Blomsøyætten - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. aug. 2018 kl. 06:51

2018-08-29T06:51:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 06:51
Linje 19:		Linje 19:
	{{DEFAULTSORT:Blomsøyætten}}		{{DEFAULTSORT:Blomsøyætten}}
	[[Kategori:Slekter]]		[[Kategori:Slekter]]
	~~[[Kategori:Lensmenn]]~~
	~~[[Kategori:Skippere]]~~
	[[Kategori:Alstahaug kommune]]		[[Kategori:Alstahaug kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 22. mai 2018 kl. 18:53

2018-05-22T18:53:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 18:53
Linje 4:		Linje 4:

	Blomsøyas [[adel]]ige eierforbindelser sent på [[1400-tallet]] har Mikal Jakobsen ([[1922]]) forsøkt å sette i sammenheng med lensmenns- og skipperslekten som tidlig på [[1600-tallet]] dukker opp der. – En senere fremtrædende familje i [[Leirfjord]]en, den saakaldte „[[Sund-adelen\|Sund-adel]]“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd [av [[Bjarkøyætten\|Bjarkøy]] og [[Giskeætten\|Giske]]], og ligeledes Blomsø- og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]], heter det hos Jakobsen.<ref>Jakobsen 1922:46.</ref><ref>Bemerkning: Mens den ikke er primærlitteratur for middelaldersk genealogi, er ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' kildemessig et sterkt (skjønt ikke feilfritt) arbeid for tiden deretter.</ref>		Blomsøyas [[adel]]ige eierforbindelser sent på [[1400-tallet]] har Mikal Jakobsen ([[1922]]) forsøkt å sette i sammenheng med lensmenns- og skipperslekten som tidlig på [[1600-tallet]] dukker opp der. – En senere fremtrædende familje i [[Leirfjord]]en, den saakaldte „[[Sund-adelen\|Sund-adel]]“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd [av [[Bjarkøyætten\|Bjarkøy]] og [[Giskeætten\|Giske]]], og ligeledes Blomsø- og [[Tennaætten\|Tenna-ætterne]], heter det hos Jakobsen.<ref>Jakobsen 1922:46.</ref><ref>Bemerkning: Mens den ikke er primærlitteratur for middelaldersk genealogi, er ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' kildemessig et sterkt (skjønt ikke feilfritt) arbeid for tiden deretter.</ref>

			Mikal Jakobsen nevner Blomsøyætten blant eldre velstandsslekter på Søndre Helgeland: «Av mere fremtrædende ætter i Vefsn var [[Ingebrikt skipper\|skipperætten]] paa [[Mo (Vefsn)\|Mo]] og [[Hals (Vefsn)\|Hals]], samt den dermed besvogrede Kristofer klokkers æt[.] [[Kvalforsætten]][.] [[Drevlandsætten]][.] [[Tomas på Sund\|Tomas Sunds æt]], [[Tennaætten]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herø]] og [[Zahl (slekt fra Handnes)\|skipperætten i Øksningen]], hvilke 3 ætter visselig var efterkommere av distriktets gamle adel, ligesaavel som den gamle Blomsøæt, der uddøde paa [[sverdside]]n ca. [[1730]]. Endelig maa nævnes den særdeles velstaaende Vevelstadæt, og dens arvtagere [[Winther]] og [[Hvid]]s familjer[.]»<ref>Jakobsen 1922:124.</ref>

	Som ættens stamfar regnes [[Hans på Blomsøya]] (f. om. [[1601]]), som var frem til [[1660-årene]] var lensmann i [[Mindnes fjerding]], og som i tillegg drev [[jekt]]ebruk.<ref>Jakobsen 1922:97.</ref> Blomsøyættens fremstående stilling vises blant annet gjennom ekteskaps- og slektsforbindelser,<ref>Jakobsen 1922:324-325.</ref> herunder ikke minst til [[Benkestok]]-arvinger i [[Meløy kommune\|Meløy]].<ref>Einarsen [1982].</ref><ref>Bemerkning: I senere år er slektsforbindelsene mellom Nedre Valla i Meløy, Blomsøy i Alstahaug og Toft i Brønnøy gjennomgått og drøftet på en mer helhetlig måte enn tidligere genealoger hadde mulighet til. Kjenner noen bokens tittel?</ref> ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' har en stamtavle (nr. 12) over ætten.<ref>Jakobsen 1922:324-325.</ref> Tavlen er i det vesentlig riktig, men det bør likevel utvises forsiktighet når det gjelder ættens tidligste ledd.		Som ættens stamfar regnes [[Hans på Blomsøya]] (f. om. [[1601]]), som var frem til [[1660-årene]] var lensmann i [[Mindnes fjerding]], og som i tillegg drev [[jekt]]ebruk.<ref>Jakobsen 1922:97.</ref> Blomsøyættens fremstående stilling vises blant annet gjennom ekteskaps- og slektsforbindelser,<ref>Jakobsen 1922:324-325.</ref> herunder ikke minst til [[Benkestok]]-arvinger i [[Meløy kommune\|Meløy]].<ref>Einarsen [1982].</ref><ref>Bemerkning: I senere år er slektsforbindelsene mellom Nedre Valla i Meløy, Blomsøy i Alstahaug og Toft i Brønnøy gjennomgått og drøftet på en mer helhetlig måte enn tidligere genealoger hadde mulighet til. Kjenner noen bokens tittel?</ref> ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)\|Alstahaug Kanikgjeld]]'' har en stamtavle (nr. 12) over ætten.<ref>Jakobsen 1922:324-325.</ref> Tavlen er i det vesentlig riktig, men det bør likevel utvises forsiktighet når det gjelder ættens tidligste ledd.

Andreas Mar-Nor: Ny.

2018-05-22T18:07:43Z

Ny.

Ny side

'''[[Blomsøyætten]]''' er [[Mikal Jakobsen]]s benevnelse av en [[lensmann]]s- og [[skipper]]slekt som fra [[tidlig nytid]] bodde på [[Blomsøya (Alstahaug gnr. 19)|Blomsøya]] i [[Alstahaug kommune]], [[Nordland]].

I [[middelalderen]] hørte Blomsøya til [[Losnaætten]]. [[Aslak Bolt]]s [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] fra [[1430-årene]] skriver følgende: «Vi [erkebiskop] [[Gaute Ivarsson|Gaute]] [av Nidaros] gjorde [før 1510] et skifte med [[Ingegjerd Erlendsdotter]] [av Losna]. Hun gav hele Blomsøya som ligger […], og vi gav henne hele [[Nordbostad (Alstahaug gnr. 80)|Nordbostad]], både det vi eide og det [[Herøy kirke]] eide. Og [vi] skal for det ha 2 [[øresleie]]r i den før nevnte [[Tenna]], og her etter [skal hun] ikke ha mer i Tenna enn 1 øresleie.»<ref>Jørgensen 1997:143.</ref>

Blomsøyas [[adel]]ige eierforbindelser sent på [[1400-tallet]] har Mikal Jakobsen ([[1922]]) forsøkt å sette i sammenheng med lensmenns- og skipperslekten som tidlig på [[1600-tallet]] dukker opp der. – En senere fremtrædende familje i [[Leirfjord]]en, den saakaldte „[[Sund-adelen|Sund-adel]]“, kunde maaske ogsaa udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd [av [[Bjarkøyætten|Bjarkøy]] og [[Giskeætten|Giske]]], og ligeledes Blomsø- og [[Tennaætten|Tenna-ætterne]], heter det hos Jakobsen.<ref>Jakobsen 1922:46.</ref><ref>Bemerkning: Mens den ikke er primærlitteratur for middelaldersk genealogi, er ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' kildemessig et sterkt (skjønt ikke feilfritt) arbeid for tiden deretter.</ref>

Som ættens stamfar regnes [[Hans på Blomsøya]] (f. om. [[1601]]), som var frem til [[1660-årene]] var lensmann i [[Mindnes fjerding]], og som i tillegg drev [[jekt]]ebruk.<ref>Jakobsen 1922:97.</ref> Blomsøyættens fremstående stilling vises blant annet gjennom ekteskaps- og slektsforbindelser,<ref>Jakobsen 1922:324-325.</ref> herunder ikke minst til [[Benkestok]]-arvinger i [[Meløy kommune|Meløy]].<ref>Einarsen [1982].</ref><ref>Bemerkning: I senere år er slektsforbindelsene mellom Nedre Valla i Meløy, Blomsøy i Alstahaug og Toft i Brønnøy gjennomgått og drøftet på en mer helhetlig måte enn tidligere genealoger hadde mulighet til. Kjenner noen bokens tittel?</ref> ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' har en stamtavle (nr. 12) over ætten.<ref>Jakobsen 1922:324-325.</ref> Tavlen er i det vesentlig riktig, men det bør likevel utvises forsiktighet når det gjelder ættens tidligste ledd.

== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>

== Litteratur ==
* [[Einar Einarsen|Einarsen, Einar]] <nowiki>[</nowiki>[[1982]]<nowiki>]</nowiki>. «1982 nr 1». Hentet den 22. mai 2018 fra http://www.helgeland-historielag.no/ipub/pages/helgelendingen/1982-nr-1.php
* {{Jakobsen 1922}}
* [[Jon Gunnar Jørgensen|Jørgensen, Jon Gunnar]] ([[1997]]) ''Aslak Bolts jordebok'' <nowiki>[</nowiki>[[Oslo]]<nowiki>]</nowiki>: [[Riksarkivet]]. {{Bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}

{{DEFAULTSORT:Blomsøyætten}}
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Skippere]]
[[Kategori:Alstahaug kommune]]
{{bm}}