Blokkhus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 09:07

2023-05-08T09:07:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etter hvert		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etter hvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].
	ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

	Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.		Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:40:52Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men ~~etterhvert~~ ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etter hvert
			ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

	Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.		Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.

Janes på 28. jul. 2020 kl. 06:00

2020-07-28T06:00:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2020 kl. 06:00
Linje 3:		Linje 3:
	Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.		Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.

	I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658.		I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658. Dette var en del av byens hovedbefestning før Munkholmen ble bygd til slikt formål og før Kristiansten Festning ble bygd. Det er nevnt at det ble avfyrt kanonsalutt her fra blokkhuset da svenskene kom og overtok byen etter Roskildefreden i 1658.

	==Kjente blokkhus==		==Kjente blokkhus==

Janes på 1. mai 2020 kl. 16:06

2020-05-01T16:06:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2020 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etterhvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etterhvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

	Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling. Det var ofte palisader rundt bygningen.		Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling med portvakt. Det var ofte palisader rundt bygningen.

	I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658.		I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658.

Janes på 28. jan. 2020 kl. 10:21

2020-01-28T10:21:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 10:21
Linje 3:		Linje 3:
	Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling. Det var ofte palisader rundt bygningen.		Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling. Det var ofte palisader rundt bygningen.

	I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet.		I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, på Brattøra lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Blokkhuset ved Brattøra er avtegnet på Olof Nauclers kart av 1658.

	==Kjente blokkhus==		==Kjente blokkhus==

Kallrustad: lett redigering, noe formatering

2019-07-29T07:17:16Z

lett redigering, noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 07:17
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etterhvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etterhvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

	~~I Trondheim ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet lå det før bybrannen i 1681 et blokkhus og det er kjent enda ett til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet.~~ Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling. Det var ofte palisader rundt bygningen.		Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling. Det var ofte palisader rundt bygningen.

			I [[Trondheim]], ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet, lå det før [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] et blokkhus og det er kjent enda et til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet.

	==Kjente blokkhus==		==Kjente blokkhus==
	*[[Blokkhusene i Stavern]] er karakteristiske for stedet.		*[[Blokkhusene i Stavern]] er karakteristiske for stedet.

Janes på 29. jul. 2019 kl. 05:47

2019-07-29T05:47:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 05:47
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etterhvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etterhvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

	I Trondheim ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet lå det før bybrannen i 1681 et blokkhus og det er kjent enda ett til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og ~~kombinerte utkikksposter~~ og ~~skytestillinger~~. Det var ofte ~~pallisader~~ rundt bygningen. ~~Etterhvert ble det bygd flere slike rundt byen.~~		I Trondheim ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet lå det før bybrannen i 1681 et blokkhus og det er kjent enda ett til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og var en kombinert utkikkspost og skytestilling. Det var ofte palisader rundt bygningen.


	==Kjente blokkhus==		==Kjente blokkhus==
	*[[Blokkhusene i Stavern]] er karakteristiske for stedet.		*[[Blokkhusene i Stavern]] er karakteristiske for stedet.

Janes på 29. jul. 2019 kl. 05:45

2019-07-29T05:45:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 05:45
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig ~~helst~~ i grovt tømmer, men etterhvert ble stein ~~også~~ brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig i grovt tømmer, men etterhvert ble også stein brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

	I Trondheim ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet lå det før bybrannen i 1681 et blokkhus og det er kjent enda ett til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og kombinerte utkikksposter og skytestillinger. Det var ofte pallisader rundt bygningen. Etterhvert ble det bygd flere slike rundt byen.		I Trondheim ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet lå det før bybrannen i 1681 et blokkhus og det er kjent enda ett til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og kombinerte utkikksposter og skytestillinger. Det var ofte pallisader rundt bygningen. Etterhvert ble det bygd flere slike rundt byen.

Janes på 29. jul. 2019 kl. 05:44

2019-07-29T05:44:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 05:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~Det~~ gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet ~~har en lang historie i seg selv, men~~ før bybrannen i 1681 ~~stod~~ det ~~en annen bygning på denne tomta~~ som ~~den gang~~ lå ~~ytterst~~ mot ~~sjøen. Det var et såkalt blokkhus~~. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og kombinerte utkikksposter og skytestillinger. Det var ofte pallisader rundt bygningen. Etterhvert ble det bygd flere slike rundt byen.		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig helst i grovt tømmer, men etterhvert ble stein også brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

			I Trondheim ved det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet lå det før bybrannen i 1681 et blokkhus og det er kjent enda ett til som lå ved domkirkegården vendt mot Bakklandet. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og kombinerte utkikksposter og skytestillinger. Det var ofte pallisader rundt bygningen. Etterhvert ble det bygd flere slike rundt byen.

	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig helst i grovt tømmer, men etterhvert ble stein også brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].

	==Kjente blokkhus==		==Kjente blokkhus==

Janes på 7. jul. 2019 kl. 07:51

2019-07-07T07:51:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2019 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	Det gamle ~~slaveriet~~ som nå er Sjøfartsmuseet har en lang historie i seg selv, men før bybrannen i 1681 stod det en annen bygning på denne tomta som den gang lå ytterst mot sjøen. Det var et såkalt blokkhus. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og kombinerte utkikksposter og skytestillinger. Det var ofte pallisader rundt bygningen. Etterhvert ble det bygd flere slike rundt byen.		Det gamle Slaveriet som nå er Sjøfartsmuseet har en lang historie i seg selv, men før bybrannen i 1681 stod det en annen bygning på denne tomta som den gang lå ytterst mot sjøen. Det var et såkalt blokkhus. Historien starter på København slott i 1628 da hærordinansen for Norge ble utferdiget. Det var starten på det norske forsvaret. Her ble det blant mye annet besluttet at hver større by i landet skulle ha blokkhus med styrker og tilhørende festningsverk ved innløpet til byen. Et slikt blokkhus ble bygd i solid tømmer, og med utstikkende 2. etasje for at en skulle kunne skyte rett ned i tilfelle stormangrep. De hadde skyteglugger innrettet til forsvar med skyts eller håndvåpen. De lignet litt på stabbur. De ble innført som en del av den ytre befestning rundt byen og kombinerte utkikksposter og skytestillinger. Det var ofte pallisader rundt bygningen. Etterhvert ble det bygd flere slike rundt byen.

	Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig helst i grovt tømmer, men etterhvert ble stein også brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].		Et '''[[blokkhus]]''' er en bygning reist for forsvarsformål. Blokkhusene var opprinnelig helst i grovt tømmer, men etterhvert ble stein også brukt. De hadde skyteglugger, og ved en del blokkhus var det tilknyttede kanonbatterier eller andre festningsverker. Blokkhus var en enkel form for befestning, som kunne reises på kort tid dersom det oppstod behov. Der det viste seg at blokkhuset hadde en strategisk viktig plassering, kunne man forsterke befestningen ved å anlegge en [[skanse]] eller [[festning]].