Blaker - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 3. jan. 2020 kl. 12:47

2020-01-03T12:47:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 12:47
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Lillestrøm kommune]]. Den omfatter de delene av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], øst for [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Lillestrøm kommune]]. Den omfatter de delene av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], øst for [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. </onlyinclude>		<onlyinclude>Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. Fra 1962 til 2020 var Blaker del av [[Sørum kommune]].</onlyinclude>

	Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til [[Sørum]]. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)\|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)\|Foss]], [[Svarstad (Blaker)\|Svarstad]], [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Huseby (Blaker)\|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.		Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til [[Sørum]]. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)\|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)\|Foss]], [[Svarstad (Blaker)\|Svarstad]], [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Huseby (Blaker)\|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.

Aslak Kittelsen på 3. jan. 2020 kl. 12:46

2020-01-03T12:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG\|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.\|Chris Nyborg (2014)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG\|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.\|Chris Nyborg (2014)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}		{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}
	<onlyinclude>'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[~~Sørum~~ kommune]]. Den omfatter ~~den delen~~ av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], ~~med unntak av~~ [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Lillestrøm kommune]]. Den omfatter de delene av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], øst for [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. </onlyinclude>		<onlyinclude>Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. </onlyinclude>
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[kategori:Sørum]]~~
	[[Kategori:Blaker\| ]]		[[Kategori:Blaker\| ]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 16:01

2020-01-02T16:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 16:01
Linje 38:		Linje 38:
	* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen'', utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004.		* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen'', utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004.

	[[Kategori:Sørum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Blaker\| ]]		[[Kategori:Blaker\| ]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{F1}}		{{F1}}

Havre: /* Næringsliv */

2018-06-15T08:13:54Z

Næringsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 08:13
Linje 10:		Linje 10:

	== Næringsliv ==		== Næringsliv ==
	Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[~~Mork meieri~~]] (~~nedlagt~~ 1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost».		Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[Mørk Andelsmeieri]] (1939-1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost».

	Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket:		Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket:

PaulVIF: /* Infrastruktur */

2018-03-14T12:43:10Z

Infrastruktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 12:43
Linje 16:		Linje 16:

	== Infrastruktur ==		== Infrastruktur ==
	Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. ~~Den~~ [[Fredrikshaldske ~~hovedveg~~]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683.		Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. [[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683.

	Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon\|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon\|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon\|Fossum]], [[Kvevli stasjon\|Kvevli]] og [[Mork stasjon\|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.		Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon\|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon\|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon\|Fossum]], [[Kvevli stasjon\|Kvevli]] og [[Mork stasjon\|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.

Cnyborg: kart

2015-03-09T13:26:36Z

kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 13:26
Linje 26:		Linje 26:

	== Se også ==		== Se også ==
			{{thumb\|Kart over Blaker 1775.jpg\|Kart over Blaker og Sørum fra 1775.}}
	* [[Blaker skanse]]		* [[Blaker skanse]]
	* [[Blaker kommune]]		* [[Blaker kommune]]

Cnyborg på 9. mar. 2015 kl. 13:25

2015-03-09T13:25:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 13:25
Linje 38:		Linje 38:

	[[Kategori:Sørum kommune]]		[[Kategori:Sørum kommune]]
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker\| ]]
			[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{F1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: F1

2015-02-18T15:48:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 15:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG\|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.\|Chris Nyborg (2014)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG\|[[Blaker skanse]], artilleribygningen og krutthuset.\|Chris Nyborg (2014)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}		{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}
	'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Sørum kommune]]. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], med unntak av [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''.		<onlyinclude>'''[[Blaker]]''' er ei bygd i [[Sørum kommune]]. Den omfatter den delen av kommunen som ligger på sørsida av [[Glomma]], med unntak av [[Sørumsand]]. En person fra Blaker kalles ''blakværing''. </onlyinclude>

	Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919.		<onlyinclude>Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. </onlyinclude>

	Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til [[Sørum]]. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)\|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)\|Foss]], [[Svarstad (Blaker)\|Svarstad]], [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Huseby (Blaker)\|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.		Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til [[Sørum]]. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)\|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)\|Foss]], [[Svarstad (Blaker)\|Svarstad]], [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Huseby (Blaker)\|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.

	Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)\|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker.		<onlyinclude>Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)\|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker.</onlyinclude>

	== Næringsliv ==		== Næringsliv ==
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Sørum kommune]]		[[Kategori:Sørum kommune]]
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
			{{F1}}

Aslak Kittelsen: litt mer næring mm. - syntes dette sitatet var så artig!

2015-02-18T15:47:20Z

litt mer næring mm. - syntes dette sitatet var så artig!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 15:47
Linje 9:		Linje 9:
	Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)\|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker.		Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)\|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker.

	== Næringsliv og ~~infrastruktur~~ ==		== Næringsliv ==
			Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[Mork meieri]] (nedlagt 1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost».

			Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket:
			{{sitat\|Det er mange slags romerikinger. Ytterpunktene er den seige, tunge typen som utmerker de utpregede jordbruksdistriktene og den lette, livlige og åpne, preget av livet i skogen, på hogst, kjøring og fløting. Det er den typen en finner mest av i Blaker. Gløgge og troskyldige på samme tid, gode fortellere, flinke og snarrådige, slik som skogsdriften skaper sin mann. Kamerater!<ref>Brochmann 1950, side 15.</ref>}}

			== Infrastruktur ==
	Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den [[Fredrikshaldske hovedveg]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683.		Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den [[Fredrikshaldske hovedveg]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683.

	Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon\|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon\|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon\|Fossum]], [[Kvevli stasjon\|Kvevli]] og [[Mork stasjon\|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.		Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon\|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon\|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon\|Fossum]], [[Kvevli stasjon\|Kvevli]] og [[Mork stasjon\|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.

	Blaker hadde iallfall to meierier, nemlig [[Mork meieri]] (nedlagt 1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost».

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
Linje 26:		Linje 30:
	* [[Blaker kirke]]		* [[Blaker kirke]]
	* [[Matrikkelgarder i Blaker]]		* [[Matrikkelgarder i Blaker]]

			== Fotnoter ==
			{{reflist}}
			== Litteratur ==
			* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen''. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950.
			* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen'', utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004.

	[[Kategori:Sørum kommune]]		[[Kategori:Sørum kommune]]
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]

Aslak Kittelsen på 18. feb. 2015 kl. 12:43

2015-02-18T12:43:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 12:43
Linje 14:		Linje 14:
	Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon\|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon\|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon\|Fossum]], [[Kvevli stasjon\|Kvevli]] og [[Mork stasjon\|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.		Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon\|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon\|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon\|Fossum]], [[Kvevli stasjon\|Kvevli]] og [[Mork stasjon\|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.

	Blaker hadde iallfall to meierier, nemlig [[Mork meieri]] (nedlagt 1961) og [[Blaker meieri]] (~~nedlagt 1972~~). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost».		Blaker hadde iallfall to meierier, nemlig [[Mork meieri]] (nedlagt 1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost».

	== Utdanning ==		== Utdanning ==