Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 11. apr. 2023 kl. 09:15

2023-04-11T09:15:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra ~~Knurrestadveien~~. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}		{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra [[Nosaveien]]. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}

	'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytre Enebakk]] i [[Enebakk kommune]] ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.		'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytre Enebakk]] i [[Enebakk kommune]] ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.

Leharu på 11. apr. 2023 kl. 09:04

2023-04-11T09:04:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}		{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}

	'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytre Enebakk]] i [[Enebakk kommune]] ~~har gårdsnummer 95, og~~ ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.		'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytre Enebakk]] i [[Enebakk kommune]] ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.

	Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].		Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].

Stigrp: eid av Otto Borchgrevink (1845–1916) 1867-93

2023-04-10T22:11:45Z

eid av Otto Borchgrevink (1845–1916) 1867-93

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 22:11
Linje 6:		Linje 6:

	I 1720-årene ble Mathias Rosenberg i Christiania eier av gården, og siden ble den overdratt til kirkeeierætta Hansen på [[Østenbøl (Enebakk gnr. 104/1)\|Østenbøl]] og [[Torshov (Enebakk gnr. 38/1)\|Torshov]]. Omkring 1830 slo Hans Christian Hansen fra Østenbøl seg ned på Bjerke for godt, og siden da har eierne bodd på selve gården.		I 1720-årene ble Mathias Rosenberg i Christiania eier av gården, og siden ble den overdratt til kirkeeierætta Hansen på [[Østenbøl (Enebakk gnr. 104/1)\|Østenbøl]] og [[Torshov (Enebakk gnr. 38/1)\|Torshov]]. Omkring 1830 slo Hans Christian Hansen fra Østenbøl seg ned på Bjerke for godt, og siden da har eierne bodd på selve gården.

			Mellom 1867 og 1893 var Bjerke eid av den senere statskonsulent i hesteavl, [[Otto Borchgrevink (1845–1916)\|Otto Borchgrevink]] (1845–1916).

	I 1902 fikk familien [[Butenschøn]] hånd om eiendommen. [[Barthold Butenschøn (1877-1971)\|Barthold Butenschøn]] (1877–1971) og ektefellen [[Marie Plahte (1877-1973)\|Marie Plahte]] (1877−1973) kjøpte gården av Olaf Formo, og i 2023 eies bruket av 4. generasjon.		I 1902 fikk familien [[Butenschøn]] hånd om eiendommen. [[Barthold Butenschøn (1877-1971)\|Barthold Butenschøn]] (1877–1971) og ektefellen [[Marie Plahte (1877-1973)\|Marie Plahte]] (1877−1973) kjøpte gården av Olaf Formo, og i 2023 eies bruket av 4. generasjon.

Leharu på 10. apr. 2023 kl. 19:03

2023-04-10T19:03:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 19:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}		{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}

	'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[~~Ytterbygda (~~Enebakk~~)\|Ytterbygda~~]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.		'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytre Enebakk]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.

	Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].		Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].

Leharu på 10. apr. 2023 kl. 18:16

2023-04-10T18:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 18:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}		{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}

	'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)\|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]).		'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)\|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]). Eiendommens samlede areal er 1 032 dekar, og sammen med driftsbygningene utgjør hovedbygningen et karakteristisk innebygd firkanttun. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1800-tallet, og hovedbygningen har et tilbygg fra 1911.

	Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].		Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].

Leharu på 10. apr. 2023 kl. 18:07

2023-04-10T18:07:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 18:07
Linje 5:		Linje 5:
	Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].		Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].

	I 1720-årene ble Mathias Rosenberg i Christiania eier av ~~gårde~~, og siden ble den overdratt til kirkeeierætta Hansen på [[Østenbøl (Enebakk gnr. 104/1)\|Østenbøl]] og [[Torshov (Enebakk gnr. 38/1)\|Torshov]]. Omkring 1830 slo Hans Christian Hansen fra Østenbøl seg ned på Bjerke for godt, og siden da har eierne bodd på selve gården.		I 1720-årene ble Mathias Rosenberg i Christiania eier av gården, og siden ble den overdratt til kirkeeierætta Hansen på [[Østenbøl (Enebakk gnr. 104/1)\|Østenbøl]] og [[Torshov (Enebakk gnr. 38/1)\|Torshov]]. Omkring 1830 slo Hans Christian Hansen fra Østenbøl seg ned på Bjerke for godt, og siden da har eierne bodd på selve gården.

	I 1902 fikk familien [[Butenschøn]] hånd om eiendommen. [[Barthold Butenschøn (1877-1971)\|Barthold Butenschøn]] (1877–1971) og ektefellen [[Marie Plahte (1877-1973)\|Marie Plahte]] (1877−1973) kjøpte gården av Olaf Formo, og i 2023 eies bruket av 4. generasjon.		I 1902 fikk familien [[Butenschøn]] hånd om eiendommen. [[Barthold Butenschøn (1877-1971)\|Barthold Butenschøn]] (1877–1971) og ektefellen [[Marie Plahte (1877-1973)\|Marie Plahte]] (1877−1973) kjøpte gården av Olaf Formo, og i 2023 eies bruket av 4. generasjon.

Leharu på 10. apr. 2023 kl. 18:04

2023-04-10T18:04:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 18:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien. Bebyggelsen i Våglia sees i bakgrunnen.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}

	'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)\|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]).		'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)\|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]).

	~~{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}~~

	Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].		Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].

Leharu på 10. apr. 2023 kl. 18:02

2023-04-10T18:02:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)\|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]).		'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)\|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)\|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)\|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)\|Lillestrømveien]]).

			{{thumb\|Enebakk Bjerke bruk 230409.jpg\|Bjerke bruk i Enebakk sett fra Knurrestadveien.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}

	Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].		Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen\|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].
Linje 16:		Linje 18:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Gods]]~~
	[[Kategori:Enebakk kommune]]		[[Kategori:Enebakk kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu: Ny side: '''Bjerke bruk''' i Ytterbygda i Enebakk kommune har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møt…

2023-04-10T18:01:14Z

Ny side: '''Bjerke bruk''' i Ytterbygda i Enebakk kommune har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møt…

Ny side

'''[[Bjerke bruk (Enebakk gnr. 95/1)|Bjerke bruk]]''' i [[Ytterbygda (Enebakk)|Ytterbygda]] i [[Enebakk kommune]] har gårdsnummer 95, og ligger i en sørvendt helling like øst for møtet mellom Riksvei 155 ([[Osloveien (Enebakk)|Osloveien]]) og Riksvei 120 ([[Lillestrømveien (Enebakk)|Lillestrømveien]]).

Bjerke ble ryddet som gård langt tilbake i eldre jernalder. Selve eierhistorikken starter i [[Middelalderen|middelalderen]], med skifteoppgjøret etter Sigurd Nibb og Helga Bjørnsdotter i Oslo i 1340. På 1400-tallet ble [[Enebakk kirke]] eier av hovedparten i gården, noe som varte fram til 1723. Da måtte kongen selge kirkene og kirkegodsene for å få midler til å dekke noen av utgiftene staten hadde pådratt seg under [[Den store nordiske krig]].

I 1720-årene ble Mathias Rosenberg i Christiania eier av gårde, og siden ble den overdratt til kirkeeierætta Hansen på [[Østenbøl (Enebakk gnr. 104/1)|Østenbøl]] og [[Torshov (Enebakk gnr. 38/1)|Torshov]]. Omkring 1830 slo Hans Christian Hansen fra Østenbøl seg ned på Bjerke for godt, og siden da har eierne bodd på selve gården.

I 1902 fikk familien [[Butenschøn]] hånd om eiendommen. [[Barthold Butenschøn (1877-1971)|Barthold Butenschøn]] (1877–1971) og ektefellen [[Marie Plahte (1877-1973)|Marie Plahte]] (1877−1973) kjøpte gården av Olaf Formo, og i 2023 eies bruket av 4. generasjon.

Skulptøren [[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)|Ragnhild Butenschøn]] (1912–1992) var gift med 2. generasjon eier av Bjerke.

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6627261.94&lon=278769.34&markerLat=6627261.943127263&markerLon=278769.34258993564&p=Seeiendom&showSelection=false&sok=Bjerkealleen Norgeskart]
*Nettbiblioteket: [https://www.nb.no/items/4a5da1dc7bef0a5ab7099fd4ae056dba?page=631&searchText=Enebakk%20bygdebok Enebakk bygdebok bind 3]

{{artikkelkoord|59.7242041|N|11.0648791|Ø}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gods]]
[[Kategori:Enebakk kommune]]
{{bm}}