Bleiker (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. sep. 2021 kl. 11:24

2021-09-28T11:24:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2021 kl. 11:24
Linje 59:		Linje 59:

	== Nedre Bleiker ==		== Nedre Bleiker ==
			{{thumb\|Bleikerlåven.jpg\|Låven er gjenoppført som leilighetsbygg i 2021.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2021}}
	[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen [[Bjørn Mortensen]] overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)\|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall ([[Askerhallen]]), kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.		[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen [[Bjørn Mortensen]] overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)\|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall ([[Askerhallen]]), kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:34Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 54 og 55		\| gnr = 54 og 55
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 8. jan. 2020 kl. 15:13

2020-01-08T15:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2020 kl. 15:13
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]]er
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =

PaulVIF på 8. jan. 2020 kl. 11:18

2020-01-08T11:18:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2020 kl. 11:18
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Bleiker		\| navn = Bleiker
	\| bilde =		\| bilde = Nedre Bleiker gård.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Nedre Bleiker{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2020}}
	\| altnavn = Bleika		\| altnavn = Bleika
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF: /* Nedre Bleiker */

2018-11-02T17:54:02Z

Nedre Bleiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 17:54
Linje 60:		Linje 60:
	== Nedre Bleiker ==		== Nedre Bleiker ==

	[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)\|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall ([[Askerhallen]]), kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.		[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen [[Bjørn Mortensen]] overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)\|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall ([[Askerhallen]]), kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.

	I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.		I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.

PaulVIF: /* Nedre Bleiker */

2017-10-04T11:03:11Z

Nedre Bleiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2017 kl. 11:03
Linje 60:		Linje 60:
	== Nedre Bleiker ==		== Nedre Bleiker ==

	[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)\|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall, kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.		[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)\|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall ([[Askerhallen]]), kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.

	I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.		I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.

Kallrustad: Torgersen

2016-09-29T08:51:05Z

Torgersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:51
Linje 67:		Linje 67:

	Under Nedre Bleiker lå plassene: [[Lia under Nedre Bleiker\|Lia]] (første gang registrert 1735), [[Holtet under Nedre Bleiker\|Holtet]] (1792), [[Bleikerhagen under Nedre Bleiker\|Bleikerhagen]] (1762), [[Rønningen under Nedre Bleiker\|Rønningen]] (1825), [[Bruregrinda under Nedre Bleiker\|Bruregrinda]] (1835), [[Bråten under Nedre Bleiker\|Bråten]] (1865) og [[Steinstua under Nedre Bleiker\|Steinstua]] (1865).		Under Nedre Bleiker lå plassene: [[Lia under Nedre Bleiker\|Lia]] (første gang registrert 1735), [[Holtet under Nedre Bleiker\|Holtet]] (1792), [[Bleikerhagen under Nedre Bleiker\|Bleikerhagen]] (1762), [[Rønningen under Nedre Bleiker\|Rønningen]] (1825), [[Bruregrinda under Nedre Bleiker\|Bruregrinda]] (1835), [[Bråten under Nedre Bleiker\|Bråten]] (1865) og [[Steinstua under Nedre Bleiker\|Steinstua]] (1865).

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 273-285.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 11:14

2016-07-04T11:14:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 11:14
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bleiker (navnegård i Asker)\|Bleiker]] er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. I [[middelalderen]] var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gravrøyser er registrert. Det var to Bleikergårder også i middelalderen. Opprinnelig var [[Øvre Bleiker (Asker gnr 54)\|Øvre Bleiker]] noe større enn [[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre]]; begge var blant de 15 beste gårdene i bygda ved registreringen i 1647. Bleikergårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], de hadde kvern, sag og stampe i [[Bleikerelva]] og kalkovn innerst i Leangbukta (bukt i Asker)\|]].		'''[[Bleiker (navnegård i Asker)\|Bleiker]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. I [[middelalderen]] var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gravrøyser er registrert. Det var to Bleikergårder også i middelalderen. Opprinnelig var [[Øvre Bleiker (Asker gnr 54)\|Øvre Bleiker]] noe større enn [[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre]]; begge var blant de 15 beste gårdene i bygda ved registreringen i 1647. Bleikergårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], de hadde kvern, sag og stampe i [[Bleikerelva]] og kalkovn innerst i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]].

	== Øvre Bleiker ==		== Øvre Bleiker ==

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 11:14

2016-07-04T11:14:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	Bleiker~~, gårder~~ i Asker. I middelalderen var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gravrøyser er registrert. Det var to Bleikergårder også i middelalderen. Opprinnelig var Øvre Bleiker noe større enn Nedre, begge var blant de 15 beste gårdene i bygda ved registreringen i 1647. Bleikergårdene hadde eierandel i saltkokeri på Leangen, de hadde kvern, sag og stampe i Bleikerelva og kalkovn innerst i ~~Leangen~~.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Bleiker
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Bleika
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 54 og 55
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Bleiker (navnegård i Asker)\|Bleiker]] er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. I [[middelalderen]] var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gravrøyser er registrert. Det var to Bleikergårder også i middelalderen. Opprinnelig var [[Øvre Bleiker (Asker gnr 54)\|Øvre Bleiker]] noe større enn [[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre]]; begge var blant de 15 beste gårdene i bygda ved registreringen i 1647. Bleikergårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]], de hadde kvern, sag og stampe i [[Bleikerelva]] og kalkovn innerst i Leangbukta (bukt i Asker)\|]].

	== Øvre Bleiker ==		== Øvre Bleiker ==

	~~Gårdsnr~~. 54. Mariakirken i Oslo eide Øvre Bleiker fra 1300-tallet. Det gamle kirkegodset ble disponert av Norges kanslersembete i 1647. Knut og Erik drev hvert sitt bruk på gården. En av leilendingene het Gulbrand Knutsøn i 1711. Han og sønnene Jon og Anders overtok hele gården i 1738. Gårdens to bruk ble formelt delt mellom brødrene i 1753.		[[Øvre Bleiker (Asker gnr 54)\|Øvre Bleiker]] er gårdsnr. 54. [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] i [[Oslo]] eide Øvre Bleiker fra 1300-tallet. Det gamle kirkegodset ble disponert av [[Norges rikes kansler\|Norges kanslersembete]] i 1647. Knut og Erik drev hvert sitt bruk på gården. En av leilendingene het Gulbrand Knutsøn i 1711. Han og sønnene Jon og Anders overtok hele gården i 1738. Gårdens to bruk ble formelt delt mellom brødrene i 1753.

	=== Øvre (Østre) Bleiker ===		=== Øvre (Østre) Bleiker ===

	Bruksnr. 54/1, Bleikerfaret 4, tidligere gårdsbruk. Gulbrand Knutsøns sønn Jon Gulbrandsøn hadde dette bruket. Tore Jonsøn døde uten arvinger i 1764 og gården solgt til Even Amundsøn Bruset. Siste bonde som eide gården, var Petter Hansen fra Søndre Vettre (1843–1927), en vel ansett jordbruker. Fra 1909 var gården stadig på salg inntil det ble overtatt av Kelnernes hvile- og rekreasjonshjem i 1927. Jorden ble drevet av forpaktere. Gårdsbebyggelsen med hage ble skilt ut som bruksnr. 54/48 i 1955 og benyttes nå av Bleiker Behandlingssenter for barn med utviklingsforstyrrelser eller autisme. Resten av gårdens areal ble utbygd i 1960 og 1970-årene. Den eldste delen av våningshuset skal være fra 1700-tallet.		[[Øvre Bleiker (Asker gnr 54/1)\|Bruksnr. 54/1]], [[Bleikerfaret (Asker)\|Bleikerfaret]] 4, tidligere gårdsbruk. Gulbrand Knutsøns sønn Jon Gulbrandsøn hadde dette bruket. Tore Jonsøn døde uten arvinger i 1764 og gården solgt til Even Amundsøn Bruset. Siste bonde som eide gården, var Petter Hansen fra Søndre Vettre (1843–1927), en vel ansett jordbruker. Fra 1909 var gården stadig på salg inntil det ble overtatt av [[Kelnernes hvile- og rekreasjonshjem]] i 1927. Jorden ble drevet av forpaktere. Gårdsbebyggelsen med hage ble skilt ut som bruksnr. 54/48 i 1955 og benyttes nå av [[Bleiker Behandlingssenter]] for barn med utviklingsforstyrrelser eller autisme. Resten av gårdens areal ble utbygd i 1960 og 1970-årene. Den eldste delen av våningshuset skal være fra 1700-tallet.

	I 1826 hadde bruket 89 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe, 6 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 2 hester.		I 1826 hadde bruket 89 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe, 6 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 2 hester.
Linje 13:		Linje 35:
	=== Øvre Bleiker ===		=== Øvre Bleiker ===

	(Bleikerhaugen), tidligere gårdsbruk. Anders Gulbrandsøn hadde dette bruket. Gårdstunet lå der Bleikerhaugen 26 nå ligger. Tangen hørte til bruket, men ble solgt til Leangen i 1784 og har siden blitt registrert under gårdsnr. 45. Da ble også Nedre Hvile fraskilt som eget bruk. Etterkommere av Gulbrand Knutsøn hadde bruket til 1773. Iver Andersøn fra Vettre kjøpte det i 1786 og utvidet det i 1813 med en del av Leikvoll, kalt Ånnerudløkka. Sønnen Erik Iversen solgte hele bruket til Nedre Bleiker, først en tredel i 1834 og resten i 1848. Bleikerhaugen var i sin tid et kjent utfartssted med flott utsikt over Oslofjorden. Den første norske sangerfest ble holdt i Asker i 1851 og brukte Bleikerhaugen som samlingssted.		[[Bleikerhaugen (gård i Asker)\|Bleikerhaugen]] eller Øvre Bleiker er et tidligere gårdsbruk. Anders Gulbrandsøn hadde dette bruket. Gårdstunet lå der Bleikerhaugen 26 nå ligger. Tangen hørte til bruket, men ble solgt til Leangen i 1784 og har siden blitt registrert under gårdsnr. 45. Da ble også Nedre Hvile fraskilt som eget bruk. Etterkommere av Gulbrand Knutsøn hadde bruket til 1773. Iver Andersøn fra Vettre kjøpte det i 1786 og utvidet det i 1813 med en del av Leikvoll, kalt Ånnerudløkka. Sønnen Erik Iversen solgte hele bruket til Nedre Bleiker, først en tredel i 1834 og resten i 1848. Bleikerhaugen var i sin tid et kjent utfartssted med flott utsikt over Oslofjorden. Den første norske sangerfest ble holdt i Asker i 1851 og brukte Bleikerhaugen som samlingssted.


	I 1826 hadde bruket 132 dekar innmark (med Ånnerudløkka), 2 hester, 9 storfe, 7 småfe.		I 1826 hadde bruket 132 dekar innmark (med Ånnerudløkka), 2 hester, 9 storfe, 7 småfe.
Linje 20:		Linje 41:
	=== Hvile ===		=== Hvile ===

	~~Bruk~~ formelt utskilt fra Øvre Bleiker i 1778 og 1779, men var bosatt i 1664.		Bruket [[Hvile (gård i Asker)\|Hvile]] ble formelt utskilt fra Øvre Bleiker i 1778 og 1779, men var bosatt i 1664.

	=== Nedre Hvile ===		=== Nedre Hvile ===

	Bruksnr. 54/8 og 9, tidligere småbruk, utskilt fra Bleikerhaugen i 1778 til Per Larssøn. Bruket ble solgt til Norges Sykepleierforbund i 1939, nå Vettre hotell.		[[Nedre Hvile (Asker gnr 54/8 og 9)\|Bruksnr. 54/8 og 9]], tidligere småbruk, utskilt fra Bleikerhaugen i 1778 til Per Larssøn. Bruket ble solgt til [[Norges Sykepleierforbund]] i 1939, nå [[Vettre hotell]].

	I 1826 hadde bruket 20 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe.		I 1826 hadde bruket 20 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe.
Linje 30:		Linje 51:
	=== Øvre Hvile ===		=== Øvre Hvile ===

	Bruksnr. 54/12, Langenga 4, utskilt 1779 fra bruksnr. 54/1 til Jon Hannibalsøn Båstad. Hans Henrik Hansen kjøpte bruket 1864. Ved siden av gårdsbruket var han skipstømmermann og hjulmaker. Før 1875 startet han landhandel som holdt til på Hvile i 60 år. Helge Ellefsen Wettre kjøpte bruket i 1927. Eier er nå sønnesønnen Helge Wettre. Bruket er eneste gjenværende jordbruk på Bleiker. Våningshuset er over 150 år.		[[Øvre Hvile (Asker gnr 54/12)\|Bruksnr. 54/12]], [[Langenga (Asker)\|Langenga]] 4, utskilt 1779 fra bruksnr. 54/1 til Jon Hannibalsøn Båstad. Hans Henrik Hansen kjøpte bruket 1864. Ved siden av gårdsbruket var han skipstømmermann og hjulmaker. Før 1875 startet han landhandel som holdt til på Hvile i 60 år. Helge Ellefsen Wettre kjøpte bruket i 1927. Eier er nå sønnesønnen Helge Wettre. Bruket er eneste gjenværende jordbruk på Bleiker. Våningshuset er over 150 år.
	I 1826 hadde bruket 18 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 37 dekar dyrket jord, 2 hester, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 18 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 37 dekar dyrket jord, 2 hester, 3 storfe.

	=== Husmannsplasser under Øvre Bleiker ===		=== Husmannsplasser under Øvre Bleiker ===

	Under Øvre Bleiker lå plassene Tangen (1754, Slemmestadveien), Torget (1762), Bleikerdalen (1825), Fjellberg (1825), Bleikerelva (1825), Bakken (1835), Sletta (1835, Langenga 9), Bleikerenga (1835), Einestua (1865, Langenga 19) og Linløkka (1865).		Under Øvre Bleiker lå plassene [[Tangen under Øvre Bleiker\|Tangen]] (1754, [[Slemmestadveien (Asker)\|Slemmestadveien]]), [[Torget under Øvre Bleiker\|Torget]] (1762), [[Bleikerdalen under Øvre Bleiker\|Bleikerdalen]] (1825), [[Fjellberg under Øvre Bleiker\|Fjellberg]] (1825), [[Bleikerelva under Øvre Bleiker\|Bleikerelva]] (1825), [[Bakken under Øvre Bleiker\|Bakken]] (1835), [[Sletta under Øvre Bleiker\|Sletta]] (1835, Langenga 9), [[Bleikerenga under Øvre Bleiker\|Bleikerenga]] (1835), [[Einestua under Øvre Bleiker\|Einestua]] (1865, Langenga 19) og [[Linløkka under Øvre Bleiker\|Linløkka]] (1865).

	== Nedre Bleiker ==		== Nedre Bleiker ==

	~~Tidligere~~ gårdsbruk, gårdsnr. 55~~, Bleikerv.~~ 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og Nesøygodset var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i Norges Bank. Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted Ørneredet, nå Leangkollen hotell. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall, kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.		[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)\|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)\|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)\|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall, kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.

	I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.		I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.
Linje 45:		Linje 66:
	=== Husmannsplasser under Nedre Bleiker ===		=== Husmannsplasser under Nedre Bleiker ===

	Under Nedre Bleiker lå plassene: Lia (første gang registrert 1735), Holtet (1792), Bleikerhagen (1762), Rønningen (1825), Bruregrinda (1835), Bråten (1865) og Steinstua (1865).		Under Nedre Bleiker lå plassene: [[Lia under Nedre Bleiker\|Lia]] (første gang registrert 1735), [[Holtet under Nedre Bleiker\|Holtet]] (1792), [[Bleikerhagen under Nedre Bleiker\|Bleikerhagen]] (1762), [[Rønningen under Nedre Bleiker\|Rønningen]] (1825), [[Bruregrinda under Nedre Bleiker\|Bruregrinda]] (1835), [[Bråten under Nedre Bleiker\|Bråten]] (1865) og [[Steinstua under Nedre Bleiker\|Steinstua]] (1865).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Ny side: Bleiker, gårder i Asker. I middelalderen var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gra...

2016-07-04T11:06:13Z

Ny side: Bleiker, gårder i Asker. I middelalderen var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gra...

Ny side

Bleiker, gårder i Asker. I middelalderen var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gravrøyser er registrert. Det var to Bleikergårder også i middelalderen. Opprinnelig var Øvre Bleiker noe større enn Nedre, begge var blant de 15 beste gårdene i bygda ved registreringen i 1647. Bleikergårdene hadde eierandel i saltkokeri på Leangen, de hadde kvern, sag og stampe i Bleikerelva og kalkovn innerst i Leangen.

== Øvre Bleiker ==

Gårdsnr. 54. Mariakirken i Oslo eide Øvre Bleiker fra 1300-tallet. Det gamle kirkegodset ble disponert av Norges kanslersembete i 1647. Knut og Erik drev hvert sitt bruk på gården. En av leilendingene het Gulbrand Knutsøn i 1711. Han og sønnene Jon og Anders overtok hele gården i 1738. Gårdens to bruk ble formelt delt mellom brødrene i 1753.

=== Øvre (Østre) Bleiker ===

Bruksnr. 54/1, Bleikerfaret 4, tidligere gårdsbruk. Gulbrand Knutsøns sønn Jon Gulbrandsøn hadde dette bruket. Tore Jonsøn døde uten arvinger i 1764 og gården solgt til Even Amundsøn Bruset. Siste bonde som eide gården, var Petter Hansen fra Søndre Vettre (1843–1927), en vel ansett jordbruker. Fra 1909 var gården stadig på salg inntil det ble overtatt av Kelnernes hvile- og rekreasjonshjem i 1927. Jorden ble drevet av forpaktere. Gårdsbebyggelsen med hage ble skilt ut som bruksnr. 54/48 i 1955 og benyttes nå av Bleiker Behandlingssenter for barn med utviklingsforstyrrelser eller autisme. Resten av gårdens areal ble utbygd i 1960 og 1970-årene. Den eldste delen av våningshuset skal være fra 1700-tallet.

I 1826 hadde bruket 89 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe, 6 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 2 hester.

=== Øvre Bleiker ===

(Bleikerhaugen), tidligere gårdsbruk. Anders Gulbrandsøn hadde dette bruket. Gårdstunet lå der Bleikerhaugen 26 nå ligger. Tangen hørte til bruket, men ble solgt til Leangen i 1784 og har siden blitt registrert under gårdsnr. 45. Da ble også Nedre Hvile fraskilt som eget bruk. Etterkommere av Gulbrand Knutsøn hadde bruket til 1773. Iver Andersøn fra Vettre kjøpte det i 1786 og utvidet det i 1813 med en del av Leikvoll, kalt Ånnerudløkka. Sønnen Erik Iversen solgte hele bruket til Nedre Bleiker, først en tredel i 1834 og resten i 1848. Bleikerhaugen var i sin tid et kjent utfartssted med flott utsikt over Oslofjorden. Den første norske sangerfest ble holdt i Asker i 1851 og brukte Bleikerhaugen som samlingssted.

I 1826 hadde bruket 132 dekar innmark (med Ånnerudløkka), 2 hester, 9 storfe, 7 småfe.

=== Hvile ===

Bruk formelt utskilt fra Øvre Bleiker i 1778 og 1779, men var bosatt i 1664.

=== Nedre Hvile ===

Bruksnr. 54/8 og 9, tidligere småbruk, utskilt fra Bleikerhaugen i 1778 til Per Larssøn. Bruket ble solgt til Norges Sykepleierforbund i 1939, nå Vettre hotell.

I 1826 hadde bruket 20 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe.

=== Øvre Hvile ===

Bruksnr. 54/12, Langenga 4, utskilt 1779 fra bruksnr. 54/1 til Jon Hannibalsøn Båstad. Hans Henrik Hansen kjøpte bruket 1864. Ved siden av gårdsbruket var han skipstømmermann og hjulmaker. Før 1875 startet han landhandel som holdt til på Hvile i 60 år. Helge Ellefsen Wettre kjøpte bruket i 1927. Eier er nå sønnesønnen Helge Wettre. Bruket er eneste gjenværende jordbruk på Bleiker. Våningshuset er over 150 år.
I 1826 hadde bruket 18 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 37 dekar dyrket jord, 2 hester, 3 storfe.

=== Husmannsplasser under Øvre Bleiker ===

Under Øvre Bleiker lå plassene Tangen (1754, Slemmestadveien), Torget (1762), Bleikerdalen (1825), Fjellberg (1825), Bleikerelva (1825), Bakken (1835), Sletta (1835, Langenga 9), Bleikerenga (1835), Einestua (1865, Langenga 19) og Linløkka (1865).

== Nedre Bleiker ==

Tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55, Bleikerv. 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og Nesøygodset var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i Norges Bank. Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted Ørneredet, nå Leangkollen hotell. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall, kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.

I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.

=== Husmannsplasser under Nedre Bleiker ===

Under Nedre Bleiker lå plassene: Lia (første gang registrert 1735), Holtet (1792), Bleikerhagen (1762), Rønningen (1825), Bruregrinda (1835), Bråten (1865) og Steinstua (1865).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Risenga (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8296324|N|10.4523474|Ø}}