Bjertnes (Modum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:52:49Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:52
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Modum kommune\|Modum]]		\| kommune = [[Modum kommune\|Modum]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 5		\| gnr = 5
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Nedre Bjertnes 5/1 */

2017-10-26T20:09:42Z

Nedre Bjertnes 5/1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 20:09
Linje 30:		Linje 30:

	==Nedre Bjertnes 5/1==		==Nedre Bjertnes 5/1==
	I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, ''Bjertnes'' 5/19, på oversiden av bygdeveien mellom Sylling og Vikersund. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at det har vært selvstendig gårdsdrift her. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.		I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, ''Bjertnes'' 5/19, på oversiden av bygdeveien mellom [[Sylling]] og [[Vikersund]]. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at det har vært selvstendig gårdsdrift her. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.

	Skal vi finne ut av gårdshistoria lengre bakover i tid, er ''[[Norske Gardsbruk\|Norske gardsbruk]]'' et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som ble satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble, sammen med stabburet og et bryggerhus, sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest, dyrket de opp 70 dekar sandjord, og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt, blir det ikke sagt noe om.<ref>Lars Berg [http://www.nb.no/nbsok/nb/340fdba999832f990ab6524fd8f28cd7?index=1#887 Norske gardsbruk: Buskerud fylke I], Norske gardsbruk 1948, s. 884</ref>		Skal vi finne ut av gårdshistoria lengre bakover i tid, er ''[[Norske Gardsbruk\|Norske gardsbruk]]'' et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som ble satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble, sammen med stabburet og et bryggerhus, sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest, dyrket de opp 70 dekar sandjord, og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt, blir det ikke sagt noe om.<ref>Lars Berg [http://www.nb.no/nbsok/nb/340fdba999832f990ab6524fd8f28cd7?index=1#887 Norske gardsbruk: Buskerud fylke I], Norske gardsbruk 1948, s. 884</ref>

Havre: språkvask

2017-08-12T15:42:42Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 15:42
Linje 19:		Linje 19:

	==Gården udelt fram til 1791==		==Gården udelt fram til 1791==
	Den eldste ~~henvisningen~~ til Bjertnes i Modum finner vi i et regnskap over landskylda og middelalderskattene [[Leksikon:Vissøre\|vissøre]] og [[Leksikon:Leidang\|leding]] til Akershus len fra 1528. Da het det at det gikk 1 [[Leksikon:Hvid\|album]] av jordbruksenheten.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]]: ''Norske Regnskaber og Jordebøger'' bd 4 1906, s. 384 «Byertnes».</ref> Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård~~, og antakelig~~ var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.		Den eldste kildehenvisningen til Bjertnes i Modum, finner vi i et regnskap over landskylda og middelalderskattene [[Leksikon:Vissøre\|vissøre]] og [[Leksikon:Leidang\|leding]] til Akershus len fra 1528. Der het det at det gikk fattige 1 [[Leksikon:Hvid\|album]] av jordbruksenheten.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]]: ''Norske Regnskaber og Jordebøger'' bd 4 1906, s. 384 «Byertnes».</ref> Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård. Antakelig var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene, slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.

	Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. ~~Skylda~~ var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.		Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som sjølstendig bosatt rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Etter det ble gården raskt opparbeidet, og skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert, og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund landskyld. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.

	Under [[Karl Gustav-krigene\|Krabbe- og Bjelkefeidene]] var Kronen kraftig forgjeldet, og i 1661 inngikk Bjertnes med sine 5 lispund ~~inn~~ det godset embeds-kjøpmannen og kronens kreditor [[Jørgen Fillipsen]] i Christiania ble betalt med. 40 år gamle ''Ole Larsen'' var ~~hans~~ leilending i 1666, og drev gården uten mannlig arbeidshjelp. I 1676 var leilendingen Lagrettemann ''Anders Bjertnes''. Bruket lå ved inngangen til 1700-tallet hos Jørgens arvinger, men i 1723 het det at det var sjølveid av bonden ''Ole Bjertnes''. Fra de bratte liene over gården kunne ~~det drives~~ ut 2-3 tylvter bjelker årlig~~, den~~ mold- og sandholdige jorda kunne sås med 3 tønner blandkorn og 4 tønner havre og det var natureng nok til 24 lass høy som ga ~~for~~ til 2 hester, 12 kyr og 10 sauer. Landskylda som i mellomtiden var blitt grunnlaget for all offentlig beskatning, ble anbefalt ~~forhøyet~~ til 11 lispund.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39153/35/ Matrikkelutkastet 1723], Buskerud, Modum, gnr 67 "Biertnes".</ref> Som vi vet ble endringen aldri satt i verk.		Under [[Karl Gustav-krigene\|Krabbe- og Bjelkefeidene]] var Kronen kraftig forgjeldet, og i 1661 inngikk Bjertnes, med sine 5 lispund, i det godset embeds-kjøpmannen og kronens kreditor, [[Jørgen Fillipsen]] i Christiania, ble betalt med. 40 år gamle ''Ole Larsen'' var Jørgens leilending i 1666, og drev gården uten mannlig arbeidshjelp. I 1676 var leilendingen Lagrettemann ''Anders Bjertnes''. Bruket lå ved inngangen til 1700-tallet hos Jørgens arvinger, men i 1723 het det at det var sjølveid av bonden ''Ole Bjertnes''. Fra de bratte liene over gården kunne han drive ut 2-3 tylvter bjelker årlig. Den mold- og sandholdige jorda kunne sås med 3 tønner blandkorn og 4 tønner havre, og det var natureng nok til 24 lass høy som ga fôr til 2 hester, 12 kyr og 10 sauer. Landskylda, som i mellomtiden var blitt grunnlaget for all offentlig beskatning, ble anbefalt forhøyd til 11 lispund.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39153/35/ Matrikkelutkastet 1723], Buskerud, Modum, gnr 67 "Biertnes".</ref> Som vi vet ble endringen aldri satt i verk.

	En taksering ble tatt opp på gården i 1740.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10445&uid=ny&idx_side=-76 Pantebok 1C], fol 317.</ref>		En taksering ble tatt opp på gården i 1740.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10445&uid=ny&idx_side=-76 Pantebok 1C], fol 317.</ref>
Linje 30:		Linje 30:

	==Nedre Bjertnes 5/1==		==Nedre Bjertnes 5/1==
	I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, ''Bjertnes'' 5/19. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at ~~her~~ har ~~det~~ vært selvstendig gårdsdrift. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.		I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, ''Bjertnes'' 5/19, på oversiden av bygdeveien mellom Sylling og Vikersund. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at det har vært selvstendig gårdsdrift her. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.

	Skal vi ~~komme oss~~ lengre bakover i tid, er ''[[Norske Gardsbruk\|Norske gardsbruk]]'' et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som ~~var~~ satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble sammen med stabburet og et bryggerhus sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest dyrket de opp 70 dekar sandjord og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt blir det ikke sagt noe om.<ref>Lars Berg [http://www.nb.no/nbsok/nb/340fdba999832f990ab6524fd8f28cd7?index=1#887 Norske gardsbruk: Buskerud fylke I], Norske gardsbruk 1948, s. 884</ref>		Skal vi finne ut av gårdshistoria lengre bakover i tid, er ''[[Norske Gardsbruk\|Norske gardsbruk]]'' et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som ble satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble, sammen med stabburet og et bryggerhus, sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest, dyrket de opp 70 dekar sandjord, og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt, blir det ikke sagt noe om.<ref>Lars Berg [http://www.nb.no/nbsok/nb/340fdba999832f990ab6524fd8f28cd7?index=1#887 Norske gardsbruk: Buskerud fylke I], Norske gardsbruk 1948, s. 884</ref>

	Norske gardsbruk ga oss bekreftelse på gårds- og bruksnummer, så da ligger det åpent for at panteregistrene med tilhørende tinglyste dokumenter kan hjelpe oss videre. Det gjelder ikke bare de dokumentene det henvises til i registrene, som skjøter, skylddelinger og heftelser, men også føderådskontrakter og liknende som gjerne ble tinglyst samtidig. Om vi starter med registeret som ble satt opp ved matrikuleringen i 1886 får vi en oversikt over hva som ble tinglyst fra Hans' far Gustav Hansen overtok gården fra sin mor i 1881 til 1952.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10570&uid=ny&idx_side=-94 Panteregister VII 1, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, Modum tinglag], Bjertnæs 5/1.</ref>		Norske gardsbruk ga oss bekreftelse på gårds- og bruksnummer, så da ligger det åpent for at panteregistrene med tilhørende tinglyste dokumenter kan hjelpe oss videre. Det gjelder ikke bare de dokumentene det henvises til i registrene, som skjøter, skylddelinger og heftelser, men også føderådskontrakter og liknende som gjerne ble tinglyst samtidig. Om vi starter med registeret som ble satt opp ved matrikuleringen i 1886, får vi en oversikt over hva som ble tinglyst fra Hans' far Gustav Hansen overtok gården fra sin mor i 1881, til 1952.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10570&uid=ny&idx_side=-94 Panteregister VII 1, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, Modum tinglag], Bjertnæs 5/1.</ref>

	==Øvre Bjertnes 5/2==		==Øvre Bjertnes 5/2==

PaulVIF: /* Gården udelt fram til 1791 */

2017-08-12T14:15:54Z

Gården udelt fram til 1791

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 14:15
Linje 19:		Linje 19:

	==Gården udelt fram til 1791==		==Gården udelt fram til 1791==
	Den eldste henvisningen til Bjertnes i Modum finner vi i et regnskap over landskylda og middelalderskattene [[Leksikon:Vissøre\|vissøre]] og [[Leksikon:Leidang\|leding]] til Akershus len fra 1528. Da het det at det gikk 1 [[Leksikon:Hvid\|album]] av jordbruksenheten.<ref>H.J. Huitfeldt-Kaas, Norske Regnskaber og Jordebøger bd 4 1906, s. 384 ~~"Byertnes"~~.</ref> Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård, og antakelig var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.		Den eldste henvisningen til Bjertnes i Modum finner vi i et regnskap over landskylda og middelalderskattene [[Leksikon:Vissøre\|vissøre]] og [[Leksikon:Leidang\|leding]] til Akershus len fra 1528. Da het det at det gikk 1 [[Leksikon:Hvid\|album]] av jordbruksenheten.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]]: ''Norske Regnskaber og Jordebøger'' bd 4 1906, s. 384 «Byertnes».</ref> Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård, og antakelig var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.

	Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.		Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.

Havre: /* Gården udelt fram til 1791 */

2015-12-03T14:52:47Z

Gården udelt fram til 1791

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 14:52
Linje 23:		Linje 23:
	Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.		Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.

	Under [[Karl Gustav-krigene\|Krabbe- og Bjelkefeidene]] var Kronen kraftig forgjeldet, og i 1661 inngikk Bjertnes med sine 5 lispund inn det godset embeds-kjøpmannen og kronens kreditor [[Jørgen Fillipsen]] i Christiania ble betalt med. ~~Lagrettemannen Anders Bjertnes~~ var hans leilending i 1676. Bruket lå ved inngangen til 1700-tallet hos Jørgens arvinger, men i 1723 het det at det var sjølveid av bonden Ole Bjertnes. Fra de bratte liene over gården kunne det drives ut 2-3 tylvter bjelker årlig, den mold- og sandholdige jorda kunne sås med 3 tønner blandkorn og 4 tønner havre og det var natureng nok til 24 lass høy som ga for til 2 hester, 12 kyr og 10 sauer. Landskylda som i mellomtiden var blitt grunnlaget for all offentlig beskatning, ble anbefalt forhøyet til 11 lispund.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39153/35/ Matrikkelutkastet 1723], Buskerud, Modum, gnr 67 "Biertnes".</ref> Som vi vet ble endringen aldri satt i verk.		Under [[Karl Gustav-krigene\|Krabbe- og Bjelkefeidene]] var Kronen kraftig forgjeldet, og i 1661 inngikk Bjertnes med sine 5 lispund inn det godset embeds-kjøpmannen og kronens kreditor [[Jørgen Fillipsen]] i Christiania ble betalt med. 40 år gamle ''Ole Larsen'' var hans leilending i 1666, og drev gården uten mannlig arbeidshjelp. I 1676 var leilendingen Lagrettemann ''Anders Bjertnes''. Bruket lå ved inngangen til 1700-tallet hos Jørgens arvinger, men i 1723 het det at det var sjølveid av bonden ''Ole Bjertnes''. Fra de bratte liene over gården kunne det drives ut 2-3 tylvter bjelker årlig, den mold- og sandholdige jorda kunne sås med 3 tønner blandkorn og 4 tønner havre og det var natureng nok til 24 lass høy som ga for til 2 hester, 12 kyr og 10 sauer. Landskylda som i mellomtiden var blitt grunnlaget for all offentlig beskatning, ble anbefalt forhøyet til 11 lispund.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39153/35/ Matrikkelutkastet 1723], Buskerud, Modum, gnr 67 "Biertnes".</ref> Som vi vet ble endringen aldri satt i verk.

	En taksering ble tatt opp på gården i 1740.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10445&uid=ny&idx_side=-76 Pantebok 1C], fol 317.</ref>		En taksering ble tatt opp på gården i 1740.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10445&uid=ny&idx_side=-76 Pantebok 1C], fol 317.</ref>

Havre: /* Gården udelt fram til 1791 */

2015-12-03T14:40:01Z

Gården udelt fram til 1791

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 14:40
Linje 19:		Linje 19:

	==Gården udelt fram til 1791==		==Gården udelt fram til 1791==
	Den eldste henvisningen til Bjertnes i Modum finner vi i et regnskap over middelalderskattene [[Leksikon:Vissøre\|vissøre]] og [[Leksikon:Leidang\|leding]] til Akershus len fra 1528. Da het det at det gikk 1 [[Leksikon:Hvid\|album]] av jordbruksenheten.<ref>H.J. Huitfeldt-Kaas, Norske Regnskaber og Jordebøger bd 4 1906, s. 384 "Byertnes".</ref> Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård, og antakelig var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.		Den eldste henvisningen til Bjertnes i Modum finner vi i et regnskap over landskylda og middelalderskattene [[Leksikon:Vissøre\|vissøre]] og [[Leksikon:Leidang\|leding]] til Akershus len fra 1528. Da het det at det gikk 1 [[Leksikon:Hvid\|album]] av jordbruksenheten.<ref>H.J. Huitfeldt-Kaas, Norske Regnskaber og Jordebøger bd 4 1906, s. 384 "Byertnes".</ref> Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård, og antakelig var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.

	Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.		Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.
Linje 27:		Linje 27:
	En taksering ble tatt opp på gården i 1740.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10445&uid=ny&idx_side=-76 Pantebok 1C], fol 317.</ref>		En taksering ble tatt opp på gården i 1740.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10445&uid=ny&idx_side=-76 Pantebok 1C], fol 317.</ref>

	Ved matrikkelforarbeidet fra 1802 hadde Erik og Jul Julsen delt bruket mellom seg med 2 1/2 lispund hver, og hvert av brukene ble satt til en verdi av 150 riksdaler.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39289/82/ matrikkelforarbeidet 1802], Buskerud fogderi, Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld.</ref> Derfra følger vi brukene hver for seg.		Ved matrikkelforarbeidet fra 1802 hadde Erik og Jul Julsen delt bruket mellom seg med 2 1/2 lispund hver, og hvert av brukene ble satt til en verdi av 150 riksdaler.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39289/82/ matrikkelforarbeidet 1802], Buskerud fogderi, Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld.</ref> Derfra følger vi brukene hver for seg.

	==Nedre Bjertnes 5/1==		==Nedre Bjertnes 5/1==

Havre: litt blabla

2015-12-03T14:39:06Z

litt blabla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 14:39
Linje 19:		Linje 19:

	==Gården udelt fram til 1791==		==Gården udelt fram til 1791==
	[~~tekst~~ mangler]		Den eldste henvisningen til Bjertnes i Modum finner vi i et regnskap over middelalderskattene [[Leksikon:Vissøre\|vissøre]] og [[Leksikon:Leidang\|leding]] til Akershus len fra 1528. Da het det at det gikk 1 [[Leksikon:Hvid\|album]] av jordbruksenheten.<ref>H.J. Huitfeldt-Kaas, Norske Regnskaber og Jordebøger bd 4 1906, s. 384 "Byertnes".</ref> Vi mangler indisier på at eiendommen var i drift som egen gård, og antakelig var den brukt som tilleggsjord av en av nabogårdene slik det var vanlig i senmiddelalderen. Når det ligger en slik spesifikk avgift på et navngitt jordstykke underlagt en annen gård, holder historikerne det for sannsynlig at det tidligere i middelalderen har vært en egen gård.

			Det var angivelig først i 1623 Bjertnes igjen dukket opp i kildene som rydningsplass på Kronens grunn. Den var da satt for ett enslig kalvskinn i [[landskyld]]. Skylda var i 1641 gått over fra å være fe-basert til å bli kornbasert og 12-doblet i verdi til 10 lispund (Tilsvarende én tønne korn eller én riksdaler). Senere ble det regnet 5 lispund. Til tross for at Bjertnes var for en liten gård å regne målt etter landskylda, het det at den var delt i to bruk allerede i 1634.<ref>Roar Tank, [http://www.nb.no/nbsok/nb/80e24e604b8e0065827081ae14f1f516?index=1#135 Modums historie], Modum Sparebank 1952, s. 130.</ref> Vi finner imidlertid ikke noen bekreftelse på at bruksdelingen vedvarte. På toppen av landskylda måtte en ny leilending i 1652 ut med en [[Leksikon:Bygsel\|førstebyksel]] på 5 riksdaler, tilsvarende 10 års landskyld. Det var det dobbelte av hva som senere skulle bli lovfestet men framstår som vanlig i Modum. Brukerne skulle etter gammel skikk også betale tredjeårstake (holding) til en verdi av en halv riksdaler. Om vi regner med en 20 års brukstid utgjorde landskyldavgiftene til sammen dermed 5/6 tønner korn i året. I år 1700 var skattetrykket på drøye 2 riksdaler, eller like mange tønner korn.

			Under [[Karl Gustav-krigene\|Krabbe- og Bjelkefeidene]] var Kronen kraftig forgjeldet, og i 1661 inngikk Bjertnes med sine 5 lispund inn det godset embeds-kjøpmannen og kronens kreditor [[Jørgen Fillipsen]] i Christiania ble betalt med. Lagrettemannen Anders Bjertnes var hans leilending i 1676. Bruket lå ved inngangen til 1700-tallet hos Jørgens arvinger, men i 1723 het det at det var sjølveid av bonden Ole Bjertnes. Fra de bratte liene over gården kunne det drives ut 2-3 tylvter bjelker årlig, den mold- og sandholdige jorda kunne sås med 3 tønner blandkorn og 4 tønner havre og det var natureng nok til 24 lass høy som ga for til 2 hester, 12 kyr og 10 sauer. Landskylda som i mellomtiden var blitt grunnlaget for all offentlig beskatning, ble anbefalt forhøyet til 11 lispund.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39153/35/ Matrikkelutkastet 1723], Buskerud, Modum, gnr 67 "Biertnes".</ref> Som vi vet ble endringen aldri satt i verk.

			En taksering ble tatt opp på gården i 1740.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10445&uid=ny&idx_side=-76 Pantebok 1C], fol 317.</ref>

			Ved matrikkelforarbeidet fra 1802 hadde Erik og Jul Julsen delt bruket mellom seg med 2 1/2 lispund hver, og hvert av brukene ble satt til en verdi av 150 riksdaler.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39289/82/ matrikkelforarbeidet 1802], Buskerud fogderi, Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld.</ref> Derfra følger vi brukene hver for seg.

	==Nedre Bjertnes 5/1==		==Nedre Bjertnes 5/1==

Kallrustad: lenker, korrektur

2015-12-02T10:18:34Z

lenker, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 10:18
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Bjertnes (Modum)\|Bjertnes]]''' er en navnegard i tidligere [[Heggen sokn]] i [[Modum kommune]]. Garden ligger i nordhellinga ned mot [[Tyrifjorden]] avgrenset av [[Dignes (Modum)\|Dignes]] i øst og Askerud (Modum)\|Askerud]] i vest. Gårdsnummer er 5, fra 1838 med løpenumrene 7 og 8, og før det igjen matrikkelnr. 67. Den vesle garden er gammelt selveie som ble kløyvd mellom to brødre i 1791. I 1918 ble det østlige bruket igjen kløyvd mellom to brødre, men delingen ble aldri fullstendig gjennomført. Til tross for den beskjedne størrelsen er det ikke kjent om brukerne har hatt tilleggsnæringer av betydning, men vi kan vel anta at fisket i Tyrifjorden og arbeid i skogen har hatt betydning. De to tunene ligger knappe 100 meter fra hverandre. Det ene er fritidsbolig. Det er flere helvårs- og fritidsboliger på det tidligere gardsområdet.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Bjertnes (Modum)\|Bjertnes]]''' er en [[navnegard]] i tidligere [[Heggen sokn]] i [[Modum kommune]]. Garden ligger i nordhellinga ned mot [[Tyrifjorden]] avgrenset av [[Dignes (Modum)\|Dignes]] i øst og [[Askerud (Modum)\|Askerud]] i vest. Gårdsnummer er 5, fra 1838 med løpenumrene 7 og 8, og før det igjen matrikkelnr. 67. Den vesle garden er gammelt selveie som ble kløyvd mellom to brødre i 1791. I 1918 ble det østlige bruket igjen kløyvd mellom to brødre, men delingen ble aldri fullstendig gjennomført. Til tross for den beskjedne størrelsen er det ikke kjent om brukerne har hatt tilleggsnæringer av betydning, men vi kan vel anta at fisket i Tyrifjorden og arbeid i skogen har hatt betydning. De to tunene ligger knappe 100 meter fra hverandre. Det ene er fritidsbolig. Det er flere helvårs- og fritidsboliger på det tidligere gardsområdet.</onlyinclude>

	==Gården udelt fram til 1791==		==Gården udelt fram til 1791==
Linje 24:		Linje 24:
	I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, ''Bjertnes'' 5/19. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at her har det vært selvstendig gårdsdrift. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.		I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, ''Bjertnes'' 5/19. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at her har det vært selvstendig gårdsdrift. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.

	Skal vi komme oss lengre bakover i tid er ''Norske gardsbruk'' et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som var satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble sammen med stabburet og et bryggerhus sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest dyrket de opp 70 dekar sandjord og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt blir det ikke sagt noe om.<ref>Lars Berg [http://www.nb.no/nbsok/nb/340fdba999832f990ab6524fd8f28cd7?index=1#887 Norske gardsbruk: Buskerud fylke I], Norske gardsbruk 1948, s. 884</ref>		Skal vi komme oss lengre bakover i tid, er ''[[Norske Gardsbruk\|Norske gardsbruk]]'' et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som var satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble sammen med stabburet og et bryggerhus sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest dyrket de opp 70 dekar sandjord og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt blir det ikke sagt noe om.<ref>Lars Berg [http://www.nb.no/nbsok/nb/340fdba999832f990ab6524fd8f28cd7?index=1#887 Norske gardsbruk: Buskerud fylke I], Norske gardsbruk 1948, s. 884</ref>

	Norske gardsbruk ga oss bekreftelse på gårds- og bruksnummer, så da ligger det åpent for at panteregistrene med tilhørende tinglyste dokumenter kan hjelpe oss videre. Det gjelder ikke bare de dokumentene det henvises til i registrene, som skjøter, skylddelinger og heftelser, men også føderådskontrakter og liknende som gjerne ble tinglyst samtidig. Om vi starter med registeret som ble satt opp ved matrikuleringen i 1886 får vi en oversikt over hva som ble tinglyst fra Hans' far Gustav Hansen overtok gården fra sin mor i 1881 til 1952.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10570&uid=ny&idx_side=-94 Panteregister VII 1, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, Modum tinglag], Bjertnæs 5/1.</ref>		Norske gardsbruk ga oss bekreftelse på gårds- og bruksnummer, så da ligger det åpent for at panteregistrene med tilhørende tinglyste dokumenter kan hjelpe oss videre. Det gjelder ikke bare de dokumentene det henvises til i registrene, som skjøter, skylddelinger og heftelser, men også føderådskontrakter og liknende som gjerne ble tinglyst samtidig. Om vi starter med registeret som ble satt opp ved matrikuleringen i 1886 får vi en oversikt over hva som ble tinglyst fra Hans' far Gustav Hansen overtok gården fra sin mor i 1881 til 1952.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10570&uid=ny&idx_side=-94 Panteregister VII 1, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, Modum tinglag], Bjertnæs 5/1.</ref>

Havre: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Bjertnes | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = Bjertn...

2015-11-25T10:49:16Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Bjertnes | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = Bjertn...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = [[Bjertnes (Modum)|Bjertnes]]
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn = Bjertnæs
| førstnevnt =
| sted =
| kommune = [[Modum kommune|Modum]]
| fylke = [[Buskerud]]
| gnr = 5
| bnr =
| postnr =
}}

<onlyinclude>'''[[Bjertnes (Modum)|Bjertnes]]''' er en navnegard i tidligere [[Heggen sokn]] i [[Modum kommune]]. Garden ligger i nordhellinga ned mot [[Tyrifjorden]] avgrenset av [[Dignes (Modum)|Dignes]] i øst og Askerud (Modum)|Askerud]] i vest. Gårdsnummer er 5, fra 1838 med løpenumrene 7 og 8, og før det igjen matrikkelnr. 67. Den vesle garden er gammelt selveie som ble kløyvd mellom to brødre i 1791. I 1918 ble det østlige bruket igjen kløyvd mellom to brødre, men delingen ble aldri fullstendig gjennomført. Til tross for den beskjedne størrelsen er det ikke kjent om brukerne har hatt tilleggsnæringer av betydning, men vi kan vel anta at fisket i Tyrifjorden og arbeid i skogen har hatt betydning. De to tunene ligger knappe 100 meter fra hverandre. Det ene er fritidsbolig. Det er flere helvårs- og fritidsboliger på det tidligere gardsområdet.</onlyinclude>

==Gården udelt fram til 1791==
[tekst mangler]

==Nedre Bjertnes 5/1==
I dag ligger tunet på nedre Bjertnes som en egen liten tomt, ''Bjertnes'' 5/19. Jordveien brukes av bonden på Engstad nærmere Vikersund, om han ikke har forpaktet den bort, og skogen tilhører bonden på nabogården Askerud. Bare husene står igjen og vitner om at her har det vært selvstendig gårdsdrift. I et fjøs fra mellomkrigstiden står tomme båser for ti kyr og en kalvebinge. En velholdt hovedbygning fra inngangen til 1900-tallet vitner om nøkterne men gode kår og et større hushold enn vi er vant til i dag, mens stabbur og tømmerlåve drar oss bakover inn i 1800-tallet.

Skal vi komme oss lengre bakover i tid er ''Norske gardsbruk'' et godt sted å starte. Der finner vi at det barnløse ekteparet Hans og Thea Karoline Bjertnæs hadde sittet med gården siden 1917, men tilhørte en slekt av brukere tilbake til 1849. Det var bare fjøset som var satt opp i Hans og Theas tid, da den gamle tømmerlåven ble integrert i en enhetslåve fra 1937. låven ble sammen med stabburet og et bryggerhus sagt å være fra 1884, mens boligen i sveitserstil var blitt reist i 1900. Det aldrende ekteparet hadde åtte kyr og to ungdyr på båsen, samt et par griser og 20 høns. Ved hjelp av egen hest dyrket de opp 70 dekar sandjord og hadde 325 dekar skog. Noe fiske eller annen inntekt blir det ikke sagt noe om.<ref>Lars Berg [http://www.nb.no/nbsok/nb/340fdba999832f990ab6524fd8f28cd7?index=1#887 Norske gardsbruk: Buskerud fylke I], Norske gardsbruk 1948, s. 884</ref>

Norske gardsbruk ga oss bekreftelse på gårds- og bruksnummer, så da ligger det åpent for at panteregistrene med tilhørende tinglyste dokumenter kan hjelpe oss videre. Det gjelder ikke bare de dokumentene det henvises til i registrene, som skjøter, skylddelinger og heftelser, men også føderådskontrakter og liknende som gjerne ble tinglyst samtidig. Om vi starter med registeret som ble satt opp ved matrikuleringen i 1886 får vi en oversikt over hva som ble tinglyst fra Hans' far Gustav Hansen overtok gården fra sin mor i 1881 til 1952.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10570&uid=ny&idx_side=-94 Panteregister VII 1, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, Modum tinglag], Bjertnæs 5/1.</ref>

==Øvre Bjertnes 5/2==
[tekst mangler]

==Referanser==
<references/>

{{DEFAULTSORT:BJERTNES (Modum)}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Modum kommune]]