Bodø - Sideversjonshistorikk

Stigrp: tar vekk bilde som nærmest var en dublett av bildet foran, blir så mange like bilder i galleriet

2023-06-22T20:26:10Z

tar vekk bilde som nærmest var en dublett av bildet foran, blir så mange like bilder i galleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 20:26
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg\|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg\|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	~~Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00034 NB MIT FNR 17597.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}~~
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}

Olve Utne på 12. aug. 2021 kl. 00:47

2021-08-12T00:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2021 kl. 00:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [[lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.

Olve Utne: pitesamisk Buvvda, nordsamisk Budejju

2021-08-12T00:47:38Z

pitesamisk Buvvda, nordsamisk Budejju

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2021 kl. 00:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.

Janes på 19. nov. 2020 kl. 18:22

2020-11-19T18:22:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[~~Bodøgård~~]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.

Janes på 19. nov. 2020 kl. 18:17

2020-11-19T18:17:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert ~~som~~ et ~~kremmerleie ved gården~~ [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.

Stigrp: /* Galleri */ bilde

2019-10-17T10:12:38Z

Galleri: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 10:12
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg\|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg\|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø oktober 2019.jpg\|Motiv fra Bodø høsten 2019.{{byline\|Lars Egil Sørsdal}}		Fil:Bodø oktober 2019.jpg\|Motiv fra Bodø høsten 2019.{{byline\|Lars Egil Sørsdal}}
			Fil:Bodø havn høsten 2019.jpg\|Motiv fra Bodø havn høsten 2019.{{byline\|Lars Egil Sørsdal}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2019-10-17T10:07:34Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 10:07
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg\|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg\|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø oktober 2019.jpg\|Motiv fra Bodø høsten 2019.{{byline\|Lars Egil Sørsdal ~~(2017)~~}}		Fil:Bodø oktober 2019.jpg\|Motiv fra Bodø høsten 2019.{{byline\|Lars Egil Sørsdal}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ ferskt bilde

2019-10-17T10:07:10Z

Galleri: ferskt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 10:07
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg\|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg\|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Bodø oktober 2019.jpg\|Motiv fra Bodø høsten 2019.{{byline\|Lars Egil Sørsdal (2017)}}
	</gallery>		</gallery>

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-08T19:05:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 19:05
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]		[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
	{{artikkelkoord\|67.28268\|N\|14.3751\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.28268\|N\|14.3751\|Ø}}
			{{bm}}

Siri Iversen: -

2018-02-15T10:38:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 10:38
Linje 30:		Linje 30:
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00034 NB MIT FNR 17597.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00034 NB MIT FNR 17597.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg\|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 20:26
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg\|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160713 00120 NB MIT FNR 09466.jpg\|Bodø sett fra lufta på begynnelsen av 1950-tallet.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00018 NB MIT FNR 17591.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	~~Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00034 NB MIT FNR 17597.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}~~
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00036 NB MIT FNR 17596.jpg\|Bodø domkirke, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg\|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2021 kl. 00:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [[lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2021 kl. 00:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' ([[pitesamisk]] ''Buvvda'', [lulesamisk]] ''[[Bådåddjo]]'', [[nordsamisk]] ''Budejju'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[~~Bodøgård~~]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}		{{thumb\|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg\|Motiv fra Bodø.\|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
	{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}		{{thumb\|Kart over Bodoe (1908).jpg\|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
	'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert ~~som~~ et ~~kremmerleie ved gården~~ [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård.		'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)\|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård.

	Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.		Bydelene [[Hunstad (Bodø)\|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)\|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.