt mer spesifikke. Det er uklart når den første pågripelsen fant sted, men den 25. juni 1941 ble han overført til [[Bayer'n]] i [[Åkebergveien (Oslo)\|Åkebergveien]]. Den 29. juli ble han overført til [[Møllergata 19]], og to dager senere ble han løslatt derfra. Han satt altså ikke bare et par uker slik han skrev i 1960, men en drøy måned. Den andre arrestasjonen fant sted 13. november 1942. Han ble overført til Grini allerede samme dag, med fangenummer 5435. Han ble løslatt den 27. oktober 1944, altså nesten to år senere. Vi vet også at han tre dager før møtet med Terboven, den 15. mai 1941, hadde skrevet under på et protestbrev fra en rekke organisasjoner mot [[nazifisering]].<ref>Didriksen 1987: 180ff.</ref> [[Sverre Kjelstadli]] nevner ham som en av de som organiserte motstand blant ingeniørene.<ref>Kjelstadli 2011: 364 (note 21).</ref>		Når det gjelder arrestasjoner under krigen kan vi være litt mer spesifikke. Det er uklart når den første pågripelsen fant sted, men den 25. juni 1941 ble han overført til [[Bayer'n]] i [[Åkebergveien (Oslo)\|Åkebergveien]]. Den 29. juli ble han overført til [[Møllergata 19]], og to dager senere ble han løslatt derfra. Han satt altså ikke bare et par uker slik han skrev i 1960, men en drøy måned. Den andre arrestasjonen fant sted 13. november 1942. Han ble overført til Grini allerede samme dag, med fangenummer 5435. Han ble løslatt den 27. oktober 1944, altså nesten to år senere. Vi vet også at han tre dager før møtet med Terboven, den 15. mai 1941, hadde skrevet under på et protestbrev fra en rekke organisasjoner mot [[nazifisering]].<ref>Didriksen 1987: 180ff.</ref> [[Sverre Kjelstadli]] nevner ham som en av de som organiserte motstand blant ingeniørene.<ref>Kjelstadli 2011: 364 (note 21).</ref>

Axel Scheel: La til at han var høygradsfrimurer.

2020-07-13T17:25:44Z

La til at han var høygradsfrimurer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 17:25
Linje 16:		Linje 16:
	I likhet med sin far var han slektshistoriker, og i 1937 ga han ut ''Tillegg til stamtavle over familien Bassøe'', en oppdatering av farens stamtavle fra 1899. Denne ble så gitt ut igjen i 1969, og i 1999 ga [[Hans Peter Bassøe]] ut ''Stamtavle over familien Bassøe'' med Hans Kristian Bassøes originaltekst, Bjarne Bassøes oppdatering fra 1969 og sin egen oppdatering fra 1999.		I likhet med sin far var han slektshistoriker, og i 1937 ga han ut ''Tillegg til stamtavle over familien Bassøe'', en oppdatering av farens stamtavle fra 1899. Denne ble så gitt ut igjen i 1969, og i 1999 ga [[Hans Peter Bassøe]] ut ''Stamtavle over familien Bassøe'' med Hans Kristian Bassøes originaltekst, Bjarne Bassøes oppdatering fra 1969 og sin egen oppdatering fra 1999.

	Bassøe ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1950. Han var også ridder av [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av Den Norske Ingeniørforenings hederstegn.		Bassøe ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1950. Han var også ridder av [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av Den Norske Ingeniørforenings hederstegn. Ifølge ''Matrikkel ove''r ''Den Norske Frimurerorden 1952,'' s. 29'','' var han dette år (1952) frimurer av IX. grad.

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 20:05

2019-08-16T20:05:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 20:05
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[kategori:Grinifanger]]		[[kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Slektshistorikere]]		[[Kategori:Slektshistorikere]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]

Cnyborg på 10. jul. 2018 kl. 10:54

2018-07-10T10:54:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 10:54
Linje 40:		Linje 40:
	[[kategori:Grinifanger]]		[[kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Slektshistorikere]]		[[Kategori:Slektshistorikere]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1892]]		[[kategori:Fødsler i 1892]]
	[[kategori:Dødsfall i 1975]]		[[kategori:Dødsfall i 1975]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 10. jul. 2018 kl. 07:29

2018-07-10T07:29:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 07:29
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[kategori:Grinifanger]]		[[kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:Slektshistorikere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1892]]		[[kategori:Fødsler i 1892]]
	[[kategori:Dødsfall i 1975]]		[[kategori:Dødsfall i 1975]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 10. jul. 2018 kl. 07:29

2018-07-10T07:29:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 07:29
Linje 13:		Linje 13:

	Når det gjelder arrestasjoner under krigen kan vi være litt mer spesifikke. Det er uklart når den første pågripelsen fant sted, men den 25. juni 1941 ble han overført til [[Bayer'n]] i [[Åkebergveien (Oslo)\|Åkebergveien]]. Den 29. juli ble han overført til [[Møllergata 19]], og to dager senere ble han løslatt derfra. Han satt altså ikke bare et par uker slik han skrev i 1960, men en drøy måned. Den andre arrestasjonen fant sted 13. november 1942. Han ble overført til Grini allerede samme dag, med fangenummer 5435. Han ble løslatt den 27. oktober 1944, altså nesten to år senere. Vi vet også at han tre dager før møtet med Terboven, den 15. mai 1941, hadde skrevet under på et protestbrev fra en rekke organisasjoner mot [[nazifisering]].<ref>Didriksen 1987: 180ff.</ref> [[Sverre Kjelstadli]] nevner ham som en av de som organiserte motstand blant ingeniørene.<ref>Kjelstadli 2011: 364 (note 21).</ref>		Når det gjelder arrestasjoner under krigen kan vi være litt mer spesifikke. Det er uklart når den første pågripelsen fant sted, men den 25. juni 1941 ble han overført til [[Bayer'n]] i [[Åkebergveien (Oslo)\|Åkebergveien]]. Den 29. juli ble han overført til [[Møllergata 19]], og to dager senere ble han løslatt derfra. Han satt altså ikke bare et par uker slik han skrev i 1960, men en drøy måned. Den andre arrestasjonen fant sted 13. november 1942. Han ble overført til Grini allerede samme dag, med fangenummer 5435. Han ble løslatt den 27. oktober 1944, altså nesten to år senere. Vi vet også at han tre dager før møtet med Terboven, den 15. mai 1941, hadde skrevet under på et protestbrev fra en rekke organisasjoner mot [[nazifisering]].<ref>Didriksen 1987: 180ff.</ref> [[Sverre Kjelstadli]] nevner ham som en av de som organiserte motstand blant ingeniørene.<ref>Kjelstadli 2011: 364 (note 21).</ref>

			I likhet med sin far var han slektshistoriker, og i 1937 ga han ut ''Tillegg til stamtavle over familien Bassøe'', en oppdatering av farens stamtavle fra 1899. Denne ble så gitt ut igjen i 1969, og i 1999 ga [[Hans Peter Bassøe]] ut ''Stamtavle over familien Bassøe'' med Hans Kristian Bassøes originaltekst, Bjarne Bassøes oppdatering fra 1969 og sin egen oppdatering fra 1999.

	Bassøe ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1950. Han var også ridder av [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av Den Norske Ingeniørforenings hederstegn.		Bassøe ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1950. Han var også ridder av [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av Den Norske Ingeniørforenings hederstegn.
Linje 26:		Linje 28:
	* Bassøe, Bjarne: ''Studentene fra 1910 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960''. Oslo. 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016010707521}}.		* Bassøe, Bjarne: ''Studentene fra 1910 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960''. Oslo. 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016010707521}}.
	* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.		* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.
			* Bassøe, Hans, Bjarne Bassøe og Hans Peter Bassøe: ''Stamtavle over familien Bassøe''. Utg. Universitetsforlaget i Århus. 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015113008087}}.
	* Didriksen, Jan: ''Industrien under hakekorset''. Utg. Universitetsforlaget. 1987. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091706012}}.		* Didriksen, Jan: ''Industrien under hakekorset''. Utg. Universitetsforlaget. 1987. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091706012}}.
	* Dødsannonse for Bjarne Bassøe i ''Aftenposten'' 1975-03-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19750303_116_103_1}}.		* Dødsannonse for Bjarne Bassøe i ''Aftenposten'' 1975-03-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19750303_116_103_1}}.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Bjarne Bassøe 1892-1975.JPG|Bjarne Bassøe.|Ukjent}} '''Bjarne Bassøe (1892–1975)|''' (født 18. april 1892 i Kristiania, død 24. februar 1975 s...

2018-07-10T07:18:43Z

Ny side: {{thumb|Bjarne Bassøe 1892-1975.JPG|Bjarne Bassøe.|Ukjent}} '''Bjarne Bassøe (1892–1975)''' (født 18. april 1892 i Kristiania, død 24. februar 1975 s...

Ny side

{{thumb|Bjarne Bassøe 1892-1975.JPG|Bjarne Bassøe.|Ukjent}}
'''[[Bjarne Bassøe (1892–1975)|Bjarne Bassøe]]''' (født [[18. april]] [[1892]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[24. februar]] [[1975]] samme sted) var sivilingeniør.

Han var sønn av oberst [[Hans Kristian Bassø (1845–1932)|Hans Kristian Bassø]] (1845–1932) og [[Elisabeth Haslund (1853–1923)|Elisabeth Haslund]] (1853–1923). Faren tilhørte slekta [[Bassøe]], men skrev navnet sitt Bassø.<ref>Bassøe 1899: 53.</ref> Sønnen brukte også den formen, men endra det til Bassøe som resten av slekta senere i livet.

Han ble gift den 22. desember 1927 i Konstantinopel med [[Johanne Margrethe Boye Semb (f. 1898)|Johanne Margrethe Boye Semb]]. De fikk to døtre, [[Elisabeth Bassøe|Elisabeth]] (f. 1930) og [[Ellen Johanne Semb Bassøe (f. 1936)|Ellen Johanne]] (f. 1936).

Han tok [[examen artium]] på [[Vestheim skole]]. Han studerte så ved [[Technische Hochschule Dresden]] 1910–1911 og så ved [[NTH]] i [[Trondheim]] der han tok eksamen i 1914.

Fra 1914 til 1916 var han ansatt i [[NSB]]. Deretter var han ansatt i [[Bjølvefossen (foretak)|A/S Bjølvefossen]] til 1917, og så en kort periode ved [[Kristiansands Nikkelraffineringsverk]]. Fra 1917 til 1922 jobba han på [[Kincks Vandbygningskontor]], og 1923–1927 var han ansatt på [[Akers vannverk]]. Fra 1927 til 1929 var han i utlandet som avdelingssjef og så stedfortredende overingeniør ved det svensk-danske selskapet Nohabs jernbaneanlegg i Lilleasia.

I 1931 ble han generalsekretær i [[Den Norske Ingeniørforening]], noe han var til han gikk av med pensjon i 1957, med et avbrudd under krigen. Den 18. juni 1941 var han ble de organisasjonsfolka som ble innkalt til [[Josef Terboven]] for å få opplest en forordning fra [[Albert Viljam Hagelin]]. Gjennom denne forordninga ble Bassøe avsatt og erstatta av en kommissarisk leder fra [[Nasjonal Samling]]. Et par dager senere ble han arrestert, og satt fengsla et par uker. Sommeren 1941 ble han ansatt i [[Norsk Hydro]] under utbygginga av [[Mår kraftanlegg]], og han var formelt sett ansatt der fram til krigens slutt. Et avbrudd til ble det, da han satt fengsla på [[Grini fangeleir|Grini]] i et par år for tyskfiendtlighet. Vinteren 1945 rømte han til Sverige med familien. Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge og gjenopptok arbeidet i Den Norske Ingeniørforening. Han var også styremedlem i flere komitéer og fond. Han brukte i 1960 også litt av plassen til å si noe om den pågående språkstriden: «Forøvrig anser jeg Stortingets innblanding i sprogspørsmål som et utålelig overgrep. Det ser heldigvis ut til at alle gode makter nå vil samle seg til forsvar for det norske sprog og til effektiv motstand mot «samnorsken», som er det værste jeg vet».<ref>Bassøe 1960: 16.</ref>

Når det gjelder arrestasjoner under krigen kan vi være litt mer spesifikke. Det er uklart når den første pågripelsen fant sted, men den 25. juni 1941 ble han overført til [[Bayer'n]] i [[Åkebergveien (Oslo)|Åkebergveien]]. Den 29. juli ble han overført til [[Møllergata 19]], og to dager senere ble han løslatt derfra. Han satt altså ikke bare et par uker slik han skrev i 1960, men en drøy måned. Den andre arrestasjonen fant sted 13. november 1942. Han ble overført til Grini allerede samme dag, med fangenummer 5435. Han ble løslatt den 27. oktober 1944, altså nesten to år senere. Vi vet også at han tre dager før møtet med Terboven, den 15. mai 1941, hadde skrevet under på et protestbrev fra en rekke organisasjoner mot [[nazifisering]].<ref>Didriksen 1987: 180ff.</ref> [[Sverre Kjelstadli]] nevner ham som en av de som organiserte motstand blant ingeniørene.<ref>Kjelstadli 2011: 364 (note 21).</ref>

Bassøe ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1950. Han var også ridder av [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av Den Norske Ingeniørforenings hederstegn.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01037045226879|Bjarne Bassøe}}.
* Bassøe, Bjarne: ''Studentene fra 1910 : biografiske oplysninger samlet til 25-årsjubileet 1935''. Oslo. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016012008072}}.
* Bassøe, Bjarne: ''Studentene fra 1910 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960''. Oslo. 1960. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016010707521}}.
* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.
* Didriksen, Jan: ''Industrien under hakekorset''. Utg. Universitetsforlaget. 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012091706012}}.
* Dødsannonse for Bjarne Bassøe i ''Aftenposten'' 1975-03-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19750303_116_103_1}}.
* Kjelstadli, Sverre: ''Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen''. Utg. Bokstav & bilde. 2011. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014090908073}}.
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.

{{DEFAULTSORT:Bassøe, Bjarne}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1892]]
[[kategori:Dødsfall i 1975]]
{{bm}}