Blikkenslagerne i Totens fogderi - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T10:26:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 10:26
Linje 42:		Linje 42:
	*[[Svendsen, Anne-Lise]]: «Blikkenslagerarbeid – en spesialitet i Thotens Fogderi», i ''[[Totn]] - Tidsskrift for Toten Historielag'', Årbok 1982, s. 56 ff.		*[[Svendsen, Anne-Lise]]: «Blikkenslagerarbeid – en spesialitet i Thotens Fogderi», i ''[[Totn]] - Tidsskrift for Toten Historielag'', Årbok 1982, s. 56 ff.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Blikkenslagere]]		[[Kategori:Blikkenslagere]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]

Kallrustad: lenke, {{bm}}

2022-01-26T14:38:52Z

lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 14:38
Linje 4:		Linje 4:
	Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.		Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.

	Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. [[Eilert Sundt]] kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]].</onlyinclude>		Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av [[Mjøsa]] var kjent for. [[Eilert Sundt]] kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]].</onlyinclude>

	== Historisk tilbakeblikk ==		== Historisk tilbakeblikk ==
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Gjøvik og Toten]]		[[Kategori:Gjøvik og Toten]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Videre lesing */

2019-01-11T08:53:07Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 08:53
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik og Toten]]		[[Kategori:Gjøvik og Toten]]
			{{F2}}

Kallrustad: utdrag

2019-01-11T08:52:54Z

utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristian Nyjordet.jpg\|[[Kristian Nyjordet]], som drev et av de største blikkenslagerverkstedene i fogderiet.\|[[Hilda Julin]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kristian Nyjordet.jpg\|[[Kristian Nyjordet]], som drev et av de største blikkenslagerverkstedene i fogderiet.\|[[Hilda Julin]]}}
	'''[[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|Blikkenslagerarbeidet]]''' var en spesialitet i [[Totens fogderi]]. På slutten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet var det svært mange blikkenslagere i dette distriktet, som i dag utgjør [[Toten]]-kommunene og deler av [[Gjøvik kommune]], nemlig [[Vardal]] og [[Biri]]. Det de produserte, var mindre ting til husholdningen og til melkestellet, slik som bøtter og spann, trakter og siler, auser og melkebonker, kaffekjeler og kasseroller. Over hundre forskjellige varer kunne de største verkstedene tilby.		'''[[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|Blikkenslagerarbeidet]]''' var en spesialitet i [[Totens fogderi]]. På slutten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet var det svært mange blikkenslagere i dette distriktet, som i dag utgjør [[Toten]]-kommunene og deler av [[Gjøvik kommune]], nemlig [[Vardal]] og [[Biri]]. Det de produserte, var mindre ting til husholdningen og til melkestellet, slik som bøtter og spann, trakter og siler, auser og melkebonker, kaffekjeler og kasseroller. Over hundre forskjellige varer kunne de største verkstedene tilby.

	Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.		Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.

	Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. [[Eilert Sundt]] kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]].		Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. [[Eilert Sundt]] kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]].</onlyinclude>

	== Historisk tilbakeblikk ==		== Historisk tilbakeblikk ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2019-01-11T08:30:37Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 08:30
Linje 34:		Linje 34:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Anne-Lise Svendsen]]: artikkel i ''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 32-33. ~~Dett~~ er et utdrag av forfatterens magistergradsavhandling fra Universitetet i Oslo 1979: «Bedste Sort hjemmearbeidet Bliktøi. Om blikkenslagerarbeid i Biri, Vardal og Vestre Toten ca. 1850 til ca. 1950».		*[[Anne-Lise Svendsen]]: artikkel i ''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 32-33. Dette er et utdrag av forfatterens magistergradsavhandling fra Universitetet i Oslo 1979: «Bedste Sort hjemmearbeidet Bliktøi. Om blikkenslagerarbeid i Biri, Vardal og Vestre Toten ca. 1850 til ca. 1950».

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2019-01-11T08:30:25Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 08:30
Linje 34:		Linje 34:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[~~http://lokalhistoriskmagasin.no/utgivelser/pdf/LM1216_web.pdf~~ Anne-Lise Svendsen: ''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 32-33.~~], som~~ er et utdrag av forfatterens magistergradsavhandling fra Universitetet i Oslo 1979: «Bedste Sort hjemmearbeidet Bliktøi. Om blikkenslagerarbeid i Biri, Vardal og Vestre Toten ca. 1850 til ca. 1950».		*[[Anne-Lise Svendsen]]: artikkel i ''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 32-33. Dett er et utdrag av forfatterens magistergradsavhandling fra Universitetet i Oslo 1979: «Bedste Sort hjemmearbeidet Bliktøi. Om blikkenslagerarbeid i Biri, Vardal og Vestre Toten ca. 1850 til ca. 1950».

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Kallrustad: /* Noen blikkenslagere */

2018-01-16T13:33:28Z

Noen blikkenslagere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 13:33
Linje 28:		Linje 28:
	== Noen blikkenslagere ==		== Noen blikkenslagere ==

	*[[Bernt Jemtland]]		*[[Bernt Jemtland]] (1872-1967)
	*[[Olaf Jemtland]]		*[[Olaf Jemtland]] (1877-1959)
	*[[Anton Fjeld]]		*[[Anton Fjeld]] (1854-1917)

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Noen blikkenslagere */

2018-01-16T13:32:01Z

Noen blikkenslagere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 13:32
Linje 30:		Linje 30:
	*[[Bernt Jemtland]]		*[[Bernt Jemtland]]
	*[[Olaf Jemtland]]		*[[Olaf Jemtland]]
			*[[Anton Fjeld]]

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: noen blikkenslagere

2017-12-07T13:44:36Z

noen blikkenslagere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2017 kl. 13:44
Linje 25:		Linje 25:

	«Blekkskrammel» ble det mye av. Hvis tinnet på blikktøyet ble utsatt for slitasje og fuktighet, rustet det lett. Gammelt blikktøy ble ofte kastet på røysa, og det er relativt få produkter bevart på museene. Blankt kobbertøy har hatt høyere status. Etter hvert ble mange av de vanlige gjenstandene i husholdningen erstattet med industrielt produserte ting i stål, glass eller plast.		«Blekkskrammel» ble det mye av. Hvis tinnet på blikktøyet ble utsatt for slitasje og fuktighet, rustet det lett. Gammelt blikktøy ble ofte kastet på røysa, og det er relativt få produkter bevart på museene. Blankt kobbertøy har hatt høyere status. Etter hvert ble mange av de vanlige gjenstandene i husholdningen erstattet med industrielt produserte ting i stål, glass eller plast.

			== Noen blikkenslagere ==

			*[[Bernt Jemtland]]
			*[[Olaf Jemtland]]

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Blikkenslagere på Toten */

2017-12-07T12:30:36Z

Blikkenslagere på Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2017 kl. 12:30
Linje 18:		Linje 18:
	Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891\|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket.		Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891\|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket.

	Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn\|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren (~~Gjøvik~~)\|Velgeren]]'' i [[Gjøvik]] en melding fra Grundsetmarken om at handelen var gått ned, men at det fremdeles var fem forretninger med til sammen ti mann som solgte blikktøy. De var alle fra Vardal og Vestre Toten. Enkelte handlende dro så langt som til [[Lofoten]] og fikk solgt mye varer til deltakerne under [[Lofotfisket]].		Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn\|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' i [[Gjøvik]] en melding fra Grundsetmarken om at handelen var gått ned, men at det fremdeles var fem forretninger med til sammen ti mann som solgte blikktøy. De var alle fra Vardal og Vestre Toten. Enkelte handlende dro så langt som til [[Lofoten]] og fikk solgt mye varer til deltakerne under [[Lofotfisket]].

	Et marked som ble holdt om sommeren var St. Hans-markedet i Trondheim, dit dro blant annet representantene for et stort verksted i Vardal, «[[Kristian Nyjordet\|K. Nyjordet, Raufoss]]». De hadde pakket flere hundre produkter i kasser og fikk det fraktet på toget. Det var 7–8 mann på verkstedet og i tillegg var det 10–12 enkeltpersoner rundt i bygda som produserte hjemme hos seg selv og leverte til salg.		Et marked som ble holdt om sommeren var St. Hans-markedet i Trondheim, dit dro blant annet representantene for et stort verksted i Vardal, «[[Kristian Nyjordet\|K. Nyjordet, Raufoss]]». De hadde pakket flere hundre produkter i kasser og fikk det fraktet på toget. Det var 7–8 mann på verkstedet og i tillegg var det 10–12 enkeltpersoner rundt i bygda som produserte hjemme hos seg selv og leverte til salg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2017 kl. 12:30
Linje 18:		Linje 18:
	Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891\|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket.		Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891\|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket.

	Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn\|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren (~~Gjøvik~~)\|Velgeren]]'' i [[Gjøvik]] en melding fra Grundsetmarken om at handelen var gått ned, men at det fremdeles var fem forretninger med til sammen ti mann som solgte blikktøy. De var alle fra Vardal og Vestre Toten. Enkelte handlende dro så langt som til [[Lofoten]] og fikk solgt mye varer til deltakerne under [[Lofotfisket]].		Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn\|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' i [[Gjøvik]] en melding fra Grundsetmarken om at handelen var gått ned, men at det fremdeles var fem forretninger med til sammen ti mann som solgte blikktøy. De var alle fra Vardal og Vestre Toten. Enkelte handlende dro så langt som til [[Lofoten]] og fikk solgt mye varer til deltakerne under [[Lofotfisket]].

	Et marked som ble holdt om sommeren var St. Hans-markedet i Trondheim, dit dro blant annet representantene for et stort verksted i Vardal, «[[Kristian Nyjordet\|K. Nyjordet, Raufoss]]». De hadde pakket flere hundre produkter i kasser og fikk det fraktet på toget. Det var 7–8 mann på verkstedet og i tillegg var det 10–12 enkeltpersoner rundt i bygda som produserte hjemme hos seg selv og leverte til salg.		Et marked som ble holdt om sommeren var St. Hans-markedet i Trondheim, dit dro blant annet representantene for et stort verksted i Vardal, «[[Kristian Nyjordet\|K. Nyjordet, Raufoss]]». De hadde pakket flere hundre produkter i kasser og fikk det fraktet på toget. Det var 7–8 mann på verkstedet og i tillegg var det 10–12 enkeltpersoner rundt i bygda som produserte hjemme hos seg selv og leverte til salg.