Bjarne Eugen Hexeberg - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Ikke nødvendig å skrive at han var "norsk"

2020-04-20T08:30:26Z

Ikke nødvendig å skrive at han var "norsk"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Fil:Bjarne Hexeberg - foto (IMG 0290).JPG\|miniatyr\|Bjarne Hexeberg (1889-1976).]]		[[Fil:Bjarne Hexeberg - foto (IMG 0290).JPG\|miniatyr\|Bjarne Hexeberg (1889-1976).]]
	'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var ~~en norsk~~ teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] den [[5. mai]] [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] ved [[Egersund]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]] på [[Eiker]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]] på [[Ringsaker]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].</onlyinclude>		'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] den [[5. mai]] [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] ved [[Egersund]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]] på [[Eiker]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]] på [[Ringsaker]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].</onlyinclude>

	Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].		Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori: Ringsaker kommune]]		[[Kategori: Ringsaker kommune]]
	[[Kategori: Kongsvinger kommune]]		[[Kategori: Kongsvinger kommune]]
			{{bm}}
	[[Eiker Leksikon]]		[[Eiker Leksikon]]

Bent: /* Kilder: */

2020-04-20T03:54:56Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 03:54
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori: Ringsaker kommune]]		[[Kategori: Ringsaker kommune]]
	[[Kategori: Kongsvinger kommune]]		[[Kategori: Kongsvinger kommune]]
			[[Eiker Leksikon]]

Bent på 20. apr. 2020 kl. 03:30

2020-04-20T03:30:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 03:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Fil:Bjarne Hexeberg - foto (IMG 0290).JPG\|miniatyr\|Bjarne Hexeberg (1889-1976).]]		[[Fil:Bjarne Hexeberg - foto (IMG 0290).JPG\|miniatyr\|Bjarne Hexeberg (1889-1976).]]
	'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] ved [[Egersund]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]] på [[Eiker]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]] på [[Ringsaker]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].</onlyinclude>		'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] den [[5. mai]] [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] ved [[Egersund]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]] på [[Eiker]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]] på [[Ringsaker]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].</onlyinclude>

	Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].		Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].
Linje 9:		Linje 9:
	Som sogneprest på [[Fiskum prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».<ref>Upublisert manuskript til boka «Glæder Eder i Herren altid! Fiskum kristelige Ungdomsforening 1888-2018»</ref>		Som sogneprest på [[Fiskum prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».<ref>Upublisert manuskript til boka «Glæder Eder i Herren altid! Fiskum kristelige Ungdomsforening 1888-2018»</ref>

	Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]</ref>		Bjarne Hexeberg døde [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 19. apr. 2020 kl. 08:43

2020-04-19T08:43:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Fil:Bjarne Hexeberg - foto (IMG 0290).JPG\|miniatyr\|Bjarne Hexeberg (1889-1976).]]		[[Fil:Bjarne Hexeberg - foto (IMG 0290).JPG\|miniatyr\|Bjarne Hexeberg (1889-1976).]]
	'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].</onlyinclude>		'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] ved [[Egersund]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]] på [[Eiker]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]] på [[Ringsaker]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].</onlyinclude>

	Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].		Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].

Bent på 19. apr. 2020 kl. 08:40

2020-04-19T08:40:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 08:40
Linje 5:		Linje 5:
	Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].		Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].

	Hexeberg var kjent for sitt sterke, men også kontorversielle, engasjement i [[Den norske Israelsmisjon\|Israelsmisjonen]]. Også etter at han sluttet i stillingen som landssekretær var han svært aktiv i denne organisasjonen, både som foredragsholder og som bidragsyter til forbundets organ, «Misjonsblad for Israel» (MFI). Han var svært opptatt av jødene og deres situasjon i Europa og det han omtalte som «Det jødiske problem». Han tok sterkt avstand både fra [[~~sionismen~~]] og fra [[nazismen]]s masseutryddelser, men ivret isteden for å omvende jødene til kristendommen. Han var ikke anti-semitt, men tvert imot en stor beundrer av jødefolket og dets historie. Han mente likevel at jødene – og spesielt den ortdodokse jødedommen som fantes i Øst-Europa – var et problem som måtte løses, og artiklene hans fulle av stereotype framstillinger av jødene som rotløse, maktbegjærlige, griske, slue og upålitelige. Dermed bidro han, sammen med andre i Israelsmisjonen, til å bygge opp rundt fordommer om jødene – selv om han tok klart avstand fra den fascistiske anti-semittismen.<ref>[https://www.duo.uio.no/handle/10852/23425?show=full Einar Kjørven: Den Norske Israelsmisjons syn på jødene i tidsrommet 1918-1942. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 2004.]</ref>		Hexeberg var kjent for sitt sterke, men også kontorversielle, engasjement i [[Den norske Israelsmisjon\|Israelsmisjonen]]. Også etter at han sluttet i stillingen som landssekretær var han svært aktiv i denne organisasjonen, både som foredragsholder og som bidragsyter til forbundets organ, «Misjonsblad for Israel» (MFI). Han var svært opptatt av jødene og deres situasjon i Europa og det han omtalte som «Det jødiske problem». Han tok sterkt avstand både fra [[sionisme]] og fra [[nazismen]]s masseutryddelser, men ivret isteden for å omvende jødene til kristendommen. Han var ikke anti-semitt, men tvert imot en stor beundrer av jødefolket og dets historie. Han mente likevel at jødene – og spesielt den ortdodokse jødedommen som fantes i Øst-Europa – var et problem som måtte løses, og artiklene hans fulle av stereotype framstillinger av jødene som rotløse, maktbegjærlige, griske, slue og upålitelige. Dermed bidro han, sammen med andre i Israelsmisjonen, til å bygge opp rundt fordommer om jødene – selv om han tok klart avstand fra den fascistiske anti-semittismen.<ref>[https://www.duo.uio.no/handle/10852/23425?show=full Einar Kjørven: Den Norske Israelsmisjons syn på jødene i tidsrommet 1918-1942. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 2004.]</ref>

	Som sogneprest på [[~~Fsikum~~ prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».<ref>Upublisert manuskript til boka «Glæder Eder i Herren altid! Fiskum kristelige Ungdomsforening 1888-2018»</ref>		Som sogneprest på [[Fiskum prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».<ref>Upublisert manuskript til boka «Glæder Eder i Herren altid! Fiskum kristelige Ungdomsforening 1888-2018»</ref>

	Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]</ref>		Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]</ref>

Bent: +foto

2020-04-19T08:39:10Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].		<onlyinclude>
			[[Fil:Bjarne Hexeberg - foto (IMG 0290).JPG\|miniatyr\|Bjarne Hexeberg (1889-1976).]]
			'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].</onlyinclude>

	Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].		Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].
Linje 20:		Linje 22:
	<br>		<br>
	<br>		<br>
			{{DEFAULTSORT:Hexeberg, Bjarne}}
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori: Personer]]
	[[Kategori: Prester]]		[[Kategori: Prester]]

Bent på 19. apr. 2020 kl. 08:30

2020-04-19T08:30:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 08:30
Linje 7:		Linje 7:
	Som sogneprest på [[Fsikum prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».<ref>Upublisert manuskript til boka «Glæder Eder i Herren altid! Fiskum kristelige Ungdomsforening 1888-2018»</ref>		Som sogneprest på [[Fsikum prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».<ref>Upublisert manuskript til boka «Glæder Eder i Herren altid! Fiskum kristelige Ungdomsforening 1888-2018»</ref>

	Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]		Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Kilder: */

2020-04-19T08:30:05Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 08:30
Linje 8:		Linje 8:

	Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]		Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]
			<br>
			<br>

			==Referanser:==
			<references/>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 19. apr. 2020 kl. 08:29

2020-04-19T08:29:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 08:29
Linje 3:		Linje 3:
	Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].		Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].

	Hexeberg var kjent for sitt sterke, men også kontorversielle, engasjement i [[Den norske Israelsmisjon\|Israelsmisjonen]]. Også etter at han sluttet i stillingen som landssekretær var han svært aktiv i denne organisasjonen, både som foredragsholder og som bidragsyter til forbundets organ, «Misjonsblad for Israel» (MFI). Han var svært opptatt av jødene og deres situasjon i Europa og det han omtalte som «Det jødiske problem». Han tok sterkt avstand både fra [[sionismen]] og fra [[nazismen]]s masseutryddelser, men ivret isteden for å omvende jødene til kristendommen. Han var ikke anti-semitt, men tvert imot en stor beundrer av jødefolket og dets historie. Han mente likevel at jødene – og spesielt den ortdodokse jødedommen som fantes i Øst-Europa – var et problem som måtte løses, og artiklene hans fulle av stereotype framstillinger av jødene som rotløse, maktbegjærlige, griske, slue og upålitelige. Dermed bidro han, sammen med andre i Israelsmisjonen, til å bygge opp rundt fordommer om jødene – selv om han tok klart avstand fra den fascistiske anti-semittismen.[https://www.duo.uio.no/handle/10852/23425?show=full Einar Kjørven: Den Norske Israelsmisjons syn på jødene i tidsrommet 1918-1942. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 2004.]		Hexeberg var kjent for sitt sterke, men også kontorversielle, engasjement i [[Den norske Israelsmisjon\|Israelsmisjonen]]. Også etter at han sluttet i stillingen som landssekretær var han svært aktiv i denne organisasjonen, både som foredragsholder og som bidragsyter til forbundets organ, «Misjonsblad for Israel» (MFI). Han var svært opptatt av jødene og deres situasjon i Europa og det han omtalte som «Det jødiske problem». Han tok sterkt avstand både fra [[sionismen]] og fra [[nazismen]]s masseutryddelser, men ivret isteden for å omvende jødene til kristendommen. Han var ikke anti-semitt, men tvert imot en stor beundrer av jødefolket og dets historie. Han mente likevel at jødene – og spesielt den ortdodokse jødedommen som fantes i Øst-Europa – var et problem som måtte løses, og artiklene hans fulle av stereotype framstillinger av jødene som rotløse, maktbegjærlige, griske, slue og upålitelige. Dermed bidro han, sammen med andre i Israelsmisjonen, til å bygge opp rundt fordommer om jødene – selv om han tok klart avstand fra den fascistiske anti-semittismen.<ref>[https://www.duo.uio.no/handle/10852/23425?show=full Einar Kjørven: Den Norske Israelsmisjons syn på jødene i tidsrommet 1918-1942. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 2004.]</ref>

	Som sogneprest på [[Fsikum prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».		Som sogneprest på [[Fsikum prestegjeld\|Fiskum]] var Hexeberg også selvskreven som formann og foredragsholder i [[Fiskum Kristelige Ungdomsforening]]. Også her holdt han foredrag om «Det jødiske problem», «Den evige jøde», «Jøderne før og nu» og «Om Zionismen». Han snakket imidlertid også om emner som «Hvordan har vort nye testamente blit til?» og forttalte om «Minner fra Nordland» og fra «En reise i Rumenien».<ref>Upublisert manuskript til boka «Glæder Eder i Herren altid! Fiskum kristelige Ungdomsforening 1888-2018»</ref>

	Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]		Bjarne Hexeberg døde i [[14. september]] [[1976]] og ble gravlagt på [[Nordre gravlund]] i [[Oslo]].[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Slekt og data: Gravminnebasen]

Bent på 19. apr. 2020 kl. 08:27

2020-04-19T08:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2020 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] ~~fra [[1917]] til [[1919]]~~. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]]. I [[1927]] fikk han dette ~~mebetet~~ fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].		'''[[Bjarne Eugen Hexeberg]]''' (1889-1976) var en norsk teolog og prest. Han ble født i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1889]] og var sønn av kjøpmann [[Carl Olsen Hexeberg (1859-1942)\|Carl Olsen Hexeberg]] og [[Hanna Martine Hexeberg (1861-1928)\|Hanna Martine f.Hansen]]. Han tok teologiske embetseksamen i [[1916]] og fikk samme år et vikariat som residerende kapellan i [[Bodin prestegjeld]] i [[Nordland]]. Deretter var han sognerpest i [[Helleland prestegjeld\|Helleland]] i to år. I [[1919]] ble han landssekretær i [[Den norske Israelsmisjon]], og i [[1923]] ble han dessuten konstituert sogneprest i [[Fiskum prestegjeld]]. I [[1927]] fikk han dette embetet fast, og han sluttet da i stillingen som sekretær i Israelsmisjonen. I [[1933]] ble han sogneprest i [[Veldre prestegjeld\|Veldre]], og deretter var han sogneprest i [[Vinger prestegjeld\|Vinger]] fra [[1939]] til han gikk av med pensjon i [[1959]].

	Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].		Han var gift to ganger. Hans første kone var [[Bergljot Marie Hexeberg (1893-1926)\|Bergljot Marie Arnesen]]. De var gift fra [[1916]] og fram til hun døde i [[1926]]. Året etter giftet Hexeberg seg på nytt, med [[Dorothea Petronelle Hexeberg (1894-1994)\|Dorothea Petronelle Kollbye]].