Blichfeldtgården (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 10:47

2023-05-30T10:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 10:47
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 31. mai 2022 kl. 09:30

2022-05-31T09:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]], var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.

	Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.		Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.

	Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	~~{{bm}}~~

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	{{Trondheim byleksikon 1996}}		*{{Trondheim byleksikon 1996}}
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
			{{bm}}

Cnyborg: kilder

2020-10-22T07:28:34Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

			Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.

			Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

			{{bm}}

			== Litteratur og kilder ==
			{{Trondheim byleksikon 1996}}
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	~~{{bm}}~~

Kallrustad: lenke, men artikkelen er kildeløs.

2020-09-02T06:46:24Z

lenke, men artikkelen er kildeløs.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 1. sep. 2020 kl. 21:14

2020-09-01T21:14:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 21:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 1. sep. 2020 kl. 21:11

2020-09-01T21:11:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 21:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 24. jul. 2020 kl. 07:46

2020-07-24T07:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2020 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på Granåsen gård. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Kallrustad på 20. jul. 2020 kl. 06:38

2020-07-20T06:38:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2020 kl. 06:38
Linje 1:		Linje 1:
	{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på Granåsen gård. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på Granåsen gård. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

Kallrustad: Kategorier. Artikkelen trenger kilder.

2020-07-20T06:38:06Z

Kategorier. Artikkelen trenger kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2020 kl. 06:38
Linje 1:		Linje 1:
	~~Blichfeldt gården~~, Kongens g. 8 i Trondheim var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på Granåsen gård. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		{Trenger kilder}}
			'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på Granåsen gård. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
			[[Kategori:Bygninger]]
			{{bm}}

Janes på 15. jul. 2020 kl. 08:49

2020-07-15T08:49:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
	Blichfeldt gården, Kongens g. 8 i Trondheim var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på Granåsen gård. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger salongen ~~i gården~~ og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		Blichfeldt gården, Kongens g. 8 i Trondheim var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på Granåsen gård. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.