Blixtunnelen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 31. mar. 2023 kl. 14:02

2023-03-31T14:02:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Follobanen linjekart.png\|Banens linjekart fra [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] til [[Ski stasjon]]. Tunnelen (stiplete linje) utgjør 20 kilometer av den 22 kilometer lange linjen. Den blå linjen er den mulige, framtidige Bryndiagonalen\|Bruker:BjørnN}}		{{thumb\|Follobanen linjekart.png\|Banens linjekart fra [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] til [[Ski stasjon]]. Tunnelen (stiplete linje) utgjør 20 kilometer av den 22 kilometer lange linjen og den stiplete linjen ned mot den gamle toglinjen er [[Kongshavntunnelen]]. Den blå linjen er den mulige, framtidige Bryndiagonalen\|Bruker:BjørnN}}
	'''[[Blixtunnelen]]''' er en jernbanetunnel på 20 kilometer på [[Follobanen]] mellom [[Oslo sentralstasjon]] og [[Ski stasjon]] og utgjør slik det meste av banens lengde på 22 kilometer.		'''[[Blixtunnelen]]''' er en jernbanetunnel på 20 kilometer på [[Follobanen]] mellom [[Oslo sentralstasjon]] og [[Ski stasjon]] og utgjør slik det meste av banens lengde på 22 kilometer.

PaulVIF: /* Kostnad */

2023-03-31T13:16:39Z

Kostnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 13:16
Linje 41:		Linje 41:

	== Kostnad==		== Kostnad==
			Ved lanseringen av prosjektet i 2006, ble anleggskostnadene til tunnelen anslått av Jernbaneverket til noe over 11 milliarder kroner. Ved åpningen av tunnelen i 2022 har kostnadsrammen blitt 36,8 milliarder kroner og med det Norges dyreste samferdselsprosjekt.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/zE00r5/norges-dyreste-minutter Norges dyreste minutter], ''[[Aftenposten]]'', 11. desember 2022</ref>
	~~ved~~ lanseringen av prosjektet i 2006, ble anleggskostnadene til tunnelen anslått av Jernbaneverket til noe over 11 milliarder kroner. Ved åpningen av tunnelen i 2022 har kostnadsrammen blitt 36,8 milliarder kroner og med det Norges dyreste samferdselsprosjekt.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/zE00r5/norges-dyreste-minutter Norges dyreste minutter], ''[[Aftenposten]]'', 11. desember 2022</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 31. mar. 2023 kl. 13:16

2023-03-31T13:16:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 13:16
Linje 39:		Linje 39:

	Ved å unngå bruken av pukk under skinnene bygger de mindre i høyden inne i tunnelen, du får dermed sporet lavere ned i profilen enn med vanlige spor.<ref name=TU />		Ved å unngå bruken av pukk under skinnene bygger de mindre i høyden inne i tunnelen, du får dermed sporet lavere ned i profilen enn med vanlige spor.<ref name=TU />

			== Kostnad==

			ved lanseringen av prosjektet i 2006, ble anleggskostnadene til tunnelen anslått av Jernbaneverket til noe over 11 milliarder kroner. Ved åpningen av tunnelen i 2022 har kostnadsrammen blitt 36,8 milliarder kroner og med det Norges dyreste samferdselsprosjekt.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/zE00r5/norges-dyreste-minutter Norges dyreste minutter], ''[[Aftenposten]]'', 11. desember 2022</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 51:		Linje 55:
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Follobanen]]		[[Kategori:Follobanen]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~
	[[Kategori:Ski (tettsted)]]		[[Kategori:Ski (tettsted)]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Etableringer i 2022]]		[[Kategori:Etableringer i 2022]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Fastspor */

2023-03-31T13:10:35Z

Fastspor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 13:10
Linje 34:		Linje 34:

	=== Fastspor ===		=== Fastspor ===
	~~Jernbanessporene~~ i tunnelen er ikke lagt som ballastspor, det vil si på pukkstein, som er det mest vanlige i Norgemenmen som fast spor. Her er sporet støpt fast i tunnelens såle. Slik vil [[Jernbaneverket]] forlenge levetiden og minimere vedlikeholdet. Pukk må skiftes ut etter 40 år, mens fastspor har en holdbarhet på 60-70 år. Ved utløpene av tunnelen er det ballastspor.<ref name=TU>[https://www.tu.no/artikler/dropper-ballast-stoper-sporet-rett-i-tunnelgrunnen/232098 Dropper ballast - støper sporet rett i tunnelgrunnen], ''Teknisk ukeblad'', 17. mars 2014</ref>		Jernbanesporene i tunnelen er ikke lagt som ballastspor, det vil si på pukkstein, som er det mest vanlige i Norgemenmen som fast spor. Her er sporet støpt fast i tunnelens såle. Slik vil [[Jernbaneverket]] forlenge levetiden og minimere vedlikeholdet. Pukk må skiftes ut etter 40 år, mens fastspor har en holdbarhet på 60-70 år. Ved utløpene av tunnelen er det ballastspor.<ref name=TU>[https://www.tu.no/artikler/dropper-ballast-stoper-sporet-rett-i-tunnelgrunnen/232098 Dropper ballast - støper sporet rett i tunnelgrunnen], ''Teknisk ukeblad'', 17. mars 2014</ref>

	Med fastspor kommer sporene lenger ned i tunnelprofilen på denne måten, ved at pukken bygger i høyden.		Med fastspor kommer sporene lenger ned i tunnelprofilen på denne måten, ved at pukken bygger i høyden.

PaulVIF: /* Ekeberg – Langhus */

2023-03-31T13:10:22Z

Ekeberg – Langhus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 13:10
Linje 27:		Linje 27:

	=== Ekeberg – Langhus ===		=== Ekeberg – Langhus ===
	De to adskilte tunnelløpene på 18,5 km mellom Ekebergåsen og utløpet mellom [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] og [[Ski (by i Nordre Follo)\|Ski]] ble boret ut av fire tunnelboremaskiner.		De to adskilte tunnelløpene på 18,5 km mellom Ekebergåsen og utløpet mellom [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] og [[Ski (by i Nordre Follo)\|Ski]] ble boret ut av fire tunnelboremaskiner. Disse var 150 meter lange, og veide 2400 tonn. Borehodet med 71 kuttere hadde diameter mellom 8,75 meter og 9,96 meter. De hadde en utgravningshastighet på mellom 45 og 140 meter i uka, avhengig av om det ble injisert for å stanse lekkasjer eller ikke.<ref>[https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/tunnel-ekeberg---langhus/innhold/2019/follobanens-tunnel-blant-verdens-ledende-tunnelprosjekter/ Follobanens tunnel blant verdens ledende tunnelprosjekter], Bane Nor, 19. november 2019</ref>

	De to tunnelboremaskinene med de to historiske navnene [[Eufemia av Rügen\|Dronning Eufemia]] og [[Ellisiv av Kiev\|Dronning Ellisiv]] hadde gjennomslag under Jomfrubråten i Oslo ~~høsten~~ 2018~~. Også~~ de to tunnelboremaskinene Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad boret mot Ski.		Boringen begynte i september 2016 og de to nordgående tunnelboremaskinene med de to historiske navnene [[Eufemia av Rügen\|Dronning Eufemia]] og [[Ellisiv av Kiev\|Dronning Ellisiv]] hadde gjennomslag under Jomfrubråten i Oslo september 2018, mens de to sørgående tunnelboremaskinene Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad som boret mot Ski hadde gjennomslag 26. februar 2019. <ref>[https://www.tu.no/artikler/direkte-siste-gjennomslag-for-tunnelboremaskinene-pa-follobanen/458910 Her har Anna og Magda tygget seg gjennom den siste halvmeteren fjell i Follobanen], ''Teknisk ukeblad'', 26. februar 2019</ref>

	Disse tunnelløpene ligger mellom 21 og 160 meter under bakkenivå.		Disse tunnelløpene ligger mellom 21 og 160 meter under bakkenivå.

PaulVIF: /* Ekeberg – Langhus */

2023-03-31T13:00:14Z

Ekeberg – Langhus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 13:00
Linje 29:		Linje 29:
	De to adskilte tunnelløpene på 18,5 km mellom Ekebergåsen og utløpet mellom [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] og [[Ski (by i Nordre Follo)\|Ski]] ble boret ut av fire tunnelboremaskiner.		De to adskilte tunnelløpene på 18,5 km mellom Ekebergåsen og utløpet mellom [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] og [[Ski (by i Nordre Follo)\|Ski]] ble boret ut av fire tunnelboremaskiner.

	De to tunnelboremaskinene med de to historiske navnene [[Eufemia av Rügen\|Dronning Eufemia]] og [[Ellisiv av Kiev\|Dronning Ellisiv]] hadde gjennomslag under Jomfrubråten i Oslo høsten 2018. Disse tunnelløpene ligger mellom 21 og 160 meter under bakkenivå.		De to tunnelboremaskinene med de to historiske navnene [[Eufemia av Rügen\|Dronning Eufemia]] og [[Ellisiv av Kiev\|Dronning Ellisiv]] hadde gjennomslag under Jomfrubråten i Oslo høsten 2018. Også de to tunnelboremaskinene Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad boret mot Ski.

			Disse tunnelløpene ligger mellom 21 og 160 meter under bakkenivå.

	=== Fastspor ===		=== Fastspor ===

PaulVIF: /* Byggeteknikk */

2023-03-31T12:56:49Z

Byggeteknikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 12:56
Linje 17:		Linje 17:
	== Byggeteknikk ==		== Byggeteknikk ==
	{{thumb\|Follobanen tunnel Ekeberg BaneNOR.png\|Tunnelsystemet i [[Ekebergåsen]]\|Bane Nor}}		{{thumb\|Follobanen tunnel Ekeberg BaneNOR.png\|Tunnelsystemet i [[Ekebergåsen]]\|Bane Nor}}
	Tunnelen er fra [[Ekebergåsen]] og til utløpet nord for [[Ski stasjon]], en strekning på 18, 5 kilometer boret med fire tunnelboremaskiner, mens det første strekket fra [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] til Ekebergåsen drevet ved sprengning ~~drill~~ & ~~blast~~ og ~~drill~~ & ~~split~~ (uten sprengning).		Tunnelen er fra [[Ekebergåsen]] og til utløpet nord for [[Ski stasjon]], en strekning på 18, 5 kilometer boret med fire tunnelboremaskiner, mens det første strekket fra [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] til Ekebergåsen drevet ved sprengning «drill & blast» og «drill & split» (uten sprengning).

			Over tunneltraseen bor det rundt 60 000 personer og berggrunnen består av granittisk gneis som er svært hard og mye hardere enn entreprenørene er vant med fra andre steder i Europa. Denne kombinasjonen av tett befolket og hard berggrunn skapte særlige utfordringer.

	=== Oslo S – Ekeberg ===		=== Oslo S – Ekeberg ===
	Den trange plassen og nærheten til sensitiv infrastruktur der hvor sporene krysser under [[Europavei 6\|E 6]] og passerer oljelagre, gjorde at den første delen av tunnelanlegget nærmest Oslo S utført ved mekanisk splitting («drill & split») uten å bruke sprengstoff.		Den trange plassen og nærheten til sensitiv infrastruktur der hvor sporene krysser under [[Europavei 6\|E 6]] og passerer oljelagre, gjorde at den første delen av tunnelanlegget nærmest Oslo S utført ved mekanisk splitting («drill & split») uten å bruke sprengstoff.

	Denne delen av anlegget strekker seg 1,2 km inn i Ekebergåsen hvor det er anlagt en større fjellhall. I denne møtes Follobanens to spor og Østfoldbanens inngående spor.		Denne delen av anlegget strekker seg 1,2 km inn i Ekebergåsen hvor det under Jomfrubråten er anlagt en større fjellhall. I denne møtes Follobanens to spor og Østfoldbanens inngående spor.

	=== Ekeberg – Langhus ===		=== Ekeberg – Langhus ===

PaulVIF: /* Oslo S – Ekeberg */

2023-03-31T12:51:53Z

Oslo S – Ekeberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 12:51
Linje 20:		Linje 20:

	=== Oslo S – Ekeberg ===		=== Oslo S – Ekeberg ===
			Den trange plassen og nærheten til sensitiv infrastruktur der hvor sporene krysser under [[Europavei 6\|E 6]] og passerer oljelagre, gjorde at den første delen av tunnelanlegget nærmest Oslo S utført ved mekanisk splitting («drill & split») uten å bruke sprengstoff.

			Denne delen av anlegget strekker seg 1,2 km inn i Ekebergåsen hvor det er anlagt en større fjellhall. I denne møtes Follobanens to spor og Østfoldbanens inngående spor.

	=== Ekeberg – Langhus ===		=== Ekeberg – Langhus ===

PaulVIF: /* Ekeberg – Langhus */

2023-03-31T12:46:28Z

Ekeberg – Langhus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 12:46
Linje 22:		Linje 22:

	=== Ekeberg – Langhus ===		=== Ekeberg – Langhus ===
			De to adskilte tunnelløpene på 18,5 km mellom Ekebergåsen og utløpet mellom [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] og [[Ski (by i Nordre Follo)\|Ski]] ble boret ut av fire tunnelboremaskiner.

			De to tunnelboremaskinene med de to historiske navnene [[Eufemia av Rügen\|Dronning Eufemia]] og [[Ellisiv av Kiev\|Dronning Ellisiv]] hadde gjennomslag under Jomfrubråten i Oslo høsten 2018. Disse tunnelløpene ligger mellom 21 og 160 meter under bakkenivå.

	=== Fastspor ===		=== Fastspor ===

PaulVIF: /* Tunnelen */

2023-03-31T12:34:06Z

Tunnelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 12:34
Linje 12:		Linje 12:

	Tunnelen er bygget for å kunne ta en toppfart på 250 km/t, mens det inntil vdere bare vill bli kjørt med en toppfart på 200 km/t.		Tunnelen er bygget for å kunne ta en toppfart på 250 km/t, mens det inntil vdere bare vill bli kjørt med en toppfart på 200 km/t.

			Fra 9. august 2021 har inngående tog fra Østfoldbanen kjørt gjennom den nye [[Kongshavntunnelen]] på 1,4 km og forsetter, sammen med utgående tog på Østfoldbanen, i en ny betongtunnel under [[Middelalderparken]], rett sør for Oslo S.

	== Byggeteknikk ==		== Byggeteknikk ==