Bjarne Morthoff - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T13:30:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 13:30
Linje 43:		Linje 43:
	[[kategori:fødsler i 1897]]		[[kategori:fødsler i 1897]]
	[[kategori:Dødsfall i 1968]]		[[kategori:Dødsfall i 1968]]
			{{bm}}

Kjetil r: Dødsdato, fra dødsannonse i Aftenposten 11. juli 1968

2019-12-30T15:07:07Z

Dødsdato, fra dødsannonse i Aftenposten 11. juli 1968

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjarne Morthoff]]''' (født [[8. april]] [[1897]] på [[Løten]], død [[1968]]) var [[landhandel\|landhandler]] og bygdebokforfatter. Han rakk å fullføre de to første binda av ''[[Romedalboka]]'', ei gards- og slektshistorie for tidligere [[Romedal kommune]] på [[Hedmarken]]. Romedal er nå en del av [[Stange kommune]]. Broren [[Jørgen Barthold Morthoff]] var også bygdebokforfatter, og ga ut ''[[Løtenboka]]'' i 1940- og 1950-åra.		'''[[Bjarne Morthoff]]''' (født [[8. april]] [[1897]] på [[Løten]], død [[8. juli]] [[1968]]) var [[landhandel\|landhandler]] og bygdebokforfatter. Han rakk å fullføre de to første binda av ''[[Romedalboka]]'', ei gards- og slektshistorie for tidligere [[Romedal kommune]] på [[Hedmarken]]. Romedal er nå en del av [[Stange kommune]]. Broren [[Jørgen Barthold Morthoff]] var også bygdebokforfatter, og ga ut ''[[Løtenboka]]'' i 1940- og 1950-åra.

	Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi Bjarne Morthoff sammen med foreldre og søsken på Morthov.		Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi Bjarne Morthoff sammen med foreldre og søsken på Morthov.

Kallrustad: Børe

2019-03-29T08:03:07Z

Børe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 08:03
Linje 3:		Linje 3:
	Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi Bjarne Morthoff sammen med foreldre og søsken på Morthov.		Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi Bjarne Morthoff sammen med foreldre og søsken på Morthov.

	I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Kampen og Håjen (Østre Toten)\|Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler. Seinere ble han handelsbestyrer på Løten.		I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Kampen og Håjen (Østre Toten)\|Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] (1890-1982) tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler. Seinere ble han handelsbestyrer på Løten.

	Den 31. oktober 1944 ble han arrestert for [[Milorg]]aktivitet og sendt til [[Hamar fengsel]]. Han ble sendt videre til [[Grini fangeleir]] 21. november 1944, og ble sittende der som fange 15868 til frigjøringa 8. mai 1945.		Den 31. oktober 1944 ble han arrestert for [[Milorg]]aktivitet og sendt til [[Hamar fengsel]]. Han ble sendt videre til [[Grini fangeleir]] 21. november 1944, og ble sittende der som fange 15868 til frigjøringa 8. mai 1945.

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2015-11-30T13:54:53Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2015 kl. 13:54
Linje 31:		Linje 31:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{~~hrb1~~-1\|pf01036399001888\|Bjarne Mathiasen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036399001888\|Bjarne Mathiasen}}.

	{{DEFAULTSORT:Morthoff, Bjarne}}		{{DEFAULTSORT:Morthoff, Bjarne}}

Cnyborg på 30. nov. 2015 kl. 13:54

2015-11-30T13:54:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2015 kl. 13:54
Linje 29:		Linje 29:
	* [[Tollersrud, Kristian]]: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 624.		* [[Tollersrud, Kristian]]: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 624.

			==Eksterne lenker==

			* {{hrb1-1\|pf01036399001888\|Bjarne Mathiasen}}.

	{{DEFAULTSORT:Morthoff, Bjarne}}		{{DEFAULTSORT:Morthoff, Bjarne}}

Kallrustad: lenke, pirk

2015-03-13T08:23:50Z

lenke, pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2015 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjarne Morthoff]]''' (født [[8. april]] [[1897]] på [[Løten]], død [[1968]]) var [[landhandel\|landhandler]] og bygdebokforfatter. Han rakk å fullføre de to første binda av ''[[Romedalboka]]'', ei gards- og slektshistorie for tidligere [[Romedal kommune]] på [[Hedmarken]]. Romedal er nå en del av [[Stange kommune]]. Broren [[Jørgen Barthold Morthoff]] var også bygdebokforfatter, og ga ut ''[[Løtenboka]]'' i 1940- og 1950-åra.		'''[[Bjarne Morthoff]]''' (født [[8. april]] [[1897]] på [[Løten]], død [[1968]]) var [[landhandel\|landhandler]] og bygdebokforfatter. Han rakk å fullføre de to første binda av ''[[Romedalboka]]'', ei gards- og slektshistorie for tidligere [[Romedal kommune]] på [[Hedmarken]]. Romedal er nå en del av [[Stange kommune]]. Broren [[Jørgen Barthold Morthoff]] var også bygdebokforfatter, og ga ut ''[[Løtenboka]]'' i 1940- og 1950-åra.

	Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi ~~ham~~ sammen med foreldre og søsken på Morthov.		Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi Bjarne Morthoff sammen med foreldre og søsken på Morthov.

	I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler. Seinere ble han handelsbestyrer på Løten.		I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Kampen og Håjen (Østre Toten)\|Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler. Seinere ble han handelsbestyrer på Løten.

	Den 31. oktober 1944 ble han arrestert for [[Milorg]]aktivitet og sendt til [[Hamar fengsel]]. Han ble sendt videre til [[Grini fangeleir]] 21. november 1944, og ble sittende der som fange 15868 til frigjøringa 8. mai 1945.		Den 31. oktober 1944 ble han arrestert for [[Milorg]]aktivitet og sendt til [[Hamar fengsel]]. Han ble sendt videre til [[Grini fangeleir]] 21. november 1944, og ble sittende der som fange 15868 til frigjøringa 8. mai 1945.

Cnyborg på 30. sep. 2014 kl. 11:15

2014-09-30T11:15:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 11:15
Linje 34:		Linje 34:
	[[kategori:Landhandlere]]		[[kategori:Landhandlere]]
	[[kategori:Bygdebokforfattere]]		[[kategori:Bygdebokforfattere]]
			[[kategori:Motstandsfolk]]
			[[kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Løten kommune]]		[[Kategori:Løten kommune]]
	[[kategori:Østre Toten kommune]]		[[kategori:Østre Toten kommune]]
	[[kategori:fødsler i 1897]]		[[kategori:fødsler i 1897]]
	[[kategori:Dødsfall i 1968]]		[[kategori:Dødsfall i 1968]]

Cnyborg på 30. sep. 2014 kl. 11:15

2014-09-30T11:15:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 11:15
Linje 5:		Linje 5:
	I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler. Seinere ble han handelsbestyrer på Løten.		I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler. Seinere ble han handelsbestyrer på Løten.

	Den 31. oktober 1944 ble han arrestert for [[Milorg]]aktivitet og sendt til [[Hamar fengsel]]. Han ble sendt videre til [[Grini fangeleir]] 21. november 1944, og ble sittende der til frigjøringa 8. mai 1945.		Den 31. oktober 1944 ble han arrestert for [[Milorg]]aktivitet og sendt til [[Hamar fengsel]]. Han ble sendt videre til [[Grini fangeleir]] 21. november 1944, og ble sittende der som fange 15868 til frigjøringa 8. mai 1945.

	I 1953 gikk han i gang med arbeidet med ''Romedalboka''. Dette kom ved siden av annet arbeid, så det gikk sakte. En komité ble nedsatt av kommunestyret i 1961, og med deres og andre romedølers hjelp var Morthoff ferdig med manus til første bind i 1966.<ref>Morthoff, 1970 s. 7-8 (forord).</ref> Det neste bindet kom ut i 1970, to år etter Morthoffs død. Han rakk å se første bind ferdig trykt, og var stort sett ferdig med andre bind. [[Arne Bretten]] ble bedt av komitéen om å gjøre de små justeringene som måtte til<ref>Morthoff, 1970 s. 15 (Arne Brettens kommentar).</ref>. Han hadde også fått gjort en del arbeid på bind 3, som kom ut i 1979 med [[Jacob Sverre Løland]] som medforfatter og redaktør. De to siste bindene av verket ble skrevet av Løland.		I 1953 gikk han i gang med arbeidet med ''Romedalboka''. Dette kom ved siden av annet arbeid, så det gikk sakte. En komité ble nedsatt av kommunestyret i 1961, og med deres og andre romedølers hjelp var Morthoff ferdig med manus til første bind i 1966.<ref>Morthoff, 1970 s. 7-8 (forord).</ref> Det neste bindet kom ut i 1970, to år etter Morthoffs død. Han rakk å se første bind ferdig trykt, og var stort sett ferdig med andre bind. [[Arne Bretten]] ble bedt av komitéen om å gjøre de små justeringene som måtte til<ref>Morthoff, 1970 s. 15 (Arne Brettens kommentar).</ref>. Han hadde også fått gjort en del arbeid på bind 3, som kom ut i 1979 med [[Jacob Sverre Løland]] som medforfatter og redaktør. De to siste bindene av verket ble skrevet av Løland.

Cnyborg på 30. sep. 2014 kl. 11:13

2014-09-30T11:13:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 11:13
Linje 3:		Linje 3:
	Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldre og søsken på Morthov.		Han var det niende og siste barnet til Mathias Børesen Morthoff (1844–1934) og Berthe Jørgensdotter Negård (1850–1918). Faren var andre generasjons gardbruker på [[Morthov]] i Løten, mens mora var fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. I [[folketellinga 1900]] og [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldre og søsken på Morthov.

	I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler.		I 1921 kjøpte han landhandleriet Solhaug i [[Håjen]], ved [[Lena]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Dette drev han til ut i 1930-åra, da broren [[Børe Morthoff]] tok over. Også en annen bror, Ragnvald Morthoff, var landhandler. Seinere ble han handelsbestyrer på Løten.

			Den 31. oktober 1944 ble han arrestert for [[Milorg]]aktivitet og sendt til [[Hamar fengsel]]. Han ble sendt videre til [[Grini fangeleir]] 21. november 1944, og ble sittende der til frigjøringa 8. mai 1945.

	I 1953 gikk han i gang med arbeidet med ''Romedalboka''. Dette kom ved siden av annet arbeid, så det gikk sakte. En komité ble nedsatt av kommunestyret i 1961, og med deres og andre romedølers hjelp var Morthoff ferdig med manus til første bind i 1966.<ref>Morthoff, 1970 s. 7-8 (forord).</ref> Det neste bindet kom ut i 1970, to år etter Morthoffs død. Han rakk å se første bind ferdig trykt, og var stort sett ferdig med andre bind. [[Arne Bretten]] ble bedt av komitéen om å gjøre de små justeringene som måtte til<ref>Morthoff, 1970 s. 15 (Arne Brettens kommentar).</ref>. Han hadde også fått gjort en del arbeid på bind 3, som kom ut i 1979 med [[Jacob Sverre Løland]] som medforfatter og redaktør. De to siste bindene av verket ble skrevet av Løland.		I 1953 gikk han i gang med arbeidet med ''Romedalboka''. Dette kom ved siden av annet arbeid, så det gikk sakte. En komité ble nedsatt av kommunestyret i 1961, og med deres og andre romedølers hjelp var Morthoff ferdig med manus til første bind i 1966.<ref>Morthoff, 1970 s. 7-8 (forord).</ref> Det neste bindet kom ut i 1970, to år etter Morthoffs død. Han rakk å se første bind ferdig trykt, og var stort sett ferdig med andre bind. [[Arne Bretten]] ble bedt av komitéen om å gjøre de små justeringene som måtte til<ref>Morthoff, 1970 s. 15 (Arne Brettens kommentar).</ref>. Han hadde også fått gjort en del arbeid på bind 3, som kom ut i 1979 med [[Jacob Sverre Løland]] som medforfatter og redaktør. De to siste bindene av verket ble skrevet av Løland.

			==Bibliografi==

			* {{Romedalboka I}}
			* {{Romedalboka II}}
			* {{Romedalboka III}}

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 13:		Linje 21:
	==Kjelder==		==Kjelder==

	* {{Løtenboka 1}}
	* {{Romedalboka II}}
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=21&idx_id=21&uid=ny&idx_side=-73 Løten, Ministerialbok nr. 10 (1892-1907), Fødte og døpte 1897, side 69]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=21&idx_id=21&uid=ny&idx_side=-73 Løten, Ministerialbok nr. 10 (1892-1907), Fødte og døpte 1897, side 69]
	* {{folketelling\|pf01037052000249\|Bjarne Matiasen\|1900\|Løten herred}}		* {{folketelling\|pf01037052000249\|Bjarne Matiasen\|1900\|Løten herred}}
	* {{folketelling\|pf01036399001888\|Bjarne Mathiasen\|1910\|Løten herred}}		* {{folketelling\|pf01036399001888\|Bjarne Mathiasen\|1910\|Løten herred}}
			* {{Romedalboka II}}
			* {{Løtenboka 1}}
			* {{Norsk fangeleksikon}}
	* [[Tollersrud, Kristian]]: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 624.		* [[Tollersrud, Kristian]]: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 624.

Cnyborg på 30. sep. 2014 kl. 10:40

2014-09-30T10:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 10:40
Linje 15:		Linje 15:
	* {{Løtenboka 1}}		* {{Løtenboka 1}}
	* {{Romedalboka II}}		* {{Romedalboka II}}
			* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=21&idx_id=21&uid=ny&idx_side=-73 Løten, Ministerialbok nr. 10 (1892-1907), Fødte og døpte 1897, side 69]
	* {{folketelling\|pf01037052000249\|Bjarne Matiasen\|1900\|Løten herred}}		* {{folketelling\|pf01037052000249\|Bjarne Matiasen\|1900\|Løten herred}}
	* {{folketelling\|pf01036399001888\|Bjarne Mathiasen\|1910\|Løten herred}}		* {{folketelling\|pf01036399001888\|Bjarne Mathiasen\|1910\|Løten herred}}