Blindern (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-08-09T07:38:55Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]]''' var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]].		'''[[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]]''' i nåværende [[Oslo kommune]] var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]].

	Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]		Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]
Linje 6:		Linje 6:

	== Øvre Blindern gnr. 44/1 ==		== Øvre Blindern gnr. 44/1 ==
	{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå ~~der~~ der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}		{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

PaulVIF: /* Nedre Blindern gnr. 46/1 */

2023-03-30T13:34:25Z

Nedre Blindern gnr. 46/1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:34
Linje 20:		Linje 20:
	== Nedre Blindern gnr. 46/1 ==		== Nedre Blindern gnr. 46/1 ==
	{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo.jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}		{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo.jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}
	{{utdypende artikkel\|~~Nedre~~ Blindern\|Vestre Aker prestegård}}		{{utdypende artikkel\|Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Vestre Aker prestegård}}
	Blindern nedre, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].		Blindern nedre, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

PaulVIF: /* Nedre Blindern gnr. 46/1 */

2023-03-30T13:34:09Z

Nedre Blindern gnr. 46/1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:34
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo.jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}		{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo.jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}
	{{utdypende artikkel\|Nedre Blindern\|Vestre Aker prestegård}}		{{utdypende artikkel\|Nedre Blindern\|Vestre Aker prestegård}}
	~~Nedre~~ Blindern, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].		Blindern nedre, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Øvre Blindern gnr. 44/1 */

2023-03-30T10:58:32Z

Øvre Blindern gnr. 44/1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 10:58
Linje 10:		Linje 10:
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. ~~Den~~ var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var den i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.

	I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.		I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

PaulVIF på 30. mar. 2023 kl. 10:08

2023-03-30T10:08:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 10:08
Linje 5:		Linje 5:
	Neste eier etter Wittrop ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Karen Toller\|Karen]] og [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.		Neste eier etter Wittrop ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Karen Toller\|Karen]] og [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.

	== ~~Nedre~~ Blindern ==		== Øvre Blindern gnr. 44/1 ==
	~~{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo~~.~~jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}~~
	~~{{utdypende artikkel\|Nedre Blindern\|Vestre Aker prestegård}}~~
	~~Nedre Blindern, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46~~/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

	~~== Tangen skogstykke ==~~
	~~{{utdypende artikkel\|Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)}}~~
	[[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern.

	~~== Øvre Blindern~~ ==
	{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}		{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
Linje 20:		Linje 11:

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.
	{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.		I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

			== Tangen skogstykke gnr. 45 ==
			{{utdypende artikkel\|Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)}}
			[[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern.

			== Nedre Blindern gnr. 46/1 ==
			{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo.jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}
			{{utdypende artikkel\|Nedre Blindern\|Vestre Aker prestegård}}
			Nedre Blindern, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* KIlder */

2023-03-30T06:59:07Z

KIlder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 06:59
Linje 23:		Linje 23:
	I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.		I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

	== ~~KIlder~~ ==		== Kilder ==
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}

PaulVIF: /* Øvre Blindern */

2023-03-30T06:58:08Z

Øvre Blindern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 06:58
Linje 15:		Linje 15:

	== Øvre Blindern ==		== Øvre Blindern ==
	{{thumb\|~~Problemveien 5~~ Blindern ~~Villa Eika 2014~~.jpg\|[[~~Villa Eika~~]]~~, idag~~ [[~~Problemveien~~]] ~~5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern~~.\|[[~~Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen~~]]\|~~2014~~}}		{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.
			{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.		I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

PaulVIF: /* Øvre Blindern */

2023-03-30T06:50:43Z

Øvre Blindern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 06:50
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.

PaulVIF: /* Øvre Blindern */

2023-03-22T13:23:15Z

Øvre Blindern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 13:23
Linje 16:		Linje 16:
	== Øvre Blindern ==		== Øvre Blindern ==
	{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{utdypende artikkel\|~~Øvre~~ Blindern}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.

			I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

	== KIlder ==		== KIlder ==

PaulVIF på 22. mar. 2023 kl. 13:18

2023-03-22T13:18:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 13:18
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{utdypende artikkel\|Øvre Blindern}}		{{utdypende artikkel\|Øvre Blindern}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern , gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]]''' var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]].		'''[[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]]''' i nåværende [[Oslo kommune]] var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]].

	Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]		Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]
Linje 6:		Linje 6:

	== Øvre Blindern gnr. 44/1 ==		== Øvre Blindern gnr. 44/1 ==
	{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå ~~der~~ der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}		{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 10:58
Linje 10:		Linje 10:
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. ~~Den~~ var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var den i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.

	I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.		I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 10:08
Linje 5:		Linje 5:
	Neste eier etter Wittrop ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Karen Toller\|Karen]] og [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.		Neste eier etter Wittrop ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Karen Toller\|Karen]] og [[Anne Cathrine Toller\|Anne Cathrine]] hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.

	== ~~Nedre~~ Blindern ==		== Øvre Blindern gnr. 44/1 ==
	~~{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo~~.~~jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}~~
	~~{{utdypende artikkel\|Nedre Blindern\|Vestre Aker prestegård}}~~
	~~Nedre Blindern, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46~~/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

	~~== Tangen skogstykke ==~~
	~~{{utdypende artikkel\|Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)}}~~
	[[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern.

	~~== Øvre Blindern~~ ==
	{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}		{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
Linje 20:		Linje 11:

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.
	{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.		I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

			== Tangen skogstykke gnr. 45 ==
			{{utdypende artikkel\|Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)}}
			[[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)\|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern.

			== Nedre Blindern gnr. 46/1 ==
			{{thumb\|Nedre Blindern gård Oslo.jpg\|Nedre Blindern gård \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen ]]\|2012}}
			{{utdypende artikkel\|Nedre Blindern\|Vestre Aker prestegård}}
			Nedre Blindern, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet\|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 06:58
Linje 15:		Linje 15:

	== Øvre Blindern ==		== Øvre Blindern ==
	{{thumb\|~~Problemveien 5~~ Blindern ~~Villa Eika 2014~~.jpg\|[[~~Villa Eika~~]]~~, idag~~ [[~~Problemveien~~]] ~~5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern~~.\|[[~~Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen~~]]\|~~2014~~}}		{{thumb\|Blindern øvre hovedhus.jpg\|Hovedhuset lå der der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.
			{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.		I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)\|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)\|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 06:50
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Problemveien 5 Blindern Villa Eika 2014.jpg\|[[Villa Eika]], idag [[Problemveien]] 5, ble oppført rundt 1890 som en del av gårstunet, trolig forpakterbolig eller kårstue, på Øvre Blindern.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}		{{utdypende artikkel\|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}}
	Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].		Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]].

	Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.		Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Den var i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)\|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)\|Moltke Moes vei]] 39.