Blæstad (Vang gnr. 67) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:42:34Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:42
Linje 708:		Linje 708:
	1801: 2 husmenn, 1 med og 1 uten jord		1801: 2 husmenn, 1 med og 1 uten jord

	Spørreskjema bygdeboka ca 1970: Flere husmannsplasser, og disse er frasolgt ~~etterhvert~~		Spørreskjema bygdeboka ca 1970: Flere husmannsplasser, og disse er frasolgt etter hvert


	== Andre personer som har hatt tilknytning til garden ==		== Andre personer som har hatt tilknytning til garden ==

Inger Benningstad Narmo: /* Bildegalleri */

2022-11-19T16:34:44Z

Bildegalleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2022 kl. 16:34
Linje 691:		Linje 691:
	Se foreløpig kapittel : Gardshistorie		Se foreløpig kapittel : Gardshistorie

	== ~~Bildegalleri~~ ==		== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
	I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Blæstad: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Noxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''		I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Blæstad: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Noxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2022-09-28T08:53:11Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 08:53
Linje 250:		Linje 250:
	(Dette skal være med i "ferdig" bygdebok:)		(Dette skal være med i "ferdig" bygdebok:)

	'''1764''' '''Dælisameiet''' ble oppløst.		'''1764''' '''Dælisameiet''' ble oppløst.<br>
			Sameiet som Blæstad hadde sammen med Hafsal, Dæli og Grubhol ble oppløst og delt i 1764.
	Sameiet som Blæstad hadde sammen med Hafsal, Dæli og Grubhol ble delt i 1764.		{{thumb\|Kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker.jpg\|Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763. Klikk for større kart.\|}}
			Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i '''1669'''. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:<br>
	Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i '''1669'''. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:		- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.<br>
			- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.<br>
	- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.		- Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.<br>

	- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.

	- Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.

	Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.		Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.

	Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.		Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.

	~~Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763~~		I delingsforretningen fremgår:<br>
			Grubhol hadde en stor og en liten innhegning. Den ene var ei kalveløkke.<br>
	I delingsforretningen fremgår:		Blæstad hadde tre innhegninger hvor den ene dels er «ager og eng».<br>
			Dæhlie hadde to innhegninger og to små jordstykker, blant annet husmannsplassen Rudholen.<br>
	Grubhol hadde en stor og en liten innhegning. Den ene var ei kalveløkke.

	Blæstad hadde tre innhegninger hvor den ene dels er «ager og eng».

	Dæhlie hadde to innhegninger og to små jordstykker, blant annet husmannsplassen Rudholen.

	Hafsal hadde en innhegning med en husmannsplass.		Hafsal hadde en innhegning med en husmannsplass.

	Det foreligger en kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker, men som ikke er lett å tyde, men kartet er gjengitt her. Delingen bygger på skyld for den enkelte eiendom og beskaffenhet på jorda. Skylda er oppgitt til å være:		Det foreligger en kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker, men som ikke er lett å tyde, men kartet er gjengitt her. Delingen bygger på skyld for den enkelte eiendom og beskaffenhet på jorda. Skylda er oppgitt til å være:<br>
			Dæli: 3 huder 10 lispund tunge.<br>
	Dæli: 3 huder 10 lispund tunge.		Hafsal: 3 huder ½ skippund.<br>
			Blæstad: 1½ skippund og derfor 15 lispund tunge for hver av de to oppsitterene.<br>
	Hafsal: 3 huder ½ skippund.

	Blæstad: 1½ skippund og derfor 15 lispund tunge for hver av de to oppsitterene.

	Grubhol: 2 huder 4 skinn.		Grubhol: 2 huder 4 skinn.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2022-09-28T08:42:28Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 08:42
Linje 247:		Linje 247:
	(Anne datter av Ole (Blystad?) og Inger Pedersdatter (Grubhol?))		(Anne datter av Ole (Blystad?) og Inger Pedersdatter (Grubhol?))

	~~'''Dælisameien''' ble delt 24/11-1763. Tidligere hadde Blæstad 3 innhegninger (der?) hvorav den ene til dels som åker og eng.~~

			(Dette skal være med i "ferdig" bygdebok:)

			'''1764''' '''Dælisameiet''' ble oppløst.

			Sameiet som Blæstad hadde sammen med Hafsal, Dæli og Grubhol ble delt i 1764.

			Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i '''1669'''. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:

			- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.

			- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.

			- Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.

			Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.

			Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.

			Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763

			I delingsforretningen fremgår:

			Grubhol hadde en stor og en liten innhegning. Den ene var ei kalveløkke.

			Blæstad hadde tre innhegninger hvor den ene dels er «ager og eng».

			Dæhlie hadde to innhegninger og to små jordstykker, blant annet husmannsplassen Rudholen.

			Hafsal hadde en innhegning med en husmannsplass.

			Det foreligger en kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker, men som ikke er lett å tyde, men kartet er gjengitt her. Delingen bygger på skyld for den enkelte eiendom og beskaffenhet på jorda. Skylda er oppgitt til å være:

			Dæli: 3 huder 10 lispund tunge.

			Hafsal: 3 huder ½ skippund.

			Blæstad: 1½ skippund og derfor 15 lispund tunge for hver av de to oppsitterene.

			Grubhol: 2 huder 4 skinn.

			De nye grensene er dels beskrevet ut fra kjennetegn vi ikke vet hvor er i dag. Dette forvanskes med at deler av eiendommer har vært overført mellom eiendommene og senere sammenføyd uten at grenser er dokumentert på kart.

			Første møte i delingsforretningen ble avholdt 24.11.1763, men dommen i saken kom ikke før året etter. Her er hele saken om oppløsningen av [[Dælisameiet i Vang på Hedmarken\|Dælisameiet]].

			---

	'''Blæstad vestre'''		'''Blæstad vestre'''

Kallrustad: /* Tekst tilknyttet videopresentasjon */ dobbelt opp

2022-08-01T11:03:45Z

Tekst tilknyttet videopresentasjon: dobbelt opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2022 kl. 11:03
Linje 699:		Linje 699:

	25 års kontrakt med Vang almenning.		25 års kontrakt med Vang almenning.

	~~== Tekst tilknyttet videopresentasjon ==~~
	~~'''Teksten her er Per-Øivind Sandbergs manus i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Blæstad. Videoen vil også etterhvert bli tilgjengelig her.'''~~

	~~Blæstad, gnr. 67 i Vang.~~

	Eiendommen er ryddet i yngre jernalder og er som de fleste -stad-gårdene på Hedemarken mellom 1000 og 1200 år gammel. Gårdsnavnet er vanskelig å forklare. Blæstad ligger i sollia og ble i tidligere tider betegnet som lettbrukt da jordarten var god, men gården hadde ingen skog. I dag er gården på ca. 250 mål dyrka mark.

	Eiendommen er første gang nevnt i det skriftlige kildematerialet fra 1520-årene og brukeren Gudmund betalte da 24 skilling i gjengjerd. Garden ble i perioden 1577-1661 beskattet som en halvgård. I 1663 ble Blæstad derimot taksert som en fullgård. Eiendommen som i siste halvdel av 1600-tallet gikk en del på handel, var hele tiden privatgods, bl.a. eid av personer som bodde utenfor Hedemarken og ble ilagt odelsskatt.

	I perioden 1700-1726 var Blæstad i sokneprest Nils Sverdrups eie, dvs. etter Sverdrups død i 1712 satt enken Else Chatrine med gården til 1726 da hun solgte til Arne Olsen, trolig forpakteren av Blæstad, for 630 riksdaler. Arne Olsen og hans etterkommere på 1700-tallet var driftige bønder da de ryddet ny jord og bygde nye hus på gården. Familien solgte imidlertid Blæstad i 1809 til fogd Rasmussen.

	Fogden i Sør-Hedmark, Johannes Peter Rasmussen, kjøpte Blæstad i 1809 og forbedret eiendommen kraftig, bl.a. ble det bygd en ny og staselig hovedbygning. Fogden var imidlertid preget av sykdom og døde allerede i 1815. Enken overlevde sin mann, men døde kort tid etter. Blæstad ble derfor solgt ved auksjon. Fogden hadde vært en rik mann. På auksjonen ble familiens løsøre solgt for 8641 riksdaler, mens gårdsbruket gikk for16000 riksdaler.

	Den nye eieren Christopher Stenersen var offiser, kaptein i 1814, oberst senere. Stenersen, som var født på Toten, var en aktiv person som utvidet eiendommen både ved kjøp av tilleggsjord og nydyrking. I 1846 kjøpte han nabogården Grubhol vestre. Noe senere kjøpt han mer jord, bl.a. Rudholen av Dæli. I 1862 forpaktet oberst Stenersen bort gården til agronom Bülow for 10 år. Da hadde Stenersen uttappet myrer, drenert gammel åker, lagt ny jord under plogen og forbedret jorda ved gjødsling slik at avlingen utgjorde minst det 3-dobbelte av hva den gjorde da Stenersen kjøpte Blæstad i 1815. Samtidig hadde han holdt hovedbygningen som var anlagt i 1809 i utmerket stand.

	I 1871 overdro gamle oberst Stenersen Blæstad med tilliggende eiendommer, Grubhol vestre, Rudholen av Dæli, Bratset med Stenberg, Dørummoen, Greftenmoen og Gåsboen, alle i Vang kommune til sin sønnesønn Theodor Christoffer Stenersen for 8000 speciedaler.

	I 1900 solgte T.C. Stenersen Blæstad gård og flyttet til Hamar. Dette innledet en periode av gårdens historie som førte til hyppige kjøp og salg. Overrettssakfører Petter Bredal som kjøpte gården i 1900 skilte ut og solgte ulike deler av Blæstad. Ole Kjøs som var eier i perioden 1913-1917 fortsatte oppstykkingen. Kristian Storihle som kjøpte eiendommen i 1917, overdro den nesten umiddelbart til Even Ulven som sommeren 1918 solgte Blæstad til Hedemarkens amtskommune.

	~~Blæstad i offentlig eie.~~

	I 1917 ble det foreslått å opprette en småbruksskole i regi av Hedemarken amtskommune. Flere formannskap i fylket var interessert i å få etablert en slik skole i sin kommune. Det ble Vang kommune som vant dragkampen da tilbudet om Blæstad med ca. 90 mål jord til en pris av kr. 50.000 + et kontant bidrag på kr. 10.000 ved skolestart, ble godtatt.

	Selv om Blæstad ble innkjøpt i 1918, tok det lang tid før etableringen var fullført, bl.a. pga. nedgangstiden etter 1920. Dessuten hadde de hyppige eierskiftene i årene 1900-1918 ført til dårlig vedlikehold og nedslitt gårdsbruk. Et stort opprustingsarbeid ble derfor nødvendig. Først høsten 1923 kom skolen i gang. Skoleprogrammet på småbruksskolene la størst vekt på å utvikle hagebruk og smånæringer, bl.a. birøkt. På Blæstad som ikke var noen god korngård pga mye myrer i jordmonnet, la man derfor ut relativt store arealer til dyrking av rotvekster, poteter og grønnsaker og mindre vekt på husdyrhold og korndyrking. Det ble holdt en del griser, bl.a. avlsråner, Geitehold var populært ved oppstartingen i 1923, men på grunn av sykdom på geitestammen i 1940, ble hele besetningen slaktet og skolen sluttet med geiteholdet. Derimot ble sauene sluppet i Vang allmenning. I 1923 var det bestemt å etablere en kontrollstasjon for høns på Blæstad, men under krigen ble alt fjørfe slaktet ned pga. hønsetyfus. Derimot ble det satset en god del på pelsdyr fra 1935. Et arbeid som tok mye tid var å fjerne det gamle parkanlegget fra oberst Stenersens tid og dyrket det opp før krigen. Det var mye stein i jorda og vegvesenet hadde leid seg plass en sommer for å drive et pukkverk her. I 1934 så overtok skoleledelsen ansvaret for den regionale temperatur- og nedbørsmålingen etter at Hamar-stasjonen ble nedlagt.

	~~Småbruksskolen på Blæstad hadde i mange år et samarbeid med Møystad forsøksgård, bl.a. med sukkerbeter og linsorter.~~

	I drivhusene på gården ble det dyrket tomat og agurk som ble solgt på Stortorget i Hamar. Fra 1926 var det en stor frukt- og bærhage,men pga. hårde vintre frøs plomme og pæretrærne. Mens epletrærne på gårdens planteskole holdt seg bedre.

	Behovet for småbruksskoler sank betraktelig i årene etter 2. v.krig da svært mange småbrukere tok seg fast arbeid i annen virksomhet og mange skoler ble nedlagt , og i 1964 var det Blæstads tur.

	Norsk Landbruksteknisk Institutt etablerte en landbruksmaskinskole i Verdal i 1947. Denne ble flyttet til Sparbu i 1951. Fra 1962 ble denne skolen lagt direkte under Landbruksdepartementet. Da Blæstad sto uten aktivitet fra 1965, ble det arbeidet ivrig for å flytte skolen hit da anlegget her var bedre vedlikeholdt og hadde større potensiale. Skolen flyttet derfor til Blæstad i 1969 og holdt til her frem til 1989 da skolen gikk over til å bli en avdeling av Hedmark distrikthøgskole. Undervisningen ble lagt om en god del og det ble lagt større vekt på forskning. I 1994 ble Blæstad campus integrert i dagens Høgskolen i Innlandet.

	~~I 2009 ble Landbrukssenteret på Blæstad etablert hvor bl.a. Hedmarkens Landbrukskontor (Hamar, Løten og Stange) holder til.~~

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Jonasson: /* Bildegalleri */

2022-01-14T14:00:42Z

Bildegalleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 14:00
Linje 663:		Linje 663:

	== Bildegalleri ==		== Bildegalleri ==
	I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' ~~kan du finne~~ flere bilder fra Blæstad:		I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Blæstad: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Noxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''

	~~'''~~[https://digitaltmuseum.no/~~list~~/~~Noxu~~ DigitaltMuseum]'''		Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
			Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']

	~~Her kan du søke på andre steder, personer eller temaer i hele basen '''[https://digitaltmuseum.no/owners/HH/info DigitaltMuseum]'''~~
	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	1613 1 husmann		1613 1 husmann

Jonasson: /* Bildegalleri */

2022-01-07T15:44:04Z

Bildegalleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 15:44
Linje 665:		Linje 665:
	I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' kan du finne flere bilder fra Blæstad:		I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' kan du finne flere bilder fra Blæstad:

	'''DigitaltMuseum~~'''~~		'''[https://digitaltmuseum.no/list/Noxu DigitaltMuseum]'''

	~~Her kan du søke på andre steder, personer eller temaer i hele basen '''DigitaltMuseum~~'''

			Her kan du søke på andre steder, personer eller temaer i hele basen '''[https://digitaltmuseum.no/owners/HH/info DigitaltMuseum]'''
	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	1613 1 husmann		1613 1 husmann

Jonasson: /* Bildegalleri */

2022-01-07T15:29:59Z

Bildegalleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 15:29
Linje 663:		Linje 663:

	== Bildegalleri ==		== Bildegalleri ==
			I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' kan du finne flere bilder fra Blæstad:

			'''DigitaltMuseum'''

			Her kan du søke på andre steder, personer eller temaer i hele basen '''DigitaltMuseum'''

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

Odd Lindstad på 17. nov. 2021 kl. 18:23

2021-11-17T18:23:16Z

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 '''[[Blæstad (Vang gnr. 67)|Blæstad]]''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Hovedbølet (bnr. 1) er den tidligere Blæstad småbrukerskole, nå [[Høgskolen i Innlandet – Studiested Blæstad]]. Garden har gitt navn til vegene [[Blæstadgrenda]] og [[Blæstadgutua]].
-''Det meste  av teksten  er [[Sevald Skaare]]<nowiki/>s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''
+''Det meste  av teksten  som du finner etter videopresentasjonen  er [[Sevald Skaare]]<nowiki/>s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''
 ''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''
@@ Linje 35: / Linje 35: @@
 ==Video==
-TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Blæstads historie og situasjon idag.
+TV- Øst og Per-Øivind Sandberg sammen med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon som beskriver Blæstads historie og situasjon idag.
 {{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=SiDcap4J6a4&list=PLLjB9Vx92NT5_MbO1jjl6OPw5Ems3ryCE&index=12|Storgårder i Innlandet - Blæstad (YouTube).}}
 == Eiendommens beliggenhet og grenser ==

Cnyborg på 17. nov. 2021 kl. 07:51

2021-11-17T07:51:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2021 kl. 07:51
Linje 32:		Linje 32:

	Til slutt er det lagt inn tekst utarbeidet av Per-Øivind Sandberg tilknyttet produksjon av video.		Til slutt er det lagt inn tekst utarbeidet av Per-Øivind Sandberg tilknyttet produksjon av video.

			==Video==

			TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Blæstads historie og situasjon idag.

			{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=SiDcap4J6a4&list=PLLjB9Vx92NT5_MbO1jjl6OPw5Ems3ryCE&index=12\|Storgårder i Innlandet - Blæstad (YouTube).}}

	== Eiendommens beliggenhet og grenser ==		== Eiendommens beliggenhet og grenser ==