Blakstad (Asker gnr 61) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:58Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 61		\| gnr = 61
	\| bnr =		\| bnr =

OPV: /* Nordre (Nedre) Blakstad */

2018-08-10T13:59:47Z

Nordre (Nedre) Blakstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 13:59
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre (Nedre) Blakstad ==		== Nordre (Nedre) Blakstad ==

	Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå [[~~https://lokalhistoriewiki.no/wiki/~~Gullhella_sykehjem\|Gullhella sykehjem]].		Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå [[Gullhella_sykehjem\|Gullhella sykehjem]].

	I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.		I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.

OPV: /* Nordre (Nedre) Blakstad */

2018-08-10T13:57:59Z

Nordre (Nedre) Blakstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 13:57
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre (Nedre) Blakstad ==		== Nordre (Nedre) Blakstad ==

	Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.		Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå [[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gullhella_sykehjem\|Gullhella sykehjem]].

	I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.		I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.

Kallrustad: /* Nordre (Nedre) Blakstad */ lenker

2018-01-05T07:48:09Z

Nordre (Nedre) Blakstad: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2018 kl. 07:48
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre (Nedre) Blakstad ==		== Nordre (Nedre) Blakstad ==

	Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte Akershus fylkeskommune gården, og Blakstad ~~Sykehus~~ ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.		Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.

	I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.		I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.

Kallrustad: Torgersen, videre lesing

2016-09-29T08:32:32Z

Torgersen, videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:32
Linje 46:		Linje 46:

	[[Kudalen under Lille Eid\|Kudalen]] (1760, [[Kudalsveien (Asker)\|Kudalsvn.]] 12), [[Eidbråtan under Lille Eid\|Eidbråtan]] (1762, [[Gamle Røyken vei (Asker)\|Gamle Røyken vei]]. 59a), [[Norddal under Lille Eid\|Norddal]] (1801, [[Gullhellaveien (Asker)\|Gullhellaveien]]), [[Rabakken under Lille Eid\|Rabakken]] (1865, [[Ringveien (Asker)\|Ringveien]]. 37).		[[Kudalen under Lille Eid\|Kudalen]] (1760, [[Kudalsveien (Asker)\|Kudalsvn.]] 12), [[Eidbråtan under Lille Eid\|Eidbråtan]] (1762, [[Gamle Røyken vei (Asker)\|Gamle Røyken vei]]. 59a), [[Norddal under Lille Eid\|Norddal]] (1801, [[Gullhellaveien (Asker)\|Gullhellaveien]]), [[Rabakken under Lille Eid\|Rabakken]] (1865, [[Ringveien (Asker)\|Ringveien]]. 37).

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 303-315.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: /* Søndre (Øvre) Blakstad */

2016-07-19T12:03:05Z

Søndre (Øvre) Blakstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 12:03
Linje 29:		Linje 29:
	== Søndre (Øvre) Blakstad ==		== Søndre (Øvre) Blakstad ==

	[[Søndre Blakstad (Asker gnr 61/2)\|Bruksnr. 61/2]], [[Ellefs vei (Asker)\|Ellefs vei]] 20. [[Erik Blakstad (1827–1890)\|Erik Blakstad]] (1827–90) var en av Askers mest fremtredende innbyggere på 1800-tallet, en dyktig bonde som bidro sterkt til å modernisere landbruket i bygda og var landskjent for sin husdyravl. Han var aktiv i annen næringsvirksomhet og i lokalpolitikken, bl.a. som ordfører 1886–89. Sønnen Gudolf Blakstad overtok gården i 1897. Driftsbygningene ble ombygd og modernisert. Hovedbygningen ble utvidet til et tre etasjes pensjonat (kalt sanatorium) som kona Henriette hadde hovedansvaret for. Hovedbelegget var sommergjester. Pensjonatdriften ble nedlagt i 1915. Gudolf Blakstad var Askers varaordførerer 1908–17 og ordfører til sin død i 1922. Stein Blakstad Øxset er eier siden 1987. På brukets grunn ble [[Blakstad skole]] åpnet i 1996.		[[Søndre Blakstad (Asker gnr 61/2)\|Bruksnr. 61/2]], [[Ellefs vei (Asker)\|Ellefs vei]] 20. [[Erik Blakstad (1827–1890)\|Erik Blakstad]] (1827–90) var en av Askers mest fremtredende innbyggere på 1800-tallet, en dyktig bonde som bidro sterkt til å modernisere landbruket i bygda og var landskjent for sin husdyravl. Han var aktiv i annen næringsvirksomhet og i lokalpolitikken, bl.a. som ordfører 1886–89. Sønnen [[Gudolf Blakstad (1861–1922)\|Gudolf Blakstad]] overtok gården i 1897. Driftsbygningene ble ombygd og modernisert. Hovedbygningen ble utvidet til et tre etasjes pensjonat (kalt [[Blakstad sanatorium]]) som kona [[Maren Henriette Blakstad (1858–1931)\|Henriette]] hadde hovedansvaret for. Hovedbelegget var sommergjester. Pensjonatdriften ble nedlagt i 1915. Gudolf Blakstad var Askers varaordførerer 1908–17 og ordfører til sin død i 1922. Stein Blakstad Øxset er eier siden 1987. På brukets grunn ble [[Blakstad skole]] åpnet i 1996.

	I 1939 hadde bruket 244 dekar dyrket jord, 4 hester, 20 storfe, 2 griser.		I 1939 hadde bruket 244 dekar dyrket jord, 4 hester, 20 storfe, 2 griser.

Vidariv: bilde

2016-06-22T07:27:50Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 07:27
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Blakstad		\| navn = Blakstad
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0316 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Blakstad i 1915
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad på 15. jun. 2016 kl. 07:22

2016-06-15T07:22:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2016 kl. 07:22
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Blakstad (Asker gnr 61)\|Blakstad]]''' er gårdsnr. 61 i [[Asker kommune\|Asker]]. Første ledd i gårdsnavnet er antakelig et mannsnavn, Blakki eller Blakkr. Det er registrert steinalderboplass og tre [[gravhaug]]er på gården. Gården hadde kalkovn, sag, mølle og vadmelsstampe og eide 1/14 av et saltkokeri i Leangen. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647, høyest verdsatt med 5 ¼ skippund salt i skyld. Skylden ble redusert med to skippund i 1675, fortsatt høyest i Asker. Omkring år 1200 var gården eid av [[Gudolv av Blakkastadir]] (død 1226), den første askerbøring som er nevnt i skriftlige kilder. Han hadde Asker, [[Lier kommune\|Lier]], [[Røyken kommune\|Røyken]] og [[Hurum kommune\|Hurum]] som syssel og deltok i borgerkrigen på [[baglerne]]s og [[ribbungene]]s side. I 1206 drog han mot [[Nidaros]] med 22 skip og overrasket birkebeinerne så deres daværende leder, kong [[Inge Krokrygg\|Inge]], med nød og neppe unnslapp slaget det kom til. Baglene brakte med seg hjem et rikholdig bytte. Etter Gudolvs tid ble gården krongods og siden gitt til [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Etter [[reformasjonen]] ble Blakstad igjen krongods som kanslerembetet i Norge disponerte i 1647. Senest fra midten av 1600-tallet ble [[Lille Eid (Asker)]] (Eid) med [[Eidskogen (Asker)\|Eidskogen]], som gikk opp til toppen av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]], bygslet og drevet av bonden på Blakstad. I 1806 ble eiendommen kjøpt og slått sammen med Blakstad.		'''[[Blakstad (Asker gnr 61)\|Blakstad]]''' er gårdsnr. 61 i [[Asker kommune\|Asker]]. Første ledd i gårdsnavnet er antakelig et mannsnavn, Blakki eller Blakkr. Det er registrert steinalderboplass og tre [[gravhaug]]er på gården. Gården hadde kalkovn, sag, mølle og vadmelsstampe og eide 1/14 av et saltkokeri i Leangen. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647, høyest verdsatt med 5 ¼ skippund salt i skyld. Skylden ble redusert med to skippund i 1675, fortsatt høyest i Asker. Omkring år 1200 var gården eid av [[Gudolv av Blakkastadir]] (død 1226), den første [[askerbøring]] som er nevnt i skriftlige kilder. Han hadde Asker, [[Lier kommune\|Lier]], [[Røyken kommune\|Røyken]] og [[Hurum kommune\|Hurum]] som syssel og deltok i borgerkrigen på [[baglerne]]s og [[ribbungene]]s side. I 1206 drog han mot [[Nidaros]] med 22 skip og overrasket birkebeinerne så deres daværende leder, kong [[Inge Krokrygg\|Inge]], med nød og neppe unnslapp slaget det kom til. Baglene brakte med seg hjem et rikholdig bytte. Etter Gudolvs tid ble gården krongods og siden gitt til [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Etter [[reformasjonen]] ble Blakstad igjen krongods som kanslerembetet i Norge disponerte i 1647. Senest fra midten av 1600-tallet ble [[Lille Eid (Asker)]] (Eid) med [[Eidskogen (Asker)\|Eidskogen]], som gikk opp til toppen av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]], bygslet og drevet av bonden på Blakstad. I 1806 ble eiendommen kjøpt og slått sammen med Blakstad.

	På 1600-tallet hadde samme slekt sittet på Blakstad i uminnelige tider, og selv om de var [[leilending]]er, oppfattet de seg som odelsbønder. Ellef Erikssøn, død 1676, ble denne slektens siste på gården, men en bror og fire sønner av ham kom til andre askergårder og har stor etterslekt i bygda. Ellefs enke Eli Kristoffersdotter giftet seg med Erland Jonsøn Arnestad som flyttet til Blakstad. Deres sønn Ellef ble gårdens første selveier i nyere tid i 1726 og lensmann i Asker 1731–45. Hans sønn Erland var dyktig urmaker ved siden av bondeyrket. Noen av hans klokker finnes fortsatt. I 1752 ble Nedre Blakstad (Ødegården) utskilt som eget bruk til Erlands søster Dorte og hennes mann Jørgen Pedersøn. Resten av Øvre Blakstad solgte Erland til Kittel og Erik Helgesøn fra Modum i 1779. Dortes datter Marte giftet seg med Erik Helgesøn, og de samlet gården igjen i 1804. Den ble delt på ny i 1849 mellom deres sønnesønner: Martin Jørgensen, som var eldst, valgte bruksnr. 61/1, og broren Erik fikk bruksnr. 61/2 med den opprinnelige gårdsbebyggelsen.		På 1600-tallet hadde samme slekt sittet på Blakstad i uminnelige tider, og selv om de var [[leilending]]er, oppfattet de seg som odelsbønder. Ellef Erikssøn, død 1676, ble denne slektens siste på gården, men en bror og fire sønner av ham kom til andre askergårder og har stor etterslekt i bygda. Ellefs enke Eli Kristoffersdotter giftet seg med Erland Jonsøn Arnestad som flyttet til Blakstad. Deres sønn Ellef ble gårdens første selveier i nyere tid i 1726 og lensmann i Asker 1731–45. Hans sønn Erland var dyktig urmaker ved siden av bondeyrket. Noen av hans klokker finnes fortsatt. I 1752 ble Nedre Blakstad (Ødegården) utskilt som eget bruk til Erlands søster Dorte og hennes mann Jørgen Pedersøn. Resten av Øvre Blakstad solgte Erland til Kittel og Erik Helgesøn fra Modum i 1779. Dortes datter Marte giftet seg med Erik Helgesøn, og de samlet gården igjen i 1804. Den ble delt på ny i 1849 mellom deres sønnesønner: Martin Jørgensen, som var eldst, valgte bruksnr. 61/1, og broren Erik fikk bruksnr. 61/2 med den opprinnelige gårdsbebyggelsen.

Cnyborg: /* Nordre (Nedre) Blakstad */

2016-06-07T10:54:16Z

Nordre (Nedre) Blakstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2016 kl. 10:54
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre (Nedre) Blakstad ==		== Nordre (Nedre) Blakstad ==

	Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 6/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte Akershus fylkeskommune gården, og Blakstad Sykehus ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.		Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte Akershus fylkeskommune gården, og Blakstad Sykehus ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.

	I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.		I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Blakstad (gård i Asker) til Blakstad (Asker gnr 61)

2016-06-07T10:48:53Z

Cnyborg flyttet siden Blakstad (gård i Asker) til Blakstad (Asker gnr 61)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. jun. 2016 kl. 10:48
(Ingen forskjell)